Spesielle dødsfall Foreldres død
|
|
- Marie Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut ifra hvordan vi som førskolelærere håndterer situasjonen. Dødsfallene vi skal fokusere på er foreldres død og søskens død: Foreldres død Det at et barn mister en eller begge foreldre er det dødsfallet som vil få størst konsekvenser for barnet. Foreldrene er barnets nærmeste omsorgsperson, og sammen med en forelder forsvinner det mye trygghet. Det er veldig vanlig at barn setter opp et forsvar og stenger ute det de hører slik at de gradvis kan ta inn beskjeden og kjenne på følelsene. Få barn brister ut i gråt når de får vite hva som har skjedd, mens noen ikke klarer å forstå omfanget og begynner å le og spør om å få fortsette å leke. Det er veldig vanlig at barn kommer med veldig konkrete og presise spørsmål rundt dødsfallet som eksempelvis kan være kan jeg få pappa sine bukser da? Når barnet skal få beskjeden er det viktig at denne blir gitt av en voksen barnet har tillit til. I mange tilfeller må beskjeden gis mer enn en gang. Ikke alle barn forstår omfanget og betydningen av at en person er borte for alltid i starten, men det er viktig å tenke på at følelsene plutselig kan dukke opp i andre situasjoner senere. For den forelderen som er gjenlevende kan det være viktig å få rådgivning og hjelp. Familien kan trenge oppfølging, slik at barnas behov blir ivaretatt på en ordentlig måte. Hos den gjenlevende forelderen er depresjon veldig vanlig. Dette har ofte negativ innvirkning på foreldrekapasiteten, dette fenomenet har vist seg å spesielt gjelde mødre. Feijo (2006) kommer med et råd til mødre om å massere barna sine. Dette skal dempe angst og depresjon hos mødrene også. Etter at en forelder eller foreldrene er døde er det viktig at det blir laget en god atmosfære i hjemmet med mye omsorg. Det er viktig å samtidig opprettholde disiplinen. Disse faktorene er med på å avgjøre hvor store konsekvenser tapet får for
2 barnet. Hvis et dødsfall har skjedd plutselig, hvis det rammer eldre barn, hvis det er manglende støtte fra familien eller mangel på adekvat erstatningsperson er det høyere risiko for senere problemer. De mulige symptomene i etterkant er angst, depresjon, sinneanfall og tap av ferdigheter som de allerede har mestret. Det er viktig å la barna få snakke om det som har skjedd over tid. Barna må ikke føle at de må holde reaksjoner og følelser inne, de skal oppleve at det er lov å være lei seg og reagere på triste ting. Voksne burde være oppmerksomme på merkedager og markere disse ettersom det kan hjelpe barna til å gi konkret uttrykk for hva de føler. Søskens død Barns reaksjoner vil ofte være de samme i denne situasjonen som nevnt over, men de senere følgene og varigheten av sorgen er noe mindre. De voksne må være oppmerksomme på det gjenlevende barnet og passe på at det ikke blir glemt, at de ikke overbeskytte barnet, ikke belaste han/hun med at barnet skal følge i den avdødes fotspor. Barnet trenger å vite at det ikke er dens feil så man bør være forsiktige med å komme med kommentarer som kan misforstås. Noen barn kan reagere med å få overlevelsesskyld, at de føler det var de selv som skulle dødd. I et slikt tilfelle trenger barnet å høre at barnet er like mye verd som den avdøde. Sorgprosessen er mye mer langvarig for foreldrene enn for de gjenlevende søsknene. Det er viktig at de voksne ikke setter spesielle krav til hvordan og hvor lenge barnet skal sørge. Barna trenger å bygge opp et nytt fundament å stå på, de voksne må lytte, delta og støtte barnet slik at de har mulighet til å utvikle dette.
3 Selvmord og Barn Det er flere definisjoner av selvmord som brukes i den vestlige verdenen. Vi forholder oss til den amerikanske suicidologen Edwin Shneidman s (1985) definisjon av selvmord: I vår tid, i den vestlige verdenen, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling som best kan forstås som en komplisert krisetilstand hos et individ med udekkete sentrale psykologiske behov. Individet definerer krisesituasjonen på en slik måte at selvmord sees som den beste løsningen. Når noen i barnets nære familie tar selvmord er det en vanskelig situasjon både for de etterlatte voksne og barn. Barn kan tenke mye på hvorfor den som tok selvmord gjorde det, føle seg sviktet, tenke at den døde ikke var glad i barnet, føle seg forlatt, frustrerte, føle seg hjelpeløse over hva mennesker er i stand til å gjøre. Litt eldre barn kan få skyldfølelse og være redde for at selvmord er arvelig og at de også kan stå i fare for å gjøre det. Barn bearbeider ofte ved hjelp av lek, gjerne rollelek, som førskolelærer skal man gi rom for dette, la barnet få gi uttrykk for sine egne følelser og snakke med barnet. Det er viktig at barna får vite det som har skjedd, og at de får vite sannheten. Hvis barna blir feilinformerte kan de bli usikre på den voksne, miste tilliten og lure på om den voksne skjuler noe annet for barnet. Man skal ikke fortelle usannheter om dødsårsaken som at personen døde av sykdom, men heller sette seg ned med barnet og bruke barnetilpasset tale for å forsiktig fortelle hva som har skjedd. Hvis barnet blir fortalt ting som ikke er sanne rundt dødsårsaken kan barnet i senere tid utvikle psykiske problemer, ha mistro til andre, miste nysgjerrigheten og ha en følelse av uvirkelighet. En måte som vi synes var veldig godt å bruke for å fortelle barn om selvmord er metoden Magne Raundalen presenterer i boken sorg hos barn. Han tegner opp friske og syke tanker for barna. De tankene som er syke er mørke, mens de tankene som er friske er grønne. Man skal fortelle barna at tankene er syke og at de visner. De siste tankene som er igjen er tankene på barna de har.
