Trivselsplan for Opdøl Montessoriskole

Transkript

1 Trivselsplan for Opdøl Montessoriskole Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø. 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opdøl Montessoriskole oktober

2 Innholdsfortegnelse Skolens arbeid for å fremme sosial kompetanse og et godt skolemiljø... 3 Holdningsskapende arbeid... 3 Forebyggende arbeid... 3 Identifisering og kartlegging avdekke mobbing... 5 Håndtering av mobbing og uønsket adferd... 6 Digital mobbing... 7 Evaluering

3 Skolens arbeid for å fremme sosial kompetanse og et godt skolemiljø MÅL: Alle elever skal oppleve trivsel, trygghet og sosial tilhørighet i et fritt for mobbing. Holdningsskapende arbeid Lærerne har et ansvar for at det arbeides systematisk i alle klassene mot å oppfylle målet om at alle elever skal ha et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle ved Opdøl Montessoriskole, voksne og elever har et personlig og felles ansvar for å lage et trygt og godt miljø. De voksne har ansvar for alle elevene på skolen. Elevene skal lære å ta ansvar for seg selv, hverandre, klasserommet, fellesarealer og skolebygget. De voksne er gode rollemodeller. Forebyggende arbeid Tydelig klasseledelse. Læreren skal legge til rett for og motivere elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Skolen jobber med tydelig klasseledelse gjennom hele skoleåret. Pausetid Det er tilrettelagt for gode aktiviteter i pausetiden. Skolen har god og synlig inspeksjon i pausetiden i alle områder på skolen Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Det er fokus på trivsel, trygghet og forventninger ved oppstart for alle trinn. Det skal legges ekstra vekt god overgang mellom basene med forberedelser om våren og tiltak ved oppstart. På 1. trinn settes klassene sammen etter møter med barnehager og skolen, og førskoledag. Det skal være forsterket inspeksjon de første ukene. Samarbeid hjem skole Skolen skal ha god kommunikasjonen og godt samarbeid om elevens sosiale utvikling med hjemmet gjennom kontaktmøter, foreldremøter, FAU, (SU og SMU. Foreldrene arrangerer 2 sosiale tiltak for klassene hvert år. ) Støttefunksjoner PPT og helsesøster er viktige samarbeidspartnere på skolen i arbeidet med klassemiljøet. 3

4 Årshjul MÅNED HVA AUGUST - Klassene utarbeider egne trivselsregler. - Gjennomgang av skolens ordens og trivselsreglemenet Senses hjem til foreldrene. - Klassekontaktmøte SEPTEMBER - Foreldremøter Tema: Sosialt miljø, konfliktøsning, gen. Info. OKTOBER - Kontaktmøter/utviklingssamtaler - Elevundersøkelse kl.(ferdig i løpet av høsten). - 7.kl.- arrangerer Halloween. NOVEMBER - Kveldsskole for 1.-7 kl. - Fotballturnering i Lofothallen(5.-7.kl.) DESEMBER - Fotballturnering(plankefotball). - Lucia-feiring. - Felles julegudstjeneste for hele skolen. - Juleaktiviteter med blandede grupper. - Juleskuespill for klasse. JANUAR - Soldag(vi hilser solens tilbakekomst) FEBRUAR - Loftfiske/Skreimølje - Bibliotekstur - Lesekampanje MARS - Akedag/Skidag til Gammen APRIL - Påskelunsj MAI - Tinestafetten JUNI - Fellestur for hele skolen - Eltoftstafetten - Aktivitetsdag med fysisk aktivitet/ HELE ÅRET - Elevråd møtes jevnlig hele året - Uteskole 4

