Mobbingens psykologi

Transkript

1 Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid». - Hvem er de som mobber? - Hvem mobbes? - Proaktiv og reaktiv aggresjon - Tilskuere til mobbingen - Hva kan være opprettholdende faktorer?

2 Kjennetegn ved mobbeofrene Ingen spesielle ytre kjennetegn Fysisk styrke har lite å si Skoleprestasjoner er litt under gjennomsnitt mer konsekvens av, enn årsak til mobbing Selvbildet lavere enn gjennomsnittet Betydelig mer av både frykt og angst enn gjennomsnittet

3 Mobbeofre Mer preget av depresjoner enn andre elever Oftere selvmordstanker Mindre populære enn gjennomsnittet Mer ensomme Ikke særlig avvikende hjemmeforhold

4 De som mobber andre - Ikke spesielle ytre kjennetegn - Gutter er litt fysisk sterkere enn gjennomsnittet - Plagerne har gjennomsnittlige skoleprestasjoner, gutter litt under gjennomsnittet - Selvbildet til mobbere er gjennomsnittlig eller lavere - De skårer gjennomsnittlig på angst og frykt - De skårer høyere på depresjon og selvmordstanker - De skårer lavere på popularitet, synker med økende alder (plagere velger hverandre er populære for hverandre) - Aggressive trekk er det som skiller seg klart ut blant plagere aggressive trekk predikerer også antisosial atferd - Plagerne kommer oftere fra familier mer interne problemer enn gjennomsnittet

5 Seksuell orientering heterofile bifile homofile gutter 7,3 23,8 48,0 jenter 5,7 11,5 17,7

6 Aggressivitet og aggresjon Aggressivitet er den faktorer som skiller seg klart ut blant plagerne. Aggressivitet predikerer også antisosial atferd (norm- og regelbrytende atferd). Aggresjon handler om de negative handlinger som utføres med intensjon. Dersom negative handlinger utgjør en stabil tendens, kan det beskrives som et personlighetstrekk; en aggressivitet.

7 Bak reaktiv aggresjon ligger først og fremst frustrasjoner eller provokasjoner

8 Reaktiv aggresjon

9 Reaktiv aggresjon En intens emosjonell aktivering Lar sinne få utløp i negative handlinger Sinne, fryktresponser og angrep er sentrale kjennetegn Gir utlading og etterfølges ofte av tretthet Impulsivt og umiddelbar Den utløsende aggresjonen kommer etter provokasjoner, og rettes som oftest mot det som oppfattes som frustrasjonens kilde

10 Reaktiv aggresjon

11 Reaktiv aggresjon Kan ha sitt utspring fra tidligere (traumatiske) opplevelser som vold, mangel på varme relasjoner, tilknytningsproblemer Ofte synlig for omgivelsene Har ofte vansker med å bli akseptert av jevnaldrende Er sårbare for avvisning og mobbing Feiltolker ofte signaler fra andre

12 Proaktiv aggresjon En stabil tendens til å reagere med utadrettet aggresjon for å oppnå sosiale gevinster. Instrumentell aggresjon -utestengning -> tilhørighet - ydmyke andre -> makt som gir stimulans

13 Proaktiv aggresjon Makt = sosial gevinst (gutter) Tilhørighet = sosial gevinst (jenter) Beregnende og planlagt atferd Proaktiv aggressivitet viser en sterk sammenheng med mobbeatferd hos både gutter og jenter

14 Legg merke til dette: Proaktive lettere å bli akseptert enn de reaktive Reaktive kan følge de proaktive Vennenettverket til en proaktiv elev kan lett bli påvirket i retning av å delta i proaktive aggressive handlinger Elevundersøkelser viser at proaktivt aggressive elever er elever som har posisjon i klassen (de kule aggressive)

15 .. og dette: De har en spesiell evne til å få noen med seg De skårer høyt på status og ledelse De etablerer nettverk blant sine jevnaldrende De er tilpasningsdyktige Har en sammenheng med popularitet og det å oppnå sosiale mål

16 Film Se filmen Ser du eksempler på reaktiv og/eller proaktiv aggresjon Gå sammen 2-4 stykker og snakk litt om hva det er som foregår på filmen.

17 Film Se filmen en gang til. Legg merke til de som står rundt. Hva representerer de? Hvilken rolle har de? Diskuter med de rundt deg

18 Mobbingens psykologi 2-3 mobbere, ett offer og mange tilskuere

19 Tilskuere Tilskuere ofte passive Frykt for sosial straff utestengelse Dannelse av felles fiktiv norm

20 Opprettholdende faktorer Holdninger som hindrer voksne fra å gripe inn - «Barn bør lære å ordne opp selv» - «Det går over» - «Jenter er sånn» - «Det var mye av sånn når jeg vokste opp også» - «Det virker jo ikke så veldig alvorlig akkurat da» - «Det blir bare verre om en blander seg inn» - «Hun er litt skyld i det selv da» - «Nytter ikke så lenge foreldrene er sånn» - «Ja, rollene skifter» - «De har jo prøvd alt» - «Hadde jeg bare hatt tid.»