Nore og Uvdal Kommune. Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Utgave: 1 Dato:

2 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn skredfarevurdering.docx Oppdrag: Områdereguleringsplan Øvre Uvdal Oppdragsbeskrivelse: Utarbeide områdereguleringsplan for 33,6 km2 i Øvre Uvdal Oppdragsleder: Sissel Mjølsnes Fag: Analyse Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kalle Kronholm Petter Snilsberg

3 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Nore og Uvdal kommune for å gjennomføre en områderegulering i Øvre Uvdal. I forbindelse med reguleringen har det vist seg at flere av områdene ligger innenfor aktsomhetssonene for snøskred. Det er derfor gjennomført en detaljert skredfarevurdering for de aktuelle områdene. Kalle Kronholm har gjennomført skredfarevurderingen for oppdraget. Ål, Kalle Kronholm Oppdragsleder, skredfarevurdering Petter Snilsberg Kvalitetssikrer

4 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 4 SAMMENDRAG I forbindelse med en områderegulering i Øvre Uvdal undersøkes mulighetene for utbygging i flere områder. Deler av områdene 15, 83F og 11B ligger innenfor aktsomhetskartene for snøskred. Det er derfor gjennomført en detaljert skredfarevurdering for disse områdene. Krav til sikkerhet mot skred for nybygg er definert i TEK10, og avhenger av type bygg. Planlagt arealbruk i område 11B og 83F er hytter med en enkelt boenhet. Denne typen bygg hører under sikkerhetsklasse S2, der den maksimalt tillatte årlige sannsynlighet for skred er 1/1000. I område 15 planlegges dessuten bygg med mer enn to boenheter. Disse må tilfredsstille kravene til nybygg i sikkerhetsklasse S3, der den maksimalt tillatte årlige sannsynlighet for skred er 1/5000. Vi har gjennomført en detaljert skredfarevurdering for områdene. For å tilfredsstille gjeldende retningslinjer for detaljerte skredfarevurderinger er følgende arbeid gjennomført: - En gjennomgang av den tidligere rapporten. - Gjennomgang av historiske skredhendelser. - Klimaanalyse. - Befaring. - Terrenganalyse. - Beregninger av rekkevidde og utbredelse av snøskred. Faresoner for skred berører alle tre vurderte områder. I områdene 15 og 83F er snøskred dimensjonerende skredtype. Bare mindre deler av disse områdene er berørt av faresonene. I område 15 kan det ved relativt enkle tiltak i forbindelse med andre terrenginngrep frigjøres en del areal som ved dagens forhold er berørt av faresoner. I område 83F vil sikringstiltak kreve større investeringer. I område 11B er løsmasseskred dimensjonerende skredtype, og da hovedsakelig på grunn av forhold ved traktorvegen som skjærer seg gjennom fjellsiden ovenfor området. En betydelig del av området er berørt av faresoner for skred. Ved å forbedre kontroll med overvannet som renner langs traktorvegen og ved å redusere helning på løsmasseskjæringer og vegfylling, vil faresonene kunne reduseres. Bekkene i den sørøstlige delen av område 11B renner i grøfter som ikke følger fallet i det naturlige terrenget. Ved utbygging av dette område bør disse bekkene vurderes nærmere med tanke på vannføring i flomsituasjoner.

5 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 FIGURLISTE Innledning Befaring Kartgrunnlag Forbehold og avgrensninger Krav til sikkerhet for nybygg Tidligere vurderinger og skredhendelser Historiske opplysninger om skred Klima Verdier til beregning av rekkevidde for snøskred Område Topografi, vegetasjon og geologi Inngrep i terrenget Observasjoner i terreng Aktuelle skredtyper Snøskred Steinsprang Faresoner for skred Mulige tiltak Område 11B Topografi, vegetasjon og geologi Inngrep i terrenget Observasjoner i terreng Aktuelle skredtyper Snøskred Løsmasseskred Faresoner Kommentarer om bekkene sørøst i område 11B...29

6 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Mulige tiltak Område 83F Topografi, vegetasjon og geologi Inngrep i terrenget Observasjoner i terreng Aktuelle skredtyper Snøskred Faresoner Mulige tiltak Referanseliste...37

