Såheimsveien boligområde - skredvurdering

Transkript

1 Såheimsveien boligområde - skredvurdering mai 2008

2

3 Prosjekt Prosjekt: Såheimsveien boligområde - skredvurdering Rapportnummer: Rapporttittel: Dato: 28. mai 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Tinn kommune, Planavdelingen Oppdragsgivers kontaktperson: Tore Lien Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse av For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Kjetil Brattlien Kjetil Brattlien Sammendrag På oppdrag av Tinn kommune har NGI utført skredvurderinger i forbindelse med planer om bygging av et boligområde i Såheimsveien ved Rjukan stasjon. Tomta hvor Såheimveien boligområde planlegges vil etter NGIs vurderinger kunne nåes av skred oftere enn gjennomsnittlig 1 gang hvert 1000 år. Dersom tomta skal bebygge, så må skredsikring etableres. Den midtre delen av tomta ansees som den tryggeste. Dersom denne ønskes bebygget, så må detaljerte sikringsløsninger prosjekteres. Det er mulig at kombinasjonen av en sikringsvoll på tippen nedenfor kraftlinjen og tilpasning og forsterkning av bebyggelsen kan være en god løsning. NGI kan om ønskelig bistå videre i prosjektet med bl.a. detaljprosjektering av skredsikring.

4 Innhold Rapport nr.: Side: 4 / Rev.: 1 Innledning 5 2 Terrenget 5 3 Klima 7 4 Historiske skredhendelser 7 5 Skredvurdering Fare for store steinskred 12 6 Sikringsmuligheter 14 7 Konklusjoner og anbefalinger 15 8 Referanser 16 Figurer Figur Tekst Målestokk Format nr. 1 Oversiktskart med den aktuelle tomta omtrentlig angitt A4 med rød sirkel. 2 Skredkart med utløpsberegninger hvor terreng brattere enn 30 grader er merket med rødt. Tomta antydet med grønt. A3 Kontroll- og referanseside

5 1 Innledning Rapport nr.: Side: 5 / Rev.: På oppdrag av Tinn kommune har NGI utført skredvurderinger i forbindelse med planer om bygging av et boligområde i Såheimsveien ved Rjukan stasjon. Hensikten med NGIs arbeid er å avklare om tomta tilfredsstiller lovverkets sikkerhetskrav mot skred. Fra oppdragsgiver har NGI fått vite at sikkerhetskravet er såkalte 1000-års skred. Det betyr at største årlig nominelle sannsynlighet for skred er Oppdraget skal også vurdere mulige sikringsløsninger dersom dette er nødvendig for at tomta skal kunne bebygges. Feltbefaring ble gjennomført 7. mai 2008 av Vidar Kveldsvik og Kjetil Brattlien fra NGI. Geir Stensland fra Hydro og Tore Lien fra Tinn kommune deltok på første del av befaringen. 2 Terrenget Tomta (ca. 300 moh) er ca. 250 m lang (langs fjellsiden) og ca. 50 m bred (se figur 1 og 2 og foto 1). Tomta ligger litt ut fra foten av en nordvendt fjellside som er ca. 40 grader bratt i ca. 800 m lengde målt langs bakken. Det er mange mindre terrengformasjoner i fjellsiden med bekker, forsenkninger, oppsprukne partier, skogkledde partier, partier med lite skog etc. Dermed er det også varierte skredproblemer og de fleste skredtyper kan potensielt skape fare på tomten. Mye av fjellsiden er skogkledd, mens øvre vestre del har mindre skog fra ca. kote 500 til ca. kote 800. Dette om lag 40 grader bratte området har et potensial for utløsning av snøskred med bredde ca. 200 m og lengde ca. 300 m, dvs. med areal på m 2 (se foto 2 og 3). Hvis et slikt snøskred har tykkelse på 1 m, så klassifiseres dette som et stort snøskred og har et utløsningsvolumet på ca m 3 (tilsvarer omtrent tonn snø). På befaringen ble to store og mulig ustabile fjellpartier identifisert. Disse er merket med rødt i foto 2 og omtalt i kapittel 5.1. Tomta ligger på en fylling og flom fra elva Måne ansees ikke å være et problem for bebyggelse av tomta.

