HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ ÅL VIDAREGÅANDE SKOLE 2019

2 INNHOLD 1. INNLEDNING (Mål og definisjon) 2. SKOLENS HANDLINGSMØNSTER 2.1 Antimobbeteamet 2.2 Handlingsmønsteret i praksis 3. UTFYLLENDE OM AKTIVITETSPLIKTEN 3.1 Følge med 3.2 Gripe inn 3.3 Varsle 3.4 Undersøke 3.5 Sette inn tiltak 3.6 Dokumentere 4. FOREBYGGING 4.1 Relasjon lærer - elev 4.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 4.3 Relasjon elev - elev 4.4 Relasjon lærer - foresatte 4.5 Skolens samarbeid med foresatte 4.6 Skolestarten

3 1. INNLEDNING Alle elever og ansatte ved Ål vidaregåande skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing og andre krenkelser på skolen. Det er tydelig uttalt null-toleranse for mobbing. Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003.) 2. SKOLENS HANDLINGSMØNSTER Planen bygger på UDIR sine prinsipper i Aktivitetsplikten: 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere I praksis skal 9A-saker løses etter følgende modell: 2.1 ANTIMOBBETEAMET Ål vgs har et eget Antimobbeteam. Dette teamet fungerer som det utøvende «organet» med saker som er relatert til 9a, elevenes skolemiljø. Antimobbeteamet er opprettet som følge av delegering fra. Teamet er sett sammen av èn leder og èn leder/rådgiver/lærer. Teamet samarbeider tett med, kontaktlærere og andre tilsette.

4 2.2 HANDLINGSMØNSTERET I PRAKSIS HANDLING HVORDAN ANSVAR NÅR FØLGE MED GRIPE INN VARSLE UNDERSØKE TILTAK DOKUMEN- TERE Informasjon om aktivitetsplikten til alle hver høst og forpliktelse til å følge med på skolemiljøet. Rektor Ved skolestart Elevsamtaler Kontaktlærer Høst og vår Ledelsen og Gjennom hele Undersøkelser kontaktlærer året Gjennom hele Samarbeid med foresatte Kontaktlærer året Ved observasjon av faktiske krenkelser skal alle gripe inn og stoppe situasjonen. Ved mistanke om krenkelser skal det varsles skriftlig på eget skjema. Varselet skal arkiveres i ephorte i egen mappe for 9A-saker, med kopi til antimobbetemet og. Samtaler/intervju med varsler ved behov. Samtaler/intervju med offer. Samtaler/intervju med den/de som har utført krenkelsen. Oppfølgingssamtaler med både offer og den/de som har krenka. Vurdere samtaler/intervju med hele grupper av elever. Informere foresatte etter vurdering og behov. Utarbeide aktivitetsplan. Følge opp aktivitetsplan. Justere aktivitetsplan ved behov. Informere kontaktlærer og andre tilsette ved behov. Oppsummering fra samtaler med alle involverte Aktivitetsplan som inneholder: Hvilket problem som skal løses Hva skolen har planlagt Når tiltakene skal gjennomføres Hvem som er ansvarlig Når tiltakene skal evalueres Alle tilsette Alle tilsette Den som er mottaker av varselet og kontaktlærer Gjennom hele året Umiddelbart Etter behov NB: Det er som har det øverste ansvaret med arbeidet, men alle ansatte har aktivitetsplikt.

5 3 UTFYLLENDE OM AKTIVITETSPLIKTEN 3.1 FØLGE MED At krenkelser som foregår i og ved skolen blir oppdaget og tatt tak i med en gang. gjennom å snakke med elevene de ansatte ser noe eller fanger opp noe i samtaler med andre elever foreldre som tar kontakt fordi de melder fra om det har skjedd noe på skolen. eleven forteller om mistrivsel endringer i atferd hos elever, eller endringer i klasse- eller skolemiljøet. noen elever blir stille og trekker seg tilbake i lek eller deltar ikke i lek og aktiviteter, mens andre trer tydelig fram og gir beskjed når ting blir vanskelige. endringer i klasser kan være mer bråk og uro, endringer sosialt og hvilke barn som leker sammen gjennom undersøkelser; både lokale og Elevundersøkelsen Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på hva som skjer på skolen og gripe inn hvis de ser krenkelser, som for eksempel mobbing. 3.2 GRIPE INN At krenkelser blir stoppet umiddelbart og uten ugrunnet opphold. Hvis ansatte overhører for eksempel hatytringer eller observerer mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking, skal de gripe inn umiddelbart og stoppe situasjonen. Det kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller annen fysisk krenkelse, om å stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som kaller andre stygge ting. Plikten til å gripe inn er begrenset til inngrep som er mulige å gjennomføre. Det betyr at ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke noen av elevene for å stanse situasjonen, med mindre det er nødrett eller nødverge. Ved mistanke om krenkelser, kan det vere rett og ikke gripe inn, men varsle direkte til Antimobbeteamet. 3.3 VARSLE At alle saker som omhandler et trygt og godt skolemiljø når Antimobbeteam, eller kontaktlærer raskt og uten ugrunnet opphold.

