Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript

1 Klimatilpasning Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012 Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

2 Temaer Kort om klimaendringene Effekter og konsekvenser for Norge Ekstremvær Havnivåendring Overvann Hvordan jobbe med klimatilpasning? Virkemidler Verktøy Status i kommunene Forsikringsbransjen Norsk Klimaservicesenter

3 CO2 viktig og naturlig drivhusgass

4 Den globale middeltemperaturen har økt 0,74 C de siste 100 år

5 Framtidig temperaturutvikling ºC med dagens utslipp + 3 ºC + 2 ºC: Norges (og EUs) mål nb!

6 Jorda må fordele ekstra varme prøver å komme i likevekt Vind Havstrømmer

7 Bergen 14. September 2005

8 Stormen Loke, 11.november 2005

9 Dombås 2011 Foto: Andreas Killi Foto: Guro Vollen Troms 2012 Foto: Scanpix Foto: Nordlys

10 Hvordan håndterer vi dette? Klimatilpasning: Planlegge for et klima i endring Høyere temperaturer, kraftigere regn og mer ekstremvær Samfunnet må tilpasse seg og planlegge Hensynet til klimaendringer må styrkes i plansystemet

11 Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning Mål: redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringer Tverrdepartemental gruppe, ledes av Miljøverndepartementet Sekretariat ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NOU 2010:10 St.mld feb/mars 2013

12 Nasjonalt sekretariat (DSB): Informasjon og økt kunnskap på Veiledning i klimatilpasning Kurs i klimatilpasning Framtidens byer Internasjonalt arbeid

13 Klimaendringer i Norge Havnivåstigning ( cm mot 2100) Økt temperatur (2,3-4,6 C) Mer nedbør (5-20 prosent) og kraftigere nedbør (døgn/time) Vinternedbøren kan øke med prosent Mulig kraftigere vind (usikker parameter) Snø og is smelter Varmere og surere hav

14 Effekter og konsekvenser Kraftigere stormhendelser Nedbørøkning Flere flommer og andre typer flommer Urbane flommer (overvann) Nedbørendring Økt erosjon Flere skred? Mer uforutsigbarhet lokalitet, frekvens og intensitet endres Store geografiske variasjoner Konsekvenser for kaldtlevende planter og dyr Økt råteskade på hus

15 15 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

16 Hva er ekstremvær? (egentlig ) Vinden eller nedbøren er så kraftig, forventet vannstand så høy eller snøskredfaren så stor......at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen Ask, Berit, Cato, Dagmar, Emil, Gudrun, Hårek, Narve

17 Dagmar En varslet ekstremværhendelse fra Met.no Meldte om kraftig lavtrykk, høyt tidevann og vind opp mot orkan Fylkesmannen i Sogn og Fjordane varslet kommunene sent på Julaften Erfaring: mye sårbar infrastruktur i stormfloutsatte soner

18 18 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

19 Mer ekstremt enn før? Foreløpig viser ikke data flere stormer enn før Dagmar var likevel en av de sterkeste stormene de siste 30 år Men, det regner mer enn før og antall episoder med ekstremnedbør har økt Økning i døgn med kraftig nedbør

20 Mer ekstremvær = større og flere skader? Eller har vi bygget oss sårbare? Hvordan, hvor og hva bygger vi? Klimaekstremer må inn i hvordan vi planlegger Tøffere vær + mangelfull kunnskap = flere naturutløste hendelser Foto: NRK

21 Havnivåstigning Globalt 17 cm det siste århundret Siden 1900: 1 2,5 mm/år Fra 1992: 3 mm/år To grunner til havnivåstigning Termisk utvidelse (varmere vann tar større plass) Landbasert is smelter

22 Observert globalt havnivå Grønland Antarktis Breer Utvidelse

23 Havnivåstigning konsekvenser globalt Maldivene Manhattan

24 Havnivåstigning vs. landheving Havnivåstigning: Ikke så dramatisk for Norges del Reddes av Topografi Landheving Nedsmeltingen etter siste istid Landheving (marin grense)

25 Havnivåstigning tall for Norge Å planlegge for havnivåendringer? Et behov for regionale og lokale havnivåstigningstall Rapport fra 2008 (rev. 2009) Hvordan bruke tallene?

26 Havnivåstigning - arbeidsgruppe Ressurspersoner fra: Statens Kartverk Kystverket Statens vegvesen NVE Met.no DIBK FM i Vest-Agder DSB

27 Ny rapport, nye tall hva nå? Statens Kartverk: Nye landhevingstall Mer kunnskap om gravitasjonsmekanismen avsmelting fra Antarktis har størst effekt for norskekysten Nye havnivåstigningstall hvorfor denne forskjellen?

