Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal Tjörn

Transkript

1 Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal Tjörn

2 Per Isdal Alternativ til Vold

3

4 STAVANGER

5

6 Alternativ til Vold ( stiftelsen.no)

7 MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN GODE MOR GRAVID VIL ADOPTERE BORT BARNET OG TA SITT LIV JEG ER OND (selvbildet) Store atferdsproblemer siden 12 års alder TORTURERER OG DREPER SIN KANIN AVMAKTEN OVER ÅVÆRE VITNE TIL FARS VOLD Alternativ til Vold ( stiftelsen.no)

8 VOLDSFELTETS UTVIKLING 1970 KVINNER 1980 MENN 1990 BARN Barneperspektivet setter nye krav til tenkning og til begreper: Familievold? Kvinnemishandling? Menns vold mot kvinner og barn?

9 FRA MANNSPERSPEKTIV TIL FAMILIEPERSPEKTIV MANNSPERSPEKTIV: ARBEID MED MENN AV MENN, MÅLET VAR ALTERNATIV TIL VOLD OG TROEN PÅ AT DETTE OGSÅ HJALP KVINNER PARTNERTILBUD: TERAPI MED MENN HJALP IKKE ALLTID KVINNER, TERAPIEN KUNNE BIDRA TIL AT KVINNER BLE I FORHOLD DE VILLE UT AV. Menn kunne misbruke terapi. KVINNENS EGNE BEHOV BARNETILBUDET: BARNA BLIR GLEMT, DERES SIKKERHET OG TRYGGHET VIKTIGSTE MÅL MED ALL TERAPI FAMILIEPERSPEKTIV i alt vi gjør samordnet arbeid for åøke tryggheten i familien

11 Psykolog Per Isdal ATV

13 VOLD AVLER VOLD VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN Vold inn UTFORDRINGEN ER ÅKLARE ÅSE SAMMENHENGEN Det HIERARKISKE prinsipp kjønn og makt vold ut Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD

14 VOLD vold er en hver handling forsøker å påvirke andre gjennom å skade, skremme, smerte eller krenke FYSISK PSYKISK SEKSUELL MATERIELL LATENT Psykolog Per Isdal ATV

15 Psykisk vold Direkte trussel Indirekte trussel Degraderende og ydmykende atferd Sykelig sjalusi Kontrollering Isolering Emosjonell vold Psykolog Per Isdal ATV

16 ORDET VOLD Ordet vold er viktig Vold er et KLART ord og vold er GALT mer kreativ mer sensitiv klokere

17 ANSVAR Vold er 100% utøverens ansvar det er utøverens valg av handling (blant mange mulige alternativer), som er en reaksjon på utøverens opplevelse av situasjonen og for å dekke utøverens behov Alle kan være forvirret på ansvar utøveren skyver ansvar over på andre, den utsatte påtar seg ansvar og skyld, barn tror det kan være deres feil

18 stemplingsklokken I begynnelsen er frykten en redd mann En mann kan ikke være redd Hun er problemet Omfattende kontroll Stemplingsklokken Han skaper bekreftelse av sin usikkerhet Før var jeg en skogens mann (gråter) Han ser ikke seg selv bare henne. Han ser ikke at det han gjør er vold og at det er han og hans følelser er problemet. Han tar ikke ansvar for sine handlinger og for sine følelser Psykolog Per Isdal ATV

19 mestring EKSTERNALISERING Jeg mestrer mine følelser gjennom å gjøre noe med andre Jeg gjenoppretter min verdighet gjennom ågjøre andres verdighet mindre Jeg kaller deg fitte for at du skal bli mindre. Gjennom det blir jeg større Jeg sårer deg når jeg er såret for da blir jeg sterk og du svak Jeg skremmer deg når jeg er redd Osv. Psykolog Per Isdal ATV

20 Hvordan skaper mannen mening? Volden er noe han ikke forstår Hva er synlige forklaringer? Hun gjør meg sånn! = sinne og bitterhet Jeg er et forferdelig menneske! = skam

21 To typer forklaringer ÅRSAKSFORKLARINGER: Årsak virkning. Her ser vi volden som en reaksjon på noe som har skjedd før volden. Fokus på fortid. HENSIKTSFORKLARINGER: Hva er målet. Volden forstås som en handling med en hensikt. Hensikten forklarer handlingen. Hva er det han prøver å få til? Fokus på fremtid Vi må prøve å bevege oss fra årsaksforklaringer mot hensiktsforklaringer. Dette er ansvarliggjørende Eriksen og Isdal

