NGU Rapport Undersøkelse av sand- og grusressursene på Gardermoen, Ullensaker kommune.

Transkript

1 NGU Rapport. Undersøkelse av sand- og grusressursene på Garderoen, Ullensaker koune.

2 Norges geologiske undersøkelse TRONDHEIM Tlf. Telefaks RAPPORT Rapport nr.: - ISSN - Gradering: Åpen Tittel: Undersøkelse av sand- og grusressursene på Garderoen, Ullensaker koune. Forfatter: Knut Wolden Fylke: Akershus Oppdragsgiver: Ullensaker koune/ngu Koune: Ullensaker Kartblad (M=:.) Kartbladnr. og -navn (M=:.) - Ullensaker Forekostens navn og koordinater: Sidetall: Pris:.- Feltarbeid utført: noveber Saendrag: Rapportdato:. april Kartbilag: Prosjektnr.: Ansvarlig: I et saarbeidsprosjekt ed Ullensaker koune har NGU vurdert ektigheter, volu og kvalitet innenfor et angitt oråde på Garderoen. Undersøkelsene er gjennoført ed georadarålinger og sonderboringer. Resultatene viser at de best egnede assene til veg- og betongforål finnes i sanduravsetningen so er bygd opp over datidens havnivå so lå på oh. og i de øverste lagene av den underliggende deltaavsetningen. Mektigheten på de utnyttbare assene varierer fra - eter i nord til - eter i syd. Undersøkelsesorådet er beregnet å inneholde ca. ill. sand og grus ed god kvalitet for bruk til veg- og betongforål. Eneord: Byggeråstoff Sand og grus Kvalitet Mengde Detaljundersøkelser Sonderboring Georadar Arealplanlegging Fagrapport

3 INNHOLD. FORORD.... KONKLUSJON.... RESULTATER.... Georadar- og borehullsbeskrivelser.... Kvalitet.... Volu... LITTERATUR... VEDLEGG Mekaniske egenskaper - Bergarts- og ineraltelling BILAG I Analyser og krav til byggeråstoff KART Kart. Dokuentasjonskaret, sand- og grusressurser, Garderoen Kart. Mektighetskart, sand- og grusressurser, Garderoen

4 . FORORD Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et saarbeidsprosjekt ed Ullensaker koune vurdert sand- og grusressursene i orådet ello flyplassen og E. Undersøkelsene er gjennoført ved bruk av georadar og sonderboringer. Hensikten har vært å vurdere kvalitet og volu av sand- og grusforekostene so et ledd i revideringen av arealplanen i kounen. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i denne rapporten. Trondhei. april Peer-Richard Neeb hovedprosjektleder Mineralressurser Knut Wolden overingeniør

5 . KONKLUSJON Da sand- og grusavsetningene på Garderoen ble dannet under avseltingen av innlandsisen etter siste istid, lå isfronten ved Hauerseter. Store engder seltevann førte ed seg sand og grus so dannet et stort breelvdelta der vannstrøene øtte havet. Nærest isen avsatte breelvene ateriale over havnivået, so den gang lå eter høyere enn i dag, og bygde opp en sandur av grovt, grus- og steinrikt ateriale. De er finkornige sand- og grusassene ble ført lenger utover på deltaet før det ble avsatt. På grunn av varierende seltevannsengder og stadig skiftende elveløp er det likevel store forskjeller i assenes grovhet. De beste assene til veg- og betongforål finnes i sanduravsetningen og de øverste lagene i deltaavsetningen. Mektigheten varierer fra - eter i nord til under eter i syd. På georadarålingene, kart, er dette benevnt so topplag ed grove grus- og steinrike asser. Kornstørrelsen er vist ed syboler i borehullssøylene. Under det grove topplaget inneholder deltaavsetningen vesentlig sand ned til - eter, en ed noe grus og sporadisk stein i de øverste eterne. Disse assene benevnes so deltaavsetning ed sand og grus. I dypere lag består assene av finkornig ateriale so finsand og silt benevnt so bunnlag ed finkornig ateriale. Oråde, kart er den nordre delen av det undersøkte orådet og ligger over o.h. Mektigheten av de utnyttbare assene er på - eter. Oråde ligger over oh. og har en ektighet på de utnyttbare assene på - eter. Oråde er den sydvestre delen av undersøkelsesorådet og består av - eter ed sand og noe grus over siltig finsand. Til saen er det utnyttbare volu til tekniske forål ello flyplassen og E beregnet til ill., tabell. Tabell. Utnyttbart volu Deloråde Volu i ill. Til saen En drift hvor an parallelt produserer tilslag både til veg- og betongforål, ed det for øyet å utnytte est ulig av assene til et godt tilslag for begge bruksorådene, vil være den ressursessige beste utnyttelsen av forekosten.