7 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 7 FIGURLISTE Figur 1 De tre vurderte områder 11B, 15 og 83F er vist med blå strek. Aktsomhetsområder for snøskred er indikert med rødt Figur 2 Månedsnormaler for nedbør for utvalgte stasjoner. Data fra eklima.met.no Figur 3 Ekstremverdianalyse for nysnøtilvekst over tre døgn ved stasjon Tunhovd, 870 m o.h. Dataserien fra stasjonen er forholdsvis kort, men verdiene svarer omtrent til verdier for Geilo. Data fra eklima.met.no...14 Figur 4 Kart over område 15 med indikasjon av bratte områder og sporlogg fra befaringen. 15 Figur 5 Terreng og vegetasjon rundt kote 660 ved den vestlige avgrensning av område Figur 6 Eksempel på beregninger av utbredelse av dimensjonerende snøskred med nominell årlig sannsynlighet på 1/ Figur 7 Faresoner for skred i område 15. Vurderingene er gjort med bakgrunn i situasjonen under befaringen. Snøskred er dimensjonerende skredtype. Områdene markert med A og B kan forholdsvis enkelt sikres som beskrevet i teksten Figur 8 Kart over område 11B med indikasjon av bratte områder og sporlogg fra befaringen Figur 9 Terreng og vegetasjon rundt kote 915 i terrenget sør for område 11B Figur 10 Løsmasseskred i fylling nedenfor traktorveg. Bruddkant indikert med rød strek Figur 11 Utglidninger fra løsmasseskjæring langs traktorveg...25 Figur 12 Området ovenfor område 11B der det bør stilles krav om skjøtsel av skog for å opprettholde dagens sikkerhetsnivå mot skred Figur 13 Faresoner for skred i område 11B. Vurderingene er gjort med bakgrunn i situasjonen under befaringen. Løsmasseskred er dimensjonerende skredtype. Tetthet av skog og bratte fyllinger og skjæringer ved skogsvegen er av stor betydning for utstrekningen av faresoner. Spesielle forhold rundt skredfare rundt punkt A er beskrevet i avsnitt Figur 14 Grøft leder vann inn fra sør i område 11B. Bildet er tatt mot nordvest, inn mot område 11B Figur 15 Kart over område 83F med indikasjon av bratte områder og sporlogg fra befaringen Figur 16 Terreng og vegetasjon i øvre del av område 83F og terrenget opp mot Djupegrønuten Figur 17 Eksempel på beregninger for utbredelse av snøskred i område 83F Figur 18 Faresoner for skred i område 83F....36

8 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 8 1 INNLEDNING er engasjert av Nore og Uvdal kommune for å gjennomføre en områderegulering i Øvre Uvdal. Deler av tre av de aktuelle områdene 11B, 15 og 83F, ligger innenfor aktsomhetskartene for snøskred (Figur 1). Det ønskes derfor en detaljert vurdering av skredfare for disse områdene. 1.1 Befaring Den 21. august 2013 gjennomførte Kalle Kronholm, Asplan Viak en befaring i de tre områdene. 1.2 Kartgrunnlag Vi har anvendt flyfoto over området, blant annet fra kart.finn.no og GeoCache tjenester levert av Geodata AS. Det beste tilgjengelige kotegrunnlaget består av koter med 1 m ekvidistanse i de tre vurderte områdene, samt i terrenget ovenfor område 15 og 83F. Ovenfor område 11B fra kote 1040 og oppover består kotegrunnlaget av koter med ekvidistanse på 10 m. Fra koter med 1 m ekvidistanse har vi generert en triangulert terrengmodell (TIN). Terrenghelning er vurdert ut fra denne TIN. Den triangulerte terrengmodellen ble eksportert til en grid-basert terrengmodell med cellestørrelse på 1x1 m. Den grid-baserte terrengmodellen er anvendt som basis i beregning av rekkevidde, beskrevet nedenfor. Alle operasjoner for å etablere de digitale terrengmodellene ble utført i programvaren ArcGIS. 1.3 Forbehold og avgrensninger Fare for flom Etter avtale med oppdragsgiver er det ikke foretatt en analyse av faren for flom i område Dagens vegetasjon og terreng Alle vurderinger er gjort ut fra dagens vegetasjon og terrengforholdene under befaringen. Endringer i vegetasjon, for eksempel flatehogst av skog, kan endre faresone. Etter slike inngrep bør det gjennomføres en ny vurdering. I områder der dette er spesielt viktig er det beskrevet nedenfor. Ved store inngrep i terrenget kan skredforholdene endres, for eksempel på grunn av etablering av store, bratte skråninger og omlegging av vannløp. I områder der man bør være spesielt oppmerksomme på slike problemstillinger er det nevnt.

9 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 9 Figur 1 De tre vurderte områder 11B, 15 og 83F er vist med blå strek. Aktsomhetsområder for snøskred er indikert med rødt.

10 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 10 2 KRAV TIL SIKKERHET FOR NYBYGG Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal. Kravene er definert som maksimale sannsynligheter for at skred kan nå objektet, og sier ikke noe om trykkpåvirkning. Lovverket inndeler bygg i tre sikkerhetsklasser (Tabell 1). I Veiledning om tekniske krav til byggverk fra Direktoratet for byggkvalitet gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Sitatene nedenfor kommer fra veilederen. Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I alle tre områder planlegges hytter og tilhørende infrastruktur. Hyttene med inntil to boenheter ligger under sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. I område 15 kan det være aktuelt med leiligheter / mindre hytter i kjede. Dersom disse nybyggene har mer enn to boenheter må de tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S3: Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Planlagte veier og parkeringsplasser har ikke spesifikke krav til sikkerhet. Vi har derfor tegnet faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000 (S2) i alle tre områder. I

11 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 11 område 15 har vi dessuten tegnet faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/5000 (S3). Ifølge lovverket skal faresonene omfatte alle skredtyper.

