Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen"

Transkript

1 Strømning i dypet av Repparfjorden Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen Bakgrunn Havforskningsinstituttet gjennomfører en årlig overvåkning av lakselusspredning i Altafjordområdet. I den sammenhengen har vi etablert en strømmodell som også inkluderer Repparfjorden. Siden Repparfjorden er anbefalt som dumpingsområde for gruveavfall, finner vi det riktig å formidle våre resultater med relevans for denne problematikken. Spesielt siden våre resultater avviker fra gruveselskapets egen undersøkelse ved å ha større sirkulasjon. Metodikk Vi har beregnet strøm for perioden mars-august 2013 og har anvendt et koblet modellsystem der en strømmodell med relativt høy romlig oppløsning (160m ganger 160m) danner det mest detaljerte nivået. Randverdier til denne hentes fra strømmodellen NorKyst800 og atmosfæriske drivkrefter er beregnet med vindmodellen WRF (3 km romlig oppløsning). Tilsvarende modelloppsett er i bruk av Havforskningsinstituttet langs hele Norskekysten, og kvaliteten på resultatene er tilfredsstillende der vi har hatt mulighet til å validere dem. Nærmere beskrivelser av modellsystemet og validering er gitt i Albretsen m.fl. (2011), Asplin m.fl. (2104), Johnsen m.fl. (2014) og Taranger m. fl. (2014). Vår erfaring med beregning av strøm med numeriske modeller er at drivkrefter og grenseverdier er av stor betydning for et realistisk resultat. For dypvannsstrøm i fjorder som Repparfjorden vil variasjoner av vannmassene tyngde på kysten utenfor fjorden være avgjørende, og denne må representeres med en oppløsning i tid med verdier helst hver time. Resultater Strømmen i de øvre m i en fjord er direkte påvirket av drivkrefter fra bl.a. vind, ferskvann og tidevann, og det er vanligvis her de høyeste hastighetene forekommer. Strømmen i 50 m dyp vil være redusert en hel del i forhold til de øvre vannlagene siden det er færre og svakere drivkrefter som danner strøm på dette dypet. Her er det kun tidevannet og horisontale trykkforskjeller på grunn av ulik tyngde av laterale vannmasser som virker inn. I dette notatet presenterer vi utelukkende strøm i 50 m dyp, noe som vil være relativt nær bunnen inne i Repparfjorden. Middelstrømfart for 50 m dyp i hele modellområdet viser at det er lavere hastigheter innerst i fjordene enn i smalere sund og områdene nærmere kysten (Figur 1). Den høyeste midlere strømfarten i dette dypet vil overgå 0,2 m/s. I Repparfjorden er middelstrømmen lavere med omkring 0,04-0,05 m/s (Figur 2). For hele den 165 dagers lange simuleringsperioden er det en midlere innstrømning langs land på sydsiden av fjorden (venstre på figuren) og strøm ut på nordsiden (høyre). I innsnevringen ved Markopneset øker middelhastigheten noe, til verdier omkring 0,06-0,07 m/s. Strømfarten i 50 m dyp fra posisjonen P1 (angitt i Figur 2) for perioden mars-august 2013 viser et 1

