Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Transkript

1 Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

2 2 Alle lidelser har et biologisk substrat. Avhengighet er en lidelser som er knyttet til prosesser i sentralnervesystemet. Mange faktorer påvirker disse prosessene.

3 3 Biolologisk perspektiv Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Psykologisk perspektiv Hvorfor velger vi slik vi gjør? Sosiokulturelt perspektiv Hva betyr de ytre rammevilkårene?

4 4

5 5 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller. Hver nervecelle står i kontakt med tusen andre nerveceller.

6 6 Opplevelser lagres i hjernen og preger den ved å endre hjernens struktur. Endringen er bærer av informasjonen i opplevelsen.

7 7 Lagringen av opplevelser i hjernens nevronale nettverk skjer trolig ved dannelse av nye synaptiske kontaktpunkter (koblingspunkter) mellom nevroner endringer i komplekse molekylstrukturer i nevronene

8 8 Forventet/uventet Varighet Repetering Intensitet Behagelig-/ubehagelig

9 9 Vi ønsker oss mer av behagelige opplevelser, men behag fortaper seg gjerne. Vi ønsker oss mindre av ubehagelige opplevelser, og velger dem bort om vi kan.

10 10 Normalstatus Opioidagonist (tidlig) Opioidagonist (sent) Uten opioidagonist (sent)

11 11 frems:ller på en symbolsk måte prosesser i hjernen som påvirkes ved rusmiddelbruk

12 12 Hevder at rusmidler modulerer nevronal funksjon i enkelte områder i hjernen og dermed personens opplevelser og fortolkningsevne. Den modulerte nevronale funksjonen favoriserer videre bruk av rusmidler.

13 13 Avhold fra rusmidler vil hindre den nevronale moduleringen som rusmidlene gir. Avslutning av rusmiddelbruk gir mulighet for at ny erfaring vil gi nevronal modulering som favoriserer rusfri atferd og gradvis normalisering av endret nevronal funksjon (tråkk på en gressplen). Rasjonale for substitusjon av et rusmiddel. Forståelse for at endring tar tid.

14 14 Jeg drømte om tusen nye veier, men våknet og valgte den gamle. Hvorfor er endring så vanskelig?

15 15 Alle lever i en sosial kontekst og utsettes for ulike opplevelser gjennom hele livet. Spektret av opplevelser gir hver av oss unik erfaring som danner grunnlaget for hvordan vi fortolker det vi opplever og hvordan vi vil løse nye utfordringer.

16 16 Gode opplevelser gir erfaringer som bidrar til mental robusthet og god psykisk helse God omsorg Trygghet Godt vennskap Anerkjennelse

17 17 Vonde opplevelser gir erfaringer som bidrar til dårlig psykisk helse Omsorgssvikt Seksuell mishandling/vold Katastrofer/store tap Krigshandlinger Mangel på opplevelser

18 18 Noen opplever i perioder av livet sterkt ubehag i form av angst, psykiske spenninger, tankekaos, bekymringer osv Rusmidler kan reduserer ubehag kortvarig. Opplevelsen av at ubehag reduseres eller blir borte, er så vesentlig for mange at de ønsker å gjenta bruken. Opplevelsen av at sterkt ubehag forsvinner er en opplevelse av sterkt behag.

19 19 Bruk av rusmidler endrer våre opplevelser og gir en annen erfaringsbakgrunn en fravær av slik bruk.

20 20 Bruk av rusmidler kan ut fra denne betraktningen forstås som en måte å handtere følelser på mestring av psykologisk ubehag. Ved forsøk på å avslutte bruken, aktiveres ubehaget, gjerne tydeligere og mer markert enn før bruken startet.

21 21 I tilfeller der rusmiddelbruk oppleves som den beste måten å redusere ubehag på, blir gradvis erfaringen forsterket om at det ikke finnes noe annet som hjelper like godt eller bedre. Opplevelsene blir etter hvert brukerens viktigste erfaringsbakgrunn vedrørende løsning av problemet. Jo lengre handlemåten varer/jo flere repetisjoner, jo mer stabile blir signalveiene i hjernen og jo vanskeligere blir det å bryte handlingsmønsteret.