12 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 12 3 TIDLIGERE VURDERINGER OG SKREDHENDELSER Vi er ikke kjent med tidligere detaljvurderinger av skredfare i området. 3.1 Historiske opplysninger om skred Det er registret en del skredhendelser i området. Tabell 2 viser en oversikt over hendelser som er registrert på nasjonal skreddatabase ( Det er registrert både snøskred, steinskred og løsmasseskred. Tabell 2 Historiske opplysninger om skred i området. Stedsnavn Dato Avstand fra Uvdal Skredtype Alpinsenter Mogen/Rudnigan juni 7 km Løsmasseskred 1860 Sønstebø søre 29. juni km Løsmasseskred (Sønstebøskriu) Gveta nordre Ca km Løsmasseskred Gveta søre Ca km Løsmasseskred Gveta søre km Løsmasseskred Nordre Ro 1763 eller 8 km Løsmasseskred 1764 Røysland 1690, 1990, 10 km Steinskred 2003 Nordre Imingan km Snøskred Imingskaret/Imingfjell 1978, km Snøskred

13 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 13 4 KLIMA Formålet med klimaanalysen er å anslå hvor mye snø det kan forventes på bakken, samt nedbørmengde og vindretning i ekstreme nedbørsituasjoner som kan føre til utløsning av skred. Klimadata er hentet fra eklima.met.no. Alle data er innhentet 11. september 2013 eller deretter. Vi har anvendt følgende stasjoner fordi vi mener de gir det beste bildet av vær og klima i det vurderte området og de potensielle utløsningsområder ovenfor dette: Tunhovd. Stasjonen ligger 870 m o.h. omtrent 21 km sørøst for det vurderte området. Observasjoner av nedbør er tilgjengelige fra 1895 og snødybdemålinger fra Årsnedbør ved Tunhovd er 542 mm Geilo. Stasjonen ligger 841 m o.h. omtrent 30 km nordvest for det vurderte området. Målinger av nedbør og snødybde er tilgjengelige fra 1895 til i dag. Årsnedbør ved Geilo er 747 mm. Månedsnormalene for de to stasjonene for normalperioden er vist i Figur 2. Mesteparten av nedbøren ved Tunhovd kommer i løpet av sommeren. Ved Geilo kommer hovedparten av nedbøren sommer og høst. Normal nedbørførende vindretning er fra sørvest over vest til nordvest. Nedbør med vind fra østlig retning er ikke vanlig, men kan ikke utelukkes. Figur 2 Månedsnormaler for nedbør for utvalgte stasjoner. Data fra eklima.met.no. 4.1 Verdier til beregning av rekkevidde for snøskred Det finnes ingen norske retningslinjer for valg av parameterverdier til beregning av rekkevidde på snøskred. Vi anvender en metode som tilpasser de Sveitsiske retningslinjer til norske forhold. For å få informasjon om forventet bruddhøyde på dimensjonerende snøskred

14 Nysnøtilvekst, 3 døgn (cm) Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 14 har vi analysert endringen i snøhøyde over 1 døgn, 3 døgn og 5 døgn ved de to stasjonene. Disse verdiene angir omtrent nysnøtilveksten i de tilsvarende perioder. Nysnøtilvekst over tre døgn anvendes som indikasjon på forventet bruddhøyde av dimensjonerende snøskred. Resultatet av ekstremverdianalysen for nysnøtilvekst over tre døgn ved stasjon Tunhovd er vist i Figur 3. Hendelser med et gjentakelsesintervall på 1000 år vil ha en forventet nysnøtilvekst over tre døgn på rundt 80 cm. Øvre grense med 95 % konfidensnivå er rundt 120 cm. Dataserien fra Tunhovd er relativt kort, men analysen av en lenger dataserie fra Geilo viser at verdiene er realistiske. Disse verdiene er ved stasjonen. Det forventes en økning av nedbørmengder med høyden. Dessuten er det ikke inkludert nysnøtilvekst på grunn av vindtransportert snø. Dette er beskrevet for de aktuelle områdene. Gjentakelsesintervall (år) Figur 3 Ekstremverdianalyse for nysnøtilvekst over tre døgn ved stasjon Tunhovd, 870 m o.h. Dataserien fra stasjonen er forholdsvis kort, men verdiene svarer omtrent til verdier for Geilo. Data fra eklima.met.no.

