ROS-ANALYSE DAMSGÅRD SKOLE

Transkript

1 Oppdragsgiver Bergen kommune Rapporttype ROS-analyse ROS-ANALYSE DAMSGÅRD SKOLE

2

3 3 (11) ROS-ANALYSE DAMSGÅRD SKOLE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Damsgård skole Dokument nr.: 1 Filnavn: _ROS_ANALYSE_ doc Revisjon - Dato Utarbeidet av EMD Kontrollert av OAV Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (11) INNHOLD 1. BAKGRUNN Overordna krav Planområdet METODE OG BEGREPSAVKLARING Begrepsavklaring Sannsynlighetsklasser Konsekvens Risikomatrise Akseptkriterier FARER OG UØNSKEDE HENDELSER Analyseskjema Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Risikomatrise - hendelser OPPSUMMERING KILDER Rambøll

5 1. BAKGRUNN 1.1 Overordna krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. Ros-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet Planområdet omfatter gnr.154. bnr. 150 m.fl. i Bergen kommune og er ca. 14 daa stort. I kommuneplanen er området satt av til Bebyggelse og anlegg Blandet, og er i gjeldende reguleringsplan fra 1970 regulert til offentlig bygg. Damsgård skole er i drift i dag, men den er vedtatt revet og ny skole skal bygges. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for nytt skolebygg med tilhørende uteareal. 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt : "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak Ramboll

6 6 (11) 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser S5 S4 S3 S2 S1 Definisjon En hendelse oftere enn hvert 20 år år år år En hendelse sjeldnere enn 5000 år 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for Liv og helse, Materielle verdier og Miljø. Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø Ufarlig K1 - Ubetydelige personskader - Ingen fravær En viss fare K2 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager Kritisk K3 - Betydelige personskader personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker Farlig K4 - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde Katastrofalt K5 - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Ubetydelig skade. - < kr. - Teknisk infrastruktur Påvirkes - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Alvorlige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. Systemer rammes midl.tidig - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig. men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak -Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. Rambøll

7 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisen under: Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert S5 20 år år S4 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K år S år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 3. FARER OG UØNSKEDE HENDELSER 3.1 Analyseskjema Identifiserte hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under. Uønskede hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Naturgitte forhold 1.Havnivåstigning Området ligger ca.58 moh. 2.Storm- Området ligger ca.58 moh. /springflo 3.Flom i vassdrag Ingen flomutsatte vassdrag innenfor en radius på 500 m. 4.Løsmasseskred Ingen skråninger med over 27 grader helling i nærheten. Uønskede Ja Nei Liv og Materielle Miljø Tiltak / vurdering Ramboll

8 8 (11) hendelser / helse verdier farer Naturgitte forhold 5.Kvikkleireskred Ikke kvikkleire i området. 6.Steinsprang Ingen skråninger med over 27 grader helling i nærheten. 7.Snøskred Ingen skråninger i planområdet som tilsier fare for snøskred. 8.Ekstrem nedbør S5K1 S5K1 S5K1 Ekstremnedbør er her forstått som de tilfeller der nedbøren er høyere enn de historisk 1% dagene med den høyeste døgnverdien for nedbør. Det er i dag mellom 3-4 dager i året med ekstremnedbør. Terrenget i området rundt heller ned mot sjøen, og overflatedreneringen er generelt god. Det vil være viktig at nytt skolebygg ikke fører til vannansamling, og at uteområdene har god overvannshåndtering som leder overflatevannet vekk. 9.Ekstrem vind S5K1 S5K1 S5K1 I rapporten «Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen» er 50-årsverdien av 3 s vindkast 10 m over bakken 40 m/s. Referanseverdien for Bergen er 40 m/s. Området er ikke spesielt vindutsatt. 10.Radon Radon egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i 3.2. Det er ingen kjente forekomster av radon i området, men målinger på skolen fra 2012 viser 110 Bq/m 3 i SFO 3-4 trinn. 11.Skogbrann Ingen skogsområder ved skolen. Samferdsel og infrastruktur 12.Trafikksikkerhet g/s-veg Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Trafikkulykker S5K2 S5K1 S5K1 Stort sett ensidig fortau langs vegene rundt skolen, flere fotgjengerfelt men ikke lysregulert krysning av veg. Det er registrert en del ulykker med personbiler med mindre personskader på fylkesvegen. De siste 20 år er det registrert 1 ulykke med fotgjenger i Hermann Grans vei. Tiltak for å redusere risiko for trafikkulykker kan være fartsdumper i Hermann Grans vei, 2-sidig fortau der det er mulig for å minimere antall krysninger av veg. 14.Flyulykker Ikke aktuelt. 15.Ulykker i skipsfart 16.Transport av farlig gods S4K1 S4K1 S4K1 Det er ca. 700 m i luftstrekning til Bergen godshavn på Dokkeskjærskaien. Eventuelle ulykker med fartøy i havneområdet utgjør ikke fare for skolen, men kan forårsake skade i havneområdet. Ved eventuell brann i fartøy eller utslipp av gasser/farlig stoff anses avstanden så stor at det ikke utgjør noen spesiell fare. Nærmeste veg som har transport av farlig gods er fv.555, mindre enn 1% av trafikken er transport av farlig gods. 17.Farlige anlegg Ingen kjente objekt i nærheten. Rambøll

