ROS-ANALYSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN - TAUMARKA B2

Transkript

1 Oppdragsgiver Taumarka AS Rapporttype ROS-analyse ROS-ANALYSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN - TAUMARKA B2

2

3 ROS-ANALYSE - TAUMARKA B2 3 (13) ROS-ANALYSE TAUMARKA B2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Taumarka B2 Dokument nr.: 1 Filnavn: ROS-analyse_Taumarka.doc Revisjon 1 Dato Utarbeidet av EMD Kontrollert av KRJ Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (13) ROS-ANALYSE - TAUMARKA B2 INNHOLD 1. BAKGRUNN Overordnede krav Planområdet og intensjonen med planforslaget METODE OG BEGREPSAVKLARING Begrepsavklaring Sannsynlighetsklasser Konsekvens Risikomatrise Akseptkriterier UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK Analyseskjema Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Risikomatrise - Oppsummering OPPSUMMERING KILDER Figurliste: Figur Figur Planområdets avgrensning Utsnitt Kommuneplanens arealdel Taumarka. Plangrense markert med rød stiplet linje Tabelliste: Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Sannsynlighetsklasser Konsekvensklasser Risikomatrise Akseptkriterier Analyseskjema Oppsummering risikomatrise Rambøll

5 1. BAKGRUNN 1.1 Overordnede krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. ROS-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet og intensjonen med planforslaget Detaljreguleringsplanen er utarbeidet med bakgrunn i områdereguleringsplan for Taumarka II, vedtatt juni 2014, og omfatter delområde B2 i områdeplanen. Forslagsstiller er Taumarka II AS med Rambøll AS som rådgivende konsulent. Bakgrunn for at planarbeidet starter opp direkte etter vedtatt områdeplan, er nylig inngått avtale med grunneier. Det henvises til planbeskrivelse for områdeplanen for mer utfyllende informasjon. Planforslaget legger til rette for etablering av 16 boenheter fordelt på rekkehus og leiligheter. Planområdet er i dag ubebygd og grenser opp til eksisterende nylig utbygde områder og områder under utbygging, planområdet ligger noe høyere enn disse. Det legges til rette for ny adkomst fra eksisterende veg Tauramarkvegen. Det legges til rette for en sentral felles lekeplass som grenser opp mot friområde i områdeplanen. Det etableres gode terrengoverganger mellom opparbeidet areal og friområdet. 5

6 Figur 1 Områdereguleringsplan for Taumarka. Figur 2 Detaljreguleringsplan for Taumarka B2. 6

7 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser. Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Inndelingen av liv og helse i alvorlighetsgrader er tilpasset byggteknisk forskrift (TEK10). Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt : "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser Definisjon S5 S4 S3 S2 S1 En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Tabell Sannsynlighetsklasser 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. 7

8 Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø Ufarlig K1 - Ubetydelige personskader - Ingen fravær En viss fare K2 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager Kritisk K3 - Betydelige personskader personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker Farlig K4 - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde - Ubetydelig skade. - < kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Alvorlige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Systemer rammes midlertidig. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig. men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10 år. Katastrofalt K5 - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde Tabell Konsekvensklasser - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisene under: Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert S5 20 år En hendelse per år S4 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per år S3 En hendelse per år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell Risikomatrise 8

9 2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabell Akseptkriterier 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Naturgitte forhold Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering 1. Havnivåstigning Ikke aktuelt, planområdet ligger 60 m.o.h. 2. Storm-/springflo Ikke aktuelt, planområdet ligger 60 m.o.h. 3. Flom i vassdrag/innsjø Ikke aktuelt, planområdet ligger over 20 m høyere enn Nordvatnet. 4. Løsmasseskred Aktsomhetskart viser at det ikke er utløpsområde for løsmasseskred innenfor planområdet. Ingen skråninger brattere enn 30 grader innenfor planområdet. 5. Kvikkleireskred Ingen registreringer av kvikkleire i området. 6. Snøskred Aktsomhetskart viser at det ikke er utløpsområde for snøskred innenfor planområdet. Ingen skråninger brattere enn 30 grader innenfor planområdet. 7. Steinsprang S4K1 S4K1 S4K1 Det er ikke utløpsområder for steinsprang innenfor planområdet, men kollen som grenser til planområdet i nordøst har skråning over 30 grader. Eventuelle løse steiner bør fjernes. Dersom det etableres nye skjæringer kan steinsprangfare være aktuelt, og avbøtende tiltak, som for eksempel bolting, må vurderes. 8. Ekstrem nedbør S5K1 S5K1 S5K1 Ekstremnedbør er her forstått som de tilfeller der nedbøren er høyere enn de historisk 1% dagene med den høyeste døgnverdien for nedbør. Det er i dag mellom 3-4 dager i året med ekstremnedbør. Det er vanskelig å planlegge tiltak mot en langsiktig økning i nedbørsmengde, men generelt sett vil det være viktig å legge til rette for tilstrekkelig kapasitet i håndteringen av overflatevann. Tiltak for håndtering av overvann er sikret i reguleringsbestemmelsene. 9

