Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO

Transkript

1 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: SAKSBEHANDLER / FORFATTER Grim Eidnes BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO GRADERING Fortrolig 1 Bakgrunn I forbindelse med det planlagte mudringsarbeidet i Røsvikrenna, gjennomføres det en vurdering av egnete dumpingslokaliteter. I 2011 ble det gjennomført strømmålinger ved tre aktuelle lokaliteter (Eidnes m.fl. 2011) og det ble foretatt strømmodellering (med SINMOD) som igjen ga inngangsdata til spredningsberegninger (med DREAM). Strømmålingene ble brukt til validering av strømmodelleringen, og overensstemmelsen mellom målt og modellert strøm ble vurdert som god (Daae m.fl. 2012). Men strømmålingene ved Svaleskjær sviktet for de nedre vannlagene, og nye målinger ble derfor gjennomført på denne lokaliteten sommeren 2013 (Eidnes, 2013). I det foreliggende notatet blir resultatet av de nye strømmålingene sammenliknet med den modellerte strømmen som ble brukt for den samme lokaliteten under spredningsberegningene. 2 Sammenlikning I tabellen på neste side (tabell 1) har vi sammenstilt noen verdier fra målt og modellert strøm i tre dyp; 2 m dyp (overflatelaget), 20 m dyp (midlere vanndyp) og 40 m dyp (dyplaget). Dataene fra strømmålingene er basert på hele måleperioden (18/6 20/8 2013), mens modelldata er hentet fra månedene juni og juli. Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 6

2 Tabell 1. Tabell 1. 2 m 20 m 40 m Sammenstilling av målt og modellert strøm ved Svaleskjær. Målt strøm er fra sommeren 2013, modellert strøm fra sommeren Middlere fart (cm/s) Maks. fart (cm/s) Dominerende retning ( ) Målt 10, Modellert 5, Målt 2, Modellert 2, Målt 1, Modellert 1, I overflatelaget (2 m dyp) hadde vi data fra denne lokaliteten også fra målingene i Målingene nå i 2013 underbygger målingene fra strømstyrken var av samme størrelse begge årene (11-12 cm/s), og dominerende strømretning var lik (60 ). Den modellerte strømmen var imidlertid markert svakere enn den målte, bare 5 cm/s. I tillegg har den dominerende retningen et 60 avvik mellom målt og modellert verdi (modellert 120, målt 60 ). Noe av dette kan nok tilskrives forskjellig år (modell: 2011, målinger: 2013), men trolig har vi et faktisk avvik her. Under sprangsjiktet (20 og 40 m dyp) er strømmen meget svak. Målingene viste 2 cm/s i middel og 9-10 cm/s som maksimum. Dette samsvarer meget godt med de modellerte verdiene. Likedan er det med strømmens retning. Både målt og modellert strøm har en overvekt av strøm mot nord og nordvest. Sammenlikningen av målt og modellert strøm er også visualisert i de etterfølgende figurer i form av diagrammer som viser fordelingen av strømmens fart og retning. 3 Vurdering Simulert overflatespredning er basert på modelldata. Siden modellert strøm i 2 m dyp var markert lavere enn målt strøm, er trolig spredningen i overflatelaget noe underestimert. Partikler som slippes ut i overflatelaget vil spre seg mer horisontalt før de synker ned i det nedre laget. Dette gjelder først og fremst de finere partiklene, for større partikler vil ikke dette være av betydning. Videre nedsynking skjer i all hovedsak vertikalt, ikke horisontalt, fordi både modellert og målt strøm i de nedre vannlagene viste verdier på 1-3 cm/s altså meget beskjeden strøm. Det blir med andre ord liten spredning og dermed gunstige forhold for deponering. Avviket i overflaten (målt middelstrøm på 10,7 cm/s mot modellert 5,4 cm/s) er relativt sett stort i verdi, men begge hastighetene representerer fortsatt svake strømmer. Størst fallstrekning er det under sprangsjiktet og det er viktigere at modell og måling stemmer overens her, og det gjør de. Klarer man i tillegg å lede utslippsledningen ned under sprangsjiktet, vil Svaleskjær være en meget gunstig utslippslokalitet. På dette grunnlaget mener vi at det er lite å vinne på å kjøre DREAM-beregningene om igjen. Vesentlige endringer i betingelsene knyttet til utslippsmengde, metode eller kornstørrelsesfordeling kan imidlertid skape behov for nye beregninger. Vi vil i så fall justere strømdataene i overflata ved Svaleskjær i hht de målte verdiene. 2 av 6

3 Figur 2a) Målt (2013) og modellert strøm i 2 m dyp ved Svaleskjær. 3 av 6

4 Figur 2b) Målt og modellert strøm i 20 m dyp ved Svaleskjær. 4 av 6

5 Figur 2c) Målt og modellert strøm i 40 m dyp ved Svaleskjær. 5 av 6

6 4 Referanser Eidnes, G., Daae. R.L. og Rønningen, P. (2011): Dumping av løsmasser fra mudring av Røsvikrenna. Kartlegging av strøm og turbiditet ved tre aktuelle dumpeplasser. Rapport SINTEF F20365 og F20367 (datarapport). Daae, R.L., Rye. H., Ellingsen. I. and Broch, O.J. (2012): Deponering av løsmasser fra mudring av Røsvikrenna. Strøm- og spredningsberegninger. Rapport SINTEF F Eidnes, G. (2013): Mudring av Røsvikrenna. Dumping av løsmasser ved Svaleskjær. Kartlegging av strøm og turbiditet. Rapport SINTEF F24912 og F24939 (datarapport). 6 av 6