GJELDER SALTHELLA RABBEN DIMENSJONERING AV MOLOER. Molodim.docx PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E.

Transkript

1 NOTAT SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postboks: 4760 Sluppen Postadresse: 7465 Trondhei Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: GJELDER SALTHELLA RABBEN DIMENSJONERING AV MOLOER GÅR TIL Kystverket v/ Rita Svendsbøe BEHANDLING x UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING ELEKTRONISK ARKIVKODE Molodi.docx PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6 1 BAKGRUNN Kystverket Vest har startet planleggingen av Rabben/Salthella fiskerihavn, og har definert følgende behov for utredninger: Det er behov for å kjenne til bølgepågangen og hvilken effekt oloene vil ha for havneorådet. Kystverket ønsker en vurdering/forslag til olotraseer, lengde og kurvatur for å oppnå akseptable rolighetsforhold og trygg innseiling. Kystverket ønsker forslag til oloprofil og diensjonering (kronehøyde og blokkdiensjon). Det foreslåtte havneanlegget består av en serie ed oloer so legges ut i et osluttende ønster so gjør at de eksisterende og planlagte kai-anlegg blir liggende i dekning for bølger og strø. I en tidligere rapport har SINTEF beregnet bølgehøyder ot oloene og bølgehøyder inne i havna. I dette notatet gies det forslag til diensjonering av hver enkelt olo. Dette notatet inneholder prosjektinforasjon og foreløpige resultater so underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold ot gjengivelse.

2 2 2 DIMENSJONERENDE VERDIER 2.1 Bølger Diensjonerende verdier (100 års returperiode) for bølger er gitt i Tabell 1, og situasjonsplan er gitt i Figur 2 og Figur 2. Tabell 1 Punkt H 0,dønning Forslag til diensjonerende bølgeparaetere (uthevet) for havneanlegget ved Rabben/Salthella for punktene 1 7 (ref Figur 2). Returperiode 100 år. H 0,vind Depingsfaktor, vindsjø H skip Total bølgehøyde H 0,di Retning Periode s Molo 4 Molo 5 Molo 3 Molo 2 Molo 1 Figur 1 Foreløpig skisse og utkast til olotraseer, levert av Kystverket.

3 3 M (1) (innseiling) 5 Figur 2 Plassering av observasjonspunkter

4 4 2.2 Vann-nivå Næreste standardhavn for observasjoner er Bergen. I følge de seneste rapporten o ulig havnivåstigning i norske kouner (se ref. 2, ed senere oppdateringer) er forventet stigning i Bergen og Austevoll tilnæret like (innenfor noen få c). Vi velger derfor å benytte data fra Bergen. Tabell 2 Tabell over aktuelle vann-nivå i Bergen, antatt representativt for Austevoll. Sjøkartnull eller LAT er laveste Astronoiske Tidevann, og er i praksis svært nær det tidligere brukte Vårjevndøgns Spring Lavvann. Paraeter Høyde i c over sjøkartnull LAT (sjøkartnull) 0 Høyeste observerte vannstand 241 Middelvann 90 NN års returperiode års returperiode års returperiode 248 Forventet 100 års nivå i Forventet 100 års nivå i PRINSIPP FOR DIMENSJONERING Belastningen på alle oloene er oderat, og vi forutsetter at oloene bygges so tradisjonelle 2- lags rausoloer. Skulderolo-prinsippet kan være et alternativ derso det er knapphet på egnet stein til tradisjonelle oloer, en et skulderolodesign bør i så fall utvikles derso dette tilfellet oppstår. Til diensjoneringen benyttes en etode utviklet i Nederland av J. van der Meer. Metoden er nærere beskrevet i 1. Fordi etodene for olodiensjonering i utgangspunktet er utviklet uten bruk av sikkerhetskoeffisienter benytter vi til diensjoneringen en bølgehøyde so er 30 % høyere enn den so er angitt. For beregningen av nødvendige høyder legger vi til grunn at oloene skal diensjoneres for en returperiode på 100 år for bølger, og for 100 års returperiode for vann-nivå i 2050, der det tillates en overskylling på 5 % av bølgene i den diensjonerende stor.