15 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 15 5 OMRÅDE 15 Området strekker seg fra Uvdalsåe rundt kote 650 til rundt kote 670 (Figur 4). Figur 4 Kart over område 15 med indikasjon av bratte områder og sporlogg fra befaringen. 5.1 Topografi, vegetasjon og geologi Hovedparten av området består av slakt terreng, men mot vest stiger terrenget opp mot hyttefeltet ved Uvdal Alpinsenter. To mindre områder mellom kote 660 og kote 670 er brattere enn 30 (Figur 5). Umiddelbart vest for området i rundt kote 670 siger terrenget opp

16 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 16 mot kote 750 i østkanten av hyttefeltet ved Uvdal Alpinsenter. Store deler av fjellsiden er brattere enn 30, og enkelte steder er terrenget opp mot 70 bratt. Figur 5 Terreng og vegetasjon rundt kote 660 ved den vestlige avgrensning av område 15. I de bratte deler av fjellsiden ovenfor område 15 er det fjell i dagen. Slakere deler av terrenget er dekket av et tynt løsmassedekke bestående av bunnmorene. Nederst i området er det elveavsetninger. I områder med løsmassedekke er det skog bestående av hovedsakelig gran og bjørk. Stammene står relativt tett og har typisk en diameter på cm. Bergarten i området er gabbro og amfibolitt. 5.2 Inngrep i terrenget Nordvest i område 15 er det etablert en mindre grøft. I fjellsiden vest for område 15 er det ikke observert terrenginngrep. På flaten ovenfor fjellsiden ligger flere hytter helt ut til kanten av fjellsiden. Bare ved to av hyttene ble det etablert en tydelig fylling ned mot fjellsiden. De andre hyttene ut mot kanten er trolig bygget på urørte løsmasser.

17 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Observasjoner i terreng Terrenget er relativt bra representert i kotegrunnlaget og den digitale terrengmodellen. Det ble ikke observert skredskader i foten av fjellskråningen. Fjellsiden har enkelte lokale utfallsområder for steinblokker, men bortsett fra et enkelt område antas utfallsfrekvensen å være lav. Øverst i fjellsiden, litt nord for punkt 750, var det deponert trær og litt løsmasse. 5.4 Aktuelle skredtyper Topografi, geologi, klima og tidligere registrerte skredhendelser tilsier at følgende skredtyper er aktuelle i fjellsiden ovenfor område 15: - Snøskred - Steinsprang - Løsmasseskred Sørpeskred er ikke aktuelt fordi det i terrenget ovenfor område 15 ikke er typiske utløsningsområder for denne skredtypen. Løsmasseskred mot område 15 kan forekomme, men på grunn av begrenset størrelse på nedbørfeltet i fjellsiden ovenfor område 15 antar vi sannsynligheten for utløsning av denne skredtypen er relativt lav. Vurderinger for snøskred og steinsprang er beskrevet i de følgende avsnittene. 5.5 Snøskred Generelt Tørre flakskred er den snøskredtypen som generelt har lengst utløp. De fleste flakskred løsner i terreng på mellom 35 og 45, men under spesielle forutsetninger kan flakskred løsne i terreng ned mot 28 og opp mot 55. I terreng brattere enn rundt 45 vil snøen hovedsakelig løsne som løssnøskred. Disse vil utløses forholdsvis hyppig, med vil ha kortere rekkevidde enn flakskred. Eventuelle flakskred fra slike områder vil ha begrenset volum og rekkevidde. Ved store, tørre snøskred kan det dannes en støvsky med større hastighet og rekkevidde enn skredets tettere deler. Av følgende grunner mener vi at skred med en betydelig støvsky inn i det vurderte området har meget liten årlig sannsynlighet: - Det finnes ingen opplysninger om skred med støvskyer i området. - Eventuelle snøskred har moderat fallhøyde. Dette vil begrense størrelsen og trykket fra en eventuell støvsky. Rekkevidden av snøskred er vurdert på bakgrunn av observasjoner i felt, resultater fra beregningsmodellen RAMMS (Christen m.fl., 2012), alfa-beta modellen (Lied og Bakkehøi, 1980) samt skjønn.

18 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Utløsningsområder Store deler av terrenget vest for område 15 er mellom 30 og 45 bratt, og er dermed potensielle utløsningsområder for snøskred. Skogen er ikke tett nok til å hindre utløsning av snøskred. Snøskred vil hovedsakelig utløses fra forsenkninger i terrenget (Figur 6). På bakgrunn av klimaanalysene (avsnitt 4.1), forventer vi at bruddhøyden på dimensjonerende snøskred med årlig sannsynlighet på 1/1000 er 120 cm. Det forventes begrenset pålagring av snø fra vindtransport. For dimensjonerende snøskred med årlig sannsynlighet på 1/5000 er det store usikkerheter i forventet bruddhøyde, men vi forventer minst 150 cm. Samtidig vil det være flere potensielle utløsningsområder (for eksempel områdene 11 og 12 i Figur 6). Figur 6 Eksempel på beregninger av utbredelse av dimensjonerende snøskred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000.

