Trivsel i Tromsø. Gunstein Egeberg

Transkript

1 Trivsel i Tromsø Gunstein Egeberg

2 Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

3 Trivsel i Tromsø REK-godkjent 2011/2496 HSL-fakultetet og ILP finansierer ILP eier og leder IKM bidrar med faglig kompetanse Longitudinelt, prospektivt studie Tromsøskoler klasse Universitetet Masteroppgaver for lærerstudenter Skoler Studenter

4 Trivsel i Tromsø etter seks år Samlet data for 2520 elever For ca 20 % av elevene har vi data fra tre år eller mer Samlet inn over datapunkter Gjennomført én runde med intervjuer Skrever artikler og produsert grader 4

5 Hva har vi lært så langt? Engasjementet har holdt seg oppe Det er vanskelig å få foresatte til eldre elever til å delta Det er forskjeller mellom skolene i nivåer av mobbing, trivsel og psykisk helse Det er store forskjeller mellom respondentgruppene (elev, lærer, foresatt) Det er forskjeller mellom trinn 5

6 Trivsel (KINDL) Venner Fysisk Familie Emosjonell Skole Selvtillit

7 Psykisk helse (SDQ) Prososial kompetanse Emosjonelle problemer Atferdsvansker Venneproblemer Oppmerksomhetsvansker

8 Mobbing og trakassering Tradisjonell mobbing Digital trakassering Digital mobbing Tradisjonell trakassering

9 SDQ lærer MLiS+ lærer SDQ elev SDQ foresatt KINDL elev Trivsel i Tromsø KINDL foresatt MLiS+ elev MLiS+ foresatt Bakgrunnsvariabler

10 Mobbing En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (Olweus, 1993). Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (Opplæringsloven, 9 A-4)

11 Begrepet Relativt stort gjennomslag for Olweusdefinisjonen Men den brukes og forstås litt ulikt Flere forskere peker på mobbebegrepets svakheter Har flere subjektive kriterier Må tolkes

12 Forekomst av mobbing Man antar at mellom 5 % og 15 % er involvert i mobbing i Norge Store variasjoner mellom ulike land Det er dobbelt så mange ofre som mobbere Tradisjonelle former er mer utbredt enn digitale Spør man om konkrete hendelser øker forekomsten 2-ganger, kanskje 3- ganger

13

14 Trivsel i Tromsø: mobbing 15% Mobbetall 14% 13% 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0%

15 Metode 3 fokusgruppeintervjuer 5., 7. og 9. klasse Fire elever, både gutter og jenter 45 minutter Opptak (video) Semi-strukturerte, standardiserte Transcribert med Inqscribe v2.2

16 Fem hovedpunkter 1. Innledning/oppvarming 2. Tilbakemelding på spørreskjemaet 3. Ti begreper 4. Makt og egenskaper 5. Avslutning

17 Ti begreper Fire kategorier: Fysisk: slå, sparke Sosial: utestenge, baksnakke Verbal: erte, plage Digital: kommentere negativt, sende stygge bilder To generelle: mobbe og true

18 Rangere begrepene 5. Klasse 7. klasse 9. klasse Mobbe Mobbe Mobbe Sende stygge bilder True True True Sende stygge bilder Sende stygge bilder Kommentere negativt Kommentere negativt Eksludere Ekskludere Ekskludere Slå Sparke Baksnakke Sparke Slå Slå Kommentere negativt Baksnakke Sparke Baksnakke Plage Plage Plage Erte Erte Erte

19 Rangere begrepene: elevene vs lærerne Elevene Lærerne Mobbe Mobbe True Sparke Sende stygge bilder Slå (14) Kommentere negativt (16) Sende stygge bilder (14) Utestenge (16) Kommentere stygt Slå Utestenge Sparke True Baksnakke Baksnakke (6) Plage Plage (6) Erte Erte

20 Voksne vs barn 100,0 % Blir det ordnet opp i mobbeproblemer 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Nesten aldri Noen ganger Ofte Nesten alltid Elev Lærer

21 Mobbing og opplevd støtte Elever som rapporterer mer mobbing opplever i mindre grad at problemene blir løst Korrelasjon: -0,212**

22 Barn og voksnes rapport om psykisk helse Det er sterk negativ samvariasjon mellom barns psykiske vansker og opplevd livskvalitet (-0,64**). Det er ingen slik sammenheng for rapportene fra foresatte og lærere (0,03-0,04). Det er svak samvariasjon mellom foresattes og elevers rapporter om psykiske helsevansker (0,15*), men litt sterkere samvariasjon mellom elever og lærere (0,34**). Det er svak samvariasjon mellom foresattes og elevers rapporter om livskvalitet (0,04)

23 Psykiske helseproblemer over år 29,2 Psykiske problemer 29 28,8 28,6 28,4 28, ,8 27,6 27,

24 Psykiske helsevansker 10 SDQ vansker SDQ følelser SDQ atferd SDQ oppmerksomhet SDQ venner

25 Trivselsutvikling 76 Livskvalitet

26 Seks trivselsområder 85 Trivselsområder Skole Venner Familie Selvbilde Emosjonell Fysisk

27 Vennskap En gjensidig venn har mye å si for selvtilliten. Flere venner betyr ikke automatisk bedre selvtillit

28 Ensomhet Lavt selvbilde Manglende tillit til omgivelsene Maktesløshet Utilfreds med relasjoner til andre Depresjon Fiendtlighet Pessimisme Fare for å trekke seg bort Ofte mer sjenert Følelse av å være fremmed Borderline personlighet Schizofreni Følelse av å ikke høre til (Hawkely & Cacioppo, 2000; Hagerty et al., 1996; Seginer and Lilach, 2004) 28

29 Følelse av å være mye alene 6,0 % Føler seg ofte eller alltid alene 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %

30 Følelse av å være alene fordelt på trinn 4% Føler seg ofte eller alltid alene 4% 3% 3% 2% 2% 1% 1% 0% 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

31 Litt drypp fra forskningsaktiviteten

32

33

34

35

36 Skolekultur Gunnar Berg: Skolens lokale historie, inntaksområde og nærmiljø Det fysiske arbeidsmiljøet Yrkeskoder Sosialpsykologiske strømninger Arbeidsmåter og -former Organisasjon Henning Bang: Kulturens innhold (kjerneelementer): Verdier, normer, grunnleggende antakelser og virkelighetsoppfatninger. Kulturens uttrykk (artefakter): Handlinger og atferd, uttrykte følelser, rutiner, prosedyrer og seremonier, historier, myter og legender, humor, sjargong og språk, belønningssystem, sanksjoner og fysisk utforming. 36