22

23 HVA OPPRETTHOLDER VOLD USYNLIGHET VOLD SKAM GLEMSEL volden er ikke noe problem EKSTERNALISERING: jeg ble provosert, det er hennes feil BENEKTING BAGATELLISERING/MINIMALISERING: av handling av ansvar av konsekvens/virkning FRAGMENTERING MIN RETTIGHET

24 hovedutfordring 1. Gjøre volden til et problem i mannens liv JEG/VI HAR DET VANSKELIG 2. Gjøre volden til et problem som er hans/har med han å gjøre DET ER JEG SOM ER PROBLEMET SNU MOTIVASJONEN FRA EN YTRE MOTIVASJON TIL EN INDRE MOTIVASJON

25 JEG ER PSYKOLOG OG TROR PÅ DET ÅSNAKKE OM!!

26 Fokus på vold På en terapeutisk måte hold gruppemedlemmenes fokus på den volden som de har utført Konkretisere og detaljere volden for åbringe klientene nærmere sin egen vold Styre samtalene; avbryte, lede, bringe tilbake til fokus på volden og gi omfattende positiv feedback og støtte når klientene forteller om volden Spør om; første voldsepisode, siste voldsepisode, verste voldsepisode BRINGE INN ET BARNEPERSPEKTIV FOR ÅUTVIDE KLIENTENS PERSPEKTIV

27 Hvordan snakke om vold? Direkte spørring Ikke fordømmende Forståelsesfull Varme Lyttende Støttende Spørreteknikker: være interessert/lærevillig, vær konkret (hvem, hva hvor, når, hvordan) Spør om mye, spør om detaljer Spør med respekt Unngå hvorfor spørsmål Psykolog Per Isdal ALTERNATIV TIL VOLD

28 Behandlingsmodell hovedtrekk 1. Fokus på vold: Detaljerende tydeliggjøring av volden 2. Plassering av ansvar: Fokus på valg, kontroll, behov, ansvar, hensikt 3. Forståelse av problemet: forstå problemet i forhold til eget liv og historie 4. Forståelse av voldens effekt: tydeliggjøre voldens virkning, vold blir vold, trene empati Psykolog Per Isdal ATV

29 TRE PARTER TRE BEHOV! KVINNEN: behov for hjelp til sikkerhet/beskyttelse, plassering av ansvar samt bearbeiding av traumer BARNA: behov for sikkerhet/beskyttelse, behov for informasjon, hjelp til åse at det ikke er deres skyld og at de ikke er alene MANNEN: behov for åta ansvar for egen vold og å finne metoder til å kontrollere seg selv eller unngå vold ALLE TRENGER HJELP MEN FAMILIETERAPI ER FARLIG

30 Voldens innflytelse på familielivet Volde preger all samhandling. Mor og barns atferd organisert rundt det åvære snill, grei og pliktoppfyllende for unngå ny vold Mor og barns atferd organisert rundt oppmerksomheten mot faresignal. Konstant på vakt holdning i familien Uttrygghet som normaltilstand. Mor og barn under konstant stress Mor og barn utsatt for defineringsmakt. Mor den skyldige, og barna påvirket til åklandre henne. Og til å bagatellisere og minimalisere hans overgrep. Barn kan distansere seg fra mor, og bli voldelig mot henne, som et resultat av fars defineringsmakt. Psykolog Per Isdal ATV

31 Hans destruktive innflytelse på mor barn relasjonen Lærer barna at mors fysiske integritet ikke trenger å respekteres Mors integritet og verdi som menneske blir svekket Mødre står frem i barnas øyne som hjelpeløse Krenker og gjør mor liten med barna til stede Mødre opplever ofte vansker med å knytte gode relasjoner til barna utrygg tilknytning Redsel kan skape endring i morsrolle når utøver er til stede Etter vold kan mødre bli tilbaketrekt, utålmodige og hissige, og emosjonelt ustabile Noen mødre bryter sammen depresjon, suicidalitet etc. Psykolog Per Isdal ATV

32 HVA ER EN GOD VOLDELIG FAR? Per Isdal Alternativ til Vold

33 GOD FAR Stopper åbruke vold Innrømmer volden Tar ansvar for volden: volden handler om meg og den er feil og den er min skyld Viser det motsatte av vold; trygghet, forutsigbarhet, pålitelighet og omtanke Støtter mor Per Isdal Alternativ til Vold