19 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Utbredelse Beregning av mulig skredutbredelse er gjennomført på terrengmodellen med cellestørrelse på 1x1 m for å sikre at lokaltopografien er riktig representert i modellen. Vi har ikke kjennskap til snøskredhendelser i området, som vi har kunnet bruke til å justere RAMMS modellens parametersett. Det er derfor anvendt standard friksjonsparametere og, bortsett fra at høydenivåene er justert fra 1500 og 1000 m o.h. til hhv 500 og 100 m o.h. Beregningene viser at dimensjonerende snøskred fra utløsningsområdene vest for område 15 vil kunne nå inn i området (Figur 6). 5.6 Steinsprang Potensielle utfallsområder for steinsprang er delvis sammenfallende med utløsningsområdene for snøskred (Figur 6), spesielt utløsningsområde 8. Steinsprang vil typisk ha kortere rekkevidde enn snøskred, og vi har derfor ikke gjennomført beregninger av rekkevidden til steinsprang. Faresonene for snøskred og steinsprang vil være delvis overlappende, men lengst ut i faresonene vil snøskred dominere. 5.7 Faresoner for skred Faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000 og 1/5000 er vist i Figur 7. Faresonene strekker seg inn i den vestlige delen av område 15.

20 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 20 Figur 7 Faresoner for skred i område 15. Vurderingene er gjort med bakgrunn i situasjonen under befaringen. Snøskred er dimensjonerende skredtype. Områdene markert med A og B kan forholdsvis enkelt sikres som beskrevet i teksten. 5.8 Mulige tiltak Dersom man ønsker å utnytte arealet berørt av faresoner vest i område 15, må det gjennomføres sikringstiltak. Disse bør hovedsakelig gjennomføres med tanke på snøskred. De to mindre skråninger (A og B i Figur 7), som er potensielle utløsningsområder for snøskred ved en årlig sannsynlighet på 1/5000 (men ikke 1/1000) kan forholdsvis enkelt sikres. Det kan gjøres ved å sette opp støtteforbygninger for å redusere sannsynligheten for utløsning av snøskred. Dersom det planlegges større terrenginngrep i området kan man samtidig redusere eller øke skråningshelningen i de to områdene for dermed å redusere sannsynligheten for utløsning av snøskred.

21 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 21 Områdene berørt av faresonen for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 krever større innsats å sikre fordi utløsningsområdene er av betydelig størrelse. En mulighet er en ledevoll som leder skred mot nord. Dette tiltaket vil innebære betydelige kostnader og bare frigi et mindre areal. En annen mulighet er å etablere støtteforbygninger i utløsningsområdene for snøskred. Dette tiltaket vil trolig også ha store kostnader, men vil muligens frigi et noe større areal enn en ledevoll.

22 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 22 6 OMRÅDE 11B Området ligger sør for Uvdal Alpinanlegg og strekker seg fra rundt kote 670 i øst til rundt kote 740 i vest (Figur 8). Figur 8 Kart over område 11B med indikasjon av bratte områder og sporlogg fra befaringen. 6.1 Topografi, vegetasjon og geologi Terrenget i område 11B er relativt slakt, bortsett fra en naturlig skråning omtrent midt i området og en skjæring i løsmassedekket vest i området. Sørvest for området øker terrenghelningen betydelig opp til rundt kote 890, der helningen antar. Mellom kote 670 og

23 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 23 kote 890 er terrenget typisk bratt, men opp mot 45 de bratteste steder. Terrenget består av minst syv tydelige forsenkninger som følger fallinjen. Disse er adskilt av rygger. Den mest tydelige forsenkningen har utløp sør for område 11B og kan spores i terrenget og på kotene opp til rundt kote 915 (Figur 9). Formen på forsenkningen er typisk for tidligere løsmasseskred. Figur 9 Terreng og vegetasjon rundt kote 915 i terrenget sør for område 11B. Fjellsiden ovenfor område 11B er dekket med morenemasser. Det er enkelte steder med fjell i dagen. Bergarten er metaryolitt. Tykkelsen på løsmassedekket varierer en del, men er estimert til 0,5-5 m. Skogens tetthet avtar med høyden. Opp til rundt kote 800 er skogen relativt tett og består av furu, gran og bjørk. Diameter på stammene er typisk cm. Ovenfor kote 800 er skogen glissen og består hovedsakelig av bjørk med enkelte furu. Diameter på stammene er typisk cm. 6.2 Inngrep i terrenget En traktorveg krysser gjennom terrenget ovenfor område 11B. På oversiden av vegen løper en grøft. På befaringen ble det registrert enkelte stikkrenner under vegen, men det meste av vannet ledes ut i terrenget ved hver sving.