28 Hvorfor er det forskjell i tallene? Landhevingsmodellen ny modell fra Kartverket gir 5-10 cm lavere havnivå Gravitasjon (endres når landis smelter) kan utgjøre cm Det meste av forskjellen skyldes ulike estimater av avsmeltingen fra Grønland og Antarktis

29 Håndtering av usikkerhet i tallene Usikkerhet knyttet til iskappenes avsmelting IPCC 4.hovedrapport havnivåstigningstall basert på modeller med mest termisk bidrag Etter 4. hovedrapport ny kunnskap som viser økt smeltehastighet fra Grønland og Antarktis (brukt i Bjerknestallene) Debra Tillinger

30 Havnivåstigning eksempler Kartlegging av sårbarhet Tema i ROS-analyser og KU Bestemmelser i kommuneplanens arealdel : kjellerfrie soner byggehøyder krav om ROS-analyser under bestemte høyder Krav i reguleringsplaner Rutiner i byggesaksbehandlingen Arealer som kan bli tidvis oversvømt av stormflo i 2100, Kristiansand by

31 Bergen fra rapport til handling

32 Stavanger: fra kote 2,5m til 3,8m

33 Porsgrunn Porselen

34 Oppsummering - havnivå Klimaendringer forsterker dagens utfordringer Stor usikkerhet knyttet til havnivåstigningstallene men, retningen er gitt Føre var-prinsippet Tidshorisont på bygg/infrastruktur Funksjonen til bygg/infrastruktur NOU 2010:10 Utvalet tilrår at ein vurderer moglege konsekvensar og tiltak med utgangspunkt i den eller dei framskrivingane som inneber størst utfordringar for dei ulike sektorane.

35 Overvann og urbane flommer Vann tar plass og vi får mer av det VA-sektoren spesielt utsatt Tette flater Overbygde bekker Underdimensjonerte (og gamle rør) Urbane flommer Overvann

36

37 Skybrudd i København (2.juli 2011) Kloakkvann i gatene Kumlokk spratt opp Flere hundre tusen rotter i gatene 5 tilfeller av leptospirose (en død) Skuelystne beboere og vannet ble ikke oppfattet som urent

38 Blå og grønne strukturer i urbane strøk

39 Torggata Skiens viktigste flomvei Boliggater kan være greie flomveier Gunnar Mosevoll (virksomhetsleder for vannforsyning og avløp i Skien) Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

40 Regnbed Et av få regnbed i Norge (Melhus kommune). Foto: NVE Regnbed etter regnskyll. Foto: NVE

41 Grønne tak Kan dempe generering av flomvann i byene Reduserer belastningen på avløpsnettet Skien: Barnehage og krisesenter med grønt tak Påtrykk fra arkitektene ikke politikerne Foto: Bent Braskerud Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

42 Bygg mer utsatt for fuktskader i framtiden Mer nedbør og fuktighet - økt belastning på materialer og konstruksjoner både på kort og lang sikt Plassering og utforming av bygg Materialer og bygningsmessige detaljer tilpasses stedet Velge byggemetoder og løsninger for å forhindre fuktskader Mer vedlikehold Nye løsninger

43 Samfunnssikkerhet, arealplanlegging og klimatilpasning Koble samfunnssikkerhet og arealplanlegging sammen Sikker og god arealdisponering gir mer robuste samfunn Klimatilpasning inn i alle kommunens planprosesser: Samfunnsdelen Arealdelen Reguleringsplaner Byggesaksplaner Klima- og energiplaner

44 Virkemidler lovverk Ny- og endret bruk av arealer Plan- og bygningsloven Eksisterende bebyggelse Sivilbeskyttelsesloven Krav til helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse

45 Verktøy i klimatilpasningsarbeidet Klimakart Veiledning Klimatilpasning Havnivåstigning Tiltak, praktiske eksempler Forskningsinfo

46 Klimaendringer i Aust-Agder

47 Veiledning i klimatilpasning

48 Fylkes-ROS for Agderfylkene kap. 2.3 Dagens vær- og klimaforhold

49 Grimstad kommunes kommuneplan Forebyggende arbeid Klimahensyn i arealplanleggingen Skadereduserende Lokal overvannshåndtering Infiltrasjon, regnbed/dammer Fra kommunens arealplan: 1.7 Byggehøyde over havet jfr. pbl 11-9 nr. 5 Oppholds-, arbeids- og publikumsrom i nye bygg i eksisterende og nye utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå.

50 Oppsummering - kommunene Kommunene etterspør kunnskap og satsing fra statlig hold Det regionale leddet som pådriver og rådgiver? FM etterspør kompetanse for å veilede kommunene

51 Forsikringsbransjen Forsikringsselskapene vil ikke ta regningen lenger? Dersom dere ikke har gjort jobben med å forby bygging i områder som ikke er tilstrekkelig sikret mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, så vær forberedt på å måtte dekke våre utgifter til forsikringsutbetaling. Gjensidige

52 Eksempel fra Fredrikstad Ekstremnedbørhendelse i skademeldinger Skader for 40 mill Forsikringsbransjen med regresskrav på 14 mill Gikk til sak Fredrikstad vant i Lagmannsretten Force majeure Kunne ikke lastes

53 53 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

54 54 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

55 Takk for oppmerksomheten. Spørsmål?