HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

2 Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er berørt av alvorlig og hyppig mobbing hver dag eller hver uke. Undersøkelsen viser at stadig flere elever blir utsatt for mobbing. Alle elevene har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringslova 9a 1). Undersøkelser viser at mobbing kan gi varige skader. Noen sliter med ettervirkning av mobbing også som voksne. Det er viktig at skolene setter lys på mobbeproblemet. Handlingsplan mot mobbing er en del av dette arbeidet. Hva er mobbing? Med mobbing forstår vi fysisk eller psykisk vold, trusler og trakassering rettet mot en person over tid, utført av enkeltpersoner eller grupper. Det er de som tar initiativ til plaging av andre som er ansvarlig for sine handlinger. Prosedyre for forebyggende arbeid Med forebyggende tiltak mener vi langsiktig arbeid for å styrke samholdet i klassen og på skolen, bygge opp kjennskap, tillit, samarbeid og respekt mellom elevene og mellom hjem og skole. Alle klasser skal ha plan for sosiale tiltak og aktiviteter som kan virke mobbe-forebyggende. I tillegg bruker klassene i ungdomsskolen MOT. Klassene i barneskolen bruker Det er mitt valg i dette arbeidet. Overganger og god start For en del elever vil brudd med tidligere relasjoner virke forebyggende mot mobbing. Dette vil skolen ta hensyn til når klasser og grupper blir satt opp. Fadderordning 6. klasse-elevene er fadder for 1. klassingene. 7. klasse-elevene fortsetter som fadder for 2. klassingene. Faste rutiner for informasjon 1. De ansatte De ansatte ved skolen gjennomgår handlingsplanen mot mobbing i starten av hvert skoleår. Det er viktig å diskutere behovet for eventuelle endringer, slik at planen i størst mulig grad kan være et egnet redskap i arbeidet mot mobbing. 2

3 Videre legges det planer for informasjon på foreldremøtene ved oppstart av skoleåret og for informasjon til klassene. 2. Elevene Informasjon om handlingsplanen til alle elevene ved skolestart. Kontaktlærerne har ansvar for at dette blir gjort. 3. Foreldrene Informasjon og drøfting av skolens handlingsplan mot mobbing på høstforeldremøtene: Rektor har ansvar for informasjon på de store, felles foreldremøtene for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Kontaktlærerne har ansvar for samtale/drøfting og informasjon på klasseforeldremøtene. Forebyggende tiltak på klassenivå skal alltid være tema på disse møtene. Tiltak i løpet av året 1. Loggbøker Kan brukes i perioder for å avdekke mobbing. Regler for bruk av loggbøker ligger i handlingsplanen på s. 4 og Mobbeforebyggende program 3. Trivselsskapende tiltak i klassene 4. Spørreskjema til elevene Slike skjema brukes 2 ganger pr år. Elevene på ungdomstrinnet svarer anonymt på spørsmålene i forkant av kontaktmøtene med foresatte. Klassene gjennomfører undersøkelsen samtidig. Rådgiver /sosiallærer finner passende tidspunkt i samarbeid med skoleledelsen, kopierer opp skjemaene og oppsummerer resultatene for hver klasse. Resultatene diskuteres på felles teammøte for ungdomstrinnet. Rådgiver/sosiallærer leder møtet. Rektor og/eller inspektør skal være til stede på slike oppsummeringsmøter. Kontaktlærer følger opp resultatene med klassen. Elevene på barnetrinnet svarer muntlig på spørsmålene i skjemaet gjennom samtale med kontaktlæreren. Svarene blir ikke anonyme, men vi sikrer på den måten at elevene skjønner hva som ligger i spørsmålene. Kontaktlærerne gjennomfører samtalene for sine elever og setter opp resultatene i en skjematisk oversikt for klassen. Resultat for alle klassene på barnetrinnet drøftes på felles teammøte. Rektor og/eller inspektør skal være til stede på slike oppsummeringsmøter. Spørreskjema nr 1 (om høsten) skal være med på å avdekke eventuell mobbing. Spørreskjema nr 2 (om våren) skal registrere utvikling og gi resultat av det mobbeforebyggende arbeidet. 5. Tilsyn med elevene De ansatte skal være raske til undervisningstimene. De skal ha oversikt over klassen/elevene i løpet av timen. De ansatte som har inspeksjon skal være raskt ute til friminutt. De som har vakt i barneskolen, skal alltid bruke gule vester slik at de er godt synlige for elevene. De ansatte skal fordele seg 3

