3 Utførte undersøkelser

Transkript

1

2 Tomten er i dag skogkledt med løv og barskog. Det er synlig litt vann i berget i skråningen. Det er ikke bekker eller annet fritt vann på tomten, utover myrsig. På deler av toppen av bergskrenten i øst er det satt opp en mindre tørrsteinsmur. 3 Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av seniorrådgiver siv. ing. (ingeniørgeologi og geoteknikk) Jann Atle Jensen fra Multiconsult AS. Tomten ble befart og undersøkt torsdag 17. desember Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: 1. Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. 2. Løsmasseforhold av betydning for skredfare. 3. Registrering av vann- og vassdragsforhold. 4. Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon. 5. Sørpe- og snøskredfare. Figur 1: Kart som viser den ubebygde tomten mellom FotoKnudsen bygget i vest (nord er orientert opp på kartet) og fjellskrenten og småhusbebyggelsen øst for tomten RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 13

3 Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Klimadata ( Skrednett ( 4 Vann- og vassdragsforhold og forhold for flom og ukontrollert vannstrøm Det ble registrert kun mindre vannsig på tomten. Det er ingen risiko for flom eller ukontrollert vannstrøm på tomten. Overvann på bebygd tomt forutsettes ledet i lukket ledning til offentlig VAanlegg. 5 Bergartsfordeling og sprekkegeometri Som nevnt i kap. 2 består bergarten av rød granittisk gneis. Bergarten er en del av Løvstakkenmassivet som er en del av Øygardskomplekset som består av paragneiser og dypbergarter av antatt proterozoisk alder ( Oppsprekking Sprekkene i bergarten er plane, har moderat til liten ruhetsgrad, fører noe vann(åpne sprekker) og har lite sprekkefylling (ut i fra observasjoner av dagfjell). Følgende sprekkesystemer ble registrert i bergmassen: 1. N /70-90 V. Steilt sprekkesystem som følger samme retninger som mange større svakhetssoner i Hjeltefjordområdet og fjellskrenten øst på tomten. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i bakkant. Bergarten er moderat oppsprukket. Avstanden mellom mindre sprekker og stikk er ca. 0,20 meter og større. Avstanden mellom gjennomgående sprekker er større. 2. N /10-20 N. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i over- og underkant. Sprekkesystemet er parallelt foliasjonen her (retningen på foliasjonen varierer betydelig i hele Løvstakkenområdet). På de tett oppsprukne bergartslagene er avstanden mellom mindre sprekker og stikk ca. 0,20 1,0 meter. Avstanden mellom gjennomgående sprekker er større. 3. N /80-90 N S. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i sidekantene. På de tett oppsprukne bergartslagene er avstanden mellom mindre sprekker og stikk ca. 0,30 1,0 meter. Avstanden mellom gjennomgående sprekker kan være større. 6 Vurdering av skredfare og registrerte skredhendelser. Ut i fra aktsomhetskart er fjellskrenten i øst skredfarlig (steinsprang), mens hele tomten ligger i utløpsområdet for steinsprang. 6.1 Registrerte skredhendelser Observasjoner på tomten viser at det ligger rasblokker, enkeltstiener og urer på flere områder på tomten. Det er ingen tegn til bevegelser i de relativt flattliggende løsmasseskråningene (skråningshelning mindre enn 20 ) på tomten. Løsmassene her består av friksjonsmasser med et tynt torv- og vekstlag på toppen RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 13

4 6.2 Snøskred og sørpeskred Det er ingen fare for snøskred og sørpeskred på tomten. Dette fordi terrenget er slakt, det er liten tykkelse på normalt forekommende snødekke, snødekkene har kort levetid og det er ingen vannsig som kan gi flom. 6.3 Steinsprang og fjellskred Observasjoner viser at det går steinsprang fra flere områder i bergskrentene og at hele tomten kan rammes av slike steinsprang av stein og blokker på inntil 10 m Løsmasseskred På grunn av liten skråningshelning, i hovedsak et tynt løsmassedekke av friksjonsjordarter og lite fritt vann på tomten, er det ingen risiko for jordskred på tomten. 6.5 Isskred Det vil under vinterlige forhold kunne danne seg noe is på fjellskrentene og som under fryse- /tineprosesser kan gi nedfall mot bebyggelse på tomten. 7 Simuleringer Observasjonene viser at hele tomten kan rammes av steinsprang. Det er derfor ikke foretatt noen simulering av steinsprang og satt utløpsgrenser på tomten. 8 Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred (steinsprang og isras) mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i TEK Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle: 1. Steinsprang og blokkskred (i størrelsesorden fra 0,1 m 3 til 10 m 3 ) fra bergskrenten i skråningen på grunn av rotsprengning, is- og vanntrykk i sprekker i berget. 2. Isras. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i risikoanalysen RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 13

5 8.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell 3. REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang fra bergskrent (pkt.1) 1/100<s 1/1 2 Isras (pkt.2) 1/100<s 1/1 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1,2 1/1000<s 1/100 Stor 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 13

