Teknisk notat. Innhold. Barnehage Rjukan sentrum, ny risikovurdering

Transkript

1 Teknisk notat Til: Tinn kommune, Planavdelingen v/: Eli S. Samuelsen Kopi til: Dato: 18. september 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Lokalisering av ny barnehage, Rjukan sentrum Utarbeidet av: Kristine H H Ekseth, Ulrik Domaas Prosjektleder: Ulrik Domaas Kontrollert av: Frode Sandersen Barnehage Rjukan sentrum, ny risikovurdering Innhold 1 Innledning 2 2 Kort om barnehageplasseringer og TEK Skredfarevurderinger Dale Bakhus barnehage Billagstomten Bråvollparken Sølvvollen 7 4 Anbefalinger basert på totalvurdering av foreslåtte tomter 8 5 Sammendrag 10 6 Fotovedlegg 10 Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Side: 2 1 Innledning Etter feltbefaring 26. august 2014 har NGI i samråd med kommunen vurdert nåværende plassering av Dale Bakhus barnehage samt tre alternative plasseringer av barnehagen i Rjukan sentrum. Kommunen ønsket en rangering mellom de ulike tomtene, samt estimert kostnad ved eventuelle sikringstiltak. Estimatene er basert på enkle antagelser om størrelse og volum på eventuelle skredhendelser, og pris og design må vurderes nærmere dersom det er aktuelt med sikring av en tomt. Farenivået for barnehagen og alternative plasseringer er vurdert ut fra befaringen, tilgjengelige faresonekart samt historisk materiale både i tekst og bilder. Vurderte lokaliteter (Figur 1 og 2): 1. Bakhus barnehage 2. Billagstomten (svart strek) 3. Bråvollparken (blå strek) 4. Sølvvollen (rød strek) Figur 1: Oversikt over foreslåtte barnehagetomter i Rjukan sentrum.

3 Dokumentnr.: TN Side: 3 2 Kort om barnehageplasseringer og TEK10 Barnehager er definert som byggverk innen sikkerhetsklasse S3, dvs. tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet er satt til 1/5000 for denne sikkerhetsklassen, men sikkerheten for utearealer tilhørende S3 kan reduseres til S2 (1/1000) dersom reduksjonen allikevel gir tilfredsstillende sikkerhet for de som oppholder seg på arealene. 3 Skredfarevurderinger 3.1 Dale Bakhus barnehage Det ble utført en befaring på Bakhus barnehage 26. august 2014, der terreng over og rundt barnehagen ble undersøkt. Barnehagen har allerede en evakueringsplan basert på nedbørsterskler for timesnedbør og døgnnedbør. Fra grunnkartet fremtrer tre tydelige raviner i dalsiden over barnehagetomten. Disse ble gjenfunnet under befaringen og synfart ved ulike høyder i dalsiden (se figur 2 for GPS-spor fra befaring, og tabell 1 for GPS-flagg med tilhørende kommentarer). Dalsiden er bratt og går opp til 1100 m over havet. De bratteste områdene ligger mellom 350 moh. til moh. Ravineterreng og enkelte bekkeløp preger hele dalsiden ned mot barnehagetomten, der den flater ut i en vifteform ned mot elven. Ved synfaring ble det tydelig at områdene fra omtrent 400 moh. ned til 260 moh. har terrasseformer med brattere partier mellom terrassene. Ravinene har ved moh. en dybde på 4-5 m og bredde i bunn på m. Ovenfor stien, som har utgangspunkt i østre del av boligfeltet ovenfor barnehagen, er ravinene mindre uttalt, og dybde og bredde minker med høyden ned mot barnehagen. I alle tre ravinene fant vi store blokker på ~10 m3, ovenfor stien. Blokkene ser ut til å stoppe ved dette punktet, antagelig på grunn av tap av fart etter å ha forsert flere terrasser og dempning i løsmassene. Blokkene er også kantet og ruller dårlig. Det er mye morenemateriale i dalsiden, særlig på ryggene mellom ravinene. Enkelte ferske blokker ble funnet ovenfor stien på omtrent 335 moh. (GPSflagg 58). Løsmassedekket i alle ravinene er tynt, og blokkstørrelsen minket med høyden i ravinene. Flere områder er erodert ned til fjell. Vegetasjonen i dalsiden er kraftig, med mange store, gamle trær. Disse bærer ikke spor av skader fra blokker eller skredhendelser, og falne trær er antageligvis tatt av elde og har ingen felles fallretning. Nedenfor stien er terrenghelningen på rundt 20, tilsvarende deposisjonsområde for blokker, stein og grove masser. Fra 255 moh. er terrengvinkel under 10 som tilsvarer helningen for hvor fint materiale avsettes fra et flomskred.