4 på uteområdet og ha oppmerksomheten rettet mot elevene. Det skal alltid være en ansatt ute til alle elevene er kommet inn etter friminuttet. PROSEDYRE FOR Å STOPPE MOBBING BARNESKOLEN Akutte og langsiktige konfliktløsninger Skoleledelsen i samarbeid med kontaktlærerne har ansvaret for akutte og langsiktige konfliktløsninger. Når det blir kjent at mobbing foregår, følger man fast prosedyre. Det er svært viktig at foresatte og skolen har et godt samarbeid før slike problem eller konflikter oppstår. Da er det mye lettere å kontakte foresatte når det blir nødvendig i mobbesaker. Det er også svært viktig at foresatte som får kjennskap til mobbing, melder fra om dette så snart som mulig. Når noen tar kontakt med skolen om mobbing, skal det først informeres om skolens prosedyrer. Skolen skal skjerme den som melder fra om mobbing og den som blir mobbet. Skolen gjør avtaler med dem om hvordan saken skal behandles videre. 1. Samtale med mobbeofferet Kontaktlærer og en fra skoleledelsen har samtale med eleven for å få klarlagt hva som har skjedd. I noen saker er det nødvendig å ha samtale også med de foresatte for å få nødvendig informasjon. Skolen trenger å få vite helt konkret hva som skjer, hvor dette skjer og når det skjer. Eleven skal oppleve lærer og skoleleder som støttende og få informasjon om hva skolen har tenkt å gjøre videre. Det skal gjøres konkrete avtaler for oppfølging av mobbeofferet. Det er viktig at de ansatte ikke omtaler mobberen som person på en negativ måte, men markere at det er handlingene til plagerne vi ikke liker. Punktvis kan dette settes opp slik: Støtte Konkret informasjon til skolen om mobbingen Informasjon til mobbeofferet om videre saksgang Avtale om oppfølging 2. Samtale med mobberen (-rne) Når skolen har sikre opplysninger om det som skjer, blir mobberen kalt inn på kontoret til samtale med kontaktlærer og en av skolelederne. Dersom flere mobber, blir de kalt inn til samtale en og en uten mulighet til å snakke sammen først. De ansatte konfronterer mobberen med det de vet. Man legger vekt på å snakke rolig og saklig med mobberen og prøver å få han/henne til å innrømme det som er gjort. Det gjøres avtale om oppfølging og mobberen gjøres oppmerksom på at de ansatte kommer til å følge opp saken nøye for å forsikre seg om at plagingen er slutt. Punktvis kan dette settes opp slik: 4

