Nina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen

Transkript

1 Nina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen

2 ATV Bergen Startet opp mai stillinger Finansiering: midler fra Bergen kommune og staten Behandling til voksne menn og kvinner fra Bergen som utøver vold i nære relasjoner, de utsatte, både voksne og barn Familieperspektiv Lavterskel og frivillig Rådgivning, veiledning, kurs og undervisning Samarbeid

3 Behandlingstilbud Utøverbehandling: Menn og kvinner Individuelt og i gruppe Utøvd vold mot partner og/eller barn Unntak fra taushetsplikten: partnersamtale Dersom omsorg/samvær m/barn: Foreldrefokus! Utsattbehandling (voksne): Menn og kvinner Individuelt og i gruppe Sist utsatt for maks to år siden Dersom omsorg/samvær m/barn: Foreldrefokus! Utsattbehandling (barn): Individuelt, i gruppe og/eller former for familiearbeid

4 Litt praktisk informasjon Henvendelser: Lavterskel: direkte kontakt uten henvisning Skriftlig henvisning fra faglige instanser Telefondrøfting Informasjonsmøter Avklaringssamtaler Betaling: Utøvere i full jobb: 300 kr. per time Gruppe: 2500 kr per semester Utsatte: Gratis Antonsen, Berge & Lysne 2013

5 «Voldelige forhold er lett å komme inn i, men vanskelig og tidvis farlig å komme ut av» Kvinner som opplever vold i parforholdet, er i alle aldre, fra alle yrker og fra alle samfunnslag Likevel ikke helt vilkårlig De som har forhøyet risiko har opplevd vold før

6 Hva defineres som vold av oss i ATV? Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. Per Isdal

7 Ulike former for vold Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksuell vold Latent vold NB! Vitne til vold

8 Voldsutsatte kvinner - ved første blikk Depresjon og angst Smerter i kroppen (hodepine, kvalme, svimmelhet) Kroniske betennelsestilstander, muskelsmerter Vansker med å konsentrere seg Problemer med å være «til stede» Trekker seg fra sosiale situasjoner Sykmeldt

9 Ref. Dag Nordanger

10 Hvordan har de det inni seg? Redd/alarmberedskap: - Handlingstendens: Fight and flight/freeze modus. Frykt uten løsning - Behov: Å bli trygg, kunne beskytte seg selv Skam: - Handlingstendens: Forsvinne/skjule/tie - Behov: Få være en del av fellesskapet, godtatt og akseptert Skyld: - Selvklandring og selvkritikk - Behov: bli tilgitt, anerkjent Sinne: -rettet mot seg selv, og mannen

11 Hvem har ansvar? Det er utøveren som har ansvar for volden Kvinnen har ikke ansvar for den volden hun blir utsatt for Hun har ansvar for hva hun gjør ut av det Alle kan prøve å ivareta sin egen sikkerhet

12 Lenore Walkers teori om voldens syklus Spenning, uro Voldsepisode Forsoning, håp Ref.: Walker 1979, 2000

13 «Jeg er redd volden blir verre hvis jeg går. Jeg blir så usikker på hva jeg egentlig føler for han, og forvirret på hva jeg bør gjøre. Jeg er redd jeg ikke klarer meg alene. Det er så synd på han, jeg får så vondt av han og klarer ikke å gå.»

14 Else og Knut oppsøker en familieterapeut. Vold blir nevnt som ett av flere problemer. Knut ønsker ikke fokus på vold, og Else tør ikke presse på for at det skal bli et tema. Terapeuten velger å følge andre problemstillinger som paret tar opp. Temaet blir dårlig kommunikasjon mellom han og henne og hennes psykiske helse. Else virker stille og forsagt i møtet, mens Knut fører ordet på en trygg og overbevisende måte. Han formidler at Else er vanskelig å leve med.

15 Hvorfor går hun ikke? Opplevelse av å være medskyldig Medlidenhet Håp Det er det beste for barna at jeg blir Praktiske og økonomiske bekymringer Han lar meg ikke gå... Det er potensielt farlig å gå Lojalitetsfølelse til familien Manglende sosial støtte Blir jeg trodd? BVT tar fra barna

16 Behandlingsmodell VOLD ANSVAR ÅRSAKER KONSE- KVENS

17 Sikkerhetsarbeid Sikkerhetsplan/ikke-voldskontrakt Besøksforbud politiet Voldsalarm Anmeldelse politiet vold er faktisk en kriminell handling Krisesenter / Krisetelefoner Anvende egne nettverk, synliggjøre volden

18 Den beste måten å hjelpe barn som er eksponert for familievold er å hjelpe den utsatte til å hjelpe seg selv og barna, samtidig som en motiverer utøveren til å motta behandling og holde denne ansvarlig for sin atferd. Ref: ATV-Stavanger

19 Voldsutsatt og mor Omsorgsevnen påvirkes når du er traumatisert Bedre å bli, og å ha kontroll på situasjonen.. Hvilket samarbeid om foreldrerollen etter bruddet? Hvor mye kontakt må jeg ha med han? Økt sannsynlighet for at mor utøver vold mot barna

20 Hva trenger hun? Fra seg selv: Kalle vold for vold, tydelighet på det en har vært utsatt for At ansvaret plasseres hos den som utøver vold Åpenhet, kan snakke om det, har brutt ut av skammen, klare å dele Motgift mot vold Fra hjelpeapparatet: Spørre om vold Fokusere på sikkerhet Ha kunnskap om voldens symptomer og konsekvenser Håp Fra familien: Støtte- lytte- validere- romme- være til stede Vold er galt og har alvorlige konsekvenser Praktisk hjelp

21 Hvordan snakke om vold? spørring Direkte spørring Ikke fordømmende, men forståelsesfull Varme Lyttende, støttende Spørreteknikker: være interessert/lærevillig, være konkret (hvem, hva hvor, når, hvordan) Spør om mye, spør om detaljer Spør med respekt Unngå hvorfor-spørsmål

22