5 5 4 MÅL OG STØRRELSER For alle oloer er det antatt følgende data: Egenvekt av stein 26 kn/ 3 Helning av olo, innside og utside 1 : 1.3 Paraeter Molo 1 Molo 2 Molo 3 Molo 4 Molo 5 UTSIDE Blokkstørrelse i ytre lag - W 50 tonn Blokkstørrelse i ytre lag - d Tykkelse av ytre blokk lag Høyde av olo eller brystvern over sjøkartnull Filterlag- steinstørrelse d Tykkelse av filterlag INNSIDE Blokkstørrelse i dekklag - W 50 tonn Blokkstørrelse i dekk lag - d Tykkelse av dekkblokk lag Filterlag- steinstørrelse d Dekkblokker og filter på innside og utside føres ned til en dybde av 4.0 under lavvann. Under dette nivået kan blokkstørrelsene reduseres til ca 50 % og filterlaget kan utelates. For Molo 5 skal blokkstørrelsene i hodet økes ed 50 %. De øvrige oloene starter og ender på land, og her å det sikres godt feste i fjellet ved landfestet, o nødvendig ed sprenging av en grøft e. l. so sikrer en ru overflate. 5 GENERELT OM BYGGING Moloen bygges opp av en kjerne, et filterlag og et ytre dekklag. Dette utføres på begge sider. Toppen skal sannsynligvis brukes so kjørebane, og da bør toppen beskyttes av et brystvern bestående av oppreiste blokker eller støpt betongkant. Dekkblokkene fra en dybde på ca 4.0 under lavvann skal ordnes i overflaten av oloen, dvs individuelt låses og støttes opp, en de skal ikke stables eller ures. Høyden av oloen regnes so toppen av brystvernet, forutsatt at brystvernet er solid nok til å otstå bølger. Rekkverk, GuardRail eller lette trekonstruksjoner regnes ikke so brystvern. Kjørebanen bør utføres tett, og utfores slik at overskuddsvann renner av på innsiden og direkte ned over dekkblokkene på innsiden, uten å sige ned i olokroppen. Fra 1 siteres: Kjernen i oloen består av safengt asse fra steinbrudd, pukk, grus, indre blokker o.l. For de indre deler av kjernen stilles ingen spesielle krav til gradering, ens for de ytre deler (ytterste 2-3 ot filter), å kjerneassens saensetning kontrolleres og eventuelt justeres slik at det passer ed filter-diensjoneringen.

6 6 Følgende typer ateriale tillates likevel ikke noe sted i kjerneassen: Leire og silt; Jord, huus eller annet organisk ateriale so sagflis, treverk e.l. Skjellsand, gjøre eller udder Kjerneassen kan bestå av: Sprengstein ed vanlig gradering. O en oppnår god pakking, er det i praksis ingen begrensning for hvor store blokker so tillates, en de store blokkene vil en oftest reservere til dekklag og evt filter. Pukk og grus fra steinbrudd eller naturlig forekost. O det benyttes naturlig forekost, bør det suppleres ed sprengstein for å få en god gradering, da naturlige forekoster av grus oftest er ensgraderte. Bygningsavfall so betong, tegl, brostein eller asfaltgrus, eller avgangsasser fra gruvedrift. Betongavfall so inneholder areringsjern å knuses eller kappes slik at det ikke oppstår hulro i kjernen. Tunnelasse, overskuddsasse fra steinbrudd for dekorstein eller industristein. Subbus og finstoff fra steinbrudd tillates ed inntil 5% o det tilføres jevnt og kontinuerlig og ikke deponeres i loer eller på egne steder. Vi er ikke kjent ed at oloen noen steder ligger på sand eller leire-bunn, en o det er tilfelle, å det vurderes spesielt o det er behov for erosjons-sikring av olofoten. Det er ikke vurdert at det er behov for underfylling, dvs en større safengt fylling so oloen bygges oppå. Derso det av anleggstekniske årsaker er et behov eller ønske o underfylling, kan underfyllingen ha en redusert diensjon, so bør beregnes separat. REFERANSER 1. Lothe A E fl : Kystverket Moloer ( Norsk Molohåndbok ), SINTEF rapport nr STF22 F00203, ars Bjerknes-senteret, Miljøverndeparteentet:Havnivåstigning - Estiater av fretidig havnivåstigning i norske kystkouner, rapport 2008