NOTAT - SKREDFAREVURDERING

Transkript

1 memo01.docx KUNDE / PROSJEKT Odda Invest AS Eitrheimsvågen, Odda - geoteknikk, skredfarekartlegging, støyvurdering og miljøtekniske undersøkelse PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO REV. DATO UTARBEIDET AV NAVN Espen Eidsvåg SIGNATUR KONTROLLERT AV NAVN Øystein S. Lohne SIGNATUR Innledning Sweco har på oppdrag for Odda Invest AS utført en skredfarevurdering av et planlagt regulert område ved Eitrheimsvågen, Odda kommune (figur 1). Figur 1: Oversiktskart over planområdet (markert i rødt) på Eitrheim i Odda kommune. Grunnlag og metodikk Arbeidet er utført med hensikt å kartlegge faresoner for skred som tilsvarer største aksepterte skredfare for bygg i sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 i TEK [1]. Forskriften, samt relevante skredtyper er omtalt nærmere i vedlegg 1. Notatet bygger på rapportmal utarbeidet av 1 (10) S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg Mobil espen.eidsvag@sweco.no

2 NVE for kartlegging av skredfare i bratt terreng og følger for øvrig NVE sin veileder for kartlegging av skredfare i bratt terreng [2]. Tidlig i arbeidet ble det gjennomført en analyse av tilgjengelige, digitale kartdata [3, 4], blant annet analyse av terrenghelning og retning på overflatedrenering (vedlegg 2). Det er også utført en befaring i området av geologene Espen Eidsvåg og Ole-Jakob Olsen den 17. Januar På befaring ble planområdet undersøkt til fots, og i tillegg ble det flydd drone for å få oversikt over skråningen i vest. Observasjoner fra befaring er oppsummert i registreringskartet i vedlegg 3. Det er også gjort enkelte modelleringer av utløpslengder for skred ved hjelp av programvaren ELine [5] og RockyFor3D for steinsprang [6] og RAMMS::Avalanche for snøskred [7]. Basert på omtalt informasjon og analyser er det gjort en faglig vurdering av skredfaren som resulterer i faresonene i vedlegg 4. Dette notatet omtaler skred fra naturlig terreng innenfor det kartlagte området. Murer, fyllinger, skjæringer og andre elementer som kan medføre fare er ikke vurdert basert på TEK17 7-3, men potensielt problematiske partier er merket av i faresonekartet med eget symbol. Områdebeskrivelse Topografi og helning Planområdet ligger på en flate nært havnivå (2-3 moh.) Vest for planområdet stiger terrenget oppover mot Tokheimsnuten (1346 moh.). Bearbeidede kartdata fra Statens kartverk [3] viser at helningen i skråningen er for det meste er mellom fra planområdet og opp til ca. 450 moh. Her er det en utflating hvor terrenget er slakere enn ca. 25. Fra 500 moh. og videre oppover terrenget stiger det igjen brattere med ca helning til ca. 700 moh. Her er det en ny hylle med slakere helning opp til ca. 800 moh. Over dette stiger terrenget bratt opp til ca moh., for det meste i skrenter som er brattere enn 50 med enkelte slakere hyller i terrenget. 2 (10)

3 Figur 2: Skråningen over planområdet med Tokheimsnuten i bakgrunnen i venstre halvdel av bildet. Planområdet som ligger nederst i bildet er omtrentlig avgrenset i rødt. Berggrunn NGU sine berggrunnskart [8] viser at området består av «Metaandesitt, metadacitt og litt metabasalt, stedvis migmatittisk» i nedre dela v skråningen opp til ca. 800 moh. Over dette består berggrunnen av «Granitt, middelskornet, delvis forgneiset». Løsmasser NGU sine løsmassekart [9] viser området som består av skredavsetninger i nedre del av skråningen opp til ca moh. Over dette er skråningen kartlagt som bart fjell. I felt er det observert en mektig uravsetning i nedre del av skråningen, spesielt opp til ca moh. (Figur 3). Uren har en viss gradering, det vil si at de groveste blokkene ligger nederst, mens mindre blokker ligger høyere oppe. Det er imidlertid enkelte partier i uren hvor det er finere materiale, blant annet langs enkelte av løpene hvor det i beregningene av overflatedrenering antas å drenere sporadisk vann. 3 (10)