24 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Observasjoner i terreng Terrenget er relativt bra representert i kotegrunnlaget og den digitale terrengmodellen. Under befaringen ble det observert et løsmasseskred i fyllingen nedenfor traktorvegen rundt kote 850 (Figur 10). Alderen ble estimert til maks 2 år, men det er sannsynlig at skredet var fra våren Det ble observert utglidninger av løsmasser fra skjæringen på oversiden av vegen fra kote 800 til kote 940 (Figur 11). Figur 10 Løsmasseskred i fylling nedenfor traktorveg. Bruddkant indikert med rød strek.

25 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 25 Figur 11 Utglidninger fra løsmasseskjæring langs traktorveg. 6.4 Aktuelle skredtyper Topografi, geologi, klima og tidligere skredhendelser tilsier at følgende skredtyper er aktuelle i fjellsiden ovenfor område 11B: - Løsmasseskred - Snøskred - Steinsprang Sørpeskred kan trolig forekomme, men vi antar at sannsynligheten for sørpeskred i område 11B er relativt lav. Sørpeskred vil sannsynligvis følge samme forsenkninger i terrenget som løsmasseskred, og faresonene vil være sammenfallende. Det er enkelte diffuse utfallssområder for steinsprang ovenfor område 11B. Steinsprang kan dermed ikke utelukkes, men vi antar at sannsynligheten er relativt lav. Blokker i bevegelse vil hovedsakelig bevege seg i forsenkninger i terrenget. Mindre blokker kan stoppes av skogen. Snøskred og løsmasseskred er vurdert nærmere nedenfor.

26 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Snøskred På befaringen ble det ikke observert tegn på tidligere snøskred. Allikevel viser hendelsene i den nasjonale skreddatabasen (avsnitt 3.1) og gjennomgangen av klima (avsnitt 4) at klimaet i området legger til rette for snøskred. Snøskred kan utløses fra terreng brattere enn omtrent 30. Store deler av terrenget ovenfor område 11B, omtrent opp til kote 920, er brattere enn 30. Under dagens forhold med relativt tett skog i det bratte området ovenfor område 11B, vil sannsynligheten for utløsning av snøskred være relativt liten. Dersom skogen fjernes vil sannsynligheten for snøskred ned mot område 11B øke betydelig. For å opprettholde dagens sikkerhet mot snøskred i område 11B må skogen derfor opprettholdes. Vi foreslår at det stilles krav om skjøtsel av skogen i området vist i Figur 12. Dersom skogen fjernes må det etableres andre typer sikringstiltak for å opprettholde dagens sikkerhetsnivå mot snøskred. Dette kan for eksempel være støtteforbygninger i utløsningsområdene for å redusere sannsynligheten for utløsning, eller voller for å lede eller fange snøskred i bevegelse.

27 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 27 Figur 12 Området ovenfor område 11B der det bør stilles krav om skjøtsel av skog for å opprettholde dagens sikkerhetsnivå mot skred. 6.6 Løsmasseskred Følgende tilsier at løsmasseskred kan utløses i terrenget ovenfor område 11B: - Observasjoner av løsmasseskred i fyllingen nedenfor traktorvegen - Utglidninger i løsmasseskjæringer - Hendelsene registrert i den nasjonale skreddatabasen - Et eldre løsmasseskred observert i terrenget. Løsmasseskred kan løsne i det naturlige terrenget, men vi anser sannsynligheten for utløsning som større i de bratte skjæringer/fyllinger rundt traktorvegen.

28 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 28 Kravene i TEK10 til sikkerhet mot skred gjelder for naturlig terreng. Krav til sikkerhet for traktorveger er oppsummert i Fergus m.fl. (2011). Vi har valgt å tegne faresoner som tar høyde for både det naturlige terrenget samt traktorvegen som den sto under befaringen Utløsningsområder Vi antar at den årlige sannsynligheten for løsmasseskred fra alle skjæringer ved traktorvegen ovenfor område 11B er større enn 1/1000 fordi disse står brattere enn anbefalte verdier for største helning (Tabell 3). Vi har ikke informasjon om kornstørrelse på fyllmassene anvendt i fyllingene, og hvordan disse er lagt ut, men vil anta at fyllingen en del steder står brattere enn anbefalte verdier for største helning (Tabell 3). På den bakgrunn antar vi at den årlige sannsynligheten for løsmasseskred også fra alle fyllinger er større enn 1/1000. Det ble observert få stikkrenner under traktorvegen, og vannet fra overvannsgrøftene var ikke ført ut i terreng som fra før har vannføring. Mangelfull kontroll med overvann vil føre til økt sannsynlighet for utløsning av løsmasseskred. Tabell 3 Anbefalte verdier for største helning for skjærings- og fyllingsskråninger for veger. Fra Statens vegvesen (2012). Materiale Største helningsvinkel uten overflatetiltak Største helningsvinkel med overflatetiltak Stein 1:1,5 (34 ) 1:1,25 (39 ) Grus 1:2 (27 ) 1:1,5 (34 ) Sand 1:2 (27 ) 1:1,5 (34 ) Finsand og silt 1:3 (18 ) 1:2 (27 ) Sannsynligheten for utløsning av løsmasseskred fra det naturlige terrenget ovenfor område 11B vurderes som relativt lav, men vegetasjonen med forholdsvis tett skog er av avgjørende betydning. Dersom skogen fjernes ved flatehogst med hogstmaskiner, vil sannsynligheten for utløsning øke betydelig. Vi anbefaler derfor at det innføres krav om skjøtsel av skogen i området vist i Figur Utbredelse Løsmasseskred fra fyllinger og skjæringer ved traktorvegen vil trolig bevege seg som flomskred langs forsenkninger i terrenget. Flomskred vil bevege seg langt i det relativt bratte terrenget. De større blokker vil trolig bli deponert nært utløsningsområdet mens vann og mindre partikler fra større skred trolig vil kunne nå helt ut i Uvdalsåe. 6.7 Faresoner Flomskred vil generelt følge forsenkninger i terrenget, men ansamlinger av skredmasser i bunnen av forsenkningene vil kunne føre til lokale avvik fra dette. Vi anbefaler derfor at det ikke bygges i et område definert som 2 m over bunnen av de utsatte forsenkningene. Dette er indikert på faresonekartet i Figur 13, men må vurderes i detalj i terrenget.

