Ingeniørgeologiske vurderinger

Transkript

1 Arkitektgruppen CUBUS AS Ingeniørgeologiske vurderinger Reguleringsplan Tertnesflaten Åsane, Bergen kommune Oppdragsnr.:

2

3 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 2 Planområde 6 3 Gjeldende lover og retningslinjer Pbl, TEK 10 og retningslinjer fra NVE Sikkerhetsklasse for skred 9 4 Beskrivelse av området Feltarbeid Områdebeskrivelse og topografi Bergart og oppsprekking 13 5 Ingeniørgeologiske vurderinger Steinsprangfare Faresonekart Vibrasjoner Hensyn til eksisterende avløpstunnel Videre ingeniørgeologisk oppfølging 19 6 Konklusjon 20 Referanser 21 n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 3 av 21

4 Sammendrag Arkitektgruppen CUBUS har engasjert Norconsult AS for å gjøre en ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med reguleringsplan for Tertnesflaten sørvest i Åsane, Bergen kommune. I henhold til Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine aktsomhetskart for skred er det i gjeldende område ikke fare for stein- og snøskred i planområdet. Kartgrunnlaget som er lagt til grunn er grovt, det kan skjule seg bergskrenter på inntil 50 m høyde i skrednetts datamodell som ikke blir med i datasimuleringen. Av den grunn må terrenget likevel alltid befares av fagkyndig for å sjekke ut om det er lokale forhold som kan medføre steinsprangfare. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes i henhold til TEK10. Ut fra retningslinjene vil det generelle kravet til sikkerhet for den planlagte bebyggelsen på Tertnesflaten være sikkerhetsklasse 2, S2, og nominell sannsynlighet for skred må være mindre enn 1/1000. Befaring til det aktuelle planområdet ble foretatt onsdag 21. november av vår ingeniørgeolog Lillian Todnem. Ut fra observasjoner under befaring, er det kun steinsprangfare som er utgjør en reell skredfare i det aktuelle planområdet. Faresonekart som viser faresonegrensen for nominell årlig sannsynlighet 1/1000 er utarbeidet. For å sikre at den nominelle sannsynlighet for skred skal være mindre enn 1/1000, må det utføres boltesikring av enkelte blokker/partier. Det bør utføres en detaljert ingeniørgeologisk vurdering med anbefaling og anvisning av sikring i forbindelse med byggefasen. I forbindelse med sprengningsarbeid som skal utføres, må det tas hensyn til forhold tilknyttet bygningsbesiktigelse, grenseverdier for vibrasjoner og eksisterende avløpstunnel. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 4 av 21

5 1 Bakgrunn og hensikt Arkitektgruppen CUBUS har engasjert Norconsult AS for å gjøre en ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med reguleringsplan for Tertnesflaten sørvest i Åsane, Bergen kommune. Krav til sikkerhet som følge av natur- og miljøforhold som skred er gitt av plan- og bygningsloven(pbl) 28-1 med tilhørende byggteknisk forskrift (TEK10) 7. For område- og detaljreguleringsplan anbefaler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at fareområder blir identifisert og avgrenset og faregrad tallfestet etter TEK10, samt at nødvendige risikoreduserende tiltak som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig trygghet bør være utredet. I henhold til Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine aktsomhetskart for skred er det i gjeldende område ikke fare for stein- og snøskred i planområdet. Kartgrunnlaget som er lagt til grunn er grovt, det kan skjule seg bergskrenter på inntil 50 m høyde i skrednetts datamodell som ikke blir med i datasimuleringen. Av den grunn må terrenget likevel alltid befares av fagkyndig for å sjekke ut om det er lokale forhold som kan medføre steinsprangfare. I tillegg til steinsprangfare fra naturlige/eksisterende bergskråninger, vil det være aktuelt å vurdere forhold tilknyttet sprengningsarbeid som vil utføres i forbindelse med utbygging av området. Vurderingene vil da gjelde både utsprengning av skjæringer som kan medføre steinsprangfare, og rystelser fra sprengningsarbeid. Norconsult har derfor foretatt en befaring til det aktuelle planområdet på Tertnesflaten for å gjøre en ingeniørgeologisk vurdering av området. Befaring ble foretatt onsdag 21. november av ingeniørgeolog Lillian Todnem. I forkant av befaringen ble grunnlagsmateriale i form av kartgrunnlag gjennomgått sammen med Celine Blanc fra Arkitektgruppen CUBUS. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av området ut fra grunnlagsmateriale i form av kartgrunnlag, samt registreringer gjort under befaring. Videre vil det gis en ingeniørgeologisk vurdering av forhold knyttet til steinsprangfare og rystelser. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 5 av 21