4 Det finnes ingen oppskrift på hvordan å håndtere situasjoner, men det kan være lurt å ha kunnskap om barns vanlige reaksjonsmåter og vite noe om hvordan man kan fortelle barn om hva som har skjedd. Det viktigste som voksne, trygge personer rundt barna er å være åpne og la barna få stille spørsmål og spille ut sine følelser i sitt tempo og på sin egen måte. Boka Pappa ville ikke leve av Margaretha Runvik. Det er en billedbok med en tekst som er på barnas nivå, samtidig som det bak i boka er en rekke råd til både foreldre og andre voksne til hvordan de skal gripe an situasjonen. Litteratur: Dyregrov, Atle, Sorg hos barn: En håndbok for voksne. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget
5 Barn og skilsmisse Juridiske aspekter Hva menes med rettsliggjøring av barndommen? Jo, det betyr at man skal ha barnet i fokus, se barnets interesser. Litt etter litt får barn flere rettigheter og det har skjedd gradvis de siste årene. Det har blitt gitt regler for hvordan barna skal få fordeler ved å bo med en mor eller far. I dag sier barneloven at det skal være størst mulig likebehandling av barn, uansett om deres foreldre er gift eller ikke. I 1981 innførte barneloven begrepet foreldreansvar i stedet for foreldremyndighet. Begrepet ansvar klargjør bedre at foreldrene ikke bare har rett til å bestemme, men også plikt til å yte omsorg. Det er viktig at de voksne viser hensyn til barna og lar de få uttrykke seg på den måten som er normalt for dem. Det kan være vanskelig for de voksne å sette seg inn i den følelsesmessige tankegangen til barn som opplever skilsmisse. Å vise respekt ovenfor barna og ikke minst ovenfor den andre parten i skilsmissen vil forminske omfanget av problemer som kan forekomme i en slik sak. Når det er snakk om skilsmisse mellom mor og far er de ofte uenige om barnefordelingssaken. I 1991 innførte ekteskapsloven en ordning med mekling i forbindelse med foreldreansvar; hvor barnet skulle bo og samvær, før det ble gitt separasjon eller skilsmisse. Ved forskrift av 19. Desember 1994 fra Barne- og familiedepartementet ble det etablert en ordning med frivillig mekling for samboende foreldre. Det skal mekles både ved samlivsbrudd og/eller når foreldre er uenige om foreldreansvar, samvær og hvor barnet skal bo. Det er et tiltak eller ledd som skal forsøke å hindre at saker som foreldreansvar, bosted og samvær utvikler seg og blir gjenstand for rettstvister. I Norge har familievernkontorene mekling som en av sine hovedoppgaver. Barneloven har som målsetting å stimulere mest mulig kontakt mellom barn og foreldre som ikke bor sammen.
6 Barneombud Reidar Hjermann uttalte en gang at delt bosted ikke bør bli en hovedregel i barneloven, mens Karita Bekkemellem som var barne- og likestillingsminister mente at bosted burde være hovedregelen. Hun mente at det ville likestille mor og fars foreldreskap. Ved å likestille mor og far i en sånn situasjon så viser de ovenfor barnet at de har lyst til å få til en så bra fordeling som mulig. Ser barnet at de voksne er enige og villige til å samarbeide for å skape et best mulig miljø til barnet kan det være lettere for barnet å bo hos begge parter, men hver for seg. Barnevernslovens formål er todelt; den skal sikre at barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Den andre delen av formålsloven er å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Derfor er det viktig at foreldrene samarbeider og fokuserer på barnets beste på en måte som gjør at utviklingen skjer som normalt. Når foreldrene kommuniserer god er det lettere å fokusere på barnets interesse og passe på at omsorgen er der til en hver tid, slik at ikke noe blir oversett. Barns reaksjoner og voksnes håndtering I 1950-årene var det vanlig å gifte seg av tre grunner; det var økonomisk gunstig, en tradisjon og det var følelser. I dag er kvinnen mye mer økonomisk selvstendig og er ikke lenger avhengig av mannen for forsørgelse. Det har ført til at vi ikke lenger gifter oss på grunnlag av økonomisk stabilitet, men av følelser. Derfor er det igjen også lettere å skille seg når følelsene forsvinner. De fleste barna som er født i Norge i dag er dessuten også som oftest ønsket av paret, og kommer derfor til verden hos godt forberedte foreldre. Antall samlivsbrudd i Norge er ikke klart definert. Det er vanskelig å si hvor mange par som går fra hverandre da mange er samboere og ikke gift, og det er vanskelig å få med i statistikken. Som førskolelærer er det viktig å ha god kommunikasjon med foreldrene. Førskolelæreren burde prøve å få nødvendig informasjon om situasjonen i hjemmet slik at han eller hun lettere kan forstå og snakke med barnet. På bakgrunn av bl.a. barnets alder, om det har søsken, eventuell krangling i hjemmet, god kontakt med besteforeldre og hvordan kontakten er med samværsforelderen, vil barnet reagere på samlivsbruddet på ulike måter. Barn kan ofte føle skyld for skilsmissen, være redd for
7 at en eller begge foreldrene ikke er glade i barnet lenger, eller han/hun kan være redd for at den ene forelderen skal forsvinne fra livet hans/hennes. Det er derfor veldig viktig at foreldrene er tilgjengelige for barnet til enhver tid dersom barnet trenger å snakke eller bare være sammen med en trygg person. Det er også lurt som førskolelærer å stille seg spørsmål som: har barnet akseptert skilsmissen, har barnet måtte flytte, har barnet merket en trangere økonomi og hvordan samarbeider foreldrene? Spørsmål som dette kan få den voksne til å reflektere over situasjonen og kanskje finne mer spesifikke årsaker til barnets eventuelle reaksjon og lettere komme fram til en ordning som er til det beste for barnet. Samværsforelderen har som oftest en rett til å være sammen med barnet. Dersom foreldrene klarer å samarbeide om å lage en samværsordning sammen som begge er fornøyd med, kan dette være med på å gjøre håndteringen av skilsmissen lettere for barnet. Det er uheldig hvis et barn føler at det må velge mellom foreldrene. Mange foreldre kan føle at de ikke strekker til i barnas første leveår. I dag er det mye fokus på betydningen av barnets første leveår; at de årene er grunnlaget for resten av barnets liv. Det gjelder derfor å skape en harmonisk barndom, men likevel ikke å være en type curlingforelder som legger alt til rette for barnet på grunn av dårlig samvittighet. Det er viktig at foreldrene lar barnet bli kjent med virkeligheten, men samtidig i et tempo som samsvarer med barnets alder og barnets individuelle modenhet. Det går bra med de aller fleste barn etter en skilsmisse, det som er viktig er å være ekstra tilgjengelig for dette barnet under skillsmisseprosessen. Som forelder og førskolelærer er noe av det viktigste å motta og ivareta barnets følelsesmessige ytringsbehov, slik at barnet føler at det blir sett og tatt vare på gjennom hele prosessen. Litteratur: Larsen, Ann Kristin og Mette Vaagan Slåtten (2010). En bok om oppvekst. Bergen:
8 Fagbokforlaget. Vaagan Slåtten, M., Skogen, E. og Tellefsen, M (2008). Rett skal være rett. Juridiske og pedagogiske utfordringer i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBarn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
DetaljerBarnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen
Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse
DetaljerHvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?
? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder
DetaljerMekling. for. foreldre
Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet
DetaljerINFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerBeredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting
Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerReidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.
Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerInnhold. Forord Del 1 BARNDOM OG UNGDOMSTID... 23
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Bakgrunnen og prosessen som danner underlaget for boken... 15 Kroniske tilstander... 17 Resiliensstyrkende prosesser... 19 Inndelingen av boken... 20 Del 1 BARNDOM
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerBarnas stemme stilner i stormen
Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerFamiliepraksis og likestilling i innvandrede familier
Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerTil deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt
FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerDømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerSorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.
Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold
DetaljerEkteskap eller samboerskap?
Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerInformasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen
Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerUndersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo
Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerVeileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"
Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerInnhold Beredskapsplan
1 Innhold Beredskapsplan 1. Barn som ikke blir hentet 2. For større ulykker 3. For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen 4. For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte 5. Ved skilsmisse
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerNår foreldre ikke bor sammen
Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerBEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE
BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerÅ VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE.
Å VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE. VENNSKAP OG MESTRING I BARNDOMMENS KLATRESTATIV GLEDE GLØD - TID FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN Ved oppstart er foreldrene
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerMYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører
MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerBarnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er
Barnets beste Til deg som lurer på hva barnevernet er Tekst og foto: Lillian Skauge Valseth 2017 2 Barnevernet Du leser kanskje i denne lille boken fordi du skal snakke med noen som jobber i barnevernet
DetaljerNår foreldre ikke bor sammen
Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerAlvorlig og kompleks problematikk
DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre
DetaljerBeredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage
Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerOM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere
1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi
DetaljerBARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN
BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse
DetaljerSAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett
SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING En brosjyre i utlendingsrett 1 1 Innledning Denne brosjyren er gitt ut av rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss. Brosjyren ble sist oppdatert høsten 2018. Brosjyren gir
DetaljerÅrskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage
Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap
Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag
Detaljer