Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan

Transkript

1 Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan Oppdragsgiver: BOBYGG AS Kontaktperson: Line Irene Danielsen (MjøsPlan AS) Rapport nr.: Utført av: Nils Arne Kavli Walberg (Cautus Geo AS) Skred AS Baklivegen Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Sammendrag Det er utført en skredfarevurdering for skred i bratt terreng i forbindelse med detaljregulering av tomter til boligformål vest for Dronninga, Sandefjord kommune. Det er planlagt 8 tomter for eneboliger i reguleringsområdet. Oppdragsgiver er BOBYGG AS. Eneboliger faller innunder sikkerhetsklasse S2 i Byggteknisk forskrift (TEK10 7-3) som definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende. For denne sikkerhetsklassen må største nominell årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Nedenfor skrenten som løper nord-sør gjennom planområdet, er årlig sannsynlighet for skred større enn 1/1000. Dette arealet tilfredsstiller dermed ikke krav til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2. For å etablere nye boliger innenfor faresonen, må det etableres sikringstiltak. En mulighet er en voll/grøft, som fanger opp eventuelle steinblokker. Et slikt tiltak kan også gi bedre kontroll med overvann ned mot planlagt bebyggelse. BOBYGG AS 2/23

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Forbehold Grunnlag Aktsomhetsområder Tidligere rapporter Terrengmodell Befaring Krav til sikkerhet mot skred Beskrivelse av området Topografi Geologi Vegetasjon Klima Registrerte skredhendelser Befaring Vurdering av skredfare Skred i fast fjell Snø- og sørpeskred Løsmasseskred Faresonekart Mulige sikringstiltak Konklusjon Referanseliste...22 Figurer Figur 1: Oversiktskart hvor det kartlagte området er markert med pil Figur 2: Detaljkart over det kartlagte området Figur 3: Hellingskart over området. Kartet er lagd ut ifra kartverkets 10 m x 10 m terrengmodell, og viser ikke mindre detaljer i terrenget. Høydekurvene med ekvidistanse 1 m er mer nøyaktige Figur 4: Oversiktsbilde fra det kartlagte området (norgei3d.no) Figur 5: Oversiktsbilde av nordre del av planområdet. Pil indikerer potensielt steinsprang...13 Figur 6: Nær vertikal skrent på ca 7 høydemeter. Pil indikerer løs blokk/flak på ca. 3-3,5 høydemeter, som kan falle ut Figur 7: Tydelig kilestruktur på toppen av liten skrent. Tommestokk på 1 m for målestokk. I bakgrunnen av bildet ser man et steingjerde og eksisterende vei...15 BOBYGG AS 3/23

4 Figur 8: Tydelig oppsprukket berg med dype nær vertikale sprekker. Tommestokk på 1 m for målestokk Figur 9: Ovenfor eksisterende bebyggelse og innenfor planområdet ligger en rekke løse steiner, som delvis hviler oppå hverandre (pil). Området er slakt, men det må utøves varsomhet under byggearbeider. Mange av steinene antas å flyttes på/fjernes under utvikling av tomten Figur 10: Faresonekart med største nominelle årlige sannsynlighet 1/100 og 1/ Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2015) BOBYGG AS 4/23

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Oppdragsgiver planlegger utvikling av 8 boligtomter på vestsiden av kollen Dronninga, Sandefjord kommune. Dronninga har flere bratte partier og det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering for planområdet. Det kartlagte området er vist i Figur 1 og Figur 2. Figur 1: Oversiktskart hvor det kartlagte området er markert med pil. BOBYGG AS 5/23

6 . Figur 2: Detaljkart over det kartlagte området. 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for skred i bratt terreng for planområdet. Dagens krav til sikkerhet mot skred skal legges til grunn for vurderingene og utarbeidelse av faresoner. BOBYGG AS 6/23

7 1.3 Forbehold Det er utarbeidet faresoner for skred i bratt terreng. Vurderte skredtyper omfatter snø- og sørpeskred, jord- og flomskred, samt steinsprang og steinskred. Planområdet ligger i et område som er under den marine grense, og det er kjent at (kvikk)leire skred kan opptre i regionen. Det er klassifisert kvikkleiresoner få hundre meter unna planområdet. Det er derfor grunn til å tro at også deler av planområdet kan inneholde kvikkleire, noe som underbygges av samtaler med beboere i og rundt planområdet. Faren for kvikkleireskred må derfor også vurderes i forhold til utvikling av tomtene. Dette er opplyst MjøsPlan. BOBYGG AS 7/23

