Rusbrukens innvirkning på barnet

Transkript

1 Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene

2 I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates f.kr.) Hvorfor var det ingen som grep inn? Jeg gikk og håpte at naboene ville si noe om alt de såg.

3 Barn tåler mer enn man tror?? Barn som vokser opp med foreldre som ruser seg er en gjennomstudert gruppe. Disse barna har en betydelig høyere risiko for å få en problemutvikling- ikke som følge av enkeltstående hendelser men som en konsevens av mange belastninger over tid Å komme for sent så tidlig som mulig - fars lever tåler mye mer alkohol enn barnets psyko-sosiale utvikling.

4 Barnet som ekspert Martin 3 ½ år

5 Myter; Når problemet er godt skjult, er det ikke så stort. Når problemet er noe synlig, er det mer alvorlig. Når problemet er åpenlyst, er det størst

6 Toleranseøkning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. Barn øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet.

7 Alkohol De fleste barn som går i stykker i vår kultur på grunn av foreldres rusbruk, lever med foreldre som bruker alkohol.

8 Hvem møter disse barna av de profesjonelle aktørene? Barnehage/ førskolelærere Skole/ lærere SFO Jordmor Legevakt Helsestasjon/ helsesøster Politiet Familievernkontor Sosialtjenesten PPT Fast lege Barnevernet BUP Foreldres behandlere Psykiatrien Rusfeltet Fødselsklinikker

9 Hvem melder? Fam. Selv helsestasjon barnehage Skole Helse PPT Sostj/opps Bv.vakten/politi Bvtj Andre

10 De usynlige barna Taushet Isolasjon Diffus identitet Skyldfølelse Skamfølelse Uforutsigbarhet Utrygghet

11 De usynlige barna Barnet lever med en katastrofehemmelighet Manglende bekreftelser og bearbeidelser Manglende anerkjennelse

12 De usynlige barna En utstrakt sensitivitet Å være i beredskap Tar over ansvar Manglende mestring Avmakt Brutte løfter Frykt for tap av forelder Usagte forventninger om å ta hensyn til foreldres dagsform

13 Dobbelt opp Rusbruk og voldsbruk fra foreldrene. Barnet får ofte rollen som VITNE. => Følelse av avmakt Rusbruk og psykiske lidelser => Antisosiale fedre og deprimerte mødre øker belastningen for barna.

14 FAS /FAE En regner med at det fødes mellom barn med FAS og mellom barn med FAE årlig i Norge. 50 % av disse barna vil selv kunne utvikle rusavhengighet. FAE barn blir møtt med normalforventninger fordi den skaden de er blitt påført ikke er synlig for omgivelsene.

15 Hva trenger barn? varme en som tar ansvar ubetinget kjærlighet aktivitet/ hvile venner en som lytter og ser anerkjennelse ansvar som står i forhold til alder oppfølging trygghet forutsigbarhet lekse hjelp grenser omsorg utfordring stimulering respons struktur ro søvn ernæring bekreftelse tillit tilhørighet oppmuntring

16 Små barn har en forhøyet risiko for en rekke symptomer og problemer Angst Søvnvansker og mareritt Atferdsproblemer Tvangstanker og tvangshandlinger Kjersti V. Konsentrasjonsvansker Psykosomatiske symptomer Underyting / skoleskulk Fysisk mishandling Seksuelle overgrep Noen barn viser ingen symptomer (FH: obs )

17 Symptomer hos ungdommer Depresjon / Angst Relasjonsvansker Spiseforstyrrelser Psykosomatiske symptomer Lavt selvbilde Kriminalitet Rusmiddelmisbruk

18 Voksne barn forteller om Det å være godt trent i å forstå andre Lite evne til å sette grenser Lite flink til å ivareta seg selv Lavt selvbilde selvfølelse selvtillit Usikkerhet diffus identitet Sinne Vansker med å stole på at noe kan vare Lite tro på endring mulighet til å foreta nye valg

19 Sitater fra voksne barn Jeg har vokst opp med to mødre, en full og en edru. Jeg trodde alltid det skulle bli bedre. Jeg var redd for at mamma døde når hun låste seg inne på badet. Det var vanskelig å koke ris, jeg måtte låne av naboen. Jeg klarte aldri å konsentrere meg når pappa var ute på fisketur.

20 Parentifisering Barn har foreldre-rolle overfor egne foreldre Barn har partner-rolle overfor egne foreldre Barn har voksen-rolle overfor andre i fam. Både emosjonelle og praktiske oppgaver Barn av alkoholmisbrukende mødre mest utsatt.

21 Følger av parentifisering Mestringsressurser overskrides ( opplevd kompetanse) Liten mulighet for aldersriktige aktiviteter Vansker med løsrivelse, identitet Parentifisering av egne barn, har ikke lært normal foreldrefunksjon Overdreven omsorgs orientering (co-dependency) Interpersonlig sensitivitet Utholdenhet- initiativ ( nok er nok )- styrke borgestadklinikken

22 Modererende faktorer Barnets personlighet og temperament. Barnets sosiale intelligens. Jenter klarer seg ofte bedre enn gutter. At der er en positiv relasjon og samhandling mellom foreldre og barn At barnet får bekreftelse på erfaringer, følelser og opplevelser. At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien.

23 Modererende faktorer Kompenserende relasjoner utenfor familien At ikke mor er rusmisbruker Fravær av mange belastninger på en gang At familien klarer å opprettholde normale ritualer og rutiner. Selv ved store belastninger og høy risiko er det ikke uvanlig at mange viser adekvat tilpasningikke egenskaper v/individet men et resultat av komplekst samspill over tid. ( Friid Hansen)

24 Hva barna trenger Informasjon ( dette vil ta tid - ikke din skyld ) Følelsesmessig støtte (øvrig familie, lærer, helsesøster etc) Stabilitet og forutsigbarhet Friminutt Positive relasjoner Bente Storm Mowatt Haugland Skjerming. Fra BÅDE rus og bakrus At vi tåler den rusede forelder- og ikke bli sint på han/henne

25 Å veilede foreldrene Understreke viktigheten av den ikke-drikkende forelder Forklare rusbrukens innvirkning på barna. At foreldre gir barna tillatelse til å stille spørsmål og til å betro seg til andre (barn har ikke lojalitet, barn er lojal) At foreldre understreker sin kjærlighet til barnet. At foreldre plasserer ansvar => fratar barnet skyldfølelse.

26 Alvor Unnlatelsessynden ved å la være å tre inn når vi har en bekymring om et rusproblem, er å svikte barn. Frid Hansen