Handlingsplan mot mobbing

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en enkelt gang, kan imidlertid også ha karakter av mobbing. Prinsippene i handlingsplanen: Det bærende prinsipp er forebygging. Forebygging retter seg mot hele skolemiljøet og er forebyggende også når det gjelder annen uønsket atferd. Avdekking av mobbing. Avdekking søker å finne ut omfang av mobbing, steder og situasjoner der mobbing foregår og hvem som er involvert i mobbesituasjoner. Problemløsing når mobbing er avdekket. Problemløsingen retter seg spesifikt mot mobbesituasjonen som er avdekket. Planen må lages slik at den sikrer kontinuitet. Det må sikres rutiner som følges opp og om nødvendig forbedres. Ansvarlig for at handlingsplanen følges opp: Rektor Anne Margrethe Horsrud Delansvar: Inspektører, sosiallærer og rådgiver. Årlig drøfting og justering av planen: Plangruppa sammen med lærerkollegiet.

2 Handlingsplanens visjon: Mobbing på Eknes? Nei takk! NB! En handlingsplan mot mobbing kan kun ses som en del av virksomhetsplanen ved Eknes ungdomsskole. Forebygging av mobbing på Eknes Teamorganisering Minst fire lærere har ansvar for hver sin småklasse i et team på ca. 60 elever. I tillegg vil i praksis 1-3 andre lærere også være tilsluttet teamet. Det vil være høy grad av voksen tilstedeværelse. Plassering av lærernes arbeidsrom vegg i vegg med elevbasen, vil forsterke dette. Elevene forholder seg ikke bare til en kontaktlærer, men til en hel gruppe lærere. Uttrykket mine og dine elever skal ikke forekomme. Planlegging I alt planleggingsarbeid vektlegges de sosiale målene. Spesielt på 8. trinn er dette viktig. Mye bruk av prosjektarbeidsmetoden og andre arbeidsmetoder hvor samarbeid er nødvendig og viktig, gjør at elevene ikke kan unngå å måtte samarbeide. Ved overgangen til ungdomsskolen Besøk av sosiallærer og rådgiver på de respektive barneskolene. Sammensetting av elevteamene. Alle elever på 7. trinn setter opp en ønskeliste med tre medelever som de har lyst til å komme på team sammen med. Minst ett av ønskene skal oppfylles. Det legges også vekt på å koble elever med spesielle forutsetninger sammen med dertil egnede lærere.

3 Sammensetting av lærerteamene. I tillegg til at faglig kompetanse skal dekkes, legges det vekt på at teamets lærere har god samarbeidskjemi og står for felles pedagogiske kjøreregler. Elevene på 7. trinn besøker Eknes før sommerferien. 8. trinnselevene er vertskap og står for velkomst, underholdning og omvisning. Dagen skal vise at Eknes er en skole hvor det rår trygghet og trivsel og som man kan glede seg til å begynne på. Den første tiden på Eknes. Lærere og elever gjennomgår trivselsreglementet første skoledag. Se vedlegg. Elevene må tidlig få et forhold til begrepet frihet under ansvar. Man setter tidlig i gang med å forme kjøreregler for tilværelsen på basen, både i undervisningstiden og i pausene. Teamets lærere har høy grad av tilstedeværelse, også i elevenes pauser. Skolens ledelse setter midttimeaktiviteter i gang så raskt som mulig. Forebygging underveis. Det jobbes fortløpende med mobbing i elevmiljøet. Det er viktigere med små drypp hele tida enn store undervisningspakker som tas fram med jevne mellomrom Teamets lærere legger planer for dette i sin samarbeidstid. Trivselsarbeid er et viktig punkt i Elevens time Skolen har rutiner på sosiale aktiviteter på tvers av team og trinn. (Høst- og vinterdager, annerledesdager, juleball osv.) Hvert år gjennomføres elevundersøkelsen på ett eller flere trinn. Avdekking av mobbing på Eknes Sladrebegrepet avskaffes. Alle lærerne på Eknes vektlegger en åpen dialog. Nærhet og fortrolighet mellom lærer og elev gjør det lettere å si fra hvis noe er galt.

4 Det å komme på kontoret er ikke ensbetydende med å få kjeft. Rektors rolle er viktig. Ledelsen sammen med sosiallærer vektlegger en god og vennlig tone. Den som har noe å meddele skal bli lyttet til. Signaleffekten derfra sprer seg videre ned på lærer- og elevnivå. Kjerringkonferanser Passer helst for jenter, og tar for seg mobbing av psykisk art. Elev(er) oppsøker sosiallærer og ber om samtale fordi de føler seg plaget. De drøfter hvem som er involvert i plagingen. De involverte kalles inn til samtale hvor alle har lik rett til å uttale seg. Målet er å finne en løsning som alle kan leve med. Til det trengs det sannsynligvis flere møter. Elevrådet har vedtatt at dette er en bedre metode enn vanlig elevmegling. Problemløsning Når problemet er avdekket, har det 1. prioritet. Avhengig av omfang, legges deler av den vanlige undervisningen ned mens man arbeider med problemsituasjonen. Det kan dreie seg om alt fra en liten gruppe elever til hele skolen. Dersom problemet oppfattes som en krise, vil skolens kriseteam utvidet med sosiallærer og rådgiver lede arbeidet videre. Elevsamtaler Kjerringkonferansene skal alltid ende med en løsning som alle involverte kan leve med. Gutter som kommer i konflikt blir i stor grad tatt vare på av ledelsen. Plaging og mobbing blant dem er oftest av synlig karakter. Samtalene følger mønsteret for kjerringkonferansene. Hjelpe de involverte i en mobbesituasjon

5 Den som blir plaget, få tett oppfølging. En lærer som har den rette kjemien overfor eleven, blir satt på oppgaven. Vanligvis er det kontaktlærer/teamlærer. Den som plager, kan i stor grad behandles på samme måten. Foreldrene har rett til å bli informert dersom deres barn er involvert. Skolen vurderer når og på hvilken måte de skal underrettes. Det er viktig å se på foreldrene som nyttige støttespillere når man arbeider med en mobbesak. Ekstern hjelp Rektor og sosiallærer rapporterer problematferd på M3- møter. Her er barnevern, PPT, helsesøster til stede. Rektor på Sagstedbrua er også med. Det foregår også løpende dialog og samarbeid mellom bygdas ungdomsskoler dersom det oppstår problemsituasjoner på tvers av skolegrensene. Det opprettes samtalegrupper ved behov. Disse ledes av for eksempel lærer, helsesøster eller utekontakt. Administreres av sosiallærer. Dersom skolen ikke ser at den kan takle situasjoner med mobbing og plaging på egen hånd, vil en eller flere av de andre instansene på M3-møtet involvere seg i saken. I ekstreme tilfeller tilkalles politiet.