6 Rapport nr.: Side: 6 / Rev.: Foto 1: Oversiktsbilde med den aktuelle tomta omtrentlig merket med grønt. Blå sirkel viser Rjukan Data sitt hus som ble truffet av jordskred i 1927 (se foto 5). Foto 2: Oversiktsbilde med tomta antydet med grønt. To ustabile steinskredområder antydet med rødt, og mulig utløsningsområde for snøskred er antydet med blått.

7 Rapport nr.: Side: 7 / Rev.: Foto 3: Utsnitt fra fjellsiden med det 40 grader bratte potensielle utløsningsområdet for snøskred omtrentlig merket med blått. 3 Klima Rjukan ligger i en del av landet som har forholdsvis moderat med nedbør. Området fra Rjukan og opp til ca moh får mm nedbør årlig, mens Gaustatoppen har en årsnormal på 1340 mm. Området kan få store nedbørmengder ledsaget av vind fra de fleste himmelretninger. Ved skredulykkene i juni 1927 fikk Rjukan 134 mm nedbør på ett døgn og 201 mm på 5 døgn. Samme året var årsnedbøren 1135 mm, dvs. at hele 12 % av årsnedbøren kom på ett døgn. I 1927 var det kombinasjonen av regn og kraftig snøsmelting som førte til en mengde jord-, flom- og steinskred. 4 Historiske skredhendelser Det er kjent at det har gått skred inn på den aktuelle tomta. Den 29. juni 1927 omkom det 6 Hydro arbeidere i et skred i Såemsåe (Såheimsbekken) ca. 100 m vest for tomtegrensa. Det gikk en mengde skred den dagen. I historiske betegnelser fra 1927 (Einung, 1943) kan vi bl.a. lese (se også foto 4 og 5): Raset ved jernbanestasjonen var det første som skaket sinnene opp. Det gikk ved 8-tiden om morgenen og kom som en foss like mot hus litt øst for stasjonsbygningen (Rjukan stasjon). Dette hus blei fullstendig smadret. Der bodde to familier men heldigvis var ingen tilstede.en halv time etter kom skredet og feide huset bort.heldigvis stoppet hovedmassene av skredet på jernbaneplassen og mot det knuste huset, så de nedenforliggende huser blei reddet. Men det fløt veldige masser med jord nedover og ødela hager og gårdsplasser.

8 I vestre kant av stasjonstomten kom Såheimsbekken fossende utover. Den brøt ut av leiet oppe i lia og førte veldige masser med jord og stein nedover. Jernbanesporet til Vemork blei gravet ut så skinnene hang i luften i ca. 30 m lengde. På innerste spor stod en rekke jernbanevogner som blei helt nedgravne. Hele stasjonsområdet stod som en eneste sjø. Den delen av Såheimsbekken som ikke brøt ut mot stasjonstomten, begynte å undergrave stavlageret. Samtidig kom et stort ras lenger oppe ved kalksiloen. Dette la helt ned flere jernbanevogner på Vemorksporet og gikk like mot kalksiloens vegg. Ved 8-tiden tirsdag 29. juni løsnet raset oppe under en steintipp ikke langt oppe i åsen, men på den forholdsvis korte distanse samlet det seg i disse løse jordbakker en uhyre masse jord og stein..det hørtes en fryktelig larm oppe fra fjellet og straks etter kom raset styrtende som en foss nedover. Det var ca. 40 m bredt og hadde en veldig kraft. Steiner på ½ kubikkmeter blei slynget m opp i luften og alt som lå i vegen forsvant. Hele sandsiloen med to sandvogner føk vekk som fyrstikker. Jernbanevognene tørnet like mot embalasjeveggen Her omkom 6 arbeidere. Rapport nr.: Side: 8 / Rev.: Foto 4: Jordskredbanen i 1927 ved Såheimsbekken som gikk mot fabrikkbygningen der 6 arbeidere omkom. Arkivfoto Rjukan bibliotek.