9 21.Brudd på vann- og avløpssystem 22.Forurenset grunn S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for skolen. Ingen registrerte forekomster av forurensing i grunn innenfor en radius på 500 m. Området ligger ca. 500 m fra sjø. 23.Forurensing i sjø Sårbare objekter Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Særlig eksplosjonsfare Ingen kjente objekt i nærheten. 19.Strømbrudd S5K1 S5K1 S5K1 Kan skyldes trær som velter over ledningsnettet eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for skolen. 20.Brudd på telekommunikasjon S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for skolen. 24.Kraftlinjer/kraf t-stasjon Ingen høyspentlinjer i planområdet eller i umiddelbar nærhet. 25.Drikkevannsforsyning Ingen drikkevannskilder i planområdet. 26.Tilgjengelighet utrykkingskjøretøy min uttrykkingstid til planområdet. Helse 27.Støy Trafikkstøy fra fv.280 egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i 3.2. Deler av planområdet ligger innenfor gul støysone i KP2010, egen støyrapport er utarbeidet. 28. Luftforurensing Fv. 280 har ÅDT på 7000, svevestøv kan være et problem. Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Radon I rapporten «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» er det målt verdier på 110 Bq/m 3 i SFO 3-4 trinn i hovedbygget. Målingen ble gjort utenfor skoletid. Det er like over gjeldende tiltaksgrense på 100 Bq/m 3, og antagelig vil verdiene være under tiltaksgrensen i skoletiden når ventilasjonsanlegget går. Tiltak for å få ned radonverdien kan være å utvide driftstiden til ventilasjonsanlegget. Ved nybygg må nødvendige tiltak for å eliminere radon gjennomføres. Sårbare objekter Dette er objekter som må vurdere spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre store tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. Damsgård skole er i seg selv et sårbart objekt, men ingen forhold i planen eller i nærområdet har risiko som øker sannsynligheten for en alvorlig ulykkeshendelse. Damsgård hovedgård er automatisk fredet, men planarbeidet legger ikke til rette for tiltak som medfører skader på hovedgården. Ramboll

10 10 (11) Trafikksikkerhet gang- og sykkelveger Både fv.280 Svingen og Hermann Grans vei har redusert fartsgrense 30 km/t forbi skolen. Hermann Grans vei har ensidig fortau på sørsiden av vegen, som er den samme siden av vegen som skolen. Fv.280 og Hermann Grans vei har flere krysningspunkt med oppmerkede fotgjengerfelt som er med å ivareta trafikksikkerheten, og alle krysningspunktene krysser vegene der det er redusert fartsgrense 30 km/t. Flere strekninger med tosidig fortau langs de mest trafikkerte vegen kan øke trafikksikkerheten i området. Støy Deler av skolens utearealer langs Herman Grans vei ligger innenfor gul støysone, og det må gjøres ytterligere støydempende tiltak for å kunne bruke denne delen av utearealene. Luftforurensing Det har vært vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for skadelige helseeffekter av luftforurensning. Befolkningsstudier kan tyde på at individer med eksisterende lunge- og hjerte-karsykdom og diabetes, samt fostre, barn og eldre er sårbare grupper i forhold til slike effekter av luftforurensning. Det er ikke påvist høye verdier av svevestøy i området, men siden barna tilbringer en del tid ute i nærheten av fv.280, som har ÅDT på 7000, er det greit å være oppmerksom på problemstillingen. Folkehelseinstituttet foreslår en rekke tiltak som kan redusere mengden svevestøv, men ingen som kan løses i dette planarbeidet. 3.3 Risikomatrise - hendelser Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20 år S år S år S3 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 8. Ekstrem 13. nedbør Trafikkulyk 19. ker Strømbrudd 20. Brudd på telekom. 21.Brudd på VA-system 15. Ulykker i skipsfart år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Rambøll

11 4. OPPSUMMERING Det er generelt lav risiko i området, og bare Trafikkulykker som er vurdert til å være i gul sone. Tosidig fortau kan være med å redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Det ble i 2012 målt radonverdier over tiltaksgrensen på Damsgård skole. Målingen ble utført utenfor skoletiden, og sannsynligvis er radonverdiene vært under tiltaksgrensen når ventilasjonsanlegget er i drift på dagtid. Et strakstiltak kan være å utvide driftstiden til ventilasjonsanlegget. Bergen har 3-4 dager i året med ekstremnedbør, og det er viktig at uteoppholdsarealene ved skolen får god overvannshåndtering. Deler av skolens utearealer langs Herman Grans vei ligger innenfor gul støysone, og det må gjøres ytterligere støydempende tiltak for å kunne benytte denne delen av utearealene. 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap «Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen (2010)», Bjerknessenteret Folkehelseinstituttet Skredatlas NGU, AREALIS Statens vegvesen, Vegkart Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøstatus i Norge, kart Rapport «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (2006) Ramboll