Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato:

2 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn skredfarevurdering tyrifjorden.docx Oppdrag: Hole, Utstranda Skredfarevurdering Tyrifjorden Brygge Oppdragsbeskrivelse: Skredfarevurdering i forhold til kravene i TEK10. Oppdragsleder: Kalle Kronholm Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kalle Kronholm Jeanette Gundersen

3 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av ved Olaf N. Lofstad for å gjennomføre en detaljert skredfarevurdering for et område ved Utstranda 153 i Hole kommune. Arthur Botten i SPIR Arkitekter AS har også vært kontaktperson for oppdraget og har oversendt nødvendig kartgrunnlag. Kalle Kronholm har vært oppdragsleder for Asplan Viak og har gjennomført arbeidet. Ål, Kalle Kronholm Oppdragsleder Jeanette Gundersen Kvalitetssikrer

4 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for et planområde rundt Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 i Hole kommune. Planlagt arealbruk er helse- og omsorgsboliger, tilhørende bygg for aktiviteter og administrasjon, samt boliger i tråd med eksisterende bebyggelse. Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav om sikkerhet mot skred for bygg og tilhørende uteareal. Planlagt arealbruk med helse- og omsorgsboliger samt vanlige boliger med tilhørende utearealer betyr at sikkerhet mot skred skal vurderes for sikkerhetsklassene S1, S2 og S3. Fare for skred er vurdert på bakgrunn følgende arbeid: - Historiske opplysninger - Bilder fra området - Terrenganalyse - Erfaring Alle typer skred i bratt terreng er vurdert. Steinsprang er dimensjonerende skredtype, men samlet er årlig sannsynlighet for skred i planområdet mindre enn 1/5000. Hele planområdet tilfredsstiller derfor kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklassene S1 (1/100), S2 (1/1000) og S3 (1/5000). Ifølge NGUs løsmassedatabase består grunnen i planområdet av havavsetninger. Grunnforhold bør undersøkes med tanke på stabilitet før området utbygges.

5 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 FIGURLISTE Innledning Befaring Kartgrunnlag Forbehold og avgrensninger Krav til sikkerhet mot skred Eksempler på bygg i sikkerhetsklasse S Eksempler på bygg i sikkerhetsklasse S Planlagt arealbruk og gjeldene sikkerhetsklasser Områdebeskrivelse Topografi, vegetasjon og geologi Kotegrunnlag og terrengmodell Inngrep i terrenget Klima Opplysninger om tidligere skred Tidligere kartlegginger Vurdering av skredfare Skred i fast fjell Snøskred Løsmasseskred Konklusjon...14 FIGURLISTE Figur 1 Planområdet (rød strek), aktsomhetssoner for snøskred (blå skravur), aktsomhetssoner for steinsprang (svart skravur) og aktsomhetssoner for løsmasseskred (brun skravur) Figur 2 Beregnet terrenghelning. Områder beskrevet i teksten er merket A-D Figur 3 Skjæring nord for planområdet. Det er registrert steinblokker i vegen i 2010 og Bildet er tatt mot sør, planområdet til høyre for bildet. Fra Google Streetview Figur 4 Skrenten øst for planområdet, bak eksisterende bebyggelse. Bildet dekker deler av områdene C og D indikert i Figur 2. Fra Google Streetview....13

6 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/ INNLEDNING er engasjert av til å gjennomføre en vurdering av fare for skred for et planområde ved Gnr/Bnr 233/40, Utstranda 153 i Hole kommune (Figur 1). Aktsomhetssone for snøskred berører den nordlige delen av planområdet (Figur 1). Det ønskes derfor en detaljert vurdering av faren for skred i henhold til kravene i TEK Befaring Vi har ikke gjennomført en befaring til dette oppdraget, men anvendt tilgjengelige foto fra oppdragsgiver og Google Streetview. Vi vurderer at en befaring ikke er nødvendig for en detaljvurdering av skredfare. 1.2 Kartgrunnlag Vi har mottatt kartgrunnlag, blant annet koter med ekvidistanse på 1 m, fra SPIR Arkitekter AS. Det er anvendt ulike kart og flyfoto over området, blant annet fra Vi har mottatt bilder fra oppdragsgiver samt brukt tilgjengelige foto fra Google Streetview, tatt i mars 2011 og aksessert Tilgjengelige bilder gir et bra inntrykk av terrenget øst for planområdet. 1.3 Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på terrenget som oversendte kotegrunnlag viser og vegetasjonen som vist på bilder og flyfoto.