2 varierende bilde med nokså regelmessig verdier over 0,15 m/s (Figur 3) og flere høye verdier mot slutten av simuleringen, dvs. om sommeren. Transport av vannmasser og vannutskiftning er viktig for fjorder, og Repparfjorden framstår som en typisk Nord-Norsk terskelløs fjord med hyppig vannutveksling. Vanntransporten skjer ikke med middelstrømmen, men med den reelle strømmen fra time til time. Vanntransporten kan også være vanskelig å estimere ut fra oppstillinger av strømfart slik det er gjort i Figur 3. For å forstå spredningspotensialet i en fjord er det derfor viktig å analysere tidsutviklingen av strømmen, og vi vil finne at vannutveksling foregår episodisk. Tidevannet er episodisk, men har ensrettet strøm kun i 5-6 timer av gangen. Repparfjorden er drøyt 10 km lang og med en strømhastighet på 0,2 m/s vil tranporten av vann med tidevannet bare flytte vannmassene ca. halve fjordlengden innenfor hver periode. En strømepisode med 2 dagers varighet og midlere strømhastighet på 0,06 m/s vil derimot transportere en vannmasse ut av Repparfjorden. Tidsserier av strøm langs fjordaksen i 50 m dyp for posisjonene P1 og P2 (angitt i Figur 2) viser at strømmen inneholder et relativt kraftig tidevannssignal (blå linje) samtidig som det er en definert reststrøm (rød linje, Figur 4 og 5). Reststrømmen varierer med perioder av noen dagers varighet. Strømhastigheten av reststrømmen i de kraftigste episodene er nesten like høye som for tidevannsstrømmen. I løpet av perioden mars-august 2013 er det mulig å identifisere flere 10-talls episoder med innstrømning og utstrømning. For å se mer inngående på noen av disse episodene med innstrømning og utstrømning, har vi valgt tidsperiodene markert med sorte piler i Figur 4. Den første perioden representerer en utstrømning og foregår den 21 og 22. mars (Figur 6). Langs nord-østsiden av hele Repparfjordens lengde strømmer det i middel ut vann i denne perioden med hastighet mellom 0,05 og 0,1 m/s. Neste episode har lengre varighet og foregår mellom 10. og 16. mai. Dette er en innstrømningsepisode langs sør-vestre side av fjorden som også dekker hele Repparfjorden samt Sammelsundet utenfor og med strømhastigheter mellom 0,05 og 0,10 m/s (Figur 7). Legg merke til at strømmen er smal, kanskje bare ca. 500 m bred. For å illustrere hvordan tidevannet virker har vi plottet øyeblikksverdier av strømmen i 50 m dyp hver andre time mellom 10. mai klokka 10 og klokka 20 (Figur 8). I begynnelsen av perioden er det innoverrettet tidevannsstrøm, noe som bidrar til å øke hastigheten på reststrømmen. Etterhvert som tidevannet snur blir strømmønsteret mer utydelig og stopper helt opp der strømmen fra tidevannet den ene veien utlignes av reststrømmen den andre veien. Tidevannet bidrar med sin relativt korte periode (M2 = 12,42 timer) med lite nettotransport av vannet, men som det går fram av figuren vil det skje endel horisontal blanding. Sommeren er den perioden vannmassene er mest lagdelt pga. tilført ferskvann og varme, og dette gir opphav til sterkere interne trykkrefter. Den 7-8. juni var det en utstrømningsepisode med både relativt kraftig og vid strøm langs den nord-østre siden av fjorden (Figur 9). Noen dager senere, mellom 15. og 17. juli, finner vi en innstrømningsepisode som har skapt en betydelig strøm i nærheten av Markopneset (Figur 10). I perioden juli foregår det en betydelig 2

3 utstrømning fra Repparfjorden der det i hele 10 dager er en gjennomsnittlig transport av vannmasser helt fra fjordbunnen og ut hele Sammelsundet (Figur 11). Årsaken til disse strømepisodene er forskjeller i laterale vannmassers tyngde, noe som skaper horisontale trykkforskjeller i dypet. Strømmen vil oppstå som en del av en langperiodisk indre bølge i en naturlig tilpasning til et trykkfelt i endring. Et enkelt mål på trykkforskjeller i 50 m dyp er gitt ved verdien av saltholdigheten mellom posisjoner. Selv om tyngden av vannmassene opp til overflaten ikke nødvendigvis er fullstendig representert ved denne verdien, gir verdien av saltholdighet på dette dypet likevel en indikasjon på sannsynlig trykkraft. Fra verdien av den modellerte saltholdigheten i 50 m dyp for posisjonene P1 og P2 (angitt i Figur 2) fra simuleringsresultatene finner vi svingninger som stemmer overens med de episodene med innstrømning og utstrømning vi har vist forekommer i Repparfjorden (Figur 12). Forenklet vil det være at dersom saltholdigheten i P1 inne i Repparfjorden er høyere enn saltholdigheten P2 utenfor, indikerer det at det er en trykkraft ut fjorden som vil skape en utadgående strøm i 50 m. Motsatt vil være tilfellet om saltholdigheten ved P2 er større enn P1. Figur 1. Midlere strømfart (m/s) i 50 m dyp i perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. 3