4 I terrenget opp til ca. 800 moh. er det forholdsvis lite berg som er eksponert i dagen, kun i enkelte av knauser og rygger. Figur 3: I nedre del av skråningen er det observert større uravsetninger med steinblokk. Drenering Topografiske kart for området [4] viser ingen kartlagte bekker i planområdet eller i skråningen vest for dette. Det er heller ikke observert direkte vannførende drensløp i felt. Det er imidlertid observert spor i skråningen som kan antyde sporadisk drenering av vann i form av stedlige avsetninger av finstoff i urmassene. Disse sammenfaller i stor grad med steder hvor vår beregning av overflatedrenering (vedlegg 2) viser at det vil samles overflatevann. Vegetasjon I nedre del av skråningen opp til ca. 500 moh. består skråningen stedvis av tett granskog, og stedvis av åpne felter med tynn løvskog. Disse åpne feltene preges i stor grad av stor ruhet i terrenget i form av enten ur eller ruglete terreng med vekselvis berg og blokker (Figur 4). I terrenget over ca moh. består vegetasjonen primært av tynn løvskog med enkelte åpnere felter. I øvre del av skråningen, over ca moh. er det lite vegetasjon, da terrenget preges av bratte skrenter og berg i dagen. 4 (10)

5 Figur 4: Dronebilde fra den øvre delen av skråningen. Overgang fra granskog/åpne felter med stor ruhet til tynn løvskog er markert med rød, stiplet linje. Videre er overgang til lite vegetasjon markert med lilla, stiplet linje. Klima Det er hentet klimadata fra Meteorologisk institutt for målestasjonen Tyssedal I (32 moh.) som var aktiv i perioden og som lå ca. 3 km nordøst for planområdet [10]. For statistikk om vind er det brukt data fra stasjonen Folgefonna Skisenter topp (1390 moh.) for å unngå effekten av lokaltopografi og dermed få mer korrekte data om de regionale vindforholdene. Dataene viser at klimaet i området er relativt fuktig med en årsmiddelnedbør på om lag 1500 mm i normalperioden [10]. Mye av nedbøren kommer i løpet av høstmånedene, men det kommer også betydelige mengder med nedbør i vintermånedene (Figur 5). I perioden var den mest ekstreme 1-døgns nedbørshendelsen den 26. februar 1976 da det kom 97,9 mm nedbør. Den mest ekstreme 3-døgns nedbørshendelsen var 2-4. mars 1992 da det kom totalt 203 mm nedbør. 5 (10)

6 Påregnelig, maksimal nedbør med returperioder 100 og 1000 år beregnet etter Gumbelmetoden er henholdsvis 120 og 149 mm i løpet av 1 døgn. Tilsvarende verdier for 3- døgnsnedbør er 204 og 259 mm. Det dypeste snødekket som er målt i perioden var den 30. januar 1994, da det lå 65 cm snø. Dominerende vindretning ved stasjonen Folgefonna skisenter topp er fra sør og vest (Figur 6). Figur 5: Middelnedbør ved stasjonen Tyssedal I i normalperioden [10]. 6 (10)

7 Figur 6: Dominerende vindretninger ved målestasjonen Folgefonna skisenter topp. Historiske skredhendelser I NVE sin skreddatabase [11] er det omtalt to steinspranghendelser rett sørvest for planområdet. Disse skjedde i 1953 ved at steinblokker løsnet i Eitrheimslia og kom ned gjennom ura. Blokken fra det første av skredene stoppet opp «få meter fra en av barakene». Det andre skredet var «øyensynlig ubetydelig», men det ble valgt å sprenge ned enkelte blokker i skråningen. Disse to hendelsene er visstnok omtalt i en rapport fra NGI fra En tredje registrering av steinsprang er gjort på veien ca. 100 m sør for planområdet da en stein fra m oppi dalsida løsnet og kom ned på fv Noen hundre meter lenger sør, ved Tokheim, er det registrert en rekke store snøskredhendelser. Også i dalføret for Eitrheimselva/Vikelva noen hundre meter nord for planområdet er det registrert en rekke skredhendelser, både steinsprang, jordskred og snøskred. Eksisterende skredfarevurderinger Sweco kjenner ikke til at det er gjort noen tidligere skredfarevurderinger for dette konkrete området, ut over nevnte rapport fra NGI fra Sweco har ikke fått tak i denne rapporten. Sweco kjenner til at det er gjort en rekke skredfarevurderinger i omkringliggende områder i Odda, men disse har trolig liten relevans for det konkrete planområdet som vurderes. 7 (10)