7 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 7 Figur 1 Planområdet (rød strek), aktsomhetssoner for snøskred (blå skravur), aktsomhetssoner for steinsprang (svart skravur) og aktsomhetssoner for løsmasseskred (brun skravur).

8 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/ KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Veilederen til TEK10 gir retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/ Eksempler på bygg i sikkerhetsklasse S2 I veilederen til TEK10 gis følgende eksempler på bygg i sikkerhetsklassene S2: "Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. - driftsbygning i landbruket - parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene." 2.2 Eksempler på bygg i sikkerhetsklasse S3 I veilederen til TEK10 gis følgende eksempler på bygg i sikkerhetsklassene S3:

9 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 9 "Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv." 2.3 Planlagt arealbruk og gjeldene sikkerhetsklasser Arealbruken planlegges som følger (oversendt fra SPIR Arkitekter AS): " Hovedhensikten med omreguleringen er å tilrettelegge for at det innenfor området kan etableres helse- og omsorgsrelatert virksomhet, herunder alders- og omsorgsboliger med service samt tilhørende aktivitetsbygg og bygg for administrasjon. De sentrale delene av byggeområde for hotell samt spesialområde friluftsområde i nord, omreguleres derfor til byggeområde - tjenesteyting for helse- og omsorgsrelatert virksomhet. Den vestre delen av byggeområde for hotell omreguleres til friområde slik at grøntarealet mot vannet økes fra 7 daa. til ca. 12 daa. Boligeiendommen gbnr. 233/38 reguleres til byggeområde for bolig i tråd med eksisterende bruk. " Planlagt arealbruk tilsier at enkelte bygg trolig må tilfredsstille kravene for bygg i sikkerhetsklasse S3, mens andre bygg må tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2. Sikkerhetskravene til utearealene i planområdet kan reduseres til kravene gitt i S1 og S2, avhengig av hvilket bygg utearealet tilhører. I dette oppdraget er det dermed aktuelt å vurdere alle tre sikkerhetsklasser i Tabell 1, S1, S2 og S3.

10 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/ OMRÅDEBESKRIVELSE Det vurderte området ligger på østsiden av Tyrifjorden, omtrent 4 km sørvest for Sundvollen (Figur 1). Øst i planområdet går Fv155 omtrent SV-NØ. 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi Planområdet strekker seg fra Tyrifjorden rundt kote 63 til kote 75. Øst for den sørlige delen av planområdet ligger en skrent med toppunkt rundt kote 92 (område A i Figur 2). Skrenten løper omtrent SV-NØ og er dekket med trær. En mindre bekk renner over skrenten ned mot den sørlige delen av planområdet. B C A D Figur 2 Beregnet terrenghelning. Områder beskrevet i teksten er merket A-D.

11 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 11 Øst for den nordlige delen av planområdet løper en skrent omtrent N-S (områdene B og C i Figur 2). Skrenten fortsetter mot sør (område D), og har toppunkt rundt kote 156. Skrenten er dekket med skog. Videre øst for skrenten med toppunkt i kote 156 er et relativt slakt parti dekket med dyrket mark (Figur 1). Dette grenser opp til E16. Øst for E16 blir terrenget igjen brattere opp mot Solkollen i kote 507. Her er det enkelte steder fjell i dagen, men ellers er det løsmasse bevokst med skog. Ifølge NGUs berggrunnskart består fjellet i området av sandstein. Nasjonal løsmassedatabase viser at terrenget ovenfor planområdet består av bart fjell stedvis med tynt løsmassedekke. I planområdet er det en havavsetning med mer enn 0,5 m tykkelse. Bemerk at vi ikke har utført en vurdering av stabiliteten av havavsetningene i planområdet. 3.2 Kotegrunnlag og terrengmodell Fra SPIR Arkitekter AS har vi mottatt koter 1 m ekvidistanse. Fra dette kotegrunnlaget har vi generert en triangulert terrengmodell (TIN). Terrenghelning er avledet fra denne (Figur 2). Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS Inngrep i terrenget Det er flere veger og bygg i terrenget ovenfor planområdet. Stikkrenner, grøfter og andre inngrep av betydning for overflateavrenning er ikke kartlagt, men antas å ha begrenset betydning for skredfare i planområdet. 3.4 Klima Som vist i kapittel 4 nedenfor, er det terrenget som setter begrensninger for skredfaren i planområdet. Vi har derfor ikke gjennomført en klimaanalyse. 3.5 Opplysninger om tidligere skred I den nasjonale skreddatabasen er det ikke registrert skred i det vurderte området. I skjæringa nord for planområdet (Figur 3) er det registrert nedfall av stein på Fv155 både i 2010 og Tidligere kartlegginger Det finnes aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og løsmasseskred for området. En del av planområdet ligger i aktsomhetssonen for snøskred (Figur 1). Vi er ikke kjent med detaljerte vurderinger av skredfare i området.

