Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag?
|
|
|
- Paul Aase
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag? Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019
2 Hva er risiko? Risiko er en trussel eller fare som man bare delvis kan forstå og som derfor bare forutses med usikkerhet/forbehold
3 Syntese Kåre Nonstad 10. januar 2019
4 Velg riktig instrument ved mer formaliserte vurderinger Hva er problemstillingen? Vold, seksuell vold, nettovergrep, familievold, æresrelatert vold Hva er alderen på personen? Ung, voksen? Hva feiler det personen? Alvorlig psykisk lidelse, personlighetsforstyrrelse, rusproblem? Eller kombinasjoner? Hva er tidsperspektivet? Kort sikt, mellomlang sikt, eller livstidsperspektiv?
5 Om en bruker instrument bruk det riktige
6 Hadde det vært så enkelt
7 Eller så enkelt
8 Men i virkeligheten
9 Er voldsprediksjon og voldsprediksjon det samme? To grunnleggende ulike utgangspunkt som blandes alt for ofte Forebygge alvorlig voldelighet hos personer som ennå ikke har blitt voldelige, men som vi antar tilhører en risikopopulasjon Vanligvis en ren sivilrettslig problemstilling Forebygge vold hos personer som allerede har fremvist alvorlig voldelighet Vanligvis en strafferettslig problemstilling
10 Nonrecidivists Recidivists N VRAG Score Marnie Rice,
11 En rutines/metodes/handlings spesifisitet og sensitivitet for å identifisere suicid Høy sensitivitet :En rutine/handling skal identifisere alle som kan være voldelige ingen kan spå 100% Svært mange vil komme i denne gruppen Høy spesifisitet: En rutine/handling skal identifisere kun de som er voldelige- ingen kan spå 100% Mange voldelige vil ikke bli identifisert Hvilke feil vil vi helst unngå? Og hva koster det? 11
12 Dette bør en risikovurdering ideelt sett omfatte Hva kan komme til å skje? Når og hvor ofte vil det kunne skje? Under hvilke betingelser vil det kunne skje? Hva er sannsynligheten for at det vil kunne skje? Hvilke intervensjoner bør gjøres for å hindre at det skal skje?
13 Når er en risikofaktor relevant? Om den var et vesentlig bidrag til tidligere vold Om den gjennom å motivere, bryte sperrer eller påvirke beslutningsprosessen Om den sannsynligvis vil påvirke personens beslutning om å utøve vold i framtiden Om den sannsynligvis vil hemme personens evne til å bruke ikkevoldelig problemløsning eller delta i ikke-voldelige relasjoner Om det er nødvendig å håndtere risikofaktoren for å redusere risiko
14 Risikovurdering og håndtering Kunnskap om risiko gruppenivå Erfaring om risiko individnivå Behov for risikohåndtering individnivå Hva gjør vi med personer vi ikke har erfaring med, men som vi har kunnskap om tilhører risikogruppe?
15 Strukturert klinisk vurdering En vurdering som kombinerer trent klinisk skjønn med tilgjengelig forskning Validerte sjekklister, ikke tester som kan predikere Bygger på ideen om at voldsrisiko ikke kan forstås som en kvantitativ prediksjon (20%) men som: En individuell tilnærming til en enkelt persons risiko Der en ikke vet med sikkerhet, men kan gjøre en kvalifisert vurdering risikoformulering Der det viktigste er finne gode virkemidler for å håndtere risiko Helge Hoff 19. november 2013
16 Det er egentlig veldig enkelt Hva har personen gjort i hvilken tilstand og under hvilke rammevilkår?
17 Relevante risikofaktorer påvirker beslutninger
18 Motivatorer
19 Hemningsfjernere - disinhibitorer
20 Destabilisatorer
21 Risikohåndtering Foreta riktige avgjørelser Etterprøvbare kriterier Intersubjektiv enighet Rettesnor for tiltak Intensjon Beskytte pasienten Beskytte andre
22 Flere formål samtidig
23 Mht. til siste tema i dag
24 Hva tenker dere om denne? Dette sto i et vedtak om opphør av tvunget psykisk helsevern hos en person med dokumentert personfarlig atferd: «Han ble overført til frivillig psykisk helsevern fra tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold ettersom han nå ikke har fast bopel?» Synspunkt?
25 Sentrale myndigheter anbefalinger
26 Utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse - veileder
27
Risikovurdering- og håndtering:armidillo
Risikovurdering- og håndtering:armidillo Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg NAFO 2011 oversikt Fagenhetens oppgaver om risikovurderinger utfordringer og begrensninger ved risikovurderinger
Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema
Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt
Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold?
Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold? Seminar Oslo 10. mars 2011 Karl Heinrik Melle Det er et spørsmål om kunnskap Pasient gikk amok med øks Hovedoppslag i Adressavisen februar 2011
Risikovurdering og sikkerhetsarbeid
Risikovurdering og sikkerhetsarbeid Øyvind Heen Ottesen Espen Rutle Johansson RVTS Vest Fagteam vold og seksuelle overgrep SVINEPESTEN ER OVER OSS: 1, 6 millionar menneske døyr kvart år som fylgje av vald
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
Rettspsykiatri i praksis
Rettspsykiatri i praksis 1 2 3 Randi Rosenqvist og Kirsten Rasmussen Rettspsykiatri i praksis 2. utgave Universitetsforlaget 4 2. utgave Universitetsforlaget 2004 1. utgave 2001 2. opplag 2002 ISBN: 82-1500393-1
Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering
Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 1 Psykisk helsevernloven 2 1-1. Formål Formålet med loven
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
Tilbakemeldingsskjema
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Faglig råd ved utredning av risiko for vold- bruk av strukturerte verktøy Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer
Trinn 1: Innsamling av opplysninger
Arbeidsskjema Kevin S. Douglas, Stephen D. Hart, Christopher D. Webster, & Henrik Belfrage 2013 by the Mental Health, Law, and Policy Institute, Simon Fraser University Trinn 1: Innsamling av opplysninger
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet
Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet
Risikovurdering. Risiko for fremtidig voldsatferd
Risikovurdering Risiko for fremtidig voldsatferd Prosessen risikovurdering er: En prosess for å forstå en fare og derigjennom minske muligheten for at den skal slå negativt ut Dette bør ideelt omfatte
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist
Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)
Hvilket juridisk ansvar har den som vurderer risiko - og hvordan ivareta dette ansvaret?
Hvilket juridisk ansvar har den som vurderer risiko - og hvordan ivareta dette ansvaret? Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 Bakteppe Systemsvikt Endte med kritikk av både legevakt
TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER
i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, Oslo universitetssykehus TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE
PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?
Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II Hvis ja Er det nødvendig
Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018
Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018 En overgang medfører: Endring av ulik grad og art, for individ og samfunn. Brudd i relasjon.
HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE
Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset
Livet er ikke risikofritt
Livet er ikke risikofritt Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no SOR mai 17 1 Generasjonene født etter 1945 Vi finner det normalt å ikke ha smerter Vi vet at vi ikke kommer til å sulte Vi
Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer
Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.
PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter
Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist Ila fengsel og OUS
Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Ila fengsel og OUS Både kommuner og de regional helseforetak har et «sørge for-ansvar» - kommunene
Vurdering og håndtering av risiko
Vurdering og håndtering av risiko Samordningsrådets konferanse, Bergen 2-3 mai, 2013. Erik Søndenaa, Brøset Kompetansesenter Asbjørn Strømmen, Trondheim kommune Jan Terje Skogstad, Trondheim kommune Kåre
(Volds-)Risikovurdering Risiko for fremtidig voldsatferd
Fagkonferansen 2008 Arbeid med risikovurderinger Roger Almvik Forskningsleder, psyk. spl., Dr. Philos Sykepleie og forskning. Professor C. Pirquet (1927): Man kan ikke tenke seg videnskabelig forskende
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi
Forvaringsprosjektet. En stor takk til: Løslatelse fra forvaring? Hva er forvaring? Plikt til å skape endringsarena
En stor takk til: Forvaringsprosjektet Karl Heinrik Melle, Emmanuel Revis, Jim Aage Nøttestad Trude Guldbrandsen, Daniel Fjelly-Johnsen Magnar Kristiansen, programkoordinator Trondheim fengsel Håvard Sørlie,
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
Psykiske lidelser hos fosterbarn:
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat
Innhold i forelesningen
Seksuelle overgrep begått av mennesker med utviklingshemming Områder for intervensjon behandling, forebygging og håndtering Marita Sandvik Storefjell 25.04.08 Sentral fagenhet for tvungen omsorg Jim Aage
Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?
Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
Fakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen
Akuttarbeid i barnevernet Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Lov om barnevernstjenester (Barnevernloven) 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever
ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering
ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING
Vurdering av risiko for voldelig atferd
IS-9/2007 Rundskriv Vurdering av risiko for voldelig atferd - bruk av strukturerte kliniske verktøy Heftets tittel: Vurdering av risiko for voldelig atferd bruk av strukturerte kliniske verktøy Utgitt:
Risiko er ikke sannsynlighet. ARMIDILO Fra risikovurdering til risikohåndtering
Risiko er ikke sannsynlighet ARMIDILO Fra risikovurdering til risikohåndtering Sannsynligheten for at en gitt hendelse/atferd vil opptre og hvilke konsekvens/alvorlighetsgrad det vil ha Svein Øverland
Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer
Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner
Risikovurdering. Espelid Hensikten med prediksjon må være at vi kan og vil påvirke utviklingen. Hvilken strategi skal vi velge?