4 Dokumentnr.: TN Side: 4 Figur 2: Bakhus barnehage med GPS-spor og helningsinformasjon. Ravinene fremtrer tydelig i dalsiden ned mot barnehagen. Historiske hendelser med flomskred i dalsiden er ikke kjent, men det gikk 7 flomskred i søndre dalside ifølge "Stor-flommen i Tinn i 1927" av H. H. Einung. Det skal også ha kommet slamførende vann inn på tomt Gnr./Bnr. 120/17 (Moe Vestre) i 2004 (NGI-rapport ). På barnehagetomten står det et eldre hus fra før 1911 (antageligvis tidlig/midt 1800-talls, ombygd til sveitserstil mellom ), og Marianne Engell Gvammen ved plankontoret i Tinn kommune opplyser at det har stått flere eldre hus på Dale Bakhus der mist ett ble revet på tidlig 1960-tall. I "Telemark fylke, Tinn herred" av H. Gjøystdal er Bakhus gård Gnr./Bnr. 121/1 beskrevet å ha "15 dekar morenejord" dyrket. Ingen opplysninger er gitt om "vanskelig dyrkbar jord" eller "skredjord". Historiske bilder oversendt fra Tinn

5 kommune (se fig. 3a og 3b) viser Dale Bakhus-området før det ble bygget ut med hus og barnehage. Særlig oversiktsbildene fra 1940 og 1950 gir informasjon om hvordan terrenget har sett ut før moderne utbygging. Fra bildene er det tydelig at gården (som nå er barnehagen) ligger på en flomskredvifte. Det ligger finere og grovere masser ned til veien, og det går tydelige raviner oppover i dalsiden. Fra disse bildene kommer også terrassene i dalsiden godt frem. Låven til Bakhus gård lå der barnehagens hovedbygning ligger i dag. Denne låven er antageligvis av eldre dato, sannsynligvis fra før 1900, noe som også styrker teorien om at Bakhus ikke ble truffet av flomskred under flommen i Dokumentnr.: TN Side: 5 Figur 3a: Dale Bakhus-området sett fra sør, bilde tatt på 1940-tallet. Nåværende barnehage til høyre i bildet (markert med rød ring).

6 Dokumentnr.: TN Side: 6 Figur 3b: Bakhus gård sett fra sør, bilde tatt på 1950-tallet. Legg merke til flomskredviften med grovere og finere materiale som går ned mot veien. NGIs oppfatning er det er liten fare for at grove flomskredmasser eller steinsprang/- skred skal nå ned til barnehagen, men at vann og slam/finere materiale kan nå ned til området. Topografisk brer flomskredviften seg ut til siden nedenfor barnehagen og er tydelig ned til hovedvegen. Ved å grave grøfter sammen med tørrmur og gjerde langs oversiden av veien ovenfor barnehagen kan faren for at vann og slam når inn på barnehagens område reduseres betraktelig. Nye terskelverdier for evakuering av barnehagen kan også utarbeides som et ytterligere risikoreduserende tiltak dersom en ekstremnedbørshendelse skulle forekomme. Tabell 1 GPS-flagg med kommentar. Flagg-nr X Y Høyde Kommentar Dreneringsrør, stor diameter, området erodert til fjell Morenemateriale Grov ur Skrent Ferske blokker, tynt løsmassedekke Liten bekk på fjell helning, oppsamlingsbasseng for løsmasser og vann

