Vurdering og håndtering av risiko

Transkript

1 Vurdering og håndtering av risiko Samordningsrådets konferanse, Bergen 2-3 mai, Erik Søndenaa, Brøset Kompetansesenter Asbjørn Strømmen, Trondheim kommune Jan Terje Skogstad, Trondheim kommune Kåre Nonstad, Brøset Kompetansesenter

2 Utfordrende atferd 11.1% (n=91) av 904 personer med utviklingshemning i Hedmark viser atferd av typen angrep, selvskading, ødelegging eller lignende (Holden & Gitlesen, 2006). 5-15% er funnet i de fleste internasjonale studier over forekomst av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning (Emerson m. fl. 2001) Psykiske lidelser, sosiale tilpasningsvansker og kriminalitet er et voksende tema i forskningen omkring personer med utviklingshemning

3 Arbeidsmiljøovervåking (STAMI) 35% Faktabok om arbeidsmiljø og helse, 2011, side 97

4 Tjenesteyternes vurdering av START Hvem er vi? Heimdal Bo- og Aktivitetstilbud, Trondheim kommune Kompetanseenhet kapittel 9 og utfordrende atferd Resultater gjennom selvbestemmelse, kreative tiltak og visshet om at vi raskt kan virke utviklingshemmende på de vi bistår. Hvorfor rakk VI opp hånden? Ny bolig for 9 personer med utfordrende atferd Dokumentert effekt av vår arbeidsmodell Selvbestemmelse Kreativitet Utviklingsfremming Åpen Kompetent og Modig

5 2 x 2 prediksjonstabell resultat Risikoatferd Ikke risikoatferd Vurdering Risiko Sanne Positive Falske positive Ikke risiko Falske negative Sanne negative

6 Hvordan finne risiko: ulike tilnærminger 1. Ustrukturert Intuisjon, erfaring, uformelt, subjektivt, validitet/ reliabilitet? 2. Aktuarisk Sannsynlighetsberegning, mekanisk 3. Strukturert profesjonelle Blanding av 1 og 2, fleksibelt og strukturert 4. Klinisk strukturert med større involvering fra brukersiden Tilknyttet (be)handlingsplaner, brukerinvolvering

7 Strukturerte kliniske vurderinger: Vurdering på grunnlag av et fast sett av variabler Vurderingens hovedtema er prediksjon og sannsynlighetsreduksjon Vurderingene kan etterprøves Helsedirektoratet anbefaler bruk av strukturerte kliniske verktøy (rundskriv IS-9/2007)

8 Vignetter Ikke gjengjeldt forelskelse etterfulgt av ildspåsetteslse (to tilfeller) Blotting foran barnehage. Gjentatte anmeldelser Kjæreste med rusproblemer. Lar seg utnytte materielt og sosialt Ønsker kjæreste. Vært utsatt for voldtekt ved minst en anledning Funksjonsfall og utfordrende atferd i sammenheng med familiebesøk

9 START- Hva er det? En klinisk strukturert veileder utviklet for vurdering av risiko og behandling Idébank som sikrer at en skaffer seg relevant informasjon om personen.

10 START- Hvorfor? Strukturering og dokumentering av det kliniske arbeidet Et verktøy for (be)handlingsplanlegging START- dataene basis for kliniske gruppemøter.

11 START- brukes ved: Rutineevalueringer (Be)handlingsplan Individuell plan Risikokommunikasjon Støtte ved endringer som f.eks overføringer/flytting

12 START- bidrar med: Kartlegging av personens: Ressursområder Problemområder Sårbarhetssituasjoner Varselsignaler

13

14 START- styrke og svakheter For alle ledd er det en skala for styrke og en for svakheter. Begge skal skåres. Begge er skåret 0 (= stemmer ikke), 1 (= stemmer delvis), 2 (= stemmer helt) Leddforklaringer er et sett av formuleringer som beskriver grad av ulike funksjoner/ tilstand/ atferd

15 Nøkkel-/ Kritiske Ledd Nøkkelledd brukes til å identifisere spesielt fremtredende ressurser enten på nåværende tidspunkt, eller tilbake i tid. Kritiske ledd er ledd som bør flagges og følges med, med tanke på risiko for seg selv og/ eller andre Nøkkelledd og Kritiske ledd bør brukes med varsomhet slik at man kun identifiserer momenter som er av spesiell betydning

16 Sårbarhetssituasjoner/ Varselsignaler Beskrivelse av sårbarhetssituasjoner kan gi oss opplysninger om hvilke situasjoner personen bør unngå å komme i Varselsignaler beskriver signaler hos personen som er viktige å vite om, for å forhindre at personen skal bli psykisk dårligere

17

18 START- Tidsintervall Fra dager til 2 3 måneder Akutte tilfeller dg 1 pr. uke Rehabilitering: hver uke Ved overføringer Ved utskrivinger Ved store skifter i tilstand Gjennomføres av personale som kjenner pasienten Et medlem av gruppen ansvarlig for at det blir gjennomført.