4 Figur 2. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 3. Timesverdier av strømfart i 50 m dyp ved posisjonen P1 (Figur 2) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Figur 4. Timesverdier av strømkomponenten langs fjordaksen i 50 m dyp ved posisjonen P1 (Figur 2) samt 24t lavpassfiltrerte verdier (reststrøm uten tidevann) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Negative 4

5 verdier er strøm inn fjorden. De sorte pilene angir episoder som beskrives senere i notatet. Figur 5. Timesverdier av strømkomponenten langs fjordaksen i 50 m dyp ved posisjonen P2 (Figur 2) samt 24t lavpassfiltrerte verdier (reststrøm uten tidevann) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Negative verdier er strøm inn fjorden. 5

6 Figur 6. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden mars 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 7. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden mai 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. 6

7 Figur 8. Utsnitt fra Repparfjorden av strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp hver andre time mellom klokka 10 og klokka 20 den 10. mai 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. 7

8 Figur 9. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden 7-8. juli 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 10. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden juli 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. 8

9 Figur 11. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden juli 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 12. Timesverdier av saltholdighet i 50 m dyp ved posisjonene P1 og P2 (Figur 2) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. 9

10 Konklusjon Vi finner at Repparfjorden har regelmessig vannutveksling med kysten, noe som er typisk for terskelløse fjorder i Nord-Norge. Vanntransporten forekommer i episoder fra noen timer til noen dagers varighet, og er forårsaket av horisontale trykkforskjeller mellom fjordvannet og kystvannet skapt av ulik vertikal lagdeling og tyngden av vannkolonnen. Strømhastighetene i episodene kan komme opp i over 0,1 m/s. Tidevannsstrømmen i Repparfjorden er også relativt sterk med en maksimal strømfart nær 0,3 m/s. Tidevannet er likevel ingen effektiv transportmekanisme på grunn av den korte perioden med ensrettet strøm. Derimot er tidevannsstrømmen effektiv til å blande og røre rundt i vannmassene. Resultatene bekrefter at det er viktig å inkludere alle relevante drivkrefter for å gjenskape realistisk strøm i fjordene. Spesielt i dypere vannlag vil en ikke kunne beskrive episodene med innstrømning og utstrømning uten en god randverdi mot kysten (eventuelt at modellområdet er veldig stort). Analysen og presentasjonen av resultatene er også viktig for å belyse vesentlige sider av sirkulasjonen. Ved for eksempel bare å presenterer oppstillinger av strømfart er det vanskelig å identifisere de ulike innstrømning- og utstrømningsepisodene. Også middelfelt over lengte perioder, f.eks. en måned, kan være med på å maskere viktige episoder av noen dagers varighet. Referanser og generell litteratur Albretsen J, Sperrevik AK, Staalstrøm A, Sandvik AD, Vikebø F, Asplin L NorKyst-800 report no. 1: User manual and technical descriptions. Fisken og Havet, Institute of Marine Reserch 2/ pages. Asplin L, Salvanes AGV, Kristoffersen JB Non-local wind- driven fjordcoast advection and its potential effect on plankton and fish recruitment. Fisheries Oceanography, 8: Asplin, L., Johnsen, I.A., Sandvik, A.D., Albretsen, J., Sundfjord, V., Aure, J. & K.K. Boxaspen Dispersion of salmon lice in the Hardangerfjord. Marine Biology Research, 10:3, , DOI: / Ciannelli L, Knutsen H, Olsen EM, Espeland SH, Asplin L, Jelmert A Maintenance of small-scale genetic stucture in a marine population in relation to water circulation and egg characteristics. Ecology, 91: Farmer D.M., Freeland H.J The Physical Oceanography of Fjords, Progress in Oceanography, Vol. 12, pp Johnsen, I.A., Fiksen, Ø., Sandvik, A.D., Asplin, L., Vertical salmon lice behaviour as a response to environmental conditions and its influence on regional dispersion in a fjord system, Aquaculture Environment Interactions, 5, DOI: /aei

