INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

Transkript

1 Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår dato: 28 April 2015 SVV Ref: SVEISNR: INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET Innhold: 1. BAKGRUNN ERFARINGER MED BERGMASSEN UTFØRT SIKRING FORSLAG TIL VIDERE SIKRING (TOLKNING BASERT PÅ BERGETS BESKAFFENHET) Geologi og oppsprekking Sikring og ansvarsfordeling Sikringsfilosofi i forhold til erfaringer med bergets beskaffenhet Anbefallt utførelse av bergsikring GRENSEVERDIER SPRENGINGSRYSTELSER... 4 VEDLEGG: REGISTRERT BERGMASSE I HENHOLD TIL Q_SYSTEMET

2 2 1. BAKGRUNN Det er til i dag drevet ca. 359 m fra vestre påhugg ved Sørelva. Fra østre påhugg på Jubelen er det drevet ca. 151 m. Dette notat er en tilleggsopplysning til Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag for Sørkjosfjellet [Ingeniørgeologisk Tunnelrapport E6-24 Sørkjosfjellet til konkurransegrunnlag Statens vegvesen intern ref: Sveis ]. Notatet inneholder erfaringer med bergkvaliteten under driving og antatt bergkvalitet. Notatet tar også for seg forslag til videre sikring under driving, samt aktuelle grenseverdier for sprengingsrystelser. Pga. usikker tilstand på utført bergsikringen de første 510 meter tunnel, vil det bli utarbeidet et eget notat/rapport for eventuelle tiltak og ettersikring, se kap ERFARINGER MED BERGMASSEN En oversikt fra dreven og antatt bergmasseklasse [i følge Q-Systemet] er vist i tabell 1. I tabell 2 er det vist en oversikt over antatte svakhetssoner i forhold til registrerte områder (bergklasse D og E). Det er vedlagt en oversikt av de kartlagte bergforholdene i dette notatet. Tabell 1: Dreven og antatt bergmasseklasse [Q-Systemet]. dreven meter dreven prosent antatt meter antatt prosent Total tunell : % % A/B % % C % % D % % E 3 0,6 % 22 4,30 % Tabell 2: Oversikt over antatte svakhetssoner i forhold til registrerte områder med bergklasse D og E. SVAKHETSONER (Klasse D eller E) fra til antal m Svakhetssoner Ikke antatt sone A? ca Ikke antat sone B? ca Ikke antat sone C? ca Ikke antatt Ikke antatt Ikke antatt 3. UTFØRT SIKRING Tilstanden/kvaliteten på bergsikringen de 510 først meterne av tunnel er usikker. Tilstanden på denne skal derfor vurderes og eventuelle forslag på tiltak og ettersikring vil bli utarbeidet i eget notat/rapport.

3 3 4. FORSLAG TIL VIDERE SIKRING (TOLKNING BASERT PÅ BERGETS BESKAFFENHET) Det understrekes at dette kapitel er et forslag til fremgangsmåte, og ikke en bestilling av sikring til utførende entreprenør. Bergmassens beskaffenhet ligger til grunn for denne vurdering og dette regnes som en tolking. 4.1 Geologi og oppsprekking Den meste dominerende oppsprekkingen er langs foliasjonen (skifrighetsplanet) som er orientert tilnærmet horisontalt på Sørelva, og med svakt fall mot NØ på jubelen. Oppsprekkingen fører til utfall langs dette sprekkeplan, og mange plasser er det registrert flatt heng. 4.2 Sikring og ansvarsfordeling Statens vegvesen har ihht. kontrakten ansvaret for permanentsikringen, og utførende entreprenør for arbeidssikringen. Det understrekes at ihht. kontrakt og Statens vegvesens retningslinjer skal all arbeidssikring som settes, utformes for å kunne inngå i permanentsikringen [Beskrivelse D kap. Prosess 33.c]. Alle bolter som inngår i permanentsikringen skal være fullt innstøpte. [Beskrivelse D kap. Prosess 33.2 b]. 4.3 Sikringsfilosofi i forhold til erfaringer med bergets beskaffenhet Sikring med bolter og sprøytebetong utføres ihht gjellende sikringsklasse [Håndbok N500 og rapport Nr.2538.: Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler 2010.]. Det vises for øvrig til kontrakten - Prossess 33.1 Stabilitetsikring. 4.4 Anbefallt utførelse av bergsikring Bergmasse klasse A/B (sikringsklasse I) Med utgangspunkt i forholdsvis godt berg men stedvis med horisontal oppsprekking og dannelse av flatt heng, anbefales det at boltes spredt, og at boltingen gjøres før man påfører sprøytebetong. Det er også mulig å gå flere salvelengder før man sprøyter in boltene. Det er uansett viktig at boltenes plassering vurderes nøye. De må settes i forhold til bergets oppsprekking, så at alle nøkkelblokker og løse blokker låses godt fast. Det må fokuseres på hengen og potensiell risiko for nedfall av skifrighetslagene. Alle bolter i arbeidssikringen skal kunne inngå permanentsikringen og være fullt innstøpte. Derfor må enten bolten gyses før innsprøyting, eller forses med slange for å muliggjøre gysing etter påføring av sprøytebetong. Ihht til Hb-N500 sprøytes det ned til 2 m over sålen for denne sikringsklassen (E700). Bergmasse klasse C (sikringsklasse II) Det er registrert mere detaljoppsprukket berg i disse områder, men stedvis fortsatt med horisontal oppsprekking og dannelse av flatt heng. Derfor anbefales det å vurdere påføring av sprøytebetong før bolting (systematisk). Det er graden av detaljoppsprekkingen i hvert enkelte tilfelle som avkjører rekkefølgen av bolt eller sprøytebetong først. Ihht til Hb-N500 sprøytes det ned til sålen for denne sikringsklassen (E700).

4 Bergmasse klasse D/E/F/G (sikringsklasse III - VI) Tung sikring med sprøytebetongbuer vurderes (Q-verdien avgjør). Det henvises til Statens vegvesens håndbok N500 og til teknologirapport Nr.2538.: Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler GRENSEVERDIER SPRENGINGSRYSTELSER Grenseverdier for sprengingsrystelser er fastsatt ihht. NS8141 [NS :2012+A1:2013.]. Det er for eiendom med gard og bruksnr. 47/405 fastsatt grenseverdier for sprengingsrystelser. Disse er presenterte i tabell 3. Strengeste krav er på 16mm/s. Det vises for øvrig til Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag [Ingeniørgeologisk Tunnelrapport E6-24 Sørkjosfjellet til konkurransegrunnlag Statens vegvesen intern ref: Sveis ]. Tabell 3: Fastsatte grenseverdier for sprengingsrystelser for gard og bruksnr: 47/405 Geo- og laboratorieseksjonen Med hilsen Andreas Persson Ingeniørgeolog REFERENSER: 1. Ingeniørgeologisk Tunnelrapport E6-24 Sørkjosfjellet til konkurransegrunnlag Statens vegvesen intern ref: Sveis Statens vegvesen (2010): Vegtunneler. Håndbok N Statens vegvesen (2010): Teknologirapport Arbeider foran stuff og stabilitetssikring. 4. Norsk standard (2013): NS :2012+A1:2013 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.»

5 REGISTRERT BERGMASSE I HENHOLD TIL HÅNDBOK N500 (Tabell 7.1)

6 PÅHUGG SØRELVA

7

8

9

10

11

12

13

14

15 STUFF SØRELVA

16 STUFF JUBELEN

17

18

19 PÅHUGG JUBELEN