29 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 29 Figur 13 Faresoner for skred i område 11B. Vurderingene er gjort med bakgrunn i situasjonen under befaringen. Løsmasseskred er dimensjonerende skredtype. Tetthet av skog og bratte fyllinger og skjæringer ved skogsvegen er av stor betydning for utstrekningen av faresoner. Spesielle forhold rundt skredfare rundt punkt A er beskrevet i avsnitt Kommentarer om bekkene sørøst i område 11B Bekkene sørøst i område 11B følger ikke naturlig fall i terrenget, men går i grøfter (Figur 14). Grøfting er muligens gjennomført for å få kontroll på overvann forbi bebyggelsen ved Granheim. Ved deponering av skredmasser i grøftene og erosjon ved stor vannføring kan bekkene endre løp. Vi har ikke tegnet faresoner som reflekterer slike problemstillinger (gjelder spesielt rundt punkt A i Figur 13), men det må vurderes ved utbygging i område 11B.

30 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 30 Figur 14 Grøft leder vann inn fra sør i område 11B. Bildet er tatt mot nordvest, inn mot område 11B. 6.9 Mulige tiltak For å øke sikkerhet mot skred i område 11B anbefales følgende: - Fyllinger og skjæringer ved traktorvegen slakes ut slik at anbefalingene i Tabell 3 overholdes. - Vann fra grøften på oversiden av traktorvegen ledes helt ut i den tydelige forsenkningen øst for traktorvegen. - Vann fra den sørligste svingen på traktorvegen, rundt kote 980, bør ledes enda lenger mot øst for å redusere problemer med utglidninger i traktorvegen nedenfor. Det bør etableres et bekkeløp ned til rundt kote 910, der det kommer en naturlig forsenkning i terrenget. - Utløp på stikkrenner under traktorvegen plasseres på steder der det fra før er bekkeløp. For å unngå erosjon bør utløpet plastres med større stein. Dersom disse tiltakene gjennomføres, vil faresonene vist i Figur 13 kunne reduseres. For å unngå at sikkerhet mot skred i område 11B reduseres i forhold til dagens nivå anbefales følgende:

31 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 31 - Krav om skjøtsel av skog i området vist i Figur Grøfter som leder vann inn til og i den sørlige delen av område 11B vurderes i forhold til erosjon av voll på nedsiden av grøft og tilstrekkelig vannføring i flomsituasjoner.

32 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 32 7 OMRÅDE 83F Området ligger sørøst for Djupegrønuten (1206 m o.h.) og strekker seg fra rundt kote 1080 i vest til rundt kote 1040 i sørøst (Figur 15). Figur 15 Kart over område 83F med indikasjon av bratte områder og sporlogg fra befaringen. 7.1 Topografi, vegetasjon og geologi Terrenget i området er relativt slakt. Vest for området øker terrenghelningen betydelig opp mot ryggen fra Djupegrønuten (Figur 9). Østsiden av ryggen er mange steder brattere enn 30, og enkelte steder brattere enn 60.

