Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Transkript

1 Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt elev opplever et skolemiljø fritt for mobbing og krenkende atferd - Hver enkelt elev føler tilhørighet til og inkludering på eget trinn og på skolen - Brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Generell del i «Læreplanverket for Kunnskapsløftet». Paragraf 9a-1, «Generelle krav». Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring.

2 Paragraf 9a-3, «Det psykososiale miljøet». Første del: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Andre del: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Definisjon på mobbing: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk/fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbingen forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager(e), og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Personalet på Ila skole, barna og foreldrene/foresatte må sammen arbeide for å utvikle og opprettholde et mobbefritt miljø, et miljø fritt for krenkende atferd. De voksne skal ha en tydelig nulltoleranse mot mobbing. Ila skole skal forhindre mobbing ved: Å drive aktivt forebyggende arbeid Å ha rutiner som avdekker om mobbing foregår Å følge opp mobbeoffer og mobber Å sikre et godt samarbeid med foreldrene Å ha rutiner som sikrer god dokumentasjon Skolens handlingsløype ved mistanke om mobbing. 1. Mistanke 2. Avdekking 3. Intervensjon 4. Oppfølging

3 1. Mistanke om mobbing Skolen må ha en plan i forhold til arbeidet mot mobbing og kjenne til gjeldene lovverk som er pålagt i den forbindelse. Mistanke kan vekkes gjennom generelle undersøkelser (Elevundersøkelsen, Respekt, Zero osv.), ved spesifikke observasjoner som for eksempel sosiometrisk kartlegging, sjekkliste, spørreskjema eller andre observasjonsmetoder. I tillegg kan det være at foreldre eller ansatte fatter mistanke og melder i fra til skolen. Nedenfor finner du forslag på en sjekkliste. I etterkant av en avkryssing dannes det grunnlag for refleksjon på teamet/skolen. Da vil man kunne oppdage om det er grunnlag for mistanke om mobbing. Eksempel på en sjekkliste. Spørsmål Ja/Nei Kommentar Er det særlige sårbare elever i gruppa? Har noen av elevene tidligere vært involvert i mobbing? Er det elever med proaktiv aggresjon i gruppa? Har det vært enkeltepisoder med krenkelser? Har det vært endringer i forholdet til de voksne i gruppa? Ser det ut til at det er uvanlig mange klikker i gruppa? Er det elever som er særlig populære? Er det noen upopulære elever i gruppa? Har det vært episoder med utagering/vold? Dersom det er flere ja enn nei er det grunn til å gå videre til neste steg i prosessen. Eksempel 2. Undersøkelse hos elever. Dette skjema kan brukes for å avdekke mobbing og få innsikt i trivselen til elever i en gruppe/klasse/trinn. Før elevene får skjema utdelt vil det være viktig å informere om hva som legges i begrepet mobbing. Skjema er hentet fra atferdsforsker Erling Roland a. Hvem vil du være sammen med i friminuttet? b. Hvor ofte er du blitt mobbet?(aldri, av og til eller hver dag?) c. Hvor ofte har du mobbet andre? (Aldri, av og til eller hver dag?) d. Hvem i klassen/trinnet har mobbet deg? e. Hvem i klassen har du mobbet? f. Hvem i klassen mobber andre? For de minste trinnene kan lærere fylle ut skjema med eleven, for de større fyller elevene ut selv.

4 Når mistanken om mobbing er et faktum. Sjekklista tar utgangspunkt i å kartlegge: Ja/Nei Kommentar Blir elev NN utsatt for mobbing? Offer Sårbarhet Psykiske helsevansker Tidligere mobbehistorie Enkeltepisoder med krenkelser Kallenavn Konsentrasjonsvansker Gode venner Kontakt med andre Fravær Søvnvansker Aggresjon Deltar i lek Vegring mot aktivitet/fag Opplever like regler i lek/aktivitet Tar initiativ overfor andre Får respons ved initiativ Deltar aktivt i muntlige aktiviteter i timene Endret atferd Mobber (e) Proaktiv aggressive elev(er) Elev(er) som vil være «inne» Elev(er) som får fordeler En som bestemmer i gruppa Tidligere mobber(e) Miljøet Styrende gutte-/jentegruppe Negativ språkbruk Klikker i jentemiljøet Klikker i guttemiljøet Mye baksnakking Generelt mye uro på trinnet De voksne Voksne har makta i klassen. Positiv makt Perioder med fravær/vikarer Godt samarbeid mellom lærerne Fokus på læringsmiljøet Kunnskap om mobbing Interesse for mobbing Erfaring med mobbing Sjekklista kan gi grobunn for og en indikasjon på hva en bør se nærmere på. Sjekklista kan også brukes i et forebyggende perspektiv.

5 2. Avdekking av mobbing Barn + X = Problemer Jakten på X vil være utgangspunktet for å kunne hjelpe eleven ut av problemet. I forhold til mobbing vil medelever som spiller på en elevs avmakt være X-faktoren. Skal man få slutt på mobbing i skolen må man finne mekanismene i det som skjer mellom elevene i elevgruppa. Avdekkingen kan dermed gjøres ved systematisk bruk av intervju, elevsamtaler, sosiometrisk kartlegging eller ytterligere andre observasjonsmetoder. Se informasjon om observasjon og sosiometrisk kartlegging. 3. Intervensjon Lag en detaljert strategi for intervensjon. Lag en plan for arbeid med eleven og for hele gruppa. Det kan være samtaler med hver enkelt (autoritative samtaler), informasjon til hele trinnet, foreldre og ansatte på skolen. Eksempel på strukturelle endringer kan for eksempel være; Skifte av plass i klassen/lyttekroken (for å unngå blikkveksling for eksempel). Nye plasser i garderoben. Ommøbleringer i forhold til hvor bøker, utstyr osv. er plassert med tanke på ferdsel/trafikk i klasserommet eller ut av klasserommet. Grad av overblikk for læreren og kontroll blir et viktig stikkord. Nye rutiner i overganger, oppstart og avslutninger av timen/dagen. Nye rutiner knyttet til friminutt (for eksempel lekesoner, lekepartnere, lekegrupper, vaktordninger osv), på turdager, forflytninger m.m. Eksempel på autoritative samtaler. Samtale med offeret. Start samtalen med å si at du vet at eleven blir mobbet. Gi eleven støtte. La eleven få fortelle uten press Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert Si at du skal informere videre Avtal nytt møte Kontakt de foresatte til eleven

