Høykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT

Transkript

1 Høykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT Behandling av ungdom og deres familier Anne Lothe Brunstad, psykologspesialist NUBU/Bærum kommune Helga Valør Wist, psykolog Bufetat region Midt Side 1

2 Definisjon av vold «enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal, «Meningen med volden», 2000) Side 2

3 Ungdom og vold ved inntak til FFT Ungdom bør være involvert i eskalering til vold. Eksklusjonskriterier: Hvis ungdom påføres vold og ikke er driver for eskalering Ungdom som begår seksuelle overgrep uten annen kriminell eller antisosial atferd Høstkonferansen 2017

4 Forekomst 21 % av ungdom har vært utsatt for mindre alvorlig vold i løpet av oppveksten (Mossige og Stefansen, 2016) 6 % av ungdom oppgir at de har blitt utsatt for grov fysisk vold Like mange jenter som gutter Opplevd vold i familien gir økt risiko for å bli utsatt for psykiske vansker helseplager vold fra jevnaldrende vold i voksenalder seksuelle overgrep (jenter) å selv bli voldsutøver (Øverlien, 2010) Side 4

5 Hvilke typer vold møter vi? Ungdom som er utagerende, truende og kan vise fysisk makt overfor foreldre eller søsken Både ungdom og foreldre er voldelig mot hverandre Foreldre som har blitt beskyldt for å ha utøvd vold mot ungdommen, men som ofte benekter Ungdom som viser fysisk eller verbal aggresjon utenfor hjemmet Høstkonferansen 2017

6 Høy risiko og rask hjelp «sence of urgency» Det haster å komme i gang med hjelp for å unngå at ungdommen plasseres eller at volden eskalerer Kan gå på bekostning av grundig kartlegging Men viktig med en risikovurdering Oppstart med sikkerhetsplan Viktig å ta kontakt med FFT i en tidlig fase vi gjør løpende vurderinger om når vi bør starte opp og evt. om det bør kartlegges mer Høstkonferansen 2017

7 Side 7

8 lyua Side 8

9 Forståelsen av vold Vold er avmakt Etterlatt Avvist Presset opp i et hjørne Frykt Tyr til vold for å regulere egen integritet Side 9

10 Side 10

11 Faser i FFT F Ø R B E H A N D L I N G I N V O L V E R I N G MOTIVASJON RELASJONELL VURDERING ATFERDS- ENDRING GENERALISERING TIMER E T T E R B E H A N D L I N G Copyright FFT LLC Høstkonferansen 2017

12 Motivasjonsfasen 1-5 timer MÅL: Etablere balansert terapeutisk allianse Redusere negativitet og beskyldninger Skape en felles problemforståelse Skape håp om endring Skape et relasjonelt fokus Ønsker å flytte fokus fra det individuelle til det relasjonelle, fra problem til styrke, fra utenfor familien til innenfor familien Høstkonferansen 2017 Side 12

13 Hvordan skape motivasjon til endring? Kontinuerlig oppmerksomhet på relasjonene familiens samspillsmønster. Peke på relasjonelle styrker, selv i et negativt samspill. Avleder negativitet og anklagelser for å unngå unødvendig konfliktopptrapping Prøve ut ny forståelse av familiens utfordringer Reframes Temahint Relasjonelle tema Side 13

14 Side 14

15 Ulike uttrykk Familier som ikke snakker sammen har minst mulig interaksjon med hverandre Går på eggeskall, gått i skyttergraven Familier som snakker mye, fort, krangler ofte, er utholdende med å være i konflikt, men dårlig stemning. Tvingende samspill Høstkonferansen 2017

16 Intervensjonene skaper motivasjon: Den som gjør negative handlinger: Noen ser noe godt i meg, selv om jeg har gjort feil. Jeg føler meg ikke lenger så misforstått og angrepet. Jeg trenger ikke forsvare meg eller bortforklare handlinger. Jeg kan ta ansvar for det jeg har gjort, og ville endre det. Den som kjenner på de negative resultatene av handlingene: Noen forstår hvor negativt dette er for meg. Jeg trenger ikke å mase for å få forståelse for dette. Jeg kan lettere høre at den andre kanskje prøver på noe godt. Jeg kan ta ansvar for å møte dette på andre måter fremover. 1 6