6 2 Planområde Det aktuelle planområdet Tertnesflaten sørvest ligger i Åsane, nord for Bergen sentrum, se Figur 1. Planens avgrensning er vist i Figur 2. Figur 1: Lokalisering av planområdet på Tertnesflaten i Bergen kommune. Figur 2: Planens avgrensning. Utsnitt fra tegning mottatt av Arkitektgruppen CUBUS. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 6 av 21

7 Det aktuelle planarealet er på 13 daa, og ligger i et område med variert bebyggelse og grøntareal. Planområdet er sør-sørvestvendt og ligger i et kupert terreng. Arealet i planområdet er tenkt benyttet til boligbebyggelse med tilhørende fellesområder med veier, parkering, grøntareal og lekeareal. Det er planlagt 5 nye bolighus innenfor planområdet, se Figur 3. Flere av disse bolighusene er planlagt å ligge tett opp mot eksisterende bergvegger, med høyde 4-10m. Et av bolighusene vil ligge like nedenfor en bergknaus, der toppen ligger ca. 18 meter høyere enn terrenget rundt bolighuset. For et av bolighusene (HUS 5) vil det være aktuelt å sprenge ut en adkomstvei der fjellskjæringen langs adkomstveien vil kunne få en høyde på 3-7 m. Det er en eksisterende avløpstunnel i berggrunnen som har tunnelåpning rett den planlagte adkomstveien. Det vil også foregå sprengningsarbeid i forbindelse med grøfter for vann og avløpsledninger, og ved etablering av ny parkeringsplass for et eksisterende bolighus. Planlagt adkomstvei til hus 5 Tunnelåpning avløpstunnel Figur 3: Det er planlagt 5 eneboliger innenfor planområdet. Utsnitt fra tegning mottatt fra Arkiteksgruppen CUBUS. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 7 av 21

8 3 Gjeldende lover og retningslinjer 3.1 PBL, TEK 10 OG RETNINGSLINJER FRA NVE Krav til byggetomt og ubebygd areal er gitt i plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 hvor det sies at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. I henhold til Pbl skal tiltak prosjekteres eller utføres på en slik måte at det ferdige tiltaket verner liv og materielle verdier, samt oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi. Krav til sikkerhet for byggverk og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10, ref.1). Sikkerhetskravene er nærmere beskrevet og tolket i veilederen til forskriften på hjemmesidene til Statens bygningstekniske etat ( NVE gir retningslinjer for arealbruk i skredutsatte områder, se ref. 2. Retningslinjene er tilpasset ny plan- og bygningslov og TEK10. NVE har videre også utarbeidet en veilederen «Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner», ref. 3. Krav til sikkerhet for byggverk i forhold til naturfarer er gitt i TEK10. NVE sine retningslinjer beskriver hvordan kravene til god nok sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen. Retningslinjene gjelder ved utarbeidelse av, og revisjon av, arealplaner i områder som kan være utsatt for fare. De vil også være til hjelp ved saksbehandling av dispensasjons- og byggesaker, samt ved meldepliktige tiltak i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift. Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder. Der dette ikke er praktisk mulig, må det fastsettes hensynssoner med bestemmelser som ivaretar sikkerheten i samsvar med sikkerhetskravene i TEK10. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 8 av 21

