NVE. Fylkesvise kommunesamlinger om skred. Svolvær oktober 2011

Transkript

1 NVE. Fylkesvise kommunesamlinger om skred. Svolvær oktober 2011 Multiconsult AS v/sv Kontrollert OÅ

2 Innhold Litt om Multiconsult Kort historikk vedrørende forvaltning av lovverket Aktuelle arbeidsoppgaver Metodikk Eksempler på presentasjon Eksempler på vurdering av skredfare 2

3 MULTICONSULT i hele Norge Tromsø Narvik Trondheim Steinkjer Ålesund Bergen Drammen Tønsberg Stavanger Skien Egersund Kristiansand Oslo Ski Moss Fredrikstad 3

4 Multiconsult AS Region Nord 242 medarbeidere (inkl Barlindhaug) fordelt på alle fag innen rådgiving og prosjektering av bygg og anlegg 3 i Ålesund, 105 i Tr.heim, 5 i Steinkjer, 119 i Tromsø, 20 i Narvik Geo-seksjonen 7 ingeniørgeologer (3 i Trondheim og 3 i Tromsø) 25 geoteknikere (19 i Trondheim og 6 i Tromsø) 13 miljøgeologer (2 i Ålesund, 6 i Trondheim, 5 i Tromsø) Feltgruppe med bl.a. geoteknisk borerigg (3 rigger i Trondheim og 1 i Tromsø) Geoteknisk laboratorium 4

5 Kort historikk. Skred av stor betydning for utviklingen I de fleste kommuner ble ikke kravet til vurdering av skredfare i henhold til Pbl behandlet på en tifredsstillende måte før skredhendelsene i Bergen høsten 2005 To skred i Bergensområdet høsten 2005: Hatlestad terrasse Hetlebakken Skred i Fjelltunveien, Ålesund i mars

6 Hatlestad terrasse, Bergen Skred i sand og grusmasser (morene) Terrenghelning ca. 36 i skredgropa (varierer mellom 33 og 42 i skråningen) Utløst av tilførsel av store vannmengder. Vannet kom som overflatevann men også via knusningssoner i berget (sandsoner). Det ble under sikringsarbeidene påvist artesisk trykk i soner i berget 6

7 Hatlestad terrasse, Bergen Sikring av løsmasser og berg med bolter og Tecco-nett, i tillegg til betongmurer Sikring av skredgrop og bygg for om lag 30 mill. kr. I tillegg kom andre kostnader på ca. kr 20 mill. 7

8 8 Hatlestad terrasse, Bergen

9 Konsekvens etter skredene i Bergen i 2005 Det er utført områdeundersøkelser i regi av NGU for hele Bergen kommune Ett av resultatene er at terreng brattere enn 1:2 (27 o ) skal undersøkes av sakkyndig før bygging tillates Sikring av skjæringer og skråninger skal utføres før byggearbeid starter på tomten Skjerpede krav i PBL, Teknisk forskrift 10 (2010) 9

10 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområdr i hht. Plan- og bygningsloven, TEK Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Konsekvenser (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Særlig stor s = 0 Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred herunder sekundærvirkninger for de definerte sikkerhetsklassene i TEK 10 10

11 Hva har dette betydd for oss i denne bransjen? Krav i Pbl 4-3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse Kravene i Pbl. kreves håndtert før kommunedel- eller reguleringsplaner godkjennes For oss betydde dette en dramatisk økning i oppdrag vedrørende vurdering av skredfare. Fra å ha et fåtalls oppdrag pr. år har det siden 2005 vært en jevn strøm av slike oppdrag 11

12 Aktuelle arbeidsoppgaver i ulike plannivå Regionale planer og kommuneplaner ROS- analyser for skred gjøres på overordnet og forenklet nivå i hht. lovverket og ut fra hva som skal planlegges Reguleringsplan ROS- analyser i hht. lovverket for endelig avklaring av skredfaren Byggeplan Prosjektering av eventuelle sikringstiltak i hht. gjeldende standardverk Bruksfasen Periodisk kontroll for vedlikehold og eventuell oppgradering eller installering av nye sikringstiltak skal utføres 12

13 ROS-analyser Aktuelle standarder NS 5814: Krav til risikovurdering NS 5815: Risikovurdering av anleggsarbeider Nøkkelbegreper Konsekvens: Resultat(er) av uønsket hendelse Risiko: Kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens for og av en hendelse Risikoanalyse: kartlegge uønskede hendelser og konsekvenser av og årsaker til disse Risikovurdering: risikoanalyse + risikoevaluering 13

14 14

15 Metodikk ved vurderinger av skredfare Klarlegging av hva objektet er og hvilke lover og kriterier som gjelder Innhenting av eksisterende opplysninger av betydning inkludert f. eks. klimatiske forhold Studier av kartgrunnlag, flyfoto o. l., gradientanalyse Feltarbeider med kartlegging og ev. prøvetaking av forhold som har betydning for skredfaren Bearbeiding av innsamlede data og undersøkelser av ev. prøver Beregninger og simuleringer av stabilitet i forskjellige situasjoner, og ev. skredforløp Sammenstilling av resultatene og vurdering av skredfaren også ut fra andre ytre forhold, f. eks. flom Tegningsframstilling, rapportering 15