33 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 33 Det er mindre bjørker opp til rundt kote Ovenfor dette er det lav vegetasjon. Diameter på stammene er typisk cm. Berggrunnen i området er metaryolitt. Øverst på ryggen opp mot Djupegrønuten er det bart fjell. Løsmassedekket nedenfor ryggen består av morenemasser, som øker i tykkelse ned mot område 83F. Figur 16 Terreng og vegetasjon i øvre del av område 83F og terrenget opp mot Djupegrønuten. To mindre bekker renner ned mot område 83F fra nord. Under befaring var det ikke vannføring i den vestligste av bekkene. 7.2 Inngrep i terrenget Det er etablert enkle traktorveger inn til hyttene i terrenget nord for område 83F. 7.3 Observasjoner i terreng Terrenget er relativt bra representert i kotegrunnlaget og den digitale terrengmodellen. Det ble observert skader på trær nedenfor ryggen mot Djupegrønuten. Det er sannsynlig at skadene skyldes snøskred. 7.4 Aktuelle skredtyper Topografi, geologi, klima og tidligere skredhendelser tilsier at følgende skredtyper er aktuelle i fjellsiden ovenfor område 83F:

34 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 34 - Snøskred - Sørpeskred - Steinskred - Løsmasseskred Snøskred er den dimensjonerende skredtypen i området, og er vurdert i detalj nedenfor. Sørpeskred langs den østlige bekken i området kan ikke utelukkes, men vi anslår at sannsynligheten for denne skredtypen er liten. Bakgrunnen er at sørpeskred ikke er hyppige i området, og at det ikke ble observert spor etter sørpeskred langs bekkeløpet. Utfall av enkeltblokker (steinsprang) fra den øvre delen av ryggen mot Djupegrønuten kan forekomme. Det er enkelte områder med ur nedenfor ryggen, men ble ikke observert ferske blokker i terrenget nedenfor områder med fjell i dagen. Observasjoner av de potensielle utfallsområder tyder på at frekvensen av utfall er relativt lav. Rekkevidden av blokker i bevegelse vil være mindre enn snøskred. Rekkevidden av steinsprang er ikke vurdert i detalj, men denne skredtypen vil være dimensjonerende mellom de snøskred som går hyppigst. Løsmasseskred ned mot planområdet kan ikke utelukkes, men fordi nedslagsfeltet ovenfor det bratte terrenget mellom ryggen mot Djupegrønuten og område 83F er begrenset, antar vi at frekvensen er relativt lav. Det ble ikke observert spor etter tidligere løsmasseskred. 7.5 Snøskred Skredskader På befaringen ble det observert skader på skogen rundt kote Skadene var mest tydelige nedenfor konkave deler av terrenget. Det er sannsynlig at skadene skyldes snøskred, og basert på observasjonene anslår vi at mindre snøskred når ned i øvre deler av skogen hvert år Potensielle utløsningsområder Det er flere potensielle utløsningsområder i terrenget vest for område 83. Frekvens og rekkevidde av skred vil være størst nedenfor konkave deler av terrenget. De fire mest potensielle utløsningsområder er angitt i Figur 17, men snøskred kan også utløses i andre deler av terrenget. Dimensjonerende bruddhøyde er vurdert basert på gjennomgangen av klima (avsnitt 4.1) samt et tillegg for vindtransport og økning av nedbør med høyden. Vi antar at dimensjonerende snøskred fra de fire viste utløsningsområdene i Figur 17, vil ha en bruddkant på 150 cm (målt vertikalt).

35 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 35 Figur 17 Eksempel på beregninger for utbredelse av snøskred i område 83F Utbredelse Utbredelsen av dimensjonerende snøskred er beregnet med den dynamiske modellen RAMMS (Christen m.fl., 2010) og den empiriske alfa-beta modellen (Lied og Bakkehøi, 1980). Vi har også gjennomført en terrenganalyse, anvendt observasjoner fra felt samt skjønn. Det er gjennomført beregninger med ulike parameterverdier. Et eksempel på beregningsresultatene er vist i Figur 17. De viste beregninger svarer til en rekkevidde på mellom beta og alfa i alfa-beta modellen. Det er dermed omtrent samsvar mellom de to modellene.

36 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B Faresoner Faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000, svarende til minstekravet for nybygg i sikkerhetsklasse S2, er vist i Figur 18. Figur 18 Faresoner for skred i område 83F. 7.7 Mulige tiltak Det bør planlegges rundt faresonene. Dersom man ønsker bebyggelse på arealet innenfor faresonene, må det gjennomføres sikringstiltak. Eksempler på dette er støtteforbygninger i utløsningsområdene for å redusere skredfrekvensen, eller ledevoller for å lede eventuelle skred på steder der det ikke planlegges bebyggelse. Endelig kan fangvoller anvendes for å stoppe skredmassene før de når fram til bebyggelse.

37 Skredfarevurdering område 15, 83F, 11B 37 8 REFERANSELISTE Christen, M., Kowalski, J., Bartelt, P., (2010). RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Regions Science and Technology, Vol. 63, 1-2, s Fergus, T., Høydal, Ø. A., Johnsrud, T.-E., Sandersen, F., & Schanche, S. (2011). Skogsveger og skredfare veileder. 40 sider. Lied, K., Bakkehøi, S. (1980). Empirical calculations of snow-avalanche run-out distance based on topographic parameters. Journal of Glaciology, 16 (94), s Statens vegvesen (2012). Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok 274. Veiledning. 352 sider.