11 Klinck JK, O Brien JJ, Svendsen H., A simple model of fjord and coastal circulation interaction. Journal of Physical Oceanography, 11: Stigebrandt A Hydrodynamics and circulation of fjords. In: Bengtsson L, Herschy RW, Fairbridge RW, editors. Encyclopedia of Lakes and Reservoirs. Berlin: Springer, p F. R. Cottier F.R., Nilsen F., Skogseth R., Tverberg V., Skardhamar J., Svendsen H Arctic fjords: a review of the oceanographic environment and dominant physical processes. From: Howe, J. A., Austin, W. E. N., Forwick, M. & Paetzel, M. (eds) Fjord Systems and Archives. Geological Society, London, Special Publications, v. 344, p DOI: /SP344.4 Inall M.E., Gillibrand P.A The physics of mid-latitude fjords: a review. From: Howe, J. A., Austin, W. E. N., Forwick, M. & Paetzel, M. (eds) Fjord Systems and Archives. Geological Society, London, Special Publications 2010; v. 344; p doi: /sp344.3 Taranger m. fl., Risikovurdering norsk fiskeoppdrett. Fisken & Havet, særnummer , 155 sider. 11

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2014/987 BERGEN 05.08.2014 Arkivnr. Løpenr: 8208/2014 MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

Detaljer

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm.

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm. Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm. Lars Asplin, Anne D. Sandvik og Jon Albretsen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak NOTAT Til: Kopi: Fra: Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak Lars Asplin, Terje van der Meeren, Jan Helge Fosså

Detaljer

Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet. Notat, 2. juni Lars Asplin, Havforskningsinstituttet

Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet. Notat, 2. juni Lars Asplin, Havforskningsinstituttet Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet Notat, 2. juni 2014. Lars Asplin, Havforskningsinstituttet Bakgrunn Havforskningsinstituttet har de senere 10-20 årene hatt

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr. ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 13 2017 Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 12 2017 Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Jon Albretsen, Pål Arne

Detaljer

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter langs Norskekysten

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter langs Norskekysten Nr. 39-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter langs 2012-2017 Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Jon

Detaljer

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ )RUIO\WQLQJÃDYÃYDQQPDVVHUÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGVWU NÃÃQXPHULVNÃ PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ /DUVÃ$VSOLQÃ 6WRUHÃGHOHUÃDYÃYnUWÃODQGÃEHVWnUÃDYÃN\VWRPUnGHUÃPHGÃXWDOOLJHÃ \HUÃYLNHUÃ EXNWHUÃRJÃIMRUGHUÃ6DPIXQQVPHVVLJÃHUÃGLVVHÃN\VWRPUnGHQHÃYLNWLJHÃPHGÃ

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

ANSVARLIG ENHET Marint miljø og havbruk Nord. Figur 1 Skisse av foreslåtte moloalternativer(100 og 150 m lengde).

ANSVARLIG ENHET Marint miljø og havbruk Nord. Figur 1 Skisse av foreslåtte moloalternativer(100 og 150 m lengde). NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-001 EMNE Strømforhold TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDERSissel Enodd KONTAKTPERSON Rolf H. Jenssen SAKSBEHANDLERJuliane

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).