22 22 Personens erfaringsopplevelser viser at rusmiddelbruk (tidlig i karrieren) er en effektiv måte å fjerne ubehag på. Disse erfaringene fører til videre bruk og holder brukeren i et stadig fastere grep etter som avhengigheten utvikles. Opplevelsene og erfaringene somrusmiddelbruken gir, fører til nevronal modulering som favoriserer fortsatt bruk.

23 23 Personen må erfare at det finnes andre løsninger som kan redusere/fjerne ubehag Motiverende intervju endringsfokusert rådgivning Kognitiv terapi endring i fortolkning av ytre stimuli Mentalisering gi nye verdier og fylle tomrommet ved avholdenhet Ny tenkning og nye opplevelser skal gi personen ny erfaring og nye tilnærminger til egen livsførsel.

24 En sosiokulturell betraktning av rusmiddelavhengighet hevder at de sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under er hovedårsaken til utvikling og til opprettholdelse av avhengighet. 24

25 25 Personer som er utilpass i ordinære miljøer Mobbeoffer, mangel på sosiale nettverk, mangel på mening i tilværelsen, ensomhet osv. oppsøker/havner ofte i marginaliserte miljøer og tilpasser seg krav og funksjonalitet i slike miljøer.

26 26 Makt og anseelse i brukermiljøene, som tillegges håndteringen av rusmidler og deltakelse i slike systemer, skaper en opplevelse av identitet og tilhørighet som binder brukeren til miljøet. Identitet og tilhørighet blir forsterket ved at man gradvis mister kontakt og fellesskap med personer som ikke tilhører samme miljø.

27 27 Brukerne får gradvis økte evner til å delta i et stadig mer innviklet system av illegale aktiviteter, samtidig som de får redusert evne til å delta i legale samfunnsaktiviteter. Noen tilordner seg lavere i systemet. Tunge sprøytebrukere har lav rangorden. Kvinner har lavere rangorden enn menn.

28 28 Deltakere i et rusmiddelbelastet miljø lokalt, gjenkjenner og finner enkelt fram til andre brukere i andre miljøer. Gjenkjennelsesevnen skjer ved en lært evne til fortolkning av fellestrekk i språkkoding, kleskoding og generelle adferdskarakteristika.

29 29 Bruk av språkkoding, kleskoding og generelle adferdskarakteristika forsterker gruppetilhørigheten hos den enkelte og virker forsterkende på gruppen. Det legale samfunnet har redusert evne til å gjenkjenne gruppen av rusmiddelavhengige, noe som gjør det lettere for brukerne å danne miljøer der aktiviteten kan opprettholdes.

30 En sosiokulturell betraktning av rusmiddelavhengighet hevder at de sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under er hovedårsaken til utvikling og opprettholdelse av avhengighet. 30

31 31 Drive forebyggende arbeid som reduserer risikoen for at personer oppsøker/havner i situasjoner eller miljøer som favoriserer rusmiddelbruk. Bedre de sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under for å hindre at personer utvikler rusmiddelavhengighet.

32 32 Det biologiske perspektivet Nevronal modulering Unngå bruk av rusmidler Det psykologiske perspektivet Erfaringsbasert læring Gi gode opplevelser Det sosiokulturelle perspektivet Rammevilkårene Bolig, økonomi, aktivitet, nettverk

33 33 Alt henger sammen med alt Det er for tiden en økende forståelse for at god behandling av rusmiddelavhengige krever en samordning av de enkelte betraktningsmåtene og behandlingstilnærmingene for derved å kunne gi individualisert behandlingen til den heterogene gruppen som de rusmiddelavhengige representerer.

34 34 Etisk dilemma???? Finnes det andre lidelser der en har kunnskap om hvilke tiltak som bidrar i tilfriskningen, hvor det er større diskrepans mellom det en vet hjelper og de tiltakene en er villig å iverksette?

35 35 Takk