8 2 Grunnlag 2.1 Aktsomhetsområder Det er ikke markert aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred i området (NVE, 2016). 2.2 Tidligere rapporter Det er ikke kjennskap til tidligere rapporter for området. Beboer i Helgerødveien 86 fortalte at de hadde hatt noen til å se på noen løse steiner som ligger tett opp til deres hus. Det ble konkludert med at de lå stabilt så fremt de ikke ble påvirket av anleggsarbeide, sterke rystelser el. 2.3 Terrengmodell Vi har anvendt en nasjonal tilgjengelig terrengmodell med horisontal oppløsning på 10 m x 10 m. Det er i tillegg brukt kart med høydekoter og 1 m ekvidistanse. Kart med terrenghelning er vist i Figur Befaring Det kartlagte område ble befart av Nils Arne Walberg, Cautus Geo. Forholdene var gode med sol, et par plussgrader og lite vind. Det lå litt snø i skyggelagte områder, men var generelt snøfrie forhold. Det var ikke kommet blader på vegetasjonen i området. BOBYGG AS 8/23

9 3 Krav til sikkerhet mot skred Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2015). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2015). I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler nevnt er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter. For uteareal til nybygg under sikkerhetsklasse S2, åpner lovverket for å redusere krav til sikkerhet til S1. Planlagt utbygging skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S1 (garasjer, uthus) og S2 (boliger med inntil 10 boenheter). I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper i bratt terreng skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell 1. BOBYGG AS 9/23

10 4 Beskrivelse av området 4.1 Topografi Planområdet befinner seg på vestsiden av Dronninga, en fjellknaus med høyeste punkt 50 moh. Planlagt bebygd område ligger på nedsiden (vest) av kollen i slakt hellende terreng ned mot en eksisterende grusvei og et jorde. Jordet ligger på kote 13, og øvre deler av planlagt bebygd område ligger på ca. kote Bergskrenten består av flere bratte partier med en maksimal høydeforskjell til det omkringliggende området på ca. 20 m. Langsetter Dronninga er det flere nær vertikale fjellskrenter. Figur 3 viser terrenghellingen basert på en 10 m x 10 m terrengmodell fra Statens kartverk, i tillegg til høydekoter med 1 m ekvidistanse. BOBYGG AS 10/23

11 Figur 3: Hellingskart over området. Kartet er lagd ut ifra kartverkets 10 m x 10 m terrengmodell, og viser ikke mindre detaljer i terrenget. Høydekurvene med ekvidistanse 1 m er mer nøyaktige. BOBYGG AS 11/23

12 Figur 4: Oversiktsbilde fra det kartlagte området (norgei3d.no). 4.2 Geologi Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: (NGU, 2015a) og består av monzonitt (larvikitt). Monzonitt er en grovkorna magmatisk bergart som forvitrer relativt lett. I følge beboere på stedet ble det tidligere drevet grusuttak på stedet, hvor grus ble hakket direkte fra berget. Dronninga består hovedsakelig av bart fjell, mens områdene omkring er dekket av marine strandavsetninger (NGU, 2016b). Det er påvist kvikkleire i nærliggende områder (NVE, 2016), og beboere i planområdet forteller om utfordringer med leire under bygging av eksisterende hus, samt setningsproblemer på disse. 4.3 Vegetasjon Selve fjellknausen har spredt vegetasjon i sprekkesoner med buskas og noe trær. Skråningen mellom vei og foten av fjellet har idag tett vegetasjon med løvskog. 4.4 Klima Klimadata er tatt fra eklima.met.no. Normal årsmiddeltemperatur i området ligger på 6,0 C og normal årsnedbør ligger på 1029 mm. Kaldest er det i februar med -3,8 C, og varmest i juli med normal gjennomsnittstemperatur på 16,3 C. Tørreste måned er normalt april med 55 mm, mens oktober er våteste måned med 133 mm som månedsnormal. Høyeste timesverdi på nedbør i området er målt på Mosserød målestasjon (72 moh, målt ) er 44,9 mm (yr.no, 2016). 4.5 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det ikke registrert skredhendelser i fjellsiden. BOBYGG AS 12/23