9 Rapport nr.: Side: 9 / Rev.: Foto 5: Jordskred i 1927 mot hus ved Rjukan jernbanestasjon sett mot nordvest. Bygningen i bakgrunnen er huset hvor Rjukan Data holder til i dag, og har her hele 1. etasje dekket av skredmasser. Arkivfoto Rjukan bibliotek. Foto 6: Flybilde fra 1956.

10 Ved befaringen 7. mai var det er tydelige spor i terrenget etter steinsprang og flomskred. Det ble observert mange områder med ustabile blokker på flere kubikkmeter som kan falle ut. Det er mange kjente tilfeller med steinsprang fra fjellsiden, bl.a. i Såheimslia 200 m øst for tomta den 10. juni 1999 hvor NGI ble tilkalt. Rapport nr.: Side: 10 / Rev.: Skredsituasjonen i 1927 rammet det aktuelle området. En tilsvarende nedbørssituasjon vil trolig ikke ramme området like kraftig: Situasjonen i 1927 skyltes både mye vann fra snøsmelting og intensivt regn, men også pga menneskelige inngrep med utgraving, utfylling, gruvetipper og hugst. Før 1907 eksisterte ikke Rjukan, og alle terrenginngrepene fra 1907 til 1927 gjorde området spesielt sårbart. I 1927 gikk vanntunnelen til kraftverket som i dag, men etter det vi har fått opplyst så var ikke dagens løsning med bekkeinntak i tunneltaket etablert. Nå ledes bekkene inn i vanntunnelen omtrent ved kote 500 og reduserer dermed faren for jord- og flomskred mot bebyggelsen. Kapasiteten av tunnelen er etter det vi har fått opplyst tilstrekkelig til å ta unna vannet også i en ekstrem nedbørsituasjon. Flyfoto vist i foto 6 er fra 1956 (30 år etter ulykken) og viser vegetasjon omtrent som i dag. På originalbildet kan en skimte betongsøylene som er bygget over østre del av tomta omtrent ved kote 550 (se også kapittel 5.1). I følge NGU (NGU, 2004) sitt løsmassekart for Rjukan ligger tomta på elve- og bekkeavsetning. På dette kartet består fjellfoten omtrent frem til jernbanesporet av skredmateriale. I samme rapport er østre del av tomta som ligger nærmest fjellsiden merket som farlig for jordskred oftere enn 1 skred pr år. Det er angitt en usikkerhet i denne grensen, og med denne usikkerheten i tillegg er hele østre del av tomta angitt å kunne nåes av jordskred oftere enn 1 gang pr år. NGUs rapport antyder at 1000 års skredgrense for steinsprang og snøskred ligger rett utenfor tomta. Siden det er samlet fare for skred fra alle skredtyper som lovverket krever at skal være mindre enn 1/1000, så er konklusjonen fra NGUs rapport at deler av tomta ikke ligger trygt for 1000 års skred. 5 Skredvurdering Terrenget, klimaet, historiske hendelser, beregningsmodeller og erfaring tilsier at skred kan nå inn på den aktuelle tomta. Tomta kan nåes av steinsprang, jordskred, flomskred og snøskred. Etter NGIs vurdering må det etableres skredsikring for at tomta skal være trygg for 1000-års skred. Hovedgrunnene for at tomta vurderes som skredutsatt er (se bl.a. foto 7): Det er muligheter for steinsprang fra fjellsiden over tomta. Fjellet er stedvis sterkt oppsprukket og både spor i terrenget og erfaring tilsier at

