Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.
|
|
|
- Thorvald Aase
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar, 2014.
2 Oversikt Havforskningsinstituttets oppgaver og roller. Generelt om strøm i fjorder og kystområder. Hvordan modellere strøm? Eksempler på anvendelser. Strømkatalogen.
3 Havforskningsinstituttet Eies nå av Nærings og fiskeridepartementet. Hovedoppgaver er å gi forskningsbaserte råd om bl.a. fiskebestander, tilstanden til marine økosystemer, miljøvirkninger av havbruk.
4 Havforskningsinstituttet Risikovurdering Lakselus Annen smitte Genetisk påvirkning av rømt laks Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg Legemidler og fremmedstoff Interaksjon mellom havbruk, fiskererssurser og gyteplasser Risiko ved bruk av rensefisk i norsk oppdrett Dyrevelferd i lakseoppdrett
5 Havforskningsinstituttet Risikovurdering Lakselus Annen smitte Genetisk påvirkning av rømt laks Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg Legemidler og fremmedstoff Interaksjon mellom havbruk, fiskererssurser og gyteplasser Risiko ved bruk av rensefisk i norsk oppdrett Dyrevelferd i lakseoppdrett Strøm og miljøforhold potensielt viktig!
6 Strøm i fjord- og kystområder Strømmen varierer mye både i tid og i rom. Variasjon skyldes variable drivkrefter (bl.a. vind og tidevann) samt komplisert topografi og jordrotasjon. Strømfart time for time i 10 m dyp for Vestlandet. Strømfart time for time i overflaten for Hardangerfjorden.
7 Numerisk strømmodellering Beregner strøm og hydrografi i et numerisk gitter basert på hydrodynamiske ligninger. Må spesifisere en starttilstand. Drivkrefter er særlig viktig for et godt resultat. Det numeriske beregningsgitteret har typisk horisontal oppløsning fra 50 m - 1 km og vertikal oppløsning cm-m.
8 Strømmodellsystemet ved Havforskningsinstituttet Vi benytter et koblet sett med modeller. Kystmodel vindmodell ferskvannsavrenning (Roms, NorKyst800) (WRF 1-3km) Fjordmodel (Roms, m)
9 NorKyst800 Strømmodell med 800m romlig gitter. Kjøres operasjonelt med daglige 36-timers prognoser (met.no). NorKyst800 er utviklet på initiativ fra Havforskningsinstituttet i et samarbeid med Meteorologisk institutt og Niva.
10 NorKyst800 Strømmodell med 800m romlig gitter. Kjøres operasjonelt med daglige 36-timers prognoser (met.no). NorKyst800 er utviklet på initiativ fra Havforskningsinstituttet i et samarbeid med Meteorologisk institutt og Niva.
11 Noen operative fjordmodeller ved HI (50-800m). Fra databaser med bunntopografi, drivkrefter og randbetingelser kan vi modellere hele kysten.
12 Sunnfjord-Flora Overflatefart 28. mai m-gitter.
13 Modellert spredning av partikulært utslipp fra et oppdrettsanlegg i Uggdalsfjorden. 1 tonn/dag, 14 dager, w = fordeling (øvre), w = 3.2 cm/s (nedre). 4 forskjellige 14-dagersperioder med strøm fra 200m-modell i Bannister & Johnsen m.fl.
14 Antall 200m x 200m gitterruter Modellert spredning av virus fra en kilde. Generell fordeling av partikler for perioden 2. mai 20. juni 2009 med konstant utslipp fra fra en kilde basert på realistiske strømmer. 70 Fordeling av infektive viruspartikler etter 20 døgngrader CA. 20% AV PARTIKLENE BEFINNER SEG PÅ BARE 0,1% AV AREALET Antall viruspartikler x 10 4 Utfordringer: Tallfeste smittedosen. Inhomogen fordeling av smittedoser. Forsinkelse mellom smitte og sykdomsutbrudd Forsinkelse mellom smitte og oppdagelse av sykdom.
15 Regional spredning av lakselus Modellresultater fra Hardangerfjorden. 9 utslippskilder med 10 nauplier/time for perioden 15 mai 25 juni, 2009 (40 dager). Bruker realistisk strøm fre en 200m fjordmodell. Lakselusmodell: Døgnvandring (mot lyset) Unnvikelse av S<24 Temperaturavhengig vekst (nauplius 0-50 døgngrader, copepoditter døgngrader. )
16 Regional spredning av lakselus Tidsintegrert copepodittetthet fra alle kildene. Inhomogenitet Pr. 200m gitterrute: Middel = 40 cop. Maks = cop. Kun 0,3% av rutene inneholder 32% av copepodittene.
17 Regional spredning av lakselus Tidsintegrert copepodittetthet fra utvalgte kilder. Indre fjord Hovedfjord Fjordarm
18 Strømkatalogen Prototype klar i løpet av kort tid. Strømrose Vertikalprofil strømfart Influensområde lakselus
19 Takk for oppmerksomheten
Bruk av fjord- og kystmodeller
Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i
Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)
Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning
Modell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
Risikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak
NOTAT Til: Kopi: Fra: Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak Lars Asplin, Terje van der Meeren, Jan Helge Fosså
Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?
Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør
Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -
Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og
Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet
Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være
Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske
Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?
Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder
Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014
Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese
Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1
Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra
Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg
Vedlegg 3 Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg Hvordan kan en lokalitet påvirke en annen? Som de første i verden har Sintef Fiskeri og havbruk simulert strøm, hydrografi
Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget
Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,
Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.
MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje
Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?
Morten Omholt Alver Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Hvorfor strømmodellering? Strøm og havdynamikk på alle skala har betydning for oppdrettsvirksomheten Storskala dynamikk legger grunnlaget
Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm.
Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm. Lars Asplin, Anne D. Sandvik og Jon Albretsen, Havforskningsinstituttet,
Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet
Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Medforfattere: Ann-Lisbeth Agnalt, Lasse Berg Andersen (Prendo), Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen,
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 13 2017 Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,
Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 12 2017 Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Jon Albretsen, Pål Arne
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,
Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger
Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Geir Lasse Taranger forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Polyteknisk forening, Oslo 6.11.17 Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt under Næring
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,
Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen
Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig
NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen
FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger
Smittepress fra lakselus på vill laksefisk - estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet
Nr. 40-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Smittepress fra lakselus på vill laksefisk - estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,
Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet
Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi
- Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse
Strømstatistikk for Lofotenområdet 1
Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS
Akvakultur i Norge - Utvikling og forvalting Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS Akvaplan-niva AS Forskning og rådgivning 130 ansatte, 50 % med PhD 100 % eid av NIVA Eksempler
Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik
Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).
Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen
Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets
Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden
Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika
Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger
MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2014/987 BERGEN 05.08.2014 Arkivnr. Løpenr: 8208/2014 MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN
Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret
Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i
Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen
Strømning i dypet av Repparfjorden Notat Havforskningsinstituttet, desember 2014. Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen Bakgrunn Havforskningsinstituttet gjennomfører en årlig overvåkning
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
Klimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
Forundersøkelse og alternative undersøkelser
Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor
Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre
Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre Møte om Forvaltning av kystvann 5. april 2011, Oslo Gardermeon Astrid Woll Møreforsking Marin (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre
Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen
Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer
Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland
Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens
Er norsk lakseproduksjon berekraftig?
Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?
ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF
ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare
Forvaltning av havbruk hva skjer?
Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,
Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?
Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32
Miljøpåverknad av lusemidlar
Miljøpåverknad av lusemidlar Miljøseminar for akvakulturnæringa Florø 8. feb. 2017 Kristin Sæther Kunnskapsstatus Sammenstilling av eksisterende kunnskap om lusemidler og miljøpåvirkning - Dokumentert
Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
Utslippsmodelleringer
Til: Fra: Gunn Lise Haugestøl Pernille Bechmann Sted, dato Horten, 2017-11-23 Kopi til: Utslippsmodelleringer Dette notatet er oppdatert med modellering gjennomført med resipientbetingelser fra målinger
Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016
Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Havet "vårt største matfat" 2 Havet dekker 70% av jordas overflate Mennesker henter 5% av proteinbehovet
Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen 5.4.2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2. Akvakulturnæringens
Små sikringssoner har liten effekt
Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag
Hva er bærekraftig havbruk?
Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger
Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?
Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..
Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet. Notat, 2. juni Lars Asplin, Havforskningsinstituttet
Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet Notat, 2. juni 2014. Lars Asplin, Havforskningsinstituttet Bakgrunn Havforskningsinstituttet har de senere 10-20 årene hatt
Prosjektutviklingsmodell - Teknologi
E39 Sulafjorden - E39 Halsafjorden Prosjektutviklingsmodell - Teknologi A. Mulighetsstudier B. Konseptstudier C. Forprosjekt Magne Gausen Prosjekteringsleder 16.12.2015 E39 Sulafjorden E39 Halsafjorden
Hvilke miljøeffekter har lusemidler?
Hvilke miljøeffekter har lusemidler? Gro Harlaug Refseth Forsker Akvaplan-niva Trondheim Hvilke miljøeffekter har lusemidler? FHF finansierte prosjekter: 1. Kunnskapsstatus lusemidler og miljøpåvirkning
Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?
Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig
Miljøutfordringer i havbruksnæringen
Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon [email protected] med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik
Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på
Nærings- og fiskeridepartementet. Siste nytt fra NFD. Yngve Torgersen. Miljøseminar 2018, Florø 7. februar
Nærings- og fiskeridepartementet Siste nytt fra NFD Yngve Torgersen Miljøseminar 2018, Florø 7. februar Trafikklyssystemet Forutsigbar vekst som ivaretar hensynet til miljøet. I grønne områder skal det
Villaksens krav til oppdrettslaksen
Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?
«Til laks åt alle..»
«Til laks åt alle..» Pål Arne Bjørn og Jofrid Skardhamar Villaksen er trua i mange vassdrag. Oppdrettsnæringa har fått mye, kanskje ufortjent mye, av skylda for det. Nå skal næringa vokse i Nord-Norge,
Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal
Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: Vår ref: Arkivnr. Løpenr: BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE VEDRØRENDE MULIGE ENDRINGER AV SONEFORSKRIFT
Fisken og havet, særnummer 2 2015. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014
Fisken og havet, særnummer 2 2015 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Fisken og havet, særnummer 2-2015 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Redaktører: Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan
HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021
Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland
Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt
Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Birgitte Rugaard Furevik Værvarslinga på Vestlandet Meteorologisk Institutt Tre varslingskontorer Blindern Tromsø Bergen Forskningsafdeling på CIENS i Oslo
MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?
MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? Karin Kroon Boxaspen Programleder Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur Innhold Økologisk fotavtrykk Bærekraftig utvikling
Fisken og havet, særnummer 2 2014. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013
Fisken og havet, særnummer 2 2014 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 Fisken og havet, særnummer 2-2014 Publisert: 23.01.2014 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 Redaktører: Geir Lasse Taranger,