Detaljer

Smittepress fra lakselus på vill laksefisk - estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet

Smittepress fra lakselus på vill laksefisk - estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Nr. 40-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Smittepress fra lakselus på vill laksefisk - estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,

Detaljer

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2014/987 BERGEN 05.08.2014 Arkivnr. Løpenr: 8208/2014 MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Øyvind Knutsen November 2010 Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 Forenklede måter å finne strømprognoser for en

Detaljer

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Att: Christopher Grøvdal Rønbeck Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/899 BERGEN 20.09.2016 Arkivnr. 323 Løpenr: 15596/2016 ALMINNELIG HØRING -

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Havforskningsinstituttets sin rolle Nøytralt institutt med kunnskap og

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

Utslippsmodelleringer

Utslippsmodelleringer Til: Fra: Gunn Lise Haugestøl Pernille Bechmann Sted, dato Horten, 2017-11-23 Kopi til: Utslippsmodelleringer Dette notatet er oppdatert med modellering gjennomført med resipientbetingelser fra målinger

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: 1 Side: 1 av 12

NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: 1 Side: 1 av 12 Side: 1 av 12 Til: Fra: Bård Venås Dato: 28. september 2006 : EFFEKT AV UTBYGGING PÅ STRØMFORHOLD I NORDSUND (UTKAST) SAMMENDRAG En analyse er utført av påvirkning av gjenfylling av deler av Nordsund på

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden?

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden? Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden? Bidragsytere: Øyvind Leikvin (Akvaplan-niva) Jarle Molvær (Molvær Resipientanalyse) Qin Zhou (Akvaplan-niva) Ole Anders Nøst (Akvaplan-niva) Innledning

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være

Detaljer

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi - Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse

Detaljer

SAM Notat nr

SAM Notat nr SAM Notat nr. 2-212 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Hestholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune Våren 212 Tone Vassdal Per-Otto Johansen SAM-Marin Thormøhlensgt.,

Detaljer

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato 2017-12-07 Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor

Detaljer

Bruk av fjord- og kystmodeller

Bruk av fjord- og kystmodeller Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i

Detaljer

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean www.sintef.no,

Detaljer

LetSea AS. Strømundersøkelse Hellesvika. i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016

LetSea AS. Strømundersøkelse Hellesvika. i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016 LetSea AS Strømundersøkelse Hellesvika i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate 39 8805 Sandnessjøen jness@havforsk.com /959 92 660 Informasjon om anlegg og oppdragsgiver:

Detaljer

Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016

Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016 Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 7364 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RESULTATER... 2 1.1 Strømmålinger 30.11.2015-22.2.2016... 2 1.1.1 5m dyp... 2 1.1.2 15m

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex

Detaljer

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret

Detaljer

Rapport. Modellering av strøm og vannslektskap i Sør-Troms (Malangen-Sør). Sluttrapport. Forfatter(e) Dag Slagstad Øyvind Knutsen

Rapport. Modellering av strøm og vannslektskap i Sør-Troms (Malangen-Sør). Sluttrapport. Forfatter(e) Dag Slagstad Øyvind Knutsen - Åpen Rapport Modellering av strøm og vannslektskap i Sør-Troms (Malangen-Sør). Sluttrapport Forfatter(e) Dag Slagstad Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 01-05-5 Historikk

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Langskjæran i Gildeskål kommune Januar 2008 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen jness@havforsk.com / 959 926 60 Informasjon

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Strømmåling i perioden

Strømmåling i perioden Strømmåling i perioden 18.7.8-1.8.8 Marin Harvest Nord Lokalitet: Geitryggen (NY) Nærøy Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet Dybde på målested: ca

Detaljer

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden?

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden? Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden? En oppsummering av Akvaplan-nivas arbeider 2014-2017 Bidragsytere: Øyvind Leikvin (Akvaplan-niva) Jarle Molvær (Molvær Resipientanalyse) Qin Zhou (Akvaplan-niva)

Detaljer

Rapport. Simulering av strøm Otrøya - Gossen. 2018: Fortrolig. Forfatter(e) Øyvind Knutsen og Ole Jacob Broch

Rapport. Simulering av strøm Otrøya - Gossen. 2018: Fortrolig. Forfatter(e) Øyvind Knutsen og Ole Jacob Broch - Fortrolig Rapport Simulering av strøm Otrøya - Gossen Forfatter(e) Øyvind Knutsen og Ole Jacob Broch Fra Presentasjonsfilmen (Rambøll, 2015) 2018-03-09 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1.0 2018-02-08 Foreløpig

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Strømmålinger Nordneset 2016

