Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Transkript

1 Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

2 Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt perspektiv Hvordan sosiale og kulturelle rammer påvirker oss. 2

3 I denne gjennomgangen skal du lære hvordan arv og miljø er styrende for vår personlighet og hvordan ulike opplevelser kan prege vår personlighet og vår atferdsmessige utvikling. Fokuset vil være mot utvikling av avhengighet. 3

4 En befruktet eggcelle får tilfeldige genkombinasjoner fra mor og far. Genene i eggcellen og i sædcellen er på denne måten den biologiske arven fra mor og far, og er vesentlig for hvem vi utvikler oss til å bli. Ved denne arven er mye forutbestemt. 4

5 Det biologiske miljøet i livmoren, varierer. Stoffer i mors blod kan overføres til fosteret blod. Utviklingen av fosteret påvirkes i stor grad av det biologiske miljøet rundt fosteret. Mors livsførsel under graviditeten, er derfor vesentlig for fosterutviklingen; hvilken fysisk aktivitet hun har hvordan hennes psykiske helse er hva hun spiser og drikker eller får i seg om hun bruker medisiner eller rusmidler, osv. 5

6 På en lignende måte som det biologiske miljøet rundt et foster påvirker utviklingen av fosteret, påvirker de ytre miljøet rundt barn, ungdom og voksne, de opplevelsene vi får. Dette er vesentlig, siden det er våre bevisste opplevelser som danner vårt erfaringsgrunnlag og vår mentale ballast når vi skal ta rasjonelle beslutninger. Vilkårene vi vokser opp under, er vesentlig for vår utvikling. 6

7 En lidelse utvikles ved vesentlige endringer i sitt anatomisk substrat, som igjen fører til funksjonelle endringer. Uten hjerte ingen hjertesykdom. Uten hud ingen hudkløe. Uten hjerne ingen psykiatrisk sykdom. 7

8 Avhengighet har sentralnervesystemet som anatomisk substrat. Mange faktorer påvirker prosesser i sentralnervesystemet. 8

9 Sentralnervesystemet består av mer enn 85 milliarder nerveceller. Hver nervecelle står i kontakt med flere tusen andre nerveceller. Et svært komplekst nettverk med enorm signalaktivitet, hvor små endringer kan ha store konsekvenser. 9

10 Opplevelser lagres i hjernen og endrer dermed hjernens struktur. Endringene er bærer av informasjonen i opplevelsen. 10

11 Lagringen av opplevelser i hjernens nevronale nettverk skjer trolig ved dannelse av nye synaptiske kontaktpunkter (koblingspunkter) mellom nevroner. endringer i komplekse molekylstrukturer i nevronene. 11

12 Summen av alle våre opplevelser (positive og negative) danner til enhver tid vår erfaringsbakgrunn. Analogt med at verdien på en bankkonto endrer seg når en gjør nye transaksjoner (innskudd og uttak). 12

13 Forventet/uventet Varighet Intensitet Behagelig-/ubehagelig Opplevelsens dimensjoner har betydning for hvordan opplevelsen påvirker oss. 13

14 Hvorfor gjør vi de valgene vi gjør? Jeg drømte om tusen nye veier, men våknet og valgte den gamle. - hvorfor er endring så vanskelig 14

15 Vår erfaringsbakgrunn danner grunnlaget for forventninger om hva som vil skje når vi møter nye utfordringer og er styrende for hvordan vi løser en utfordring. Foredrag Positiv respons Negativ respons 15

16 Grunnlag for god psykisk helse og mental robusthet og evne til å takle utfordringer Omsorg trygghet vennskap anerkjennelse 16

17 Det som ikke oppleves kan ikke lagres i nevronale nettverk Mangel på opplevelse/læring av empati gir (trolig) mangel på informasjon om empati i nevronale nettverk som empati kan uttrykkes gjennom. Mangel på opplevelser gir mangel-adferd. 17

18 Vonde opplevelser lagres også i nevronale strukturer Omsorgssvikt Seksuell mishandling/vold Katastrofer/store tap Krigshandlinger Sterke, vonde opplevelser preger en person og gir dårlig psykisk helse (eks. PTSD). 18