7 Dokumentnr.: TN Side: Billagstomten Billagstomten ligger delvis innenfor 1/1000-grensen for flomskred og er i dag rutebilstasjon. Det er totalt seks raviner i dalsiden ovenfor tomten, og i 1927 ble hus ovenfor tomten tatt av flomskred. Dersom det skal bygges på tomten må bygg legges til vestlig del av tomten som ligger utenfor 1/5000 grensen. Skal det bygges barnehage må sikringstiltak utredes og prosjekteres for østlig del av tomten, med mindre tomten utvides i vest mot den videregående skolen. En mulig sikringsløsning er etablering av en voll eller lignende på oversiden av jernbanelinjen i øst. Ved en slik løsning må veiløsningen endres. Tomten er nordvendt og får mindre sol enn Bråvollsparken og Sølvvollen-tomten. 3.3 Bråvollparken Bråvollparken ligger innenfor faresonene for flomskred, men er antageligvis kun utsatt for noe slam og vann i tilfelle et skred skulle gå over Sølvvolden og over Sam Eydes gate. Tomten ligger også innenfor flomsonen for Måna, og må antageligvis heves til over flomnivå. Fare for slam og vann ned på tomten kan enkelt forbedres ved at det i forbindelse med oppfylling og planering av tomten etableres en dimensjonert grøft langs bakre del av tomten og fram på siden slik at vann og slam føres ut i elven forbi tomten. Tomten er sørvendt og har gode solforhold. 3.4 Sølvvollen Sølvvollen-tomten er en av de mest solrike tomtene i Rjukan og har tidligere huset et gartneri. Det kommer ned to bekker på hver side av tomten, og på m terrenghøyde er det en bratt skrent som utgjør en fare for steinsprang. I "Storflommen i Tinn" står det å lese at like nedenfor Direktørboligen flommet bekken opp og grov ut vegen i m lengde ved Sam. Eydes gate 42 og 43. I Villavegen gikk det samtidig et steinskred 1927, men det er ikke henvist til husnummer. Bekkene har kulverter som antagelig ikke er vedlikeholdt på en stund. Den østligste bekken/ravinen ligger i en forsenkning og om det skulle gå et flomskred her vil antageligvis verken vann eller masser treffe bygg som ligger på samme plassering som nåværende gartneri, men det østlige drivhuset samt husrekken 5A-D i Arbeidergata vil antageligvis være utsatt. Den vestlige bekken/ravinen har ikke like utpreget forsenkning, men hovedvekten av vann og masser vil gå mot Direktørboligen og tilhørende bygninger. Det er mindre sannsynlig at gartneriet rammes av annet enn vann og slam. Dette faremomentet må det tas hensyn til ved bebyggelse av tomten. Ved synfaring ble det observert blokker mellom bekkene, i området ovenfor gartneriet. Disse varierte i størrelse og alder, og viser at skrenten har hatt skredaktivitet også i nyere tid. Vi vurderer steinsprang til å utgjøre en større risiko for en barnehage eller boligbygg enn flomskred, og dersom det skal bygges barnehage på tomten må det gjøres omfattende tiltak mot steinsprang, slik at årlig

8 nominell sannsynlighet reduseres til under 1/5000 for bygg og uteområder. Dersom det bygges boliger på tomten, er en sikringsmulighet å forsterke første etasje mot lastene fra et skred. For å sikre utearealene mot steinsprang og flomskred kan det konstrueres en mur på begge sider av bygget. Dokumentnr.: TN Side: 8 4 Anbefalinger basert på totalvurdering av foreslåtte tomter Basert på feltbefaring, eksisterende skredfaresonevurderinger og historiske hendelser, er det ingen presserende behov for å flytte nåværende barnehage fra Bakhus. Med relativt enkle sikringstiltak og en oppdatering av nåværende nedbørsterskler for evakuering kan barnehagen fortsatt benyttes. For Sølvvollen utgjør steinsprang en fare, og eventuell utnyttelse til boligformål forutsetter etablering av tilfredsstillende sikringstiltak mot skred. Bråvollparken kan benyttes til barnehage så fremt det bygges grøfter i bakkant og på ene siden i tilfelle vann og mudder/fine masser fra et flomskred skulle komme ned over Sølvvollen og Sam. Eydes gate. Grøftingen i seg selv vil antageligvis ikke utgjøre den største kostnaden om den planlegges som en del av oppfyllingen av tomten. Billagstomten deles i to av en flomskredsone (tilsvarende årlig sannsynlighet på omtrent 1/5000). Vestlig del av tomten kan fritt bygges ut, men om østlig del skal benyttes til barnehage (bygg eller uteområder) må den sikres mot skred. Dersom hele tomten kan flyttes lenger vestover, slik at østlig del av tomten ikke lenger benyttes til barnehageformål, er det ikke nødvendig med sikringstiltak. Tabell 2 Anbefalingsmatrise for barnehageplassering Tiltaks -nr Tomt Sol Faresone? Sikringstiltak Estimert kostnad Barnehage? 1 Sølvvollen Ja Ja Ja Kr. 3 mill Nei 2 Ja, hvis Billagstomten Nei Delvis Ja Kr. 0,- til 4 mill sikret 3 Bråvollparken Ja Nei Ja Kr. 3 mill* Ja 4 Bakhus Ja Delvis Ja Kr. 0,2 mill Ja *Estimert kostnad inkluderer også oppfylling av masser. Tabell 2 er en oversikt over de fire tomtene som er vurdert av NGI, med tilhørende estimert kostnad på sikringstiltak. De angitte kostnadene er grove estimater, og vil antageligvis endres ved en eventuell detaljprosjektering av tiltak. Om ønskelig kan NGI utarbeide detaljplaner, men dette er ikke inkludert i prisestimatet. Vi regner med at dette vil koste rundt kr ,- u/moms. Eventuell prosjektering og anbudsutarbeidelse kommer i tillegg.