13 4.6 Befaring Bergskrenten er preget av variabel oppsprekkingsgrad og topografi. Toppområdet lengst nord (Figur 5), har jevne, glatte flater med liten grad av oppsprekking. Total høydeforskjell er ca. 20 m. Det er likevel enkelte steiner som kan løsne, også høyt i fjellsiden. Figur 5: Oversiktsbilde av nordre del av planområdet. Pil indikerer potensielt steinsprang. Det er flere mindre, loddrette skrenter på anslagsvis 7-8 høydemeter når man går langs Dronninga på bakkenivå, se Figur 6. Disse er til dels svært oppsprukket med flere sprekkesett, både tilnærmet horisontale og vertikale. Det er også flere blokker som er løse og hviler oppå hverandre. Rød pil i Figur 6 indikerer blokk som er løs i bakkant og hviler på bakkenivå. Strøk/fall langs planet i bakkant er 335/22. BOBYGG AS 13/23

14 Figur 6: Nær vertikal skrent på ca 7 høydemeter. Pil indikerer løs blokk/flak på ca. 3-3,5 høydemeter, som kan falle ut. Figur 7 viser en blokk som er løs i bakkant på toppen av en liten skrent. Denne vil sannsynligvis få noe rotasjonsenergi i det den faller, og kan således rulle litt. Figur 8 viser en rekke baksprekker kun et par meter nord for ovennevnte blokk. Disse vil sannsynligvis velte ut (toppling), og falle rett ned på bakken. BOBYGG AS 14/23

15 Figur 7: Tydelig kilestruktur på toppen av liten skrent. Tommestokk på 1 m for målestokk. I bakgrunnen av bildet ser man et steingjerde og eksisterende vei. BOBYGG AS 15/23

16 Figur 8: Tydelig oppsprukket berg med dype nær vertikale sprekker. Tommestokk på 1 m for målestokk. Midt i området ligger det en del blokker nedover skråningen, som er vurdert som restene etter et mindre steinskred. De kan også ha blitt plukket løs og avsatt av is under siste istid. Det er ikke observert ferske spor etter steinsprang, verken som arr i fjellsiden eller blokker på bakken nedenfor. Generelt er steinsprangblokkene godt overgrodd av mose. Også et område med mindre steiner (10 cm diameter) som ligger på bakken er overgrodd av mose. Disse kan stamme fra en steinblokk som har pulverisert seg, eller fra det var menneskelig aktivitet i området. Det er kjennskap til tidligere grusuttak ved bolighus, og det er også anlagt et steingjerde parallelt med fjellsiden ca. midt mellom veien og skrenten, som tyder på at området har vært i bruk. Inntil fjellskrenten helt nord i planområdet er det ingen blokker på marken, og det antas at det her muligens er ryddet pga. jordbruk. Ved eksisterende bolighus i søndre deler av planområdet ligger det en del blokker og steiner (Figur 9). Området er ikke bratt, men en del av blokkene er ganske rundet av forvitring, og kan rulle/velte ved vibrasjoner etc. fra anleggsmaskiner. Det ble videre opplyst av beboere i planområdet at det sannsynligvis ligger lommer av leire i skråningen hvor det er eksisterende bolighus. Flere av byggene har setningsskader, og det ble observert leire under bygging. Det blir også opplyst at det tidvis renner mye (over)vann langs skråningen, og at et av husene sliter med vanninntrenging i kjelleren. BOBYGG AS 16/23

17 Figur 9: Ovenfor eksisterende bebyggelse og innenfor planområdet ligger en rekke løse steiner, som delvis hviler oppå hverandre (pil). Området er slakt, men det må utøves varsomhet under byggearbeider. Mange av steinene antas å flyttes på/fjernes under utvikling av tomten. BOBYGG AS 17/23