6 Samtale med mobberne. Individuelle samtaler. Hent eleven ut fra klassen Klargjør hva du vet om mobbingen. Si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert Spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i diskusjon!) NB! Dette er særdeles viktig. Gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart Du kan deretter invitere plagerne til et samarbeid. For eksempel ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet. Dersom ja, spør eleven kan bidra med. Avslutt med å gå med eleven tilbake til klassen Hent ut neste elev for samme samtale Gruppesamtale. 1-2 slike gruppemøter er som regel nok La siste elev vente og hent de andre Si hva du og hver enkelt har blitt enig om og hva som er konklusjonen Gi en annerkjennelse om mulig Gjenta at mobbingen skal ta slutt straks og at du vil følge nøye med Si at rektor vil bli informert Si at de foresatte blir kontaktet (dette gjøres vanligvis) Eventuelt forespeiling av problemer som kan oppstå Avtal nytt møte om ca. 3 dager Samtale med mobbeofferet og plagerne Alternativ 1. Partene bringes sammen etter en tid, gjerne etter at gruppemøtene er gjennomført. Alle parter må være informert. Lærer deltar på fellesmøte. Alternativ 2. Partene bringes sammen allerede ved slutten av første møte med plagerne. Mobbeofferet må da vite dette på forhånd og være forberedt. Læreren må også kort forbered plagerne. Møte med foresatte til mobbeofferet Forklar grunnen først Spør hvordan de oppfatter situasjonen(du får da informasjon om hvor mye de vet) Gi støtte, ikke gå i forsvar Marker at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres Si at rektor er informert

7 Møte med foresatte til plagerne. Viktige prinsipp for samtalen uavhengig av valgte modell. Informer kort om elevsamtalene Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følg dem opp Avtal kontakten videre Modell 1. Ring hjem og forklar kort om saken. Spør om de vil møte foreldrene til de andre plagerne, uten å si hvem dette er. Ved samtykke, avtales et felles møte etter telefonrunden. Dersom det ikke er ønskelig med felles samtale, gjennomføres individuelle samtaler. Modell 2. Kall inn til samtale med hver enkelt foresatte til elev. Eventuelt gjennomfør felles møte i etterkant av individuelle møter. Modell 3. Løs saken uten å trekke inn foresatte. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om man skal ha en samtale med hele klassen og om det er behov for et klasseforeldremøte. Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke lykkes. Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne: Tenk sanksjonstrapp Gi en klar advarsel Ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1 Følg opp med ny advarsel Ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 2 osv. Som siste utvei kan plagerne flyttes til annen skole Sanksjonstrapp. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Holdes inne i friminutt. Tap av goder eller aktiviteter. Konsekvenser hjemme etter avtale med foreldre/foresatte. Mobberen må starte tidligere på skolen slik at offeret ikke plages på skoleveien, ev kjøres av foreldrene/foresatte. Mobberen må vente på skolen slik at offeret ikke plages på hjemveien. Mobberen får undervisning utenfor årstrinnet sitt en periode. Barne- og familietjenesten kontaktes Skoleteamet kontaktes Mobberen får undervisning hjemme en periode. Mobberen bytter skole. Politianmeldelse.

8 4. Oppfølging Støtte til offeret. Støtte til positiv utvikling ved; Å etablere et trygt miljø Støtte utvikling av positivt selvbilde Sosial kompetanseutvikling Støtte gjennom å bygge opp et nettverk Støtte til mobberne. Støtte til positiv utvikling ved; Å bygge og etablere et tillitsforhold, investere i relasjonsbygging Gjennomføre tiltak i forhold til mobberens situasjon, dersom denne er vanskelig Følge opp over tid med samtaler, gjøre vurderinger underveis Gi ros og eventuelt sanksjoner Legge til rette for sosial kompetanseutvikling. Hva trenger han/hun kompetanse på? Ha kontakt med foresatte Iverksette tiltak på flere arenaer Generelt arbeid i personalet Episoder og alvorlige saker skal alltid drøftes i kollegiale fora. Rektor vurderer om støre deler av personalet, utover de involverte skal informeres. Vær klar over eksemplets makt: Når skolen tar tydelig affære i små og store saker vil det ha en sterk forebyggende virkning. Kjennetegn på at skolen jobber godt med mobbing. (Ken Rigby 2008) Skolen erkjenner at mobbing foregår og at mobbing er et alvorlig problem. Skolen tar ansvar og handler aktivt for at mobbingen skal stoppe. Skolen sørger for opplæring, trening og kompetanseheving i personalet Skolen følger handlingsløypa og plan for arbeid mot mobbing Skolen jobber aktivt med forebyggende arbeid mot mobbing Elever og foresatte er informert og involvert i arbeidet på skolen, både det forebyggende og det akutte Skolen bærer preg av å arbeide systematisk med et godt læringsmiljø Teori og ideer er hentet blant annet fra boka Slik stopper vi mobbing v/erlend Moen (2014) Trondheim