16 Eksempel på enkel ROS-analyse Mulige Beskrivelse Sannsynlighet S-klasse Konsekvens K-klasse uønskede hendelser 1 Steinsprang 1/30<s 1 S4 Middels K2 2 Løsmasseskred 1/1000<s 1/100 S2 Middels K2 3 Flombølge (sekundærvirkning) s 1/5000 S1 Liten K1 16

17 Sannsynlighetskategori i hht NS 5815 Sannsynlighets- kategori Antatt frekvens for ras- hendelser pr enhetsbredde på 30 m) Årlig nominell sannsynlighet (S) Betegnelse S1: Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse pr år S2: Mindre sannsynlig Mellom en hendelse pr. 100 år og en hendelse pr år. S3: Sannsynlig Mellom en hendelse pr. 10 år og en hendelse pr. 100 år. S4: Meget sannsynlig Mellom en hendelse pr.1 år og en hendelse pr.10 år. S<1/1000 1/1000<S 1/100 1/100<S 1/10 1/10<S 1 Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig S5: Svært sannsynlig Mer enn en hendelse pr. 1 år. S = 1 Svært sannsynlig 17

18 Eksempel på enkel ROS-analyse forts. Mulige Beskrivelse Sannsynlighet S-klasse Konsekvens K-klasse uønskede hendelser 1 Steinsprang 1/30<s 1 S4 Middels K2 2 Løsmasseskred 1/1000<s 1/100 S2 Middels K2 3 Flombølge (sekundærvirkning) s 1/5000 S1 Liten K1 18

19 Konsekvenskategori i hht NS 5815 Konsekvens- kategori Skader på mennesker og materiell; NS 5815 PBLs sikkerhetsklasser Personskader Miljøskader Økonomiske K1: Ubetydelig Ubetydelige personskader og materielle skader K2: Liten Få og små personskader og materielle skader K3: Farlig Alvorlige skader på personell og materiell K4: Alvorlig Alvorlige skader / noen døde 1 (Liten) Ingen eller ubetydelig personskade Små miljøskader, ikke registrerbare Ubetydelige skader på materiell < kr 2 (Middels) Få eller små personskader Miljøskader. Registrerbar. Mindre skader på materiell kr 3 (Stor) Få, men alvorlige personskader eller alvorlig Betydelige miljøskader Betydelige skader på materiell sykdom mil kr 3 (Stor) Mulig dødsfall /flere alvorlige personskader Alvorlige og langvarige lokale Alvorlige skader på materiell miljøskader 2-20 mil kr K5: Katastrofal Store skader / mange døde Særlig stor Kan resultere i dødsfall og mange alvorlige personskader Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og lokale konsekvenser Store materielle skader >20 mil kr 19

20 Eksempel på enkel ROS-analyse forts. Mulige Beskrivelse Sannsynlighet S-klasse Konsekvens K-klasse uønskede hendelser 1 Steinsprang 1/30<s 1 S4 Middels K2 2 Løsmasseskred 1/1000<s 1/100 S2 Middels K2 3 Flombølge (sekundærvirkning) s 1/5000 S1 Liten K1 20

21 Eksempel på enkel ROS-analyse forts. Konsekvens i h.h.t. NS 5815 RISIKO K1 Ubetydelig (Liten) K2 Liten (Middels) K3 Farlig (Stor) K4 Alvorlig (Stor) K5 Katastrofalt (Svært stor) S5 Svært/mest sannsynlig Sannsynlighet S4 Meget sannsynlig S3 Sannsynlig S2 Mindre sannsynlig 1 2 S1 Lite sannsynlig 3 Lav risiko Middels risiko Høy risiko 21

22 ROS- analyse Landåsfjellet 2006 Skredkildeområde (Landåsfjellet) Analyseobjekt (kommunal veg og bebyggelse 22

23 Landåsfjellet, 2006 Noen metoder: Skredhistorikk Gradientanalyse (Norkart AS) Simulering av vannavrenning (Powersim AS) Flyfoto og skråfoto Feltarbeid Geoteknisk stabilitetsanalyse Simulering av steinsprang 23

24 24 Landåsfjellet, 2006

25 25 Landåsfjellet, 2006

26 26 Landåsfjellet, 2006

27 27 Sjøåsberget, Namdalseid

28 28 Reinsveien Steinkjer

29 Bergen kommune Valla Kirkebirkeland, ROS II Steinsprang 29

30 Bergen kommune Valla Kirkebirkeland, ROS II Løsmasseskred 30

31 Hva må bestiller av ROS- analyser for skred ta med? Utførende må kjenne kravene i Plan- og bygningsloven, teknisk forskrift, byggherreforskriften, arbeidsmiljøloven, naturskadeloven Si fra hvordan resultatene fra undersøkelser og analyser skal benyttes videre, og hvis mulig gi kriterier for hvilke risiko elementer som skal belyses og kvantifiseres og plannivå Kjenne til og oppgi tilgjengelig offentlig informasjon, f. eks. aktsomhetskart, lokal historisk informasjon om skred, generelle og lokale kilder. Gi klare krav til rapportering og leveringsfrister 31

32 Hva kan oppdragsgiver/ tiltakshaver bidra med som er til nytte i vårt arbeid? Rapporter og referanser til tidligere undersøkelser Gamle flyfoto og foto Historiske kilder, f. eks. bygdebøker Digitale kart med 3d- informasjon Data fra laserscanning for bearbeiding i modellverktøy 32