19 Intense opplevelser gir manifeste nevronale strukturer som varer og preger oss. Alvorlig vold, mishandling. Repetering øker spesifikk erfaring og gir manifeste nevronale strukturer som varer og preger oss. Når vi øver på noe blir vi gode. 19

20 Enkelte nåtidige opplevelser (lydinntrykk/synsinntrykk/lukter) kan minne oss på og aktivere tidligere opplevelser som har gjort inntrykk på oss Ja vi elsker dette landet, som det vold/mishandling kan føre til gjentakelse av tidligere adferd en sprøytebruker ser en sprøyte en tidligere avhengig møter sitt gamle miljø 20

21 Mange opplever i perioder sterkt ubehag angst, psykiske spenninger, tankekaos og bekymringer. Alle har ikke samme strategi for å redusere ubehaget. Noen velger dramatiske løsninger: Suicid Bruk av rusmidler - kan kortsiktig redusere ubehag Opplevelsen at ubehaget reduseres eller blir borte ved bruk av rusmidler, er så vesentlig for mange at de ønsker å gjenta bruken. 21

22 Rusmiddelbruken kan på denne måten forstås som en måte å handtere følelser på og en måte å mestre psykologisk ubehag på. Så snart en forsøker å avslutte bruken, aktiveres imidlertid ubehaget, gjerne tydeligere og sterkere enn før. 22

23 I tilfeller der rusmiddelbruken oppleves som vesentlig, eller som eneste måte å redusere ubehag på, blir gradvis erfaringen forsterket om at det ikke finnes noe annet som hjelper like godt eller bedre. Ved en slik praksis får brukeren en ensidig erfaringsbakgrunn for å løse problemene. Jo lengre denne tenkningen og handlemåten varer, jo vanskeligere blir det å bryte mønsteret. 23

24 De sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under er vesentlig for utvikling og opprettholdelse av avhengighet. 24

25 Marginalisering betegner en prosess eller bevegelse mot utkanten av sentrale områder i et samfunn. Når flere som opplever marginalisering søker sammen, dannes marginaliserte miljøer 25

26 Personer som er utilpass i ordinære miljøer Mobbeoffer, manglende sosiale nettverk, ensomhet, avvikende personlighet oppsøker/havner ofte i marginaliserte miljøer og tilpasser seg miljøets krav og funksjonalitet 26

27 Tilpasning til marginaliserte miljøer skaper en opplevelse av identitet som styrker tilhørigheten til miljøet. Denne identiteten blir forsterket ved at man samtidig gradvis mister kontakt og fellesskap med legale miljøer. 27

28 Deltakere i et rusmiddelbelastet miljø lokalt, gjenkjenner og finner enkelt fram til andre brukere i fremmede miljøer. Denne gjenkjennelsesevnen skjer ved en forståelse av fellestrekk i språk, klær og generell atferd. 28

29 Bruk av rituelle elementer i disse miljøene forsterker gruppetilhørigheten. Redusert evne blant deltakere i det legale samfunnet til å lese slike marginaliserte miljøer, gjør at de lett kan opprettholde aktiviteten, delvis skjult. Praksis og opplevelser hos deltakerne lagres på erfaringskontoen. 29

30 Normalstatus Opioidagonist (tidlig) Opioidagonist (sent) Uten opioidagonist (sent) 30

31 Bruk av rusmidler endrer det nevrobiologiske grunnlaget for ulike opplevelser. Endringen i opplevelsene oppfattes som så vesentlig/behagelig at rusmiddelbruken får høy prioritet. Mange prioriterer bruk av rusmidler så høyt at de utvikler avhengighet og skadelige biologiske endringer i sentralnervesystemet. 31

32 32 Genetisk arv Gener er uforanderlig Nær relasjon til tung bruker Kulturell arv Oppvekstvilkår preger våre holdninger Situasjonsbetinget sårbarhet Kritiske situasjoner Drop-out, tap av venner, tap av anerkjennelse, tap av helse, tap av livslyst etc Syke nevronale endringer ved tung rusmiddelbruk Øker risikoen for utvikling av avhengighet 32

33 Arv De genene en person får når eggcelle og sædcelle smelter sammen. Miljø Påvirkninger den befruktede eggcellen utsettes for i fosterlivet. Påvirkninger nyfødte, barn, ungdom og voksen utsettes for i livet og hvordan vi responderer på disse påvirkningene opplevelsene. 33