5 Identifisering og kartlegging avdekke mobbing Definisjon på mobbing: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. (Roland og Vaaland, 2003) 9a-3: Skolens psykososiale miljø Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. (Opplæringsloven) Mange som blir mobbet kvier seg for å si i fra. Det er viktig at voksenpersonene på skolen signaliserer at de bryr seg. Alle henvendelser skal i utgangspunktet tas alvorlig og undersøkes. - Skolen har god og synlig inspeksjon all pausetid, i alle områder på skolen. De voksne skal gå vakt en og en. Dette fordi man da dekker et større område og får bedre kontakt med elevene. Voksne ute skal være spesielt oppmerksom på ensomme elever og ansamling av elever. - Lærerne skal være observant i forhold til elevene og se etter ting som: Sosialt isolerte elever Mye eller udokumentert fravær Uønsket atferd ovenfor medelever, fysisk, psykisk eller verbalt. - Vi skal være spesielt oppmerksom på elever som har vært utsatt for mobbing tidligere. - Kontaktlærerne skal snakke om det sosiale miljøet på kontaktmøtene. - PPT og helsesøster skal være oppmerksom på mobbeproblematikk. - Ledelsen SKAL informeres om mobbesaker. Dersom mobbing avdekkes skal rektor fatte enkeltvedtak med utgangspunkt i opplæringslovens 9a-3. - Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år. Resultatet tas opp i lærerkollegiet, i den enkelte klasse og gjøres tilgjengelig for foreldrene. 5

6 Fra en sak dukker opp til den kan sies å være avsluttet, skal alt av betydning skrives ned. Elevene følges opp etter en tid. Håndtering av mobbing og uønsket adferd Utgangspunkt: Mobbing er IKKE akseptabel atferd. Innledende: Ta opp forklaring. Normalt snakker vi med den som blir plaget først. Vi orienterer ham/henne om hva vi har tenkt å gjøre. Så snakker vi med mobber(ne). Fra begge parter prøver vi å skaffe oversikt over: 1. Hvem er involvert? 2. Hvor lenge mobbing har foregått? 3. Hvor mobbing foregår? 4. Hvem har visst om mobbingen? Det skal skrives referat. Bekymringsmelding til ledelsen skal skrives på internmeldingsskjema. Foresatte på "begge sider" informeres. Møter avtales. Tiltak tilpasses individuelt. Aktuelle tiltak: - Fremheve nulltoleranse- mobbingen skal opphøre - Oppfølging av voksne til man er sikker på at situasjonen er avklart - Isolering av offer og mobber(e) - Klassemiljøtiltak - Tiltak i friminuttene - Fadderordninger - Bytte klasse - Plager og den som blir plaget møtes slik at plageren kan gjøre opp for seg. Noen ganger ønsker foreldrene til mobbeoffer og mobbere å møtes. Skolen skal være representert og legger premissene for slike møter. Ved behov trekkes samarbeidspartnere inn i arbeidet med elever vi bekymrer oss for PPT/spesialpedagog, helsesøster, barnevernstjenesten, primærhelsetjenesten, BUP, politi og utekontakten. 6

7 Ved bytte av klasse eller skole: Regelen er at det er mobberen som skal flyttes, ikke den som er blitt mobbet. Digital mobbing Den nyeste formen for mobbing handler primært om at mobbingen skjer ved hjelp av nye verktøy, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker blant annet SMS, MMS, mobilkamera, e-post, blogger, Chat og hjemmesider som sine midler. Skolen skal være med på å øke elevenes kunnskap om personvern og heve deres bevissthet om valg man gjør når man bruker digitale medier. Elevene har ikke lov til å bruke mobiltelefon i skoletiden, dette er gjort for blant annet redusere muligheten for digital mobbing. Tiltak: Undervisningsopplegg på 5. til og med 10. trinn «Du bestemmer» - Digital mobbing for 5.-7.trinn. «Bruk hue» for trinn. Informasjon på foreldremøter Samarbeid med FAU om informasjonsmøter om digital mobbing Ved forhold som rammes av straffeloven anbefales foresatte å vurdere politianmeldelse. Nyttige linker: Evaluering Trivselsplanen skal gjennomgås i kollegiet ved oppstart og evalueres ved skoleslutt hvert år. 7