ROS-ANALYSE YTREBYGDA BARNEHAGE

Transkript

1 Oppdragsgiver Bergen kommune Rapporttype ROS-analyse ROS-ANALYSE YTREBYGDA BARNEHAGE

2

3 3 (10) ROS-ANALYSE YTREBYGDA BARNEHAGE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Ytrebygda barnehage Dokument nr.: 1 Filnavn: _ROS_ANALYSE_ doc Revisjon - Dato Utarbeidet av MEE/EMD Kontrollert av HST Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (10) INNHOLD 1. BAKGRUNN Overordna krav Planområdet METODE OG BEGREPSAVKLARING Begrepsavklaring Sannsynlighetsklasser Konsekvens Risikomatrise Akseptkriterier FARER OG UØNSKEDE HENDELSER Analyseskjema Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Ras Risikomatrise - hendelser OPPSUMMERING KILDER Rambøll

5 1. BAKGRUNN 1.1 Overordna krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. Ros-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet Planområdet omfatter gnr.37. bnr. 128 m.fl. i Bergen kommune og er ca. 14,6 daa stort. I kommuneplanen er området satt av til offentlig byggeområde og er i gjeldende reguleringsplan regulert til offentlig bygg, skole. Det er i dag tidsbegrenset barnehagedrift i midlertidig bygg på området. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for nytt barnehagebygg med tilhørende uteareal. 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak Ramboll

6 6 (10) 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet * konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser S5 S4 S3 S2 S1 Definisjon En hendelse oftere enn hvert 20 år år år år En hendelse sjeldnere enn 5000 år 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for Liv og helse, Materielle verdier og Miljø. Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø Ufarlig K 1 - Ubetydelige personskader - Ingen fravær En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt K 2 K 3 K 4 K 5 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager - Betydelige personskader personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Ubetydelig skade. - < kr. - Teknisk infrastruktur Påvirkes - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Alvorlige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. Systemer rammes midl.tidig - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak -Restaureringstid 3-10 år. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig. men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. Rambøll

7 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisen under: Konsekvens Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert S5 20 år år S4 Ubetydeli g/ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K år S år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 3. FARER OG UØNSKEDE HENDELSER 3.1 Analyseskjema Identifiserte hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Uønskede hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Naturgitte forhold Havnivåstigning Området ligger ca. 61 moh. Stormflo / Ikke aktuelt. Springflo Flom i vassdrag Ingen elver i området. Springflo/stormfl Ikke aktuelt. o Løsmasseskred Deler av Hundhaugen er brattere enn 27 grader. Befaring utført, potensiale for løsmasseskred anses å være ubetydelig, jf Ramboll

8 8 (10) Uønskede hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Naturgitte forhold Kvikkleireskred Ingen registrerte forekomster av kvikkleire i området. Steinsprang Befaring utført, potensiale for steinsprang anses å være ubetydelig, jf Snøskred Ikkje lengre skråningar i planområdet som tilseier fare for snøskred. Ekstremnedbør S5K1 S5K1 S5K1 Ekstremnedbør er her forstått som de tilfeller der nedbøren er høyere enn de historisk 1% dagene med den høyeste døgnverdien for nedbør. Det er 3-4 dager med ekstremnedbør i året. Konsekvensene av ekstremnedbør i planområdet er små siden relativt lite areal rundt drenerer ned i/igjennom området. Det vil likevel være viktig med god overvannshåndtering slik regnvannet ledes ut av utearealet for barnehagen. Ekstrem vind Området er ikke spesielt vindutsatt. Radon Ingen kjente forekomster av radon i området, men i radonkart for Bergen er det påvist radon innenfor tillatt grense i nærheten av området. Tilkjørte løsmasser kan inneholde radon. Radon egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i 3.2. Skogbrann Hundhaugen rett nord for planområdet er et lite skogsområde, og det er noe vegetasjon langs kanten av Sandslivegen. Sårbarhet i forhold til skogbrann anses å være ubetydelig. Samferdsel og infrastruktur 12.Trafikksikkerhet g/s-veg Området har et godt utbygd gangog sykkelvegnett, og Aurdalslia har en ÅDT på 200 og er en blindveg. Generelt god trafikksikkerhet i området, Trafikkulykker S4K2 S4K1 S4K1 Det er ingen registrerte trafikkulykker i Aurdalslia, men med skole og barnehage i nærheten er det ikke utenkelig at uoppmerksomhet kan føre til ulykke med mindre personskader. Det er 2- sidig gang-/sykkelveg og fortau langs hele Aurdalslia. Flyulykker Ikke aktuelt. Ulykker i Ikke aktuelt. skipsfart Transport av farlig gods Farlig gods kjører i hovedsak andre veger. Farlige anlegg Ingen kjente anlegg i nærheten. Særlig eksplosjonsfare Ingen kjente objekt i nærheten. Strømbrudd S5K1 S5K1 S5K1 Kan skyldes trær som velter over ledningsnettet eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for barnehagen. Brudd på telekommunika S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Rambøll