34 MOTTGIFT MOT VOLD 1. KALLER VOLD FOR VOLD 2. PLASSERER ANSVAR RETT STED 3. BEARBEIDER OPPLEVELSEN Psykolog Per Isdal ATV

35 Vold mot mor er vold mot barn! Forskningen ser ut til åvise at det er mer skadevirkninger av åvære vitne til vold enn det er selv åbli utsatt direkte for det! (for barn) 40% utvikler alvorlige problemer NB! Barn har i snitt fått med seg 4 ganger mer av volden mellom foreldrene enn det begge foreldre tror/rapporterer = voksne er en usikker informasjonskilde til det barn har opplevd Per Isdal 35

36 To utryggheter/traumer To forhold skaper utrygghet i barn/blir traumatiserende 1.En aggressiv, voldelig, skremmende eller truende omsorgsgiver 2.En redd, utrygg omsorgsgiver Alternativ til Vold ( 36

37 HENRIK 6 ÅR ET VOLDELIG BARN 50 VOLDSEPISODER PR. DAG HVER GANG HAN SKAL SPISE MAT BARNETS SYMPTOM FORTELLER EN HISTORIE VOLD INN ET ANNET STED ENN VOLD UT DEN GODE FAR OG DEN DÅRLIGE MOR Per Isdal 37

38 DEN SÅRBARE HJERNEN BARN ER FØDT MED EN SVÆRT UFERDIG HJERNE, HJERNEN UTVIKLES GJENNOM ERFARING (STIMULERING) HJERNEN UTVIKLES PÅ DEN MÅTEN AT DE DELER SOM BRUKES/STIMULERES VIL VOKSE, DE SOM IKKE BRUKES VIL IKKE UTVIKLE SEG. Bruce Perry Child Trauma Academy (USE DEPENDENT) HVORDAN BLIR HJERNEN TIL TRAUMATISERTE BARN (mennesker som har opplevd mye/sterk utrygghet og fare) Per Isdal 38

39 Nervøs aktivering LIMBISK SYSTEM + FRONTAL LAPP Per Isdal 39

40 EFFEKT AV STERKE/GJENTATTE TRAUMER: KRONISK FYRING OG OVERAKTIVITET I DET LIMBISKE SYSTEM PÅVIRKER OG SENKER AKTIVITET I FRONTAL CORTEX LIMBISK SYSTEM AKTIVERERIDEAKTIVERER OMRADER AV HJERNEN KNYTTET TIL FAREBEREDSKAP Per Isdal 40

41 Effekt på hjernen (forts.) VARIG UTSKILLELSE AV STRESSHORMONER SOM CORTISOL PÅVIRKER FUNKSJONSNIVÅ FOR EKSEMPEL I CORPUS CALLOSUM OG HIPPOCAMPUS høy utskillelse av endogene opiater av betydning for funksjon og hjerneutvikling Per Isdal 41

42 VOLDSPREGEDE BARN En oppvekst i vold preger barnet og barnets HJERNE Barn fungerer ut fra sine hjerner Voldspregede barn viser UTTRYKK (atferdsproblemer, impulsivitet, konsentrasjonsproblemer, lærevansker, uro, stressbarhet ETC.) som er sårbare for en viss type diagnostisering : ADHD RITALIN kan også ha effekt på voldspregede barn (sentralstimulerende medikament som bl.a. øker aktivisering i synapsene i frontallappen) PROZAC SENKER LIMBISK AKTIVERING NÅR MEDISINEN VIRKER BEKREFTES DIAGNOSEN! Per Isdal 42

43 Konklusjonen farger blikket 8 årig gutt drept av sin stefar etter flere år med brutal fysisk vold En urolig gutt ADHD som diagnose + medisinering Alle senere tegn på vold blir fortolket i forhold til diagnosen, når barnet får mer symptomer blir dette sett på som et resultat av feildosering av medisinen Diagnosen skapte en BLINDHET for det som faktisk skjedde i barnets liv Per Isdal 43

44 Den beste hjelp til barn Den beste måten åhjelpe barn som er eksponert for familievold er åhjelpe offeret til åhjelpe seg selv og barna, samtidig som en motiverer utøveren til å motta behandling og holde denne ansvarlig for sin atferd. Psykolog Per Isdal ATV

45