12 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/ VURDERING AV SKREDFARE Følgende skredtyper er vurdert: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Vi har ikke gjennomført en geoteknisk vurdering av stabiliteten av løsmassene i planområdet. 4.1 Skred i fast fjell Naturlige skrenter og skjæringer øst for Fv155 utgjør potensielle utfallsområder for mindre steinblokker. Registrerte skredhendelser i skjæringen nord for planområdet bekrefter dette. Utfall av større volum er meget lite sannsynlig. Steinsprang fra fjellsiden vest for Solkollen vil bremses opp i det ujevne terrenget ned mot planområdet, og vil derfor ikke nå inn i planområdet. Den nordlige delen av planområdet strekker seg som en tynn kile på vestsiden av Fv155 nedenfor ei skjæring (område B i Figur 2; Figur 3). Det er trolig årlige utfall av blokker fra skjæringa. Skjæringa står omtrent vertikalt og blokker vil derfor oppnå begrenset rotasjonsenergi. De vil derfor stoppe i vegbanen og ikke nå ut i planområdet. Eventuelle blokker som faller ut fra andre skrenter og skjæringer øst for planområdet vil stoppe før de når inn i planområdet. Den årlige sannsynligheten for steinsprang i planområdet er derfor mindre enn 1/5000. Figur 3 Skjæring nord for planområdet. Det er registrert steinblokker i vegen i 2010 og Bildet er tatt mot sør, planområdet til høyre for bildet. Fra Google Streetview.

13 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 13 Figur 4 Skrenten øst for planområdet, bak eksisterende bebyggelse. Bildet dekker deler av områdene C og D indikert i Figur 2. Fra Google Streetview. 4.2 Snøskred I terrenget øst for planområdet er det områder som er brattere enn 30, og som derfor kan være potensielle utløsningsområder for snøskred (Figur 2). En del av disse områdene er definert som utløsningsområder i aktsomhetskartene (Figur 1). På grunn av følgende forhold mener vi at sannsynligheten for utløsning av snøskred fra potensielle utløsningsområder ovenfor det vurderte området er relativt liten: - Skrentene består av nesten vertikale flater avløst av mindre terrasser (Figur 4). Snødekket vil ikke være sammenhengende og snø vil hovedsakelig skli ned i foten av skrenten. - I de slake delene av potensielle utløsningsområder kan det bygge seg opp et sammenhengende snødekke, men her er terrenget delvis dekket med skog. Til tross for at skogen er glissen, vil stammene stabilisere snøen noe, samt forårsake usammenhengende lagdeling. - Terrenget nedenfor potensielle utløsningsområder er hovedsakelig flatt og horisontalt. Eventuelle snøskred og mindre utglidninger av snø vil stoppe opp i foten av skrentene og rekkevidden vil være begrenset. Eksisterende bebyggelse vil også stoppe utglidninger effektivt. Dersom snøskred utløses ovenfor planområdet, vil sannsynligheten for bevegelse inn i planområdet være relativt liten fordi skredvolum vil være relativt begrenset. Samlet anser vi derfor den årlige sannsynligheten for snøskred inn i det vurderte området som betydelig mindre enn 1/ Løsmasseskred På grunn av begrenset løsmassedekke i terrenget ovenfor planområdet, samt begrenset tilførsel av vann, anser vi den årlige sannsynligheten for løsmasseskred inn i det vurderte området som betydelig mindre enn 1/5000.

14 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/ KONKLUSJON Steinsprang er dimensjonerende skredtype, men samlet er årlig sannsynlighet for skred i planområdet mindre enn 1/5000. Hele planområdet tilfredsstiller derfor kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklassene S1 (1/100), S2 (1/1000) og S3 (1/5000). Ifølge NGUs løsmassedatabase består grunnen i planområdet av havavsetninger. Grunnforhold bør undersøkes med tanke på stabilitet før området utbygges.