8 Eksisterende skredsikringstiltak Sweco kjenner ikke til at det er gjort noen skredsikringstiltak i skråningen tidligere, ut over den omtalte blokken som ble sprengt bort i Skredfarevurdering Steinsprang og steinskred Terrenget i skråningen vest for planområdet preges i stor grad av en grov ur. Det finnes to kjente steinspranghendelser i denne ura. Det er imidlertid få og små løsneområder hvor nye blokker kan løsne over ura. Det er noe uklart hvorvidt uren utelukkende stammer fra steinsprangaktivitet eller om den til dels stammer fra andre prosesser, for eksempel i forbindelse med istiden. Det er også mulig at den stammer fra skrenter i skråningen som i stor grad er «ferdig utrast». De potensielle løsneområdene er små og dette vil påvirke forventet hyppighet på utfall. I tillegg til nye utfall fra skrenter i og over ura kan det også forekomme at blokker som ligger i ura kan begynne å bevege på seg. Dersom et steinsprang først utløses i skråningen vil forventet skredbevegelse primært bestå av rulling i uren, med det resultat at blokker vil stoppe forholdsvis raskt opp. Det er ikke observert løsneområder hvor blokker har potensiale for å få stor nok energi til å i stor grad sprette eller hoppe nedover uren. Dette påvirker også forventede utløpslengder. Det er gjort forenklede modelleringer av utløp for steinsprang i programmet Rockyfor3D. Modelleringene indikerer at de fleste steinsprang i skråningen vest for planområdet vil stoppe opp enten i selve uren eller ganske raskt i det skråningen slaker ut. Planområdet ligger på det nærmeste ca m fra foten av uren. Basert på både modelleringer og faglig erfaring virker det lite sannsynlig at blokker fra steinsprang skal nå langt inn i planområdet. Vi vurderer at den årlige nominelle sannsynligheten for steinsprang og steinskred er mindre enn 1/5000 for hele planområdet. Snøskred Flere steder rett i nærheten av planområdet er områder som er kjent for å være utsatt for snøskred. Skråningen over planområdet er imidlertid ikke like egnet for utløsning av snøskred. Terrenget i nedre del av skråningen opp til ca moh. vurderes som lite egnet for utløsning av snøskred, delvis på grunn av grov ur eller stor terrengruhet og delvis på grunn av tett granskog. De nedre delene av skråningen vil også sjeldnere få nok snø til at ustabile snølag dannes. I den mindre og øvre delen av skråningen fra ca. 500 moh. og oppover ligger klimaet mer til rette for dannelse av ustabile snølag, da mer av nedbøren vinterstid vil legge seg som snø. Spesielt den øvre delen av skråningen vil også være utsatt for sterkere vinder. Det at skråningen ligger øst for Folgefonna, og at vindretningene her i stor grad er fra vest og sør gjør også at det kan forventes tidvis store mengder med vindtransportert snø som avsettes spesielt i den øvre delen av skråningen. 8 (10)