6 Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan- og bygningsloven, 28 og teknisk forskrift; TEK 10. I følge TEK 10 vil den planlagte bygningsmassen i området inngå i sikkerhetsklasse 3 (flere boliger og arbeidsplasser i bygget). Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 ovenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå bebygd del av tomt i byggeområdet. Vi utelukker dermed ikke at det kan skje hyppigere hendelser lenger oppe i terrenget på tomten enn den delen som bebygges. I rapporten tar vi høyde for at tiltak som vi beskriver (se videre tiltak kapittel 14) ikke utgjør noen skredfare, så fremt tiltaket blir gjennomført som beskrevet. Etablering av bygningsmassen i området vil trolig innebære sprengning av berg. Vi presiserer at det må gjøres egne bergtekniske vurderinger ved prosjektering av grunnarbeider/sprengning og etter utsprengning av berg. Det kan være aktuelt å forbolte fra toppen av planlagt skjæring. 9 Videre tiltak I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for prosjektområdet Følgende bør gjennomføres før oppføring av bygg: Sikring av alle sprekkeavløste blokker i fjellskrenter ved hjelp av rensk, bolter, fjellbånd og steinsprangnett. Der det er fukt på bergoverflaten utføres steinsprangnett som issikringsnett. Alle løsmasser og all vegetasjon i og like ovenfor bergskrenten fjernes. Sikringen skal prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. Sikringsarbeidet vil skje ved hjelp av taulag eller mobilkran/lift om det er tilkomst. Vurdere behov for og eventuelt utføre sikring av mur(-fot)/murer i grensen mot ovenfor liggende eiendommer/boliger. Følgende må gjennomføres i byggeperioden (grunn- og betongarbeidsfasen): Et tilstrekkelig overvannssystem bør planlegges av firma med VA-kompetanse. Grøfter i planområdet bør graves dype nok for å kunne ta unna nok vann ved ekstrem nedbør. Graveskråninger må legges stabilt. De må plastres mot erosjon der slike består av finkornige jordarter og det kan tenkes at de eksponeres for rennende vann (i/nær åpne grøfter o.l.). Tak- og overvann og vann fra overliggende terreng må ledes til lukket dreneringssystem. Sikring av byggegroper og eventuelt sprengte skjæringer (inkl. løsmasseskjæringer). Sikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Etter sprengning bør også sikringen i brattskrentene i overkant kontrolleres før videre arbeid. Stabile og godt drenerende fyllinger og løsmasseskråninger. Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: Trær og rotvelt som potensielt kan skade bebyggelse og beboere. Løse blokker og gjenstander i skråningen og bergskrentene RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 13

7 Det må føres løpende tilsyn med vanninntakspunktene for stikkrenner og kummer for å unngå at de tettes av utvaskede løsmasser, organisk materiale, is o.l. Inspeksjon og vedlikehold av installert bergsikring og andre skredforebyggende tiltak. 10 Oppsummering Vi vurderer at den undersøkte tomten oppfyller kravene til sikkerhet, dersom sikringstiltakene beskrevet i kapittel 9 blir gjennomført. Avbøtende tiltak vil hovedsakelig dreie seg om rensk, installering av bolter og fjellbånd, montering av steinsprangnett/issikringsnett, samt drenering og kontroll med vannstrømmer fra tomten. Se tiltak i kapittel 9. Bergsikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. 11 Tegninger G1 Profilplan -G100 Profil A-A -G101 Profil B-B -G102 Profil C-C 12 Referanser NGU. (2012): Kartdatabase på nett [ Skrednett: TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra Vedlegg (i dette dokumentet): Vedlegg A: Fotobilag RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 13

8 Vedlegg A Bilde 1: Viser tomten sett fra sørvestre hjørne mot nordøst. Bilde 2: Viser tomten sett fra vestre grenselinje mot sør. FotoKnudsen-bygget til høyre RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 13

9 Tomt gnr. 623, bnr. 623 og 624 Fyllingsdalen Bergen. Bolig- og næringsbygg Bilde 3: Viser søndre del av bergskrenten i øst (enden av denne), sett mot sørøst. Bilde 4: Viser den slake skråningen ned mot sørvestre hjørne på tomten RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 13

10 Bilde 5: Viser den slake skråningen i sørvestre hjørne på tomten, sett mot nord. Bilde 6: Viser muren i østre grenselinje mot gnr. 22/bnr. 23 sett mot øst RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 13

11 Bilde 7: Viser samme motiv som bilde 5 sett mot nordøst. Bilde 8: Viser sentrale og nordre del av tomten sett mot nordøst mot grensa til gnr. 22/bnr.516. I forkant ligger noe urmasser RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 13

12 Bilde 9: Viser bergskråningen i øst på midt på tomten (sett mot nordøst). Bilde 10: Viser rasblokk fra bergskrenten i samme område som bilde RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 13

13 Tomt gnr. 623, bnr. 623 og 624 Fyllingsdalen Bergen. Bolig- og næringsbygg Bilde 11: Viser bergblotning på tomten. Bilde 12: Viser bergblotning på tomten RIGb-NOT april 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 13

14

15

16

17