17 Atferdsendring Hovedfokus på atferd: Utforme tilpasset behandlingsplan Gjennomføre behandlingsplanen Ift. vold og høykonflikt må planen skreddersys utfra kartlagt atferdsmønster, triggere, hvordan konflikten eskalerer og relasjonelle funksjoner. Hvilke ferdigheter trenger familien for å unngå konflikter og vold? Høstkonferansen 2017 Side 17

18 Konflikteskalering På rødt lys er det vanskelig å høre på hverandre. Eks. smeller i dører, roper, blir sint, bruker fysisk makt mot hverandre osv Det er på gult lys det eskalerer. Her påvirker vi hverandre til å bli mer irritert. Eks. hever stemmene, svarer ikke, viser oppgitte eller sinte ansiktsuttrykk, sier noe om et tema som trigger den andre, anklager hverandre osv. Det er på grønt lys vi kan finne løsninger sammen! Hva gjør at vi kommer til gult lys? Hva er triggerne for hver enkelt av oss? Hvordan viser vi det til hverandre? Hva er det vi kan gjøre for å unngå å komme til rødt lys? Høstkonferansen 2017

19 Kommunikasjon All konflikt starter med en form for kommunikasjon. Verbal Non-verbal (mimikk) Aktiv lytting speiling validering Senker tempo i dialogen Lettere å snakke om ett tema om gangen Øker forståelsen Unngår avbrytelse Lytting er ikke det samme som å være enig eller gi tillatelse Unngår for raske løsninger Side 19

20 Triggere som faresignaler ikke årsaker Tanker: Indentifiser negative tanker som går gjennom hodet når. Følelser. Gradere sitt eget sinne når.. (følelsestermometer) Kroppssignaler «bodyscan». Hvor i kroppen kjenner du.? Kroppsholdning hvordan ser kroppen din ut når.? Atferd: Hva gjør du når..(slamre med dører, gå hardt, følge etter) Den andres atferd: Når han/hun gjør det, vet du at du er i en situasjon som kan eskalere..du kan trenge en time-out Side 20

21 Her kan familien hjelpe hverandre. Sjekke ut egen opplevelse ifht hvordan de andre opplever deg. Er det samsvar mellom følelse og atferd/kroppsspråk? Side 21

22 Familietilhørighet For at familier skal kunne ha alternative løsninger eller handlingsmuligheter på konflikt og vold, må vi hjelpe dem til å identifisere hva det kan være. Målet er å øke det funksjonelle samspillet og gjøre det mer positivt. Når man skal slutte med å gjøre en ting, må den erstattes med noe annet. Omsorgsspråkene Gode ord Tid sammen Fysisk nærhet Gaver Tjenester Side 22

23 SIKKERHETSAVTALE Per, mor og far MELLOM Ved krangel skal far sørge for at lillebror går over til naboen. Mor sørger for at alle går ut fra kjøkkenet Alle kan be om time-out hvis det eskalerer, men avtal å møtes igjen. 4. Hvis det ikke hjelper, ring BV-vakten; Tlf: Begge parter forplikter seg til å overholde avtalen inntil den evalueres. Evalueringsdato: Sandvika, Sted/dato: Underskrift ungdom Underskrift foresatte Høstkonferansen 2017

24 Side 24

25 Side 25

26 Oppsummert: En familieterapeutisk tilnærming til vold og trusler kan være svært nyttig Familienes nye erfaring med å kunne snakke med hverandre om det som har skjedd/skjer; unngår underkommuniserte familiehemmeligheter Skreddersydd hjelp til å forhindre nye vonde situasjoner Bedre ferdigheter med forsoning/reparasjon Psykoedukasjon, eksponering og praktiske øvelser = bedre familiehverdag Side 26

27 Side 27