10 Hendelser / farer Ja Nei Liv og Materielle Miljø Tiltak / vurdering helse verdier 9. Ekstrem vind S5K1 S5K1 S5K1 Meteorologisk institutt definerer ekstrem vind som minimum sterk storm for Rogaland. Vindhastigheten i planområdet er moderat, med 6,6-7 m/s vindhastighet 80 meter. Sterk vind som gir omfattende skader er sjelden. Vind fra sørøst og nordvest langs kysten er mest vanlig i Rogaland. Dersom vinden kommer fra en uvanlig vindretning kan skadene likevel bli omfattende. Over land blir vinden sterkt påvirket av terreng som fjell, fjorder og daler både når det gjelder retning og styrke. Vinden blir ujevn med sterke vindkast i slike landskap, og kan være like sterk som ytterst på kysten der vinden er mer jevn. Gammel bosetning ligger ofte i ly for de sterkeste vindene. Nyere bosetning hvor en ser mer på utsikt og sol ved plassering, kan lett føre til at husene blir mer utsatt for sterk vind. Da det oftest går mange år mellom hver gang det kommer ekstremt sterk vind inn over land, kan hele nye byggefelt bli utsatt for omfattende skader når det først skjer 10. Radon Radon er aktuelt for planområdet, men egner ikke for sannsynlighetsklassifisering, se omtale i kapittel Skogbrann/brann S4K1 S4K1 S4K1 Normal fare for skogbrann grunnet vegetasjon i området. Samferdsel og infrastruktur 12. Trafikksikkerhet g/s-veg Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Trafikkulykker S5K2 S5K1 S5K1 Det er ikke registrert trafikkulykker i eller ved planområdet. Det er viktig at nye veger, gatetun, gangarealer og parkeringsplasser i planområdet blir utformet i tråd med gjeldende kravspesifikasjoner. 14. Flyulykker Ikke aktuelt. 15. Ulykker i skipsfart Ikke aktuelt. 16. Havn, kaianlegg, farleder 17. Transport av farlig gods Ikke aktuelt. Nærmeste hovedveg er fv.523 som ligger over 100 m fra planområdet. Det er ikke registrert transport av farlig gods langs vegen ifølge DSB. 18. Strømbrudd S5K1 S5K1 S5K1 Kan skyldes trær som velter over ledningsnettet eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. 19. Brudd på telekommunikasjon 20. Brudd på vann- og avløpssystem S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. 21. Høyspentlinjer/kraftstasjon Ingen høyspentlinjer i nærheten av planområdet. 10

11 Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse 22. Drikkevannsforsyning Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Ingen registrerte drikkevanns- eller grunnvannskilder i planområdet. 23. Tilgjengelighet utrykningskjøretøy Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering min uttrykkingstid til planområdet fra Jørpeland. Det finnes bare en atkomst til boligområdet. Dette gjør området sårbart i tilfelle denne atkomsten blir sperret. Virksomhet og sårbare objekter 24. Sårbare objekter Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Farlige anlegg Ingen kjente objekt i nærheten. 26. Særlig Ingen kjente objekt i nærheten. eksplosjons-fare 27. Forurenset grunn Ingen registrerte forekomster. 28. Forurensing i sjø/vassdrag 29. Regulerte vannmagasiner 30. Gruver, åpne sjakter, steintipper 31. Automatisk fredete kulturminner Ingen registrerte forekomster. Ingen regulerte vannmagasiner i området. Ingen registrerte objekter i området. Ingen registrerte kulturminner i planområdet. Dersom det oppdages uregistrerte kulturminner innenfor planområdet under anleggsperioden er tiltakshaver lovpålagt å stoppe aktiviteten og varsle kulturminnemyndighet. Det kan være en risiko for at uregistrerte kulturminner kan bli skadet/ødelagt under anleggsperioden hvis de ikke blir oppdaget i tide. Helse 32. Støy Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Luftforurensing Ikke aktuelt. Tabell Analyseskjema 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Radon Det kan være mulighet for at det er radon i grunnen, bygningsmateriale og/eller fyllmasser. Teknisk forskrift har krav om at sikring av radon blir gjennomført. Trafikksikkerhet gang- og sykkelveger Det er viktig at nye veger, gatetun, gangarealer og parkeringsplasser i planområdet blir utformet i tråd med gjeldende kravspesifikasjoner. Eventuelle fotgjengeroverganger bør anlegges på strekninger med god sikt i begge retningene. Sårbare objekter 11

12 Dette er objekter som må vurdere spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre store tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. Ingen registrerte sårbare objekter innenfor planområdet. Støy Deler av bebyggelsen i planområdet ligger innenfor gul støysone fra Taumarkavegen. Det må vurderes støydempende tiltak for ny bebyggelse som plasseres innenfor støysonen. 3.3 Risikomatrise - Oppsummering Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 år Konsekvens S5 Ubetydelig/Ufa rlig 8.Ekstrem nedbør Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/K ritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 9.Ekstrem vind 18.Strøm-brudd 19.Brudd på telekom. 20.Brudd på VAsystem 13.Trafikkulykker En hendelse per år En hendelse per år S4 S3 7.Steinsprang 11.Skogbrann/ brann En hendelse per år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell Oppsummering av hendelser. 4. OPPSUMMERING Det er generelt lav risiko i området, og bare trafikkulykker er vurdert til å være i gul sone. I tillegg er det forhold som ikke egner seg for sannsynlighetsklassifisering som kan medføre risiko- og sårbarhetshensyn for tiltaket. Det bør tilrettelegges for god overvannshåndtering, og avbøtende støyskjermingstiltak for bebyggelse som blir liggende i gul trafikkstøysone må vurderes. 12

13 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap Folkehelseinstituttet Skredatlas NGU, AREALIS Statens vegvesen, Vegkart Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøstatus i Norge, kart Rapport «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» GRANADA Nasjonal grunnvannsdatabase - «Betre føre var» - Fylkesmannen i Rogaland 2008 Vindkart for Rogaland Kjeller Vindteknikk/Rogaland Fylkeskommune «Betre føre var» Fylkesmannen i Rogaland