9 sjon Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for barnehagen. Uønskede hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Samferdsel og infrastruktur Brudd på vannog avløpssystem S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for barnehagen. Forurenset grunn Ingen registrerte forekomster av grunnforurensing i nærheten. Forurensing i sjø Ikke aktuelt. Kraftlinjer/kraftstasjon Trafostasjon i området, men ikke høyspenning. Drikkevannsforsyning Tilgjengelighet utrykkingskjøretøy Ingen drikkevannskilder i planområdet eller i umiddelbar nærhet min uttrykkingstid til planområdet. Helse Støy Egen støyrapport er utarbeidet, jf. vedlegg 2. Hele byggeområdet ligger i grønn støysone, ytterligere støydempingstiltak utover dagens støyskjerm langs Sandslivegen er ikke nødvendig. Luftforurensing Fv.171 har ÅDT på 7600, svevestøv fra veg kan være helserisiko. Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Radon Radon kan være et helseproblem, men det e ringen registreringer av radon i området. Tilkjørte masser ved bygging av ny barnehage kan inneholde radon, og et enkelt tiltak som å legge radonsperreduk når barnehagen bygges fjerner risikoen for helseplager som følge av radon. Luftforurensing Det har vært vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for skadelige helseeffekter av luftforurensning. Befolkningsstudier kan tyde på at individer med eksisterende lunge- og hjerte-karsykdom og diabetes, samt fostre, barn og eldre er sårbare grupper i forhold til slike effekter av luftforurensning. Det er ikke påvist høye verdier av svevestøy i området, men siden barna tilbringer mye tid ute i nærheten av Sandslivegen, som har ÅDT på 7600, er det greit å være oppmerksom på problemstillingen. Folkehelseinstituttet foreslår en rekke tiltak som kan redusere mengden svevestøv, men ingen som kan løses i dette planarbeidet. 3.3 Ras Deler av Hundhaugen, kollen nord for barnehagen, er brattere enn 27 grader, og det har vært nødvendig å undersøke kollen nærmere. Kollen er dekket av skog og annen vegetasjon, men noe bart fjell er synlig. Kollen bærer preg av å være mye i bruk, og har et tett stinett rundt toppen og skråningen ned mot skolen i nord. I de mest brukte delene av kollen er bakken hard og kompakt med mye trerøtter i dagen. På nord- og østsiden av kollen er det bratte skrenter med bart fjell med høyde på opptil ca. 2m. Skrenten på nordsiden er delvis dekket av røtter fra omkringliggende trær, og skrenten i på Ramboll

10 10 (10) østsiden består av bart fjell. Det er ikke synlig rasmateriale ved foten av skrentene, og heller ingen synlige merker etter nylig utrast materiale. På kollen er det ingen synlige løsmasser, og heller ingen synlige løse steiner/blokker. Potensiell rasfare i området antas å være ubetydelig. 3.4 Risikomatrise - hendelser Konsekvens Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 år S år S år S3 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 Ekstrem nedbør Strømbrudd Brudd på telekom. Brudd på Trafikkulykker VA-system år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 4. OPPSUMMERING Det er generelt lav risiko i området, og kun trafikkulykker er havnet i gul faresone. Med barnehage i området og skole i nærheten kan uoppmerksomhet medføre trafikkulykke. Gang- og sykkelveg/fortau er godt utbygd i området, og Aurdalslia har bare en ÅDT på 200. Forutsetningen for å konsekvensklassifisere Trafikkulykker til K2 er uoppmerksomhet, og siden trafikksikkerheten er generelt god i området foreslås det ingen spesielle trafikksikkerhetstiltak. Bergen har 3-4 dager i året med ekstremnedbør, og det er viktig at uteområdene ved barnehagen får god overvannshåndtering. 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap «Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen (2010)», Bjerknessenteret Folkehelseinstituttet Skredatlas NGU, AREALIS Statens vegvesen, Vegkart Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøstatus i Norge, kart Rambøll