11 steinsprang vil forekomme. Enkelte blokker antas å kunne nå tomta oftere enn 1 gang hvert 1000 år. Det er mulighet for snøskred som utløses i det ca. 40 grader bratte svaet mellom kote 850 og 400 hvor det er lite trær (se foto 3 og illustrasjon 1). Både tørre og våte snøskred herfra vil kunne nå tomta oftere enn 1 gang hvert 1000 år. Det er også mulighet for snøskred fra enkelte mindre områder, men det ansees som lite sannsynlig at disse skal nå tomta forutsatt at dagens skog bevares. Sørpeskred kan forekomme langs bekkene, men det er vanskelig å angi utløp og frekvens for disse. Flomskred og jordskred kan oppstå langs bekkeløpet, og kan nå frem til tomta. Forutsatt at kanaliseringen under tomta fungerer og bekkeinntakene i taket av vanntunnelen, så anser vi sannsynligheten for slike skred å være begrenset. Det er to potensielt farlige partier som muligens kan gi store steinskred ned mot tomta, disse er omtalt i kapittel 5.1. Rapport nr.: Side: 11 / Rev.: Foto 7: Fra østre tomtegrense med de potensielle utløsningsområdene for store steinskred merket med rødt og for snøskred merket med blått.

12 Rapport nr.: Side: 12 / Rev.: Tegnforklaring Terrain Alfa-0 Alfa-1 PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.30,M/D 500, Runout ) sjaheim1 NIS (M= ,my= , Flow=1.2m, Runout ) m o.h. hastighet [m/s] Utløpsdistanse [m] Illustrasjon 1: Utløpsberegninger for snøskred som utløses på toppen av det ca. 40 grader bratte svaet (foto 3). Rød firkant viser omtrent beliggenheten til tomta. 5.1 Fare for store steinskred På befaringen 7. mai ble det oppdaget to områder hvor det kan være fare for at større steinskred kan utløses (se foto 7). Disse områdene bør undersøkes nøye, og det vil kreve bruk av sikringstau og befaring fra helikopter. De foreløpige vurderingene er gjort med kikkert fra avstand, og er forbundet med usikkerhet: Det østre området ca. ved kote 550 er støttet opp med betongsøyler som vi har fått opplyst er bygget tidlig på 1950-tallet. Det ser ut som om det her er anslagsvis 5000 m 3 stein med potensielt dårlig stabilitet (foto 8). Kvaliteten av sikringen er ukjent. Det er også ukjent hva som var årsaken til at sikringen ble bygget. Spor i terrenget tyder på at et steinskred kan ha blitt utløst her tidligere. Et eventuelt steinskred herfra vil kunne nå østre del av den aktuelle tomta. Det vestre ustabile området er østre kant av Såheimsbekken mellom omtrent kote 600 og 800 (se foto 9). Her er det identifisert et mulig ustabilt parti på mange kubikkmeter. Et eventuelt steinskred herfra vil kunne nå vestre del av den aktuelle tomta. Rjukan videregående skole vil også være truet hvis dette skulle skje.

13 Rapport nr.: Side: 13 / Rev.: Foto 8: Potensielt ustabilt område sikret med betongsøyler. Foto 9: Mulig ustabilt parti er hele trekanten til høyre for den ca. 200 m lange røde pilen.