9 3.2 SIKKERHETSKLASSE FOR SKRED For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes i henhold til TEK10. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne, sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. TEK10 angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en nominell årlig sannsynlighet på 1/1000. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i TEK 10, 7-3, definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tabell 1 viser sikkerhetsklassene for skred slik disse er definert i TEK10. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde, (Kommunal- og regionaldepartementet, 2010) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I veileder til TEK10 står det følgende om sikkerhetsklasse 2: «Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene.» Ut fra dette vil det generelle kravet til sikkerhet for den planlagte bebyggelsen på Tertnesflaten være S2. Med bakgrunn i et begrenset tomteareal og at bygningsmassen vil ligge nær bergvegg, vil det være naturlig at også utearealet får sikkerhetsklasse S2. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 9 av 21

10 4 Beskrivelse av området 4.1 FELTARBEID Befaringer ble gjennomført av ingeniørgeolog Lillian Todnem, onsdag 21 november Hele planområdet ble gjennomgått, og bergmassekvalitet, oppsprekkingsgrad, potensielle løsneområder for steinsprang, terrengformer og vegetasjon ble registrert. Det ble under befaringen tatt bilder, og observasjoner og registreringer er i etterkant gjennomgått og sammenlignet med kartgrunnlag og øvrig grunnlagsmateriale. På grunn av tett vegetasjon var det vanskelig å få tatt gode oversiktsbilder av bergveggene. En del observasjoner og registreringer gjort under befaring gjengis i den videre beskrivelsen av området. Sammen med øvrig grunnlagsmateriale, er befaringen av området grunnlaget for vår ingeniørgeologisk vurdering av det aktuelle området. 4.2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG TOPOGRAFI Planområdet hvor HUS 1, HUS 2 og HUS 3, er planlagt, se Figur 3, er preget av gjengroing, dominert av til dels tett løvskog, dels tette høgstaudesamfunn i det flatere partiet sentralt i området, ref. 5. Disse tre husene vil ligge tett opp mot eksisterende bergvegger. For HUS 1 og HUS 2 har bergveggen en høyde på rundt 5 m. Den bratte delen av bergveggen bak HUS 2 har høyde på 5-10 m, før den flater noe ut og så stiger igjen opp til toppen av bergknausen som ligger inne på området til Tertnes skole, se Figur 4 og Figur 5. Det går et gjerde i overkant av den bratte bergveggen, som fungerer som avgrensning for skolens uteområde. Toppen av bergknausen ligger ca 18 m over terrenget ved HUS 2 (kote 34). Det ble ikke observert skredmateriale nedenfor den bratte bergveggen. I det flate mellompartiet, ble det observert flere blokker av ulik størrelse som har rast ut fra overliggende bergvegg. Det antas ut fra observasjoner at ingen av blokkene er av nyere data. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 10 av 21

11 Bergknaus Flatt parti Bratt bergvegg Figur 4: Bildet viser bratt bergvegg som vil ligge i bakkant av HUS 2. Bergknausen på toppen skimtes mellom trærne som vokser i det flate partiet over begveggen. Figur 5: Bildet er tatt innenfor skolens område og viser det flate partiet sett mot sørøst. Til venstre ses bergknausen, og noen meter til høyre for gjerdet går den bratte bergveggen ned mot planområdet. Der HUS 4 er planlagt, står det i dag en garasje, se Figur 6. I bakkant av garasjen er det en bergknaus med tynt løsmassedekke. Dersom det skal sprenges ned til kote 34, vil byggegropa få en bergskjæring i bakkant på opp mot 6m. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 11 av 21

12 Figur 6: HUS 4 er tenkt plassert i området der garasjen midt i bildet står i dag. HUS 5 er planlagt i en delvis gjengrodd hage med frukttrær. I enden av tomta, ned mot friluftsområde langs sjøen, er vegetasjonen tettere og dominert av furutrær. Bergveggen som grenser mot tomta til HUS 5, er bratt og har en høyde på 8-10 m, se Figur 7. For adkomst ned til tomta er det planlagt å sprenge ut en vei som illustrert på Figur 3. Bergskjæringen langs veien vil da få en høyde på 2-5 m. Figur 7: Bildet viser bergveggen som ligger i bakkant av tomta til HUS 5. Bildet er tatt mot nord. Adkomstveien er tenkt å komme til høyre på bildet. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 12 av 21