18 5 Vurdering av skredfare 5.1 Skred i fast fjell Potensielt løsneområde for steinsprang er bratte skråninger over 40, og det finnes flere slike bratte skrenter i planområdet hvor det er vurdert at det er fare for steinsprang. Det finnes ingen ferske spor etter steinsprang, men steinblokker på nedsiden av skrentene tyder på at det har vært aktivitet tidligere. Det er også en del oppsprekking av skrentene, og løse blokker i fjellsiden som kan falle ut. Overgangen mellom fjellsiden, som er nær vertikal mange plasser, og det flate terrenget rundt er veldig brå. Det gjør at steinsprang mister mye energi i det de treffer bakken. Nær vertikale fall gjør også at det blir lite rotasjon og rotasjonsenergi i blokkene. Også dette gjør at rekkevidden til steinsprang forventes å være begrenset. Skredfaresonen er basert på topografiske forhold og potensiale for steinsprang. Enkelte steder ligger det mye blokker i terrenget som naturlig reduserer rekkevidden av nye steinsprang. 5.2 Snø- og sørpeskred Det er vurdert at det ikke er fare for snø- eller sørpeskred grunnet topografiske forhold. 5.3 Løsmasseskred Det er vurdert at det ikke er fare for jord- eller flomskred i området grunnet geologiske forhold. 5.4 Faresonekart Faresoner for skred tilsvarende kravene til sikkerhetsklasse S1 og S2 er vist i Figur 10. BOBYGG AS 18/23

19 Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan Figur 10: Faresonekart med største nominelle årlige sannsynlighet 1/100 og 1/ Mulige sikringstiltak Dersom man ønsker å etablere ny bebyggelse innenfor faresonene i Figur 10, må det etableres sikringstiltak. En mulighet er å renske hele skrenten, eller bolte løse blokker. Dette vil mest sannsynlig bli en stor jobb. Det mest opplagte alternativet er å legge opp en liten grøft/voll nedenfor skrentene for å fange opp eventuelle steinsprang. En slik voll må ligge BOBYGG AS 19/23

20 omtrent langs faresonegrensen 1/100, noen få meter fra skrentfoten. Etableres en voll/grøft med riktige dimensjoner, vil utstrekningen av faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 flyttes inn mot faresonen 1/100. Design og dimensjonering må utføres etter mer detaljerte vurderinger, og plasseringen må stikkes ut i terrenget. En slik voll/grøft vil også gi mulighet for bedre kontroll med overvann på tomtene. BOBYGG AS 20/23

21 6 Konklusjon Dimensjonerende skredtype er steinsprang, og årlig sannsynlighet for steinsprang i deler av det vurderte området anslås å overstige 1/1000 og 1/100. Deler av det vurderte området tilfredsstiller dermed ikke kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklassene S2 og S1. Boliger (S2) og garasjer (S1) må etableres utenfor de aktuelle faresonene. En voll/grøft for foten av skrenten vil redusere utstrekningen av faresonene. Et slikt tiltak vil også gi mulighet for bedre kontroll med overvann ned mot ny bebyggelse. BOBYGG AS 21/23

22 7 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL (accessed ). eklima.no, eklima - Gratis tilgang til Meteorologisk institutts vær- og klimadata fra historiske data til sanntidsobservasjoner [WWW Document]. Mosserød målestasjon. URL (accessed ). NGU, 2016a. Nasjonal berggrunnsdatabase [WWW Document]. URL (accessed ). NGU, 2016b. Nasjonal løsmassedatabase [WWW Document]. URL (accessed ). NVE, Skredatlas [WWW Document]. URL (accessed ). yr.no, 2016 Melsom målestasjon, Stokke [WWW Document]. URL (accessed ). BOBYGG AS 22/23

23 Referanseside Oppdragsgiver: Kontaktperson: Oppdragstaker: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Prosjektleder: BOBYGG AS Raveien 140 A 3242 Sandefjord Line Irene Danielsen (MjøsPlan AS) Skred AS Baklivegen 27, 3570 Ål, Norge Foretaksregisteret: NO MVA T: E: post@skred.as W: Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan Kalle Kronholm Rapport nr.: Rapport tittel Utgave: 1 Dokumentreferanse: Lagringsnavn: Utført av: Kontroll: O:\Dropbox (Skred AS)\P\16\02\16028\07 Rapport\01\ docx Nils Arne Kavli Walberg (Cautus Geo AS) Kalle Kronholm BOBYGG AS 23/23