5 Konfrontere mobberen med alvoret i situasjonen Ikke gå inn i diskusjon Få eleven til å ta avstand fra mobbing Få eleven til å forplikte seg til en positiv atferd overfor den som er blitt plaget Avtale om oppfølging 3. Videre oppfølging Mobber og mobbeoffer blir kalt inn til samtale hver for seg 3 4 ganger med en ukes mellomrom for å få rede på hvordan det går i saken. Disse samtalene brukes til å forsterke den positive atferden hos (eks-)mobberen. Mobberen (og ev. mobbeofferet) må roses for endret atferd. Det er viktig å gi mobberen opplevelse av å være akseptert til tross for det han/hun har gjort. Gjennom disse samtalene bør man forsøke å gi mobberen et bedre selvbilde og hjelpe vedkommende til å innse at det er viktig å endre oppførselen sin. Tre uker seinere kaller man inn mobbeoffer og eksmobber hver for seg for å høre om alt går som forventet. Etter fire uker kaller man inn både mobbeoffer og eksmobber til et avsluttende møte, og prosessen er avsluttet. 4. Dersom vi ikke lykkes i å løse problemene Man må da vurdere å sette inn reaksjoner overfor mobber/mobberne etter det skolen sitt ordensreglement gir anledning til. Foreldrene må kontaktes, og det må vurderes å trekke inn eksterne fagpersoner. UNGDOMSSKOLEN Det er viktig å signalisere til elever og foresatte at mobbing er alvorlige overgrep mot medelever. Om våren i 7. klasse får de kommende 8. klassingene besøk av rådgiver/sosiallærer. Det legges stor vekt på emnet mobbing i dette første møtet med elevene. Det gjøres klart at mobbing ikke vil bli godtatt, uansett hvordan plagingen arter seg. Foreldrene til de kommende 8. klassingene blir innkalt til møte i mai/juni. Samme tema blir vektlagt. Skolen informerer om hva som forventes av foreldrene dersom deres barn blir involvert i mobbeepisoder. Det legges opp til drøfting i foreldregruppa. Ved sammensetting av klasser/grupper ved oppstart i 8. klasse skal skolen legge vekt på det skolen har kjennskap til av elevforhold fra barneskolen. På den måten kan skolen være med å forebygge mobbing i ungdomsskolen. Når skolen er kjent med at mobbing foregår, følger vi en tydelig prosedyre for å stoppe mobbingen. Se også prosedyre for barneskolen. 1. Samtale med mobbeofferet Vi snakker med mobbeofferet/foreldre for å få klarhet i hva som har skjedd. 2. Samtale med mobberen (-rne) 5

6 Når skolen har sikre opplysninger om det som skjer, blir mobberen kalt inn på rådgiverkontoret til samtale med rådgiver. Kontaktlærer kommer inn i saken etter behov. Mobberen får klar beskjed om at skolen på ingen måte godtar mobbing, og at mobbingen skal ta slutt. 3. Videre oppfølging Mobber og mobbeoffer blir kalt inn til samtale hver for seg 3 4 ganger med en ukes mellomrom for å få rede på hvordan det går i saken. Tre uker seinere kaller man inn mobbeoffer og eksmobber hver for seg for å høre om alt går som forventet. Etter fire uker kaller man inn både mobbeoffer og eksmobber til et avsluttende møte, og prosessen er avsluttet. 4. Dersom vi ikke lykkes i å løse problemene Man må da vurdere å sette inn reaksjoner overfor mobber/mobberne etter det skolen sitt ordensreglement gir anledning til. Foreldrene må kontaktes, og det må vurderes å trekke inn eksterne fagpersoner. Bytte av skole for mobberen kan være en aktuell løsning. FADDERORDNING Generelt 6. klasse er fadder for 1. klasse 7. klasse er fadder for 2. klasse Liste over fadderne må være klar innen 15. mai om våren før elevene begynner i 1. klasse. Fadderordningen for 1. klasse videreføres når elevene begynner i 2. klasse. Fadderne har daglig ansvar for fadderbarna sine gjennom heile skoleåret. De har et spesielt ansvar for å få sitt fadderbarn med i leiken i friminutta. 6. klasse som fadder for 1. klasse Ved skolestart skal 6. klasse ha en presentasjon av seg selv, av skolen og hva fadderordninga går ut på. Den første måneden har 6. klasse 1 t pr uke med leiker, spill og andre aktiviteter for 1. klasse slik at de blir bedre kjent. Elevene i 6. klasse kan for eksempel være medhjelpere i formingsaktiviteter. 7. klasse som fadder for 2. klasse Fadderordninga fra 1. klasse blir videreført i 7. klasse RETNINGSLINJER FOR BRUK AV LOGGBOK Loggbøker er et godt redskap for å kunne skape trygghet og trivsel i og utenfor skolen. Det kan være med å gi elev og lærer god kontakt og kjennskap til hverandres tanker og reaksjoner. 6

7 Både lærer (kontaktlærer) og elev har et stort ansvar for å overholde taushetsplikt overfor det som kommer fram i loggbøkene. Praktisk bruk av loggbok: Ei bok til hver elev Bare kontaktlærer og elev skal lese det som blir skrevet i bøkene Begge parter har taushetsplikt. Kontaktlæreren har ikke lov til å gå videre med de opplysningene som kommer fram uten tillatelse fra eleven og ev, også foresatte Kontaktlæreren samler inn bøkene etter bruk Loggbøkene som ikke er i bruk, oppbevares innelåst på arbeidsrommet til de ansatte Kontaktlæreren gir svar i loggboka på det eleven har tatt opp Etter bruk blir loggbøkene makulert på en trygg måte Loggbøker kan brukes på de aller fleste trinn i grunnskolen 7