13 4.3 BERGART OG OPPSPREKKING Bergarten i området kan ifølge nasjonal berggrunnsdatabase beskrives som migmatitt og gneis, stedvis omdannet til kaledonsk øye- og båndgneis, innenfor hovedbergartsgruppen diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, se Figur 8. Denne beskrivelsen stemmer bra overens med det som ble observert ved befaringen. Bergarten hadde tydelig gneisstruktur, med stort innslag av rosa feltspat, se Figur 9. Figur 8: Geologisk berggrunnskart over området ( Planområdet er merket med rød sirkel. Figur 9: Bildet viser bergart med tydelig gneisstruktur og høyt innhold av rosa feltspat. Bergarten har markert oppsprekking langs folisajonen, med målt støk N Ø og fall N (sprekkesett 1). Figur 10 viser bilde tatt bak garasjen på Figur 6, og oppsprekking langs foliasjonssprekker er her dominerende, med sprekkeavstanden rundt 20 cm. Flata på bergveggen bak HUS 2 har fall N140 Ø og fall SV, og det ble observert flere sprekker med denne orienteringen (sprekkesett 2). I tillegg ble det observert steiltstående oppsprekking med strøk N Ø og fall NV (sprekkesett 3), samt enkelte sporadiske sprekker med varierende strøk og fall. Bildet i Figur 11 er tatt av bergveggen bak HUS 2, og viser alle tre registrerte sprekkesett. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 13 av 21

14 Figur 10: Bildet viser markert oppsprekking langs lagdeling. Bildet er tatt bak garasjen som vises på Figur 6. Sprekkesett 3: Steiltstående tverrsprekker. Sprekkesett 1: Foliasjonssprekker Sprekkesett 2: Oppsprekking parallelt bergoverflata. Figur 11: Bildet er tatt fra bergveggen bak HUS 2, og viser de tre dominerende sprekkesettene som er registrert. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 14 av 21

15 5 Ingeniørgeologiske vurderinger 5.1 STEINSPRANGFARE Den dominerende oppsprekkingen langs lagdelingen har gunstig fall innover i bergveggen bak HUS 2. Det ble ikke observert partier som vurderes som ustabile på kort sikt. Oppsprekking parallelt med overflaten (sprekkesett 2), sammen med foliasjonsoppsprekkingen (sprekkesett 1) medfører delvis avløste bergflak/partier. Noen av disse partiene mangler også underliggende støtte/fot. Disse partiene bør boltes fast med tanke på langtidsstabilitet, se eksempler i Figur 12. Figur 12: Figuren viser to av partier i bergveggen bak HUS 2 som bør boltes med tanke på langtidsstabilitet. Når det gjelder berknausen i overkant av bergveggen bak HUS 2, ble det ikke observert partier som vurderes som ustabile på kort sikt. Det antas imidlertid at noen av de delvis avløste blokkene som ble observert her, vil kunne skli/rase ut innenfor et tidsperspektiv på 50 år. Høydeforskjellen så liten at blokkene vil få lav fart og stoppe opp i det flate partiet mellom bergknausen og nedenforliggende bergvegg, slik tidligere utfall har gjort, se Figur 13. Gjerdet som er satt opp vil fungere som en ekstra sikring mot at blokkene vil trille videre nedover, men det antas at de vil stoppe opp før de når gjerdet. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 15 av 21