Strømmålinger Nordneset 2016 Strømmålinger Nordneset 2016 7 meter, 20 meter og 35 meter Akvaplan-niva AS Rapport: 8322.03 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen - Restricted Rapport Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi 204-09-9

Detaljer

RÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017

RÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Att: Aud Skrudland Deres ref: 2016/222112 Vår ref: 2017/1181 Arkivnr: 321 Løpenr: 36105/2017 Storebø 09.10.2017 RÅD - HAVBRUK - SVAR

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Dønna kommune Juni Strømmåling Lille Åsvær Juli Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille Åsvær Juni

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?

Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Bengt Finstad (NINA), Pål Arne Bjørn (IMR), Øystein Skaala (IMR), Steinar Kålås (RB), Peter Andreas Heuch (VI), Lars

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Herøy kommune August 9 Strømmåling Lille Åsvær august 9 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille

Detaljer

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE KAPITTEL 7 4 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE Bjørn Ådlandsvik og Marek Ostrowski Prosesser på havbunnen avhenger av de fysiske forholdene i havet. Strøm styrer sedimentasjonsforhold og bidrar

Detaljer

Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten

Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten Av Sigurd Heiberg Espeland Sigurd Heiberg Espeland arbeider ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen. Sigurd.heiberg.espeland@imr.no Innlegg på møte

Detaljer

Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013

Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013 SAM Notat nr. 9-3 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-3 Tone Vassdal Trond Einar Isaksen SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 2 11.06.2015 Skipperbriefing Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 3 11.06.2015 Skipperbriefing

Detaljer

STF80 F028044. Gradering: Fortrolig. Tromsø havn. Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet

STF80 F028044. Gradering: Fortrolig. Tromsø havn. Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet STF80 F028044 Gradering: Fortrolig Tromsø havn Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet Kyst og havteknikk August 2002 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kyst og

Detaljer

Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg

Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg Vedlegg 3 Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg Hvordan kan en lokalitet påvirke en annen? Som de første i verden har Sintef Fiskeri og havbruk simulert strøm, hydrografi

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt Akvaplan-niva AS Tromsø-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret innen miljø og akvakultur 9296 Tromsø Org.nr: NO 937 375 158 MVA Tlf: 77 75 03 00 Skrevet av: Ole Anders Nøst www.akvaplan.niva.no

Detaljer

Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no

Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no Foto:F. Hovland AquaStrøm et nyutviklet verktøy for drifts- og miljøoptimalisering av matfiskoppdrett Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no 29. april 2008 1 NIVA: noen

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2014-08-05 Rapportering 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1 Strømmålinger... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Instrumentering... 4 1.4 Konfigurering... 4 1.5 Kvalitetssikring...

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Havforskningsinstituttet har i mange år hatt kjennskap til at det finnes

Detaljer

Ukesoppgaver GEF1100

Ukesoppgaver GEF1100 Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood Finnmark AS Strømmålinger Vannfjorden 5, 15, 32 og 55 m Akvaplan-niva AS Rapport: 8609.01 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016

Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016 Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016 Karin Kroon Boxaspen Luseforsker og Forskningsdirektør Fikk noen spørsmål Hvorfor har det blitt så ille? Utviklingshistorie Før og nå Ansvar og roller Forskning

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

SalMar AS. Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan - niva AS Rapport :

SalMar AS. Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan - niva AS Rapport : SalMar AS Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn Akvaplan - niva AS Rapport : 8012.0 5 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Selsøyvær Rødøy kommune, Nordland fylke Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8805 Sandnessjøen jness@havforsk.com, 95 99 26 60

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiskjæret, Åfjord kommune Dato: Juli 1 Omsøkt/disponert av: Måsøval Fiskeoppdrett AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda 7 9

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Effekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Effekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-002 EMNE Effekt av molo på bølgeforhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS 2017 Vannstrømmåling ved Håvær, Rødøy, november-desember 2016 / januar-februar 2017 Marine Harvest ASA avd. Nord Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 46-3-17S HÅVÆR Aqua Kompetanse A/S

Detaljer