Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?

Transkript

1 Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? 1

2 Behov for veiledning? En forankring i samfunnssynet. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn. Svekkelse av normbærere Økte valgmuligheter Fra sosialisering til selvdannelse 2

3 Undervisning Veiledning Terapi Supervisjon Konsultasjon Rådgiving Caplan, jf. Børresen 05 3

4 Rådgiving Rådgiving Veiledning/supervisjon utviklingsarbeid Terapi Konsultasjon rådgiving Undervisning Johannesen m.fl. 97 Hvor går grensen mellom ledelse og veiledning («veiledelse»)? 4

5 Ulike typer veiledningssituasjoner sett i sammenheng med frivillighet Medarbeider leder Kollega kollega Elev - medarbeider Type veiledning Symmetri i roller? Grad av opplevd makt? Frivillighet? 5

6 Derfor handler veiledning om å få elevene til å reflektere over egne handlinger og de følger som det har for dem selv og omgivelsene på om å bistå dem med å finne perspektiver i form av mål, og forsøke å få dem til å se sammenhenger mellom det de gjør og det som kan bli konsekvensene. I dette ligger det en mulighet for å reflektere over de logiske grenser for opptreden og være-måte. (Bay 2010) 6

7 «Veiledning kan være å hjelpe den enkelte til å trekke forbindelseslinjer mellom verdier, teoretisk kunnskap og egne erfaringer til den praktiske hverdagen, ikke i sin alminnelighet, men i tilknytting til den enkeltes tenkning og handling i en konkret situasjon» (Handal og Lauås 1990) 7

8 Ulike veiledningstradisjoner fire hovedtradisjoner a) Psykodynamisk (Freud) b) Atferdsteoretisk (Skinner) c) Rasjonell/kognitiv (Glasser) d) Humanistisk (Rogers) 8

9 Psykodynamisk tradisjon Vonde/vanskelige opplevelser (i barndommen) blir fortrengt til det ubevisste Det ubevisste styrer oss (determinisme) Emosjonell gjenopplevelse gjennom samtaler gjør det ubevisste til bevissthet Det bevisste kan vi endre Id ego superego Individuelle samtaler, frie assosiasjoner, psykologisk analyse og fortolkning 9

10 Atferdsteoretisk perspektiv Atferden selve handlingen er målet, ikke et symptom på underliggende bevissthet All atferd er lært. (ytredeterminert) «Uheldig» atferd kan avlæres og ny atferd læres Sd O Sr Observasjon og foreskriving av presise metoder/skjemaer 10

11 Rasjonell eller kognitiv tradisjon Alle mennesker er i utgangspunktet rasjonelle og fornuftige vesen. Feiloppfatninger («Jeg, andre, verden må være perfekt») kan komme av tidligere opplevelser, men like ofte pågående prosesser Ansvarlighet fremfor psykisk sykdom Framtid og nåtid framfor fortid Rett og galt fremfor skyldfølelse Hva som skjer fremfor hvorfor det skjer Læring fremfor helbredelsesprosess Mobilisering av menneskets logiske evner for å overvinne emosjonelle problemer Undervisning og rådgiving. Metodikk er eklektisk ut fra rådgivers vurdering 11

12 Humanistisk tradisjon Mennesket er godt, med medfødte evner til å realiser egne muligheter og leve i harmoni Alle har en verdi i seg selv, er unike og fortjener respekt Alle har evne og rett til å finne sin egen vei (og får de muligheten til det, vil de vurdere riktig og handle klokt) Mennesket kan velge sine egne verdier Mennesket kan være konstruktive og ansvarlige Mennesket har potensial for konstruktiv forandring og personlig utvikling mot fullverdig liv Metode som «jordmordvirksomhet»; Individuell samtale, spørsmål heller enn svar. Klientsentrert tilnærming 12

13 Signifikant andre: «De(n) andre en person finner viktig». Å være lærer er i seg selv ikke en garanti for å være signifikant andre for eleven (jf. Samfunnsutviklingen) 13

14 Annerkjennelse: Konsekvenspedagogikk: Mennesket søker annerkjennelse! Hva legger vi i begrepet? «Å anerkjenne, sier Schibbye (1986), innebærer at jeg erkjenner den andre som et individ som er med meg. Med det menes et individ med egen identitet og integritet, med egne følelser, kunnskaper og holdninger som er like verdifulle som mine. Å anerkjenn et annet menneske vi si å ha vilje til å forstå den andre, ta den andres perspektiv og å ha respekt for den andres meninger. Men det betyr på ingen måte at en må være enig i eller dele den andres synspunkter og oppfatninger.» Børresen 05 14