9 Tiltak nr. 1 Sølvvollen-tomten er den tomten som etter NGIs mening ligger mest utsatt til. Skal det bygges på tomten anbefaler vi ikke barnehage, med mindre den trekkes helt sør på tomten og sikringstiltak mot steinsprang og flomskred bygges i bakkant av tomten (for eksempel en voll), inntil dalsiden. Det er allikevel vanskelig å unngå flyvestein fra eventuelle steinsprang. Dersom det bygges med boligformål er ikke kravene til sikkerhet like strenge som for en barnehage. Ved å bygge en voll, forsterke kjelleretasjen mot steinsprang og flomskred og å trekke veggene ut i en mur som sikrer utearealene (disse kan for eksempel brukes til søppelskur, sykkelboder eller lignende), kan tomten benyttes. Kostnadene til tiltakene er vanskelige å estimere, men konstruksjon av en voll vil alene antageligvis komme på minst 3 millioner kroner. Tiltak nr. 2 Billagstomten ligger delvis innenfor en flomskredsone og om tomten ikke kan utvides vestover mot Rjukan videregående skole og veiene gjøres om, må det lages en voll ovenfor jernbanen som tar unna masser som kan komme med et skred. Dette vil også være et sikringstiltak som kommer bolighus som allerede ligger i flomskredsonen til gode. Vollen vil måtte være minst 170 m lang, konstruert for å fange løsmasser og stein, anslagsvis 5 m høy, fundamentert 1 m ned i bakken, med tørrmur foran. Vannhåndtering forbi vollen må også utredes. En slik voll koster typisk kr ,- per løpemeter, slik at totalkostnad vil være minst millioner kroner for en slik løsning. Tiltak nr. 3 Bråvollparken må antageligvis fylles opp for å komme over flomnivå i Måna. Dette må relateres til flomsonekartet og nødvendig overhøyde må avklares. I denne sammenheng bør det konstrueres en grøft i bakkant og på siden av tomten slik at eventuelle vann- og muddermasser fra et flomskred kan føres utenom barnehagetomten. Dersom også 2 m oppfylling med masser regnes inn (totalt ca m 3 til 300 kr/m 3 ), estimerer vi dette alternativet til å koste omtrent 3 millioner kroner. Kostnaden til utforming av grøften kommer i tillegg, men vil bare utgjøre en liten andel av totalsummen. Tiltak nr. 4 Tiltak for å sikre Bakhus barnehage kan være å grave en grøft i overkant av veien som går på oversiden av barnehagen. Avhengig av hvor stort volum vann og finere masser som kan komme ned med et flomskred kan det også være nødvendig med en tørrmur/betongmur med gjerde. Dette må i så fall modelleres og beregnes før et tiltak prosjekteres. Husene øst for tomten må også tas med i betraktningen og grøft/mur må designes slik at disse ikke treffes av de omdirigerte massene. Estimerte kostnader vil komme på rundt kr ,-, men kan bli dyrere om murløsninger trengs. Dokumentnr.: TN Side: 9

10 Dokumentnr.: TN Side: 10 5 Sammendrag Etter NGIs befaring i Rjukan har vi kommet frem til at Bakhus barnehage kan forbli på sin nåværende plassering, så lenge sikringstiltak gjennomføres. Dernest anbefales Bråvollparken som barnehagetomt, da den vil bli trygg ved hjelp av oppfylling og grøfting. Også Billagstomten kan brukes til barnehage, enten etter at sikringstiltak er konstruert eller at hele tomten trekkes vestover. Sølvvollen kan ikke uten videre anbefales til barnehage, da det blir for usikkert om sikringstiltak vil være gode nok til å stoppe eventuelle flyvestein fra steinsprang. Dersom det bygges bolig på tomten må også denne sikres ved hjelp av en voll og forsterkning av bygget. 6 Fotovedlegg Bilde 1: Barnehagen, sett fra andre siden av dalen. Merk ravinene som ses som søkk i vegetasjonen.

11 Dokumentnr.: TN Side: 11 Bilde 2: Fra ravinene opp mot toppen av dalsiden. Ravinesporene forsvinner oppover i lia. Bilde 3: Dalside topp, over barnehage. Merk brattkanter og fjell i dagen som kilder for blokker og materiale.

12 Dokumentnr.: TN Side: 12 Bilde 4: Barnehage og dalside sett fra øst mot vest. Moe Vestre og ledevoll til høyre i bildet.

13 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Barnehage Rjukan sentrum, ny risikovurdering Dokumentnr./Document No TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical Note Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Oppdragsgiver/Client Tinn kommune, Planavdelingen v. Eli S. Samuelsen Dato/Date Emneord/Keywords Flomskred, steinsprang, sikringstiltak, Tinn, barnehage, skredfare, faresoner, Bakhus Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Havområde/Offshore area Kommune/Municipality Feltnavn/Field name Sted/Location Sted/Location Kartblad/Map Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument KEk UD Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 19. september 2014 Sign. Prosjektleder/Project Manager Ulrik Domaas Mal rev. dato: Skj.nr. 043

14

15