6 . RESULTATER Undersøkelsene er gjennoført ved hjelp av georadarålinger og sonderboringer. Det er ålt til saen eter ed georadar fordelt på profiler og boret hull ed lengder fra - eter. I tolkningen er det også brukt tidligere sonderboringer (Wolden, K. ). I denne rapporten er bare utsnitt av georadarålingene nær borepunktene tatt ed og saenstilt ed tolkningen av sonderboringene, kart. Resultatene fra undersøkelsene ed georadar er presentert i egen rapport (Lauritsen, T. og Gellein, J. ), og å benyttes satidig for å få best ulig oversikt. Georadarålingene gir i toppen tilnæret horisontale reflektorer so er tolket so en sanduravsetning bygd opp over datidens havnivå so lå på o.h. og de øverste lagene i deltaavsetningen. Mektigheten varierer fra - eter i nord, nærest isfronten, til - eter i de sydlige delene av undersøkelsesorådet. Boringene viser at assene i dette laget består av grovt ateriale ed sand, grus, stein og blokk ed varierende innbyrdes fordeling. Under topplaget vises hovedsakelig skråstilte reflektorer so indikerer deltaavsetningens skrålag. I deler av profilene er disse eget klare, ens de i andre er er diffuse. Dette kan skyldes åleretning i forhold til avsetningsretning. Ved åling langs avsetningsretningen vil skrålagene koe klart fra, en ved åling på tvers av avsetningsretningen vil ikke dette koe fra, en vises so horisontale reflektorer. Boringene viser at aterialet i disse lagene er er finkornige og består hovedsakelig av sand, en ed noe grus i de øverste eterne for å gå over til sand og siltig sand ot dypet. Disse reflektorene kan følges ned til - eter. Gjenno georadarundersøkelsene har det ikke vært ulig å påvise grunnvannsnivået. Observasjoner av fuktig ateriale på rørskjøtene under boring steer godt overens ed kotene for grunnvannsnivået vist i kart, etter tidligere undersøkelser (Østo S.R. ).. Georadar- og borehullsbeskrivelser Georadarprofilene og ligger helt inn til flyplassorådet og viser en reflektor so varierer i dybde ello - eter i profil og - eter i profil, kart. Det er ikke boret langs disse profilene, en an antar at assene innholder sand, grus og noe stein i de øverste eterne. Profil viser en reflektor so varierer i dybde fra - eter. Det er sonderboret i punkter langs profilet. Borehull lengst nord viser sand i overflaten og - eter sand, grus og stein. Videre ned til - eter er det vesentlig sand ed noe grus i enkelte lag. Borehull viser grus- og steinrike asser ned til eter og deretter sand ed enkelte gruslag til eter. Under dette består assene av til dels finkornig og ensgradert sand. Borehull helt sør i profilet, viser sand i overflaten og sand, grus og stein til ca. eter. Under dette sand so blir er finkornig og siltholdig ot dypet. Fuktig ateriale på rørskjøtene fra ca. eter tyder på at grunnvannsspeilet ligger i dette nivået.

7 Profil viser en reflektor so varierer fra en dybde på - eter. Det er sonderboret i punkter langs profilet i denne undersøkelsen og ett hull, borehull fra. Borehull - og () viser at under et sandlag i toppen finnes det ed varierende innbyrdes fordeling grove asser ed sand, grus og stein til - eter. Videre ned til - eter sand stedvis ed noe grus. Under dette består assene av sand. Fuktig ateriale på rørskjøtene fra ca. eters dyp indikerer at grunnvannspeilet ligger i dette nivået, noe so steer godt overens ed grunnvannskotene på kartet. Profil går fra nord til syd gjenno hele undersøkelsesorådet og viser en reflektor - eter under overflaten i nord og avtagende til - eter i syd. Borehull - og () ligger langs profilet. Borehull - viser ca. eter sand over eter grus og stein so går over i grusig sand ned til - eter. Videre nedover består assene av sand. Borehull () viser grovt ateriale ed sand, grus, stein og blokk til en dybde på - eter. Ned til ca. eter består assene av grusig sand og videre nedover av sand. Profil viser en reflektor so varierer fra - eters dybde. Borhull () viser ca. eter grove asser ed grus, stein og noe blokk. Under dette sand ed enkelte gruslag ned til eter.. Kvalitet Grus- og steinaterialet på Garderoen består for det este av bergarter so finnes i Gudbrandsdalen og er transportert ved en seltevannsdrenering gjenno Mjøsbassenget. Bergartsfordelingen er ca. % grunnfjellsgranitter og gneiser og % eokabriske kvartsitter og sandsteiner. Gjenno bergartstelling er ca. % av telte korn vurdert so eget sterke og sterke, ens ca. % er vurdert so svake. Materialet er godt rundet og egner seg godt for knusing til vegforål. Mekaniske tester av produksjonsknuste og siktede asser gir fallprøveresultater i steinklasse og. Oslagsverdier i steinklasse og indikerer at aterialet kan forbedres ved optial knusing, vedlegg -. Kuleølleverdiene varierer fra.-.. Det er også benyttet abrasjonstest selv o dette er en usikker etode for bruk på grusateriale. Abrasjonsverdien ligger på.-. og gir en Sa-verdi på. og. Analyseresultatene tilfredstiller kravene for bruk til faste vegdekker på veger ed en gjennosnittelig årsdøgntrafikk (ÅDT) på - kjøretøyer. De beste resultatene tilfredstiller også kravene til ÅDT -. I sandfraksjonen er innholdet av glier så lavt at det ikke vil ha noen innvirkning på assenes egenskaper so betongtilslag. Bilag gir en beskrivelse av analyser og krav til byggeråstoff