8 trinn SPØRRESKJEMA TIL ELEVENE HØST Spørreskjemaet handler om mobbing på skolen, på SMS, på data og på skolevegen. Du skal ikke skrive navnet på spørreskjemaet. Svaret skal være anonymt. Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere elever plager eller erter en annen elev gjentatte ganger over tid. Dette kan være å slå, sparke, dytte, baksnakke, fryse ut, sette ut rykte, kalle, truer. Mobbingen kan være direkte eller den kan skje via SMS eller på data. 1 Gutt Jente (Sett kryss) 2 Klasse 3 Hvor ofte blir du mobbet på skolen? Aldri (Sett ett kryss) Omtrent hver uke Omtrent hver dag 4 Hvor og hvordan skjer mobbingen? 5 Bruker du buss til skolen? Ja Nei (Sett kryss) 6 Hvor ofte blir du mobbet på veg til eller fra skolen? Aldri (Sett ett kryss) Omtrent hver uke Omtrent hver dag 7 Hvor ofte mobber du andre elever på skolen? Aldri (Sett ett kryss) Omtrent hver uke Omtrent hver dag 8

9 8 Hvor ofte mobber du andre elever på veg til eller fra skolen? Aldri (Sett ett kryss) Omtrent hver uke Omtrent hver dag trinn SPØRRESKJEMA TIL ELEVENE VÅR Spørreskjemaet handler om mobbing på skolen, på SMS, på data og på skolevegen. Du skal ikke skrive navnet på spørreskjemaet. Svaret skal være anonymt. Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere elever plager eller erter en annen elev gjentatte ganger over tid. Dette kan være å slå, sparke, dytte, baksnakke, fryse ut, sette ut rykte, kalle, truer. Mobbingen kan være direkte eller den kan skje via SMS eller på data. 1 Gutt Jente (Sett kryss) 2 Klasse 3 Hvor ofte blir du mobbet på skolen? Aldri (Sett ett kryss) Omtrent hver uke Omtrent hver dag 4 Er dette en forbedring siden i høst? Ja Nei (Sett kryss) 5 Hvor og hvordan skjer mobbingen? 6 Bruker du buss til skolen? Ja Nei (Sett kryss) 7 Hvor ofte blir du mobbet på veg til eller fra skolen? Aldri (Sett ett kryss) Omtrent hver uke Omtrent hver dag 8 Er dette en forbedring siden i høst? Ja Nei (Sett kryss) 9 Hvor ofte mobber du andre elever på skolen? Aldri (Sett ett kryss) Omtrent hver uke Omtrent hver dag 10 Er dette en forbedring siden i høst? Ja Nei (Sett kryss) 11 Hvor ofte mobber du andre elever på veg til eller fra skolen? Aldri (Sett ett kryss) 9

10 Omtrent hver uke Omtrent hver dag 12 Er dette en forbedring siden i høst? Ja Nei (Sett kryss) trinn SPØRRESKJEMA TIL ELEVENE Til bruk under elevsamtaler i forkant av kontaktmøter med foresatte høst og vår. Navn: (i noen tilfeller) Klasse: Kjønn: A) 1. Blir du plaget av andre elever på skolen eller på skolevegen? Hvis ja: 2. Hvor lenge har du vært plaget på skolen? 3. Når ble du sist plaget? 4. Hvem plager deg? 5. Hva gjør denne eleven/disse elevene når de plager deg? Konkrete eksempler: 6. Hvor på skolen er du mest utsatt for plaging? (På klasserommet, på leikeplassen, på toaletta osv.) B) 1. Vet du om andre elever som blir plaget? Hvis ja: 2. Navnet på eleven som blir plaget? 3. Navn på elev(er) som plager? 4. Hvordan foregår plagingen? Konkrete eksempel: 10