Hva skal vi bygge prediksjonen på? Det er svært at spå - især om fremtiden Om kariesprediksjon k Gjetting Ivar Espelid NFP vårseminar i Bergen 25. mars 2011 Kariesmodeller Alternative metoder Klinisk skjønn
Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet
Innhold Innhold 5 Forord... 9 Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Kapittel 1 Rettspsykiatri med fokus på barn... 13 FNs barnekonvensjon... 14 Barns rettigheter... 16 Barn i straffeloven... 17 Barn og
AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING
AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:
Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler
Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomorg.no Rosenqvist, 6.des 2013 1 Fengsel er ikke psykisk helsevern! Likevel: Ca 4000 senger
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
Lovendringer med ikrafttredelse i 2017
Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Samtykkekompetanse (egentlig en rett til å nekte behandling) Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern
Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R
Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av
Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
Hvordan sikre rett person på rett plass?
Hvordan sikre rett person på rett plass? HR-nettverkskonferansen KS BTV 8. november 2018 Gro Dvergastein Benedikte Kirkeberg Organisasjon og HR Sandefjord kommune Ny Håndbok for rekruttering Innhold Beskriver
Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012
Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Justis-og beredskapsdepartementet Sekretariatet for Konfliktrådene 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd
Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
Psykoedukasjon. - på tvers av arenaer
Psykoedukasjon - på tvers av arenaer Senter for Forebygging Glenne regionale Senter for autisme Psykoedukasjon Definisjon; Ulike edukative eller pedagogiske intervensjoner med den hensikt å gi mennesker
Somatisk helse og levevaner hva blir ny praksis? Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Somatisk helse og levevaner hva blir ny praksis? Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet 2 Hilde 25 år gammel Tvungen døgnbehandling i ett år Utgang 10 minutter daglig over
START behandlingsplan. START behandlingsplan. Marita Solem Barseth Erik Kroppan. Sykepleieprosessen. START Implementering
START behandlingsplan Marita Solem Barseth Erik Kroppan START behandlingsplan Short Term Assessment of Risk and Treatability (START) er et strukturert klinisk instrument for vurdering av risiko og behandling
RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu
RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA Frambu 24.02.16 Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling MAGICapp Prosessen videre Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10
Deres ref: Saksbehandler: VHE Vår ref: 06/1965-7 Dato: 03.10.2007 Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Sosial- og helsedirektoratet viser til
Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?
TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder
Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Forståelsen av oppdraget HDIR veileder - Ref para 3.5 i Helse og Omsorgstjenesteloven ift kommunens ansvar - Gjeldende fra 1 jan 2017 - Likeverdig tilbud
Mer av det som virker - Rask psykisk helsehjelp i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus
Mer av det som virker - i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus Pilotprosjektet avsluttet Hva skjer nå? 2 Regjeringen vil: Sikre utbredelse av dokumentert effektive arbeidsmåter
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?
Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning
noen foreløpige resultater og utfordringer
Sidsel Sverdrup og Lisbet Borge Evaluering av TEDD noen foreløpige resultater og utfordringer Erfaringskonferansen, RKDD Lillehammer 23.september - 2010 1 Evaluering av TEDD Bakgrunn TEDD = Tverrfaglig
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
Nye regler om forebygging av vold og trusler
Nye regler om forebygging av vold og trusler NSH-konferanse 8.3.2018 Advokat Thorgeir Hole www.svw.no Utgangspunkter Krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Krav til systematisk HMS-arbeid (internkontroll)
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
Rett fra levra om seksuell trakassering. Claus Jervell, Likestillings- og diskrimineringsombudet
Rett fra levra om seksuell trakassering Claus Jervell, Likestillings- og diskrimineringsombudet Har dere hørt noen si.. Det er for lite seksuell trakassering på jobben min Etter #metoo kan vi ikke gi jenter
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk
Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?
Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
Mellom barken og veden
Medisinsk kontorfaglig helsepersonell Norsk sykehus- og helsetjenesteforskning Mellom barken og veden Marit Bjartveit Klinikkleder Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus 2018-03-08
Strafferettspsykiatri
Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep
Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet
Helsedirektoratet Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Saksbehandler: AGK Vår ref.: 10/6782 Dato: 21.01.2011 Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige
Selvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
Statsråd Sylvia Brustads besøk ved Nordlandssykehuset, 05.06.2007 v/ klinikksjef Bjørn Reigstad
Ungdom innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP): hva fører til henvisning og hvilke konsekvenser får dette for behandlingspraksis og samfunnsmessige prioriteringer? Statsråd Sylvia Brustads besøk
Psykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
Hvorfor ble pasientene mindre aggressive?
Hvorfor ble pasientene mindre aggressive? I løpet av 5 6 år gikk antall voldsepisoder på sikkerhetsavdelingen ved Sandviken sykehus ned til det halve. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. mai 2014 BEDRE FOREBYGGING:
Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
Barnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent
Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent Traumesensitivt miljøterapeutisk arbeid i akuttinstitusjoner Presentasjon av institusjon og målgruppe Traumesensitiv omsorg; personalets blikk
Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
Din rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
Videre utfordringer i psykisk helsevern
Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret
Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar
Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen
Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF
Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke