Kan ikke brukes i undervisning eller i skriftlig arbeid

Transkript

1 Marianne Straume Spesialist i klinisk psykologi Klinikk for Krisepsykologi i Bergen UiB/SfK ma-strau@online.no Kan ikke brukes i undervisning eller i skriftlig arbeid

2 Barn som pårørende Det vanskeligste og farligste for barn er å være redd og alene 1) pårørende til somatisk sykdom kjent for andre delt med andre Virkeliggjort Begripelig Gode omsorgsbetingelser kan opprettholdes Mulige omsorgsoppgaver Symptomer som forstyrrer funksjon og tilpasning

3 Barn som pårørende 2) pårørende til psykisk sykdom og rus Oftere ukjent for andre Uvirkelig Ubegripelig Kan medføre varierende og uforutsigbare omsorgsbetingelser Omsorgsoppgaver Symptomer som forstyrrer funksjon og tilpasning Traumereaksjoner

4 Barn som pårørende Somatisk sykdom Psykisk sykdom Rus Risikofaktorer symptomutvikling Hvordan sykdom påvirker foreldrenes omsorgssystem og tilknytningsrelasjonen Hvordan situasjonen påvirker hverdagen til barna (Møller 2014) Hvor lenge barna lever under vanskelige vilkår (Sutter-Dalay et al 2011), Om foreldrenes vansker påfører de unge ekstra belastninger Sensitive perioder? (Bagner et al 2010) Fra risiko til symptomer når ser vi konsekvensene hos de unge? (Murray et al 2011, Verkuijl et al 2014, Perry B) Betydning for barn og unges fysiske helse (Raposa et al 2014)

5 Barn som pårørende Håndtering av følelser Manglende virkeliggjøring Identifisering «kritikk mot mamma/pappa var kritikk mot meg» «Såg de ned på foreldrene mine såg de ned på meg» «jeg fikk ikke lov av andre foreldre å være med barna deres fordi det var så mye bråk hos oss, de drakk» Reparasjon av relasjonen til foreldrene

6 Barn som pårørende Store variasjoner i hvordan foreldres sykdom påvirker barna: Foreldrenes omsorgssystem Barnas dagligliv Andre voksne i barnas liv hjemme og utenfor hjemmet Familiens nettverk Barn lærer og påvirkes gjennom erfaring Fra små til store konsekvenser for barna på kort og lang sikt

7 Samspill Spedbarnet har en medfødt motivasjon og kompetanse på samspill med andre mennesker (Trevarthen) Finstemt samspill (Trevarthen og Tronick) : Affektiv samstemthet og retning Gjensidighet, turtaking Tilpasset rytme og intensitet Spedbarnet tar initiativ til og responderer i samspillsprosess med omsorgsgiver

8 Samspill Samspill med barn krever responsive og følelsesmessige tilgjengelige voksne omsorgspersoner Kun ca 30% av samspillet mellom omsorgsgivere og spedbarnet er helt synkront, men så lenge det repareres (eks «stillface») gjør det ikke skade (Tronick) Stillface eksperimenter viser at barnet tidlig har en forventning til den voksnes respons i samspill - en indre representasjon av interaksjonen med omsorgsgiver

9 Barn som pårørende Samspill Mødre som er deprimerte de første mnd etter fødsel (Field T el al 2010) Universell på tvers av ulike kulturer og sosioøk status Mindre verbal og visuell kommunikasjon og mindre smil Mindre sensitivt innstilt til barnet Mer intrusiv, kontrollerende og overkontrollerende interaksjonsstil Mer tilbaketrukket passiv og understimulerende stil

10 Tilknytning Medfødt biologisk plan Det er en regulering av forholdet mellom barnets medfødte forskertrang og utforsking på den ene side, og behovet for trygghet og beskyttelse på den annen side. Det handler om overlevelse (desorganisert tilknytning) Dette gjelder både ved behov for fysisk nærhet og beskyttelse når den ytre verden oppleves som utrygg, eller for trøst og nedregulering av følelser når barnet opplever følelser oppstått på indre bane

11 Tilknytning affekthåndtering/regulering Håndtering av følelser Erfaringsbasert Dimensjon ubehag behag I usikre situasjoner vil spedbarnet sjekke omsorgs-personens følelsesuttrykk og dennes affektive signaler gir barnet informasjon om situasjonen Forståelige, beroligende signaler fra voksne som stemmeleie, smil, «ikke farlig», kombinert med fysisk kontakt, rugging og beskyttelse er sentrale virke- og læremidler Stemmen er en viktig signalformidler sammen med ansiktsuttrykket og kroppsbevegelser.

12 Foreldrenes omsorgssystem «svaret» på tilknytning i foreldrene (Ericson) Det er som en forhåndslagret tilgang for barnet Sykdom, skade, ytre påkjenninger, stress kan redusere sensitiviteten i den voksnes eget omsorgssystem. Mangel på støtte og omsorg fra andre voksne påvirker og omsorgssystemet til foreldrene Foreldre erkjenner og opplever dette i varierende grad selv Mange foreldre beskriver barna som mer motstandsdyktige (resiliente) enn de er

13 Foreldreoppgaver Når barn ikke får hjelp til å håndtere følelser: Fobi mot følelser Følelser er «ubrukelige» for dem fører dem ingen steder Følelser er like ille som hendelsene

14 Tilpasning Å kunne mestre utfordringer Utviklingsoppgaver Forstå seg selv Skape mening i det som hender en Integrere hendelser, følelser, tanker og sanseopplevelser Skape sammenheng i livet autobiografisk minne Barn er tilpasningsdyktige og formbare Barn er sårbare

15 Barn av kreftpasienter Møller et al 2014 Barnas emosjonelle vansker og atferdsvansker var signifikant høyere enn hos barn uten syke foreldre Hvordan sykdommen påvirker barna avhenger av faktorer ved barnet og familien: Generell familiefungering Åpen kommunikasjon Følelsesmessig involvering mellom familiemedlemmer Fleksibel problemløsning Generell positiv familiefungering Predikerer mindre psykologisk stress hos barna

16 Barn og unge med psykisk syke foreldre, rusproblematikk barn i Norge tilhører familier hvor minst én av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. Av disse har foreldre med alvorlige lidelser. Det er stor variasjon mellom barna, og mange klarer seg bra. Helsedirektoratet 2011

17 Barn av psykisk syke og rus Sykdommen er mer skjult Tabubelagte sykdommer Tause barn Manglende virkeliggjøring Barna har fokus på foreldrene for å styrke egen trygghet Passer på at foreldre tar medisiner får hvilt seg

18 Foreldre psykisk syke/rus Tar på seg voksen oppgaver Småsøsken Rengjøring, handling, matlaging På vakt overvåker foreldrene Beskytter foreldrene, forsvarer foreldrene - lyver for andre Tilpasser atferden sin Tar hensyn Ikke gjøre sint Lei seg Redd

19 Foreldre psykisk syke Barn holder seg selv tilbake Barn reparerer relasjonen til foreldrene Skyld Skam

20 Foreldre psykisk syke Forvirring når foreldrene ikke er forutsigbare Ambivalente følelser Kjærlighet, beskyttertrang, sinne, hat, forakt Tar ikke venner med hjem Skam, skyld og frykt Frykt for konsekvensene ved å fortelle noen Alvorlig psykisk syke/rus foreldre utløser mer angst hos barn og har mindre mulighet til å samregulere dette

21 Barn som pårørende til rus og psykiatri Identitet Oppleve sin familie som ulike andre «trodde det var vanlig at. Hvorfor er mamma mer glad i flasken enn i meg Når de såg rart eller fordømmende på mamma rammet det meg og «har dere fått nye øger til jul» mor ruset på buss med 6 år gammel datter overveldende skamfølelse «jeg forakter mamma» Dersom hun vil vi skal fortelle noe annet skulle hun ha gitt oss en annen historie å fortelle»

22 Barn som pårørende rus og psykiatri Foreldrenes omsorgssystem Håndtering av følelser Ubegripelig Uvirkeliggjøring Identifisering «kritikk mot mamma/pappa var kritikk mot meg» «Såg de ned på foreldrene mine såg de ned på meg» Ansvar/omsorgsoppgaver for foreldre Reparasjon av relasjon

23 Hjelp til barn som pårørende Styrke, støtte og veilede foreldre Involvere barn fra diagnose av somatisk sykdom Kartlegge og diagnostisere psykisk sykdom og rus tidlig Tidlig intervensjon: behandling og samspillsveiledning Konkrete tiltak rettet mot barnas hverdag Informasjon til barn Kartlegging av hvordan hverdag og funksjonsnivå påvirkes av situasjonen Hjelp til integrering og tilpasning samtale med barn Affekthåndtering

24 Hjelp til barn som pårørende Støtte utviklingsoppgaver og normale livserfaringer Familiesamtale Trygghet, skjerming og beskyttelse Allianser på alle barnas arenaer Nettverksstøtte - optimalisere

25 Informasjon Hva har barnet behov for å vite for å: Oppleve forutsigbarhet Oppleve trygghet Forstå hendelser Forstå sin egen rolle Svare på andres spørsmål, møte kommentarer Ikke få ny informasjon fra andre Stille spørsmål, søke egen informasjon Oppleve sammenheng i livet

26 Informasjon - prosess Barn tar inn ny informasjon gradvis Informasjon erfaring ny informasjon Eller: Erfaring informasjon endre forståelse erfaring ny informasjon Familien skal tilpasse seg en ny hverdag og situasjon Mange ulike prosesser å ta hensyn til i familien

27 Integrere og tilpasse samtaler med barn Det de opplever skal bli en del av deres psykobiografiske minne Skape sammenheng og kontinuitet Følelser og tanker bindes sammen Håndtere følelser Virkelig og begripelige opplevelser Symbolisere opplevelser og reaksjoner Tegning, språk: skrive, snakke

28 Beskyttende faktorer Kaplow et al: 2012,13,14 Positiv foreldreatferd, kommunikasjon Foreldres forsterkning av barnets positive atferd Foreldres evne til å fasilitere barnets sorgprosess Oppmerksomme og sensitive omsorgspersoner Forutsigbare rutiner mindre psykologisk stress Styrke tilknytningsrelasjonen foreldre- barn: preventiv effekt

29 Beskyttende faktorer Kaplow et al: 2012,13,14 Expressive coping: Barns klare, nøyaktige og presise uttrykk av sine følelser (emotional states) til andre Akseptering av egne følelser Assosiert med bedre funksjonsnivå, mindre psykologisk stress (depresjon, angst og ptss) Unnvikelse og distraksjon: er assosiert med dårligere psykisk helse: høyere grad av angst, pstss, depresjon, komplisert sorg (etter tap) og høy aktivering