8 . Volu På bakgrunn av dannelseshistorien, borehullstolkning og observasjoner i assetak er det foretatt en beregning av utnyttbare volu til veg- og betongforål, tabell. Kart viser ektighetsanslagene for de forskjellige delorådene. Oråde består av de høyeste delene av forekosten hvor ektigheten innenfor et areal på dekar er antatt å være fra - eter. Av det totale arealet er dekar eksisterende assetak hvor ressursen allerede er utnyttet. Statens vegvesens assetak ligger i yterkant av dette orådet, figur, og består av et grovt grus- og steinig topplag over en sandpakke ed ukjent ektighet ot dypet. Sand, grus og stein - Sand Figur. Snitt fra Statens vegvesens assetak. Foto: K. Wolden Oråde ofatter de øvrige arealene so er bygd opp over datidens havnivå og er beregnet til dekar. Mektigheten i dette orådet er anslått å variere ello - eter. Oråde har et areal på dekar og en ektighet av utnyttbare asser på under eter. Massene er betydelig er finkornige enn i de to andre delorådene og derfor indre egnet til vegforål. Ved en antatt gjennosnittlig ektighet innenfor delorådene vil det utnyttbare volu sand og grus til byggetekniske forål være ill., tabell.

9 Tabell Areal, ektighet og volu Deloråde Areal i dekar Mektighet i Volu i ill. Til saen Ved uttak av asser ed de antydede ektigheter vil det i alle deler være en buffersone over grunnvannsnivået på er enn fe eter. Ved uttak av asser å det i konsesjonsbesteelsene for drift sikres ot forurensing av grunnvannet. Grunnvannsnivået er vist ed koter på kart. De grove grus- og steinrike assene i topplagene er est ettertraktede til vegforål. For betongforål kreves det også en del grovere asser, ed den finkornige delen, -, utgjør en vesentlig del av tilslaget. Ved å utnytte de grove assene i de øverste eterne til vegforål, kan det bli for lite grovt ateriale i de underliggende assene til at disse vil være godt egnet til betongforål. Den beste utnyttelsen av ressursen er derfor en parallell produksjon hvor an bevisst utnytter assenes egenskaper for å få et best ulig resultat for begge bruksorådene.

10 LITTERATUR Erichsen, E. og Wolden, K. : Teakart byggeråstoff. Sand, grus og pukk. Ullensaker koune M :. Norges geologiske undersøkelse. Hansen, H.J. : Grusregisteret i Ullensaker koune. NGU Rapport. Hansen, H.J. og Wolden, K. : Ressursregnskap for sand, grus og pukk for Roerike. NGU Rapport. Lauritsen, T. og Gellein, J. :Georadarålinger i forbindelse ed sand- og gruskartlegging ved Garderoen Øst i Ullensaker koune. NGU Rapport.. Longva, O. : Beskrivelse til kvartærgeologisk kart Ullensaker II, M :. Norges geologiske undersøkelse. Thoassen, H. : Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Oslo og Akershus fylke. NGU Rapport.. Tønnessen, J.F. : Forsøksålinger ed georadar, Ullensaker koune, Akershus. NGU Rapport.. Østo, S.R. : Øvre Roerike. Grunnvann i løsavsetninger ello Jesshei og Hurdalsjøen. Hydrogeologisk kart M :. Norges geologiske undersøkelse. Østo, S.R. : Kvartærgeologisk kartlegging ed spesiell vekt på registrering og undersøkelse av sand- og grusforekoster i Ullensaker koune, Akershus fylke. NGU Rapport -. Wolden, K. : Sand- og grusundersøkelser på Garderoen, Ullensaker koune. NGU Rapport..

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Dokuentasjonskart, sand- og grusressurser, Garderoen Tegnforklaring Undersøkelsesoråde Georadarprofiler Profil Topplag ed grov grus og stein Deltaavsetning ed sand og grus Bh Bh Bunnlag ed finkornig ateriale so sand og siltig sand Bh Bh Profil Profil Bh Bh Sonderborhull Bh Bh Sonderborhull Bh Bh Bh Bh Bh Kornstørrelse Profil Bh Blokk > Stein - Grus - Sand, - Silt, -, Leir <, Bh Bh Bh Profil Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Profil Bh Bh Bh Målestokk : Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Boringer Bh Boret fra bunnen av assetaket - = Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Referanse til kartet: Knut Wolden NGU Rapport.-kart Norges geologiske undersøklelse

20