19 Hvordan gjennomføre en START- vurdering? Skåres i gruppe (tverrfaglig) Gjennomføres av personale som kjenner personen Leddforklaringer er et sett av formuleringer som beskriver grad av funksjon/ atferd/ psykisk tilstand Manual utvider med bakgrunnsstoff, forskning, empiriske bevis Anbefales å starte med komplett utredning som inkluderer historisk innsamling

20 Risiko for hva? FARE FOR VOLD: Ethvert tilfelle av faktisk påføring av skade på andre, forsøk på eller trussel om å skade andre FARE FOR SELVSKADE: Enhver atferd som innebærer bevisst påføring av skade på egen kropp, men uten åpenbar hensikt om å begå selvmord Inkluderer: Manisk atferd FARE FOR SELVMORD: Selvmordsforsøk defineres som selvskadende atferd med ikkedødelig utgang hvor det finnes belegg (enten eksplisitt eller implisitt) for at personen på eller annet nivå har ment å ta sitt eget liv Tre komponenter selvmord, selvmordsforsøk, og selvskadendeatferd med hensikt om dødeligutgang. FARE FOR RUSMISBRUK: Ta med i betraktningen manglende evner til å følge opp familieforpliktelser, sosiale forpliktelser og arbeid på grunn av rusmisbruk MANGLENDE EGENOMSORG: Ta med i betraktning diett, boforhold, medisinsk oppfølging, hygiene FARE FOR Å BLI GJORT TIL OFFER: Ta med i betraktning trakassering og utnytting av alle slag, inkludert vold (ethvert faktisk tilfelle av, forsøk på eller trussel om voldsutøvelse) FARE FOR RØMMING: Flukt eller manglende oppmøte på avtalt sted til avtalt tid uten tillatelse

21 Resultater 9 personer fulgt opp over 5 registreringsperioder styrker sårbarheter

22 Selvskading Risiko observert

23 Voldelig atferd Risiko Observert

24 Sviktende egenomsorg Risiko Observert

25

26

27 Individuelle handlingsplaner Handlingsplanene utarbeidet uavhengig av START Handlingsplanene bygger på styrker hos personen og er for alle tilfellene også registrert i START Sårbarhet hos personen er i 85% av tilfellene også registrert i START

28 Tjenesteyternes vurdering av START Nr: Helt Delvis Vet Delvis Helt uenig uenig ikke enig enig 1 Beskrivelsene som forklarer de ulike leddene i START passer godt for personer med utviklingshemning 2 Eksisterende behov eller problemer blir kartlagt/identifisert ved bruk av START 3 START hjelper oss å få en ryddig oversikt over personens styrker og sårbarhet 4 Med START kan vi effektivt følge personens utvikling over tid 5 START kan brukes som grunnlag for å utarbeide habiliterings-/tiltaks-planer 6 START er lett å forstå og lett å bruke 7 Tenkningen i START passer godt med tenkningen i kommunal omsorg 8 Opplæringen og veiledningen har vært tilstrekkelig god 9 START forenkler evalueringsarbeidet og kvalitetssikrer tilbudet 10 START hjelper i tenkning og tiltak rundt risiko Spørsmål 9-11 kan besvares utfyllende på baksida av arket

29 Tjenesteyternes vurdering av START 11 Hva har vært problematisk med utprøvingen av START? Dekker ikke alle behov/sårbarheter. Det tok litt tid å forstå systemet. Forstå og ha nytte av systemet. Kunne trengt skriftlige retningslinjer. Leddene passer ikke alltid til bruker. 12 Hva har vært mest nyttig med utprøvingen av START? Å se tendenser og utvikling over tid. Større innblikk i risiko. God oversikt over hendelser og brukernes styrke og sårbarhet. Bevissthet om detaljer. Godt grunnlag for diskusjoner. Hjelper til refleksjon. Felles analyse. Forbedrer arbeidet med handlingsplaner

30 Videre tanker om START Periodisk registrering sammenholdt med avviksregistrering. Involvering av personen som blir kartlagt. Samarbeid om risikoplanlegging