16 Figur 13: Bildet viser bergknausen på toppen over det flate partiet. I toppen ble det observert delvis avløste blokker, og i front ses blokker fra tidligere nedfall. Bergmassen bak HUS 1 og HUS 3 har lav høyde, og berget er delvis tildekket av vegetasjon. Det vurderes ikke å være større ustabile partier her, men detaljert vurdering av bergmassen og eventuelt nødvendig boltesikring må utføres i forkant av utbygging. Utsprengning av tomt i forbindelse med bygging av HUS 4 vil kunne medføre en bergskjæring i bakkanten av byggegropa på opp mot 6 m. Nødvendig bergsikring her må vurderes under byggefasen. Bergmassen er her tett oppsprukket langs foliasjonen, se Figur 10, men nødvendig bergsikring vil avhenge av hvor mye det fylles opp mellom berget og bygningsmassen i etterkant. Når det gjelder HUS 5, vil adkomstveien ned mot tomta sannsynligvis kreve noe bergsikring i form av bergbolter. Dette må vurderes under utførelse. Det bør også vurderes å prosjektere veien med tilstrekkelig grøftebredde for å ta imot mindre nedfall. Når det gjelder bergveggen i bakkant av tomta til HUS 5, ble det observert noen partier som bør boltes fast med tanke på lagtidsstabilitet, se Figur 14. Oppsprekking langs foliasjon (sprekkesett 1) faller også her gunstig inn i bergveggen. Oppsprekking parallelt bergflata medfører imidlertid at det er noen større partier som står uten underliggende støtte/fot, og som bør boltes fest. Det vil kunne bli øket behov for boltesikring etter at adkomstveien er utsprengt, avhengig av hvordan utsprengt flate ser ut. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 16 av 21

17 Figur 14: Bergvegg i bakkant av tomt for HUS 5. Pil peker på parti som bør boltesikres, stiplede sirkler viser partier uten fot som bør boltesikres. 5.2 FARESONEKART Det er ikke mulig å gi eksakte tall for skredfaren knyttet til steinsprang, men ut fra vurderinger i felt med observasjoner av løsneområder og tidligere nedfall kan det likevel antas en sannsynlig skredfrekvens og tilhørende farenivå. Ut fra vurdering av sannsynlig skredfrekvens og antatt utløpslengde, har vi utarbeidet faresonekart for det aktuelle området, se Figur 15. På kartet er det markert område som viser faresonen for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet på 1 skred per 1000 år. Faresonegrensa representerer anbefalt grense for plassering av byggverk i sikkerhetsklasse S2 i henhold til TEK10. Faresonegrensa gjelder for eksisterende terreng. I Figur 15 er faresonegrensa lagt slik at avstand mellom grenselinje og bergskråning er ca. 3-4 meter i bakkant av planlagt HUS 1 og HUS 3, mens avstanden er ca. 4-5 meter i bakkant av planlagt HUS 2 og HUS 5. Dersom byggverk skal plasseres innenfor den angitte faresonen, må det utføres tiltak som sikrer at kravene i henhold til sikkerhetsklasse S2 overholdes. De mest aktuelle tiltak vil være nedrensk av avløste blokker, montering av bergbolter og steinsprangnett. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 17 av 21

18 Figur 15: Faresonekart. Faresone for skredfare med nominelt årlig sannsynlighet 1/1000 er vist med oransje farge. 5.3 VIBRASJONER Det er planlagt sprengningsarbeider, både i forbindelse med for grøfter til vann- og avløpsnett, adkomstvei til HUS 5 og utsprengning av tomt for HUS 4. I forkant av sprengningsarbeider bør det vurderes å utføre bygningsbesiktigelse av bygninger og andre konstruksjoner som kan tenkes å bli påvirket av sprengningsarbeidet. I Norsk Standard NS :2012, ref 4, anbefales det å inkludere byggverk og anlegg innenfor 50 m fra sprengningssted i bygningsbesiktigelsen dersom grunnen består av berg. Dersom grunnen består av løsmasser, bør området for besiktigelse utvides til 100 m. Før sprengningsarbeider skal det i henhold til NS :2012 utføres en forhåndsvurdering av faktorer som påvirker vibrasjoner og luftrykkstøt. Vurderingene kan omfatte forhold som bygningsbesiktigelse og andre forhold angitt i omtalt standard. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 18 av 21