14 Rapport nr.: Side: 14 / Rev.: 6 Sikringsmuligheter Vi har foreløpig ikke vurdert sikringsløsninger i detalj. Det er generelt tre metoder for skredsikring: Den ene metoden er å stabilisere potensielt farlige partier slik at ikke skred (snøskred eller steinblokker) utløses. Dette er lite aktuelt som sikringsløsning for denne tomta. Den andre metoden er å stoppe eller lede skred vekk fra tomta ved å bygge kraftige murer, gjerder eller voller. Den tredje metoden er å forsterke bygg slik at de tåler dimensjonerende skredlaster. Vi ser for oss to alternative sikringsløsninger for tomta: 1. Dimensjonere veggene i bygget slik at de tåler skredbelastning. Det betyr å oppføre bygget i betong, samt ha restriksjoner for bruk av uteareal på skredsiden. En mulighet er å anlegge et garasjeanlegg på skredsiden og at dette fungerer som sikring av boligene. 2. Bygge en voll i terrenget ovenfor tomta for å stoppe eller lede skred vekk fra tomta. Vollen bør muligens etableres på tippen nedenfor kraftlinja (se foto 10). Dimensjonerende krefter og høyder på fangvoll eller ledevoll er ikke beregnet i detalj enda. Dersom det skal bygges en voll oppe ved kraftlinja så bemerkes at dette området kun er egnet for sikring av vestre del av den aktuelle tomta. Trolig må boligområdet sikres med en kombinasjon av tilpasset bebyggelse og skredvoll. Det forutsettes at eksisterende drenskulvert er dimensjonert til å ivareta en ekstremsituasjon mht nedbør og snøsmelting.

15 Rapport nr.: Side: 15 / Rev.: Foto 10: Område nedenfor kraftlinja hvor skredvoll kan bygges. Den aktuelle boligtomta antydet med grønt. 7 Konklusjoner og anbefalinger Tomta hvor Såheimveien boligområde planlegges vil etter NGIs vurderinger kunne nåes av skred oftere enn gjennomsnittlig 1 gang hvert 1000 år. Dersom tomta skal bebygge, så må skredsikring etableres. Det er usikkerhet knyttet til mulige store steinskred ned mot østre og vestre del av tomta. Disse områdene ansees som mest farlige hvis ikke en eventuell detaljkartlegging av mulig ustabile fjellpartier konkluderer med at faren ikke er så stor her som de innledende undersøkelsene antyder. Den midtre delen av tomta ansees som den tryggeste. Dersom denne ønskes bebygget, så må detaljerte sikringsløsninger prosjekteres. Det er mulig at kombinasjonen av en sikringsvoll på tippen nedenfor kraftlinjen og tilpasning og forsterkning av bebyggelsen kan være en god løsning. Det er begrenset med helt skredtrygge tomter på Rjukan. Realisering av dette boligprosjektet krever enten sikring, eller at man undersøker alternative plasseringer som utredes for skredfare. NGI kan om ønskelig bistå videre i prosjektet med bl.a. detaljprosjektering av skredsikring.

16 Rapport nr.: Side: 16 / Rev.: 8 Referanser Einung, 1943: Storflommen i Tinn 27. og 28. juni 1927, H. H. Einung. NGU, 2004: NGU Rapport Skredfarekartlegging i Vestfjorddalen.

17 1 km SÅHEIMSVEIEN BOLIGOMRÅDE RJUKAN Rapport nr. Tegner Oversiktskart med den aktuelle tomta omtrentlig angitt med rød ring. Figur nr Dato KB Kontrollert Godkjent f:\p\2008\12\ \rap\fig1.doc Skj.nr. 001N

18 SÅHEIMSVEIEN BOLIGOMRÅDE RJUKAN Skredkart med utløpsberegninger hvor terreng brattere enn 30 grader er merket med rødt. Tomta antydet med grønt. Rapport nr Tegner Kontrollert KB Figur nr. 2 Dato m Godkjent f:\p\2008\12\ \rap\fig2.doc Skj.nr. 005N

19 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Såheimsveien boligområde - skredvurdering Dokument nr/document No Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Tinn kommune, Planavdelingen Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date 28. mai 2008 Rev.nr./Rev.No. Emneord/Keywords runout distance, rock fall, snow avalanche Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Telemark Kommune/Municipality Tinn Sted/Location Rjukan Kartblad/Map 1614 IV Rjukan UTM-koordinater/UTM-coordinates 32VMM Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemanns -kontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independen t review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument KB VK SBa Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Kjetil Brattlien

20

21