Familievernets oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og på barnevernsinstitusjon

Transkript

1 Familievernets oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og på barnevernsinstitusjon Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Illustrasjonsfoto:

2 HVORFOR ET TILBUD TIL FORELDRENE I FAMILIEVERNET? Forslaget om at familievernet kunne være en aktuell instans for å bedre ivareta foreldregruppen, ble lansert i en NOU allerede i Fokus på denne målgruppen representerer en ny politisk dreining, mot mer oppmerksomhet på foreldre fratatt omsorgen. Etableringen av spisskompetansemiljøet kom som et politisk initiativ fra BLD. «Mange barn i barnevernet bekymrer seg for om deres biologiske foreldre blir ivaretatt i en vanskelig situasjon. Det gjør inntrykk. Barn skal ikke plages med bekymringer om foreldrene blir tatt vare på etter en omsorgsovertagelse. Foreldrene skal også få støtte og hjelp.» SITAT FRA TIDLIGERE STATSRÅD HORNE 2 Regionale samlinger / 2018

3 FAMILIEVERN VERSUS BARNEVERN Barneverntjenesten har det formelle og juridiske ansvaret for oppfølging av foreldre etter omsorgsovertagelse. Lov om barneverntjenester 4-16: «Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.» Barnets beste er overordnet for både barnevern og familievern. Familievernet gir et frivillig tilbud til foreldrene ut fra deres egne behov Lov om Familievernkontorer 1: «Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien Familievernets tilbud er ikke et tiltak fra barneverntjenesten Familievernet rapporterer derfor i utgangspunktet ikke til barnevernet, men kan samarbeide dersom foreldrene ønsker det. Familievernet har alminnelig taushetsplikt og opplysningsplikt. Familievernet gjør ikke utredninger Familievernet gjør ikke samspillsobservasjoner vi møter som oftest ikke barna. 3 Regionale samlinger / 2018

4 BEHOV FOR Å FORSTÅ HVORFOR BARNET ER PLASSERT «De første 5 ukene etter at barna ble hentet var preget av sinne, frustrasjon og enda mer sinne. Jeg var sint på ALLE! Ingen så meg, ingen ville prate med meg. Neste ukene gråter jeg, gråter ofte, jeg har en smerte i kroppen jeg ikke får bort. Jeg ruser meg igjen. Hvorfor ikke liksom.» _a_forsta_hvorfor_barnet_er_blitt_flyttet/ 4 Regionale samlinger / 2018

5 FAMILIEVERNETS OPPDRAG «Hjelpe foreldre til bearbeidelse av følelser og til å mestre livene sine etter omsorgsovertagelse. Bidra til bedre foreldreferdigheter og relasjoner til barnet, med særlig fokus på samvær» Mål om at barna skal få det bedre Mål om at foreldre skal få hjelp og støtte i en vanskelig livssituasjon Mål om at foreldrene skal få økt samværskompetanse Forebyggende perspektiv både for foreldre og barn Familievernet kan ikke Endre vedtak om plassering Endre vedtak om samværsgrad 5 Regionale samlinger/ 2018

6 KUNNSKAPSMODELL 6 Regionale samlinger / 2018

7 ORGANISERING 7 Regionale samlinger/ 2018

8 ARBEIDSFORDELING SKM, RM OG FVK SKM: Nasjonalt ansvar for implementering, opplæring og veiledning av faglig standardisert praksis i familievernet. RM: Veiledningsfunksjon ovenfor familievernkontorene i sin region, og bidra til å fremme beste praksis på tvers av generalistkontorene i regionen. FVK: Skal levere tjenester til målgruppen etter fastsatte faglige standarder og i henhold til den enkeltes behov. KONTAKTPERSONER FVK: Bindeledd mellom RM og det enkelte familievernkontor, kan drive informasjonsarbeid på sitt kontor og vil prioriteres mht veiledning og kompetanseheving på feltet. 8 Regionale samlinger / 2018

9 UTVIKLING AV VEILEDER FOR ARBEIDET 9

10 LITT STATISTIKK Ved utgangen av 2016 var barn og unge med hjelp fra barnevernet plassert utenfor hjemmet Plasseringene utgjorde 40% av barn og unge med tiltak fra barneverntjenesten Antallet barn og unge 0 17 år som er under barnevernets omsorg har økt med 53 % fra 2003 til 2016 De fleste barna blir plassert i fosterhjem (74%) Mellom barn og unge blir hvert år plassert akutt I 2017 ble det registrert 405 saker i norsk familievern 10 Regionale samlinger / 2018

11 REKRUTTERING Rekruttering er utfordrende av flere grunner Skepsis til offentlig hjelpeapparat Opplevelse av å ikke fortjene hjelp Lite håp om at noe kan nytte Tilbudet er lite kjent 11 Regionale samlinger / 2018

12 HVEM ER FORELDRENE? Heterogen gruppe med ulike utfordringer, aleneforsørgere (først og fremst mødre) er overrepresentert. De fleste som er i kontakt med barneverntjenesten; har vanskelige levekår dårlig økonomi og dårlige boforhold står utenfor arbeidslivet og mottar sosiale ytelser har utfordringer knyttet til rus har mange konflikter med partner og utfordringer knyttet til vold har psykiske eller fysiske helseproblemer mangler et godt sosialt nettverk har få nære venner eller familiemedlemmer å støtte seg til Kilde: Slettebø, Regionale samlinger/ 2018