6 Alle som jobber på skolen skal varsle skriftlig på eget skjema. I noen tilfeller kan det vere hensiktsmessig med et muntlig varsel først. Plikten til å varsle gjelder for all mistanke og har lav terskel. Det kan for eksempel: Basere seg på observasjoner av elevene. Tilbakemeldinger i undersøkelser. Beskjeder fra foreldre eller medelever. Aktivitet i sosiale medier. At en elev sier fra at han eller hun ikke trives på skolen. 3.4 UNDERSØKE Å avdekke hva som ligger bak eleven og/eller varsleren sin opplevelse av situasjonen. Antimobbeteamet eller kontaktlærer starter umiddelbart undersøkelser gjennom samataler/intervju. Det er særdeles viktig å sørge for elevenes medvirkning til dette. Det skal gjøres ved at involverte elever blir hørt, og at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i alle vurderinger og handlinger. NB: Det skal ikke skaffes og vurderes bevis for eller mot at eleven er blitt krenket eller mobbet. Det er eleven sin opplevelse som er avgjørende. 3.5 SETTE INN TILTAK At avdekkede krenkelser opphører og at involverte elever opplever at skolemiljøet er trygt og godt. Etter avdekking og undersøkelse; sette inn egnede tiltak umiddelbart Følge opp tiltakene Evaluere virkningen av tiltakene Legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig I mange tilfeller er det behov for å sette inn tiltak mot flere grupper av elever. Alle elever som bidrar på en eller annen måte til krenkelser, skal vurderes opp mot tiltak. Bruk av sanksjoner skal ha hjemmel i ordensreglementet. Tiltaksplikten løper så lenge eleven opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Tiltak skal evaluerest mot målet; at eleven har fått det trygt og godt på skolen. Hvis evalueringen viser det motsatte, skal det vurderest å sette inn andre eller mer intensive tiltak.

7 3.6 DOKUMENTERE Å dokumentere 1) hvilke tiltak som er planlagt å gjennomføre - gjennom en aktivitetsplan, og 2) dokumentere hva som er gjort for å følge opp delpliktene i hver enkelt sak. (Det vil si følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak.) 1. Bruke skjema til aktivitetsplan som inneholder: Hvilket problem som skal løses Hva skolen har planlagt Når tiltakene skal gjennomføres Hvem som er ansvarlig Når tiltakene skal evalueres 2. Oppsummering fra samtaler med elever og andre involverte. NB: Dokumentasjon skal behandles i samsvar med personopplysningslovens regler. 4 FOREBYGGING Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeids- og læringsmiljø. 4.1 RELASJON LÆRER - ELEV Alle lærere skal være tydelige voksne som elevene kan ha tillit til. Det betyr at alle elever skal kunne kontakte lærere i og om alle saker som vedkommer arbeids- og læringsmiljø og ha tillit til at sakene som tas opp behandles på en riktig måte. Det legges særlig vekt på at saker som tas opp ikke skal slå tilbake mot eleven. Individuelle oppstartssamtaler med kontaktlærer ved skoleårets start. Elevsamtaler 2 ganger i året, en i hver termin. Fagsamtaler flere ganger i gjennom året med læreren som har faget. 4.2 RELASJON LÆRER - KLASSE/GRUPPE Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr: Lærere setter klare grenser og rammer for hva som aksepteres av væremåte, ordbruk, atferd og sosial samhandling mellom elever og mellom elever og lærer i klasserommet. Enhver form for mobbing er klart forbudt. Læreren har særlig ansvar for å ha en god relasjon til alle elever.

8 Klassemøter holdes i alle klasser hver uke. Læringsmiljø og arbeidsmiljø drøftes kontinuerlig i disse møtene. Tillitsvalgte i klassene tar aktuelle saker om skolemiljø opp i elevråd og skolemiljøutvalg. Allmøter ledet av avholdes ved behov. 4.3 RELASJON ELEV ELEV Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: At alle respekterer hverandres bakgrunn, religion, kultur og personlighet innenfor aksepterte rammer. Rammer kan drøftes og avklares underveis og er en del av konfliktløsningsmetodikken. Rammene skal framstå som klare og tydelige. Tilbakemelding til enkeltelever gjennom elevsamtaler, om hvordan elevene samhandler med andre elever. 4.4 RELASJON LÆRER FORESATTE Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: At skolens personale respekterer at det er foresatte som primært har ansvar for egne ungdommer og at det er foresatte som kjenner dem best. Skolens personale respekterer foresattes behov for informasjon. Kontaktlærer har ansvar for å holde kontakt med foresatte for sine elever. Faste møter med foresatte to ganger i løpet av skoleåret. Foresatte kan alltid kontakte skolen v/kontaktlærere, rådgivingstjenesten eller. 4.5 SKOLENS SAMARBEID MED FORESATTE Skolen skal ha et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe.

9 Skolen gjennomfører felles foreldremøte tidlig i skoleåret, inkl. fellesmøter i hver klasse. Invitasjon til samtaler mellom kontaktlærere og foresatte i november og februar/mars. 4.6 SKOLESTARTEN Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Første skoledag samles alle elever og ansatte. Her holder en velkomsttale, og det blir gitt informasjon om hvordan skolen er som virksomhet, og hvordan de arbeider med forskjellige problemstillinger. En av disse er fokuset på et trygt og godt skolemiljø. Individuelle oppstartssamtaler mellom kontaktlærer og elever. VIP-makker. «Bli kjent-dag» for alle.