19 Oppdragsnr.: Revisjon: J02 Ingeniørgeologiske vurderinger Reguleringsplan Tertnesflaten I forkant av sprengningsarbeider bør veiledende grenseverdier for vibrasjoner og støt beregnes ut fra gjeldende standard, og dette må følges opp med målinger av vibrasjoner under utførelse av sprengningsarbeidet. 5.4 HENSYN TIL EKSISTERENDE AVLØPSTUNNEL Som vist på Figur 3 går er det i området avløpstunnel med åpning like ved tomta for HUS 5. Figur 16 viser hvor adkomstveien ned til tomta er tenkt plassert i forhold til tunnelåpningen. Avstanden mellom tunnelen og sprengningssted ved utsprengning av adkomstvei, antas å være i underkant av 5 meter på det nærmeste. Sprengningsarbeidene må planlegges i forhold til mulig påvirkning av tunnelen. I NS :2012 er det angitt at før oppstart av anleggsarbeidene skal nærliggende tunneler og bergrom besiktiges av kvalifisert personell. Besiktigelsen skal omfatte et område som strekker seg minst 50 m fra sprengningsstedet, og vil dermed påkreve en vurdering av tilstanden til avløpstunnelen for å kunne fastsette krav til sprengningsarbeid. Tunnelåpning avløpstunnel Område hvor adkomstveien er planlagt. Figur 16: Bildet viser hvor adkomstveien til HUS 5 er tenkt å komme ned. Nede i høyre hjørne ses så vidt åpninngen til eksisterende avløpstunnel. 5.5 VIDERE INGENIØRGEOLOGISK OPPFØLGING I foreliggende rapport er det gjort en identifisering av ingeniørgeologiske hensyn som må ivaretas ved utbygging innenfor planområdet. Det er beskrevet at det eksisterer begrenset steinsprangfare som kan reduseres til akseptabelt nivå ved hjelp av tiltak i form av boltesikring. Det må gjøres en mer detaljert ingeniørgeologisk vurdering i byggefasen, med angivelse og eventuelt anvisning av anbefalt sikringsomfang. Vurdering av sikringsomfang må da hensynta eventuelle endringer på hensyn til vegetasjon, terrenghøyde og endelig plassering av bygningsmasse. Flater som skal sprenges ut må vurderes med hensyn til sikringsomfang etter at sprengning er utført. n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 19 av 21

20 6 Konklusjon De aktuelle bolighusene med tilhørende tomter vil være plassert i sikkerhetsklasse 2, noe som medfører at største nominelle sannsynlighet for skred skal være mindre enn 1/1000. Ut fra observasjoner under befaring, er det kun steinsprangfare som er utgjør en reell skredfare i det aktuelle planområdet. Utarbeidet faresonekart viser faresonen for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet på 1 skred per 1000 år, ut fra eksisterende terreng. Faresonen representerer anbefalt grense for plassering av byggverk i sikkerhetsklasse S2 i henhold til TEK10. Dersom byggverk skal plasseres innenfor den angitte faresonegrensa, må det utføres tiltak som sikrer at kravene i henhold til sikkerhetsklasse S2 overholdes. For å sikre at den nominelle sannsynlighet for skred skal være mindre enn 1/1000 innenfor faresonegrensa, må det utføres boltesikring av enkelte blokker/partier. Det bør utføres en detaljert ingeniørgeologisk vurdering med anbefaling og anvisning av sikring i forbindelse med byggefasen. For eksisterende bergvegger som ikke endres ved sprengningsarbeid, antas det som nødvendig med et mindre antall sikringsbolter, i størrelsesorden stk. For nye utsprengte flater er det vanskelig å si noe om nødvendig omfang på forhånd, men også her antas det et begrenset omfang. I forbindelse med sprengningsarbeid og annet anleggsarbeid som skal utføres, må følgende forhold følges opp: Bygningsbesiktigelse Fastsette grenseverdier for vibrasjoner/støt Etablere måleprogram for vibrasjoner/støt Ta hensyn til eksisterende avløpstunnel, herunder besiktigelse/tilstandsvurdering n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 20 av 21

21 Referanser 1. Byggteknisk forskrift. (2010). (TEK10). Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fastsatt ved kg. Res. 26. mars 2010 nr 489 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr NVEs retningslinjer nr : Flaum- og skredfare i arealplanar. 3. NVEs veileder: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner. 4. Norsk Standard NS :2012: Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for byggeog anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. 5. NNI-rapport 306: Planlagt boligutbygging på Tertnesflaten Sør, Bergen. Utredning av tema natur & biomangfold. Bergen, september n:\512\49\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport tertnesflaten_rev j02.docx Side 21 av 21