13 HVA KJENNETEGNER FORELDRENES LIVSSITUASJON ETTER PLASSERINGEN? Atskillelsen fra barnet vekker sterke reaksjoner hos foreldrene Krisen foreldre opplever kan gjøre det særlig utfordrende å få med seg det som skjer og en kan mangle en opplevelse av sammenheng Det kan være vanskelig å både tilpasse seg, og utforme den nye rollen de har som foreldre Manglende sosial støtte Kilde: Rapporten; «Det gjør livet litt lettere - Gruppetilbud til foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon, Kartlegging, beskrivelse og evaluering» Ingunn T. Ellingsen, Tor Slettebø, Ingunn Studsrød, Gunhild R. Farstad og Mari D. Herland, Regionale samlinger / 2018

14 ULIKE FASER Falch-Eriksen beskriver et idealtypisk faseforløp i Nova rapport 9/16 Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn. 1. Krisefasen 2. Vente- og endringsfasen 3. Ny krisefase 14 Regionale samlinger/ 2018

15 INNTAKSRUTINER Alle som ringer inn får en time med en gang og blir prioritert Sakene fordeles ut til alle terapeuter Ansvarlig terapeut tar en telefon før første time, ved behov Det gjøres alltid en vurdering av hjelpetilbud i første time Dersom foreldre er interessert i gruppe- eller kurstilbud ved kontoret, inviteres en gruppeleder inn i timen for å informere De fleste foreldre vi ha nytte av noen individuelle timer før de deltar i gruppe, eller ha en individuell terapeut i bakhånd 15 Regionale samlinger / 2018

16 VURDERING AV AKTUELLE TILBUD VED KONTORET Individuelle samtaler: Par- / foreldresamtaler: Nettverksmøte / familieråd Gruppetilbud: - ICDP - Foreldregruppe (terapeutisk gruppe) - Mestringsgruppe for foreldre (basert på flerfamiliegruppe modellen) - EFST gruppe - Åpne Drop-in grupper - Kurs: Kurs for foreldre med barn i fosterhjem eller på institusjon (Pride basert) 16 Regionale samlinger / 2018

17 FUNN FRA FORSKNINGSRAPPORTEN SOM EVALUERTE GRUPPETILBUDENE Alle foreldre er godt fornøyd med det tilbudet de har Alle foreldre fremholder det som viktig å treffe andre i samme situasjon, dele erfaringer, gi og motta støtte I semistrukturerte og strukturerte gruppetilbud finner man at økt foreldrekompetanse og økt samarbeidskompetanse er mer uttalt enn i ustrukturerte gruppetilbud Mange foreldre beskriver at de gjennom møte med andre foreldre får en prosess der de klarer å se mer nyansert på sin situasjon Rekruttering kan være en utfordring, men økt struktur virker å fungere bedre samt at tilbudet har fått et renomee Kilde: Rapporten; «Det gjør livet litt lettere - Gruppetilbud til foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon, Kartlegging, beskrivelse og evaluering» Ingunn T. Ellingsen, Tor Slettebø, Ingunn Studsrød, Gunhild R. Farstad og Mari D. Herland, Regionale samlinger / 2018

18 SITAT FRA EN FORELDER «Respekten, omsorgen og kjærligheten fra denne gjengen klarte å trenge seg igjennom den muren jeg hadde bygget for å beskytte meg selv. En mur fagpersoner kun hadde hjelpt meg med å bygge høyere og kraftigere revnet i ett rom foran en liten gruppe mennesker som på sett og vis kjente smerten min. Dem hadde alle kjent på den selv...» 18 Regionale samlinger / 2018

19 HVA ER FORELDRENES BEHOV? Tema og tilnærminger for individuelle samtaler Behov for en samtalepartner Behov for å forstå hvorfor barnet er flyttet Bearbeide vanskelige følelser Samvær med barnet Samarbeid med barnevernet Ønske om personlig utvikling Hjelp til å forsone seg med at barnet bor i fosterhjem eller på institusjon Nettverks- og relasjonsarbeid Foreldreveiledning og psykoedukasjon Kunnskap om egne rettigheter Ønske om støtte for å få barnet tilbake Hjelp i krise 19 Regionale samlinger / 2018

20 BEHOV FOR EN SAMTALEPARTNER Sitat fra en forelder: "Akkurat som «saken min» er mye mer enn bare papirer på et kontor, mye mer enn barn i fosterhjem. Det er grunner, det er samtaler, det er tanker det er refleksjoner det er følelser, det er sorg. Det er meg, og det er mitt liv. Hvordan har jeg det? Hvor mange tror du har spurt, som virkelig ønsker å vite svaret?" v_for_samtalepartner/ 20 Regionale samlinger / 2018

21 PÅGÅENDE NORSK FORSKNING PÅ FELTET Ellen Syrstad: Ph.d. «Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn en ny gruppe for familievernet» Marte Tonning Otterlei: Ph.d. «Et krevende møte. Når barneverntjenesten formidler til foreldre at det fremmes sak om omsorgsovertagelse» Kerstin Söderström: forskningsprosjekt, «Utvikling av kunnskap og bedre barnevernspraksis rundt omsorgsovertakelse ved fødsel og av spedbarn» Lise Egenes, M.Sc.: «Hvordan kan du som forelder være en ressurs for dine barn etter en omsorgsovertagelse» Jannicke Larsen, M.Sc.: «Fars situasjon etter omsorgsovertagelsen 21

22 URL til veilederen: 22 Regionale samlinger/ 2018