9 I den midtre delen av skråningen er det flere partier med forholdsvis jevn terrengoverflate, ganske tynn vegetasjon og terrenghelning mellom ca Ingen av disse områdene er veldig store i areal, men de er store nok til at det under gitte forhold kan løsne snøskred her. Utløp av slike snøskred er modellert i RAMMS. Det er kjørt flere ulike scenarier med tanke på f.eks. løsnetykkelse. De fleste av de kjøre modelleringene viser imidlertid at slike skred kan nå ned til foten av skråningen ved planområdet eller noe lenger sør. Selv med ganske beskjedne løsnemektigheter og forholdsvis små løsneområder vil et snøskred som utløses i denne delen av skråningen ha potensiale for å nå ned på den sørvestlige delen av planområdet. I den øvre delen av terrenget er topografien forholdsvis lite egnet for utløsning av snøskred. Det bratte terrenget, sammen med flere avskjærende terrengsøkk gjør at skred som er modellert i RAMMS enten stopper opp høyt oppe i terrenget ved ca. 700 moh. eller dreier nord eller sør mot Tokheimselva eller Eitrheimselva. Selv med forholdsvis ekstreme inndata for modelleringene er det begrensede utløp på slike skred. Basert på feltobservasjoner, klimadata, modellering og faglig erfaring vurderer vi at snøskred, spesielt fra den midtre delen av skråningen kan nå ned mot den sørvestlige delen av planområdet i enkelte tilfeller. Vi vurderer den årlige nominelle sannsynligheten for snøskred i denne delen av planområdet til å være større enn 1/1000 og 1/5000, men mindre enn 1/100. Jordskred, flomskred og sørpeskred Våte skredtyper er svært nært knyttet til drenering. Det er ikke observert betydelige spor etter drenering i området, foruten antydninger til et sporadisk bekkeløp som går ned mot den sørvestlige delen av planområdet. Her er det en svak antydning til en vifteform i uren. Denne kan i teorien være påvirket av våte skred som jordskred, flomskred eller sørpeskred. Det er imidlertid lite i skråningen som tyder på at slike skredtyper har forekommet i stor grad. Det er begrensede dreneringsområder, det er begrenset med løsmasser og ingen tydelige spor etter slike skredhendelser. Antydningen til en vifteform som er observert langs drensløpet i sørvest kan være preget av slike skredtyper, men kan også være som følge av enkelte snøskredhendelser her. Av disse skredtypene vil normalt snøskred ha lenger utløp (foruten sørpeskred). Vi vurderer at dersom det en sjelden gang skulle oppstå våte skred langs dette drensløpet så vil de stoppe opp før de når inn i planområdet. Vi vurderer at sannsynligheten for jordskred, flomskred og sørpeskred er mindre enn 1/5000 i planområdet. Oppsummering Vi vurderer at den årlige nominelle sannsynligheten for snøskred er større enn 1/1000 og 1/5000 for mindre deler av planområdet lengst sørvest. Dette påvirker trolig ikke planlagt bebyggelse i planområdet. Vi vurderer at den årlige nominelle sannsynligheten for steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred er mindre enn 1/5000 for hele planområdet. Vurderingen baserer seg på dagens terreng- klima- og vegetasjonsforhold. De delene av skogen som ligger i relativt bratt terreng i skråningen over området kan ha en beskyttende effekt mot skred. Det kan ikke utelukkes at hogst av denne skogen kan øke skredfaren mot området. 9 (10)

10 Ved eventuell hogst av skogen innenfor områdene markert i vedlegg 4 bør det vurderes nærmere hvorvidt dette kan øke skredfaren i skråningen under. Anbefalte tiltak Dersom det skal etableres bebyggelse innenfor faresonene som har for høy sikkerhetsklasse iht. kravene i TEK må det iverksettes sikringstiltak for å redusere skredfaren. Slike sikringstiltak kan være tiltak for å hindre skred fra å utløses, eller for å begrense/stoppe utløpet av slike skred. Referanser [1] DiBK, «Byggteknisk forskrift,» [Internett]. Available: [2] NVE, «8/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng - Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak,» [3] Kartverket, «Hoydedata,» [Internett]. Available: [4] Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS, «WMS-kart,» [Internett]. Available: [5] ecorisq, «ELine,» [6] L. Dorren, «Rockyfor3D (v5.2) revealed - Transparent description of the complete 3D rockfall model.,» EcorisQ, [7] SLF, «RAMMS::Avalanche User manual v1.7.0,» [8] NGU, «NGU Berggrunnskart,» [Internett]. Available: [9] NGU, «NGU Løsmassekart,» [Internett]. Available: [10] Meteorologisk institutt, «eklima.no,» [Internett]. Available: [11] NVE, «NVE Atlas,» [Internett]. Available: Vedlegg 1. Sikkerhetsklasser og skredtyper 2. Helningskart 3. Registreringskart 4. Faresonekart 10 (10)

11 memo04.docx VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER Sikkerhetsklasser for skred Akseptkriterium for skredfare er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK17) 7-3. Sikkerhetskravene er skildret og tolket i rettledningen til forskriften ( Sikkerhetskravene i TEK17 gjelder for nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utbygginger og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig stor skal ikke plasseres i skredfarlig område. Dette gjelder for eksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskriften. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i forhold til de 3 sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 (tabell 1). Tabell 1: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. For bygg i denne sikkerhetsklassen skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke være større enn 1/100. Altså kan de ikke plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/100, men de kan plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/1000 og 1/5000. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boliger med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg maksimalt 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. For bygg i denne sikkerhetsklassen skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke være større enn 1/1000. Altså kan de ikke plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/100 og 1/1000, men de kan plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/ (4) S w e co No r g e AS

12 memo04.docx I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempel skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner. For bygg i denne sikkerhetsklassen skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke være større enn 1/5000. Altså kan de ikke plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000. Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK17 åpner for at kommunen kan vurdere kravet til sikkerhet basert på eksponeringstiden for personer. TEK17 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. Skredtyper i bratt terreng 1 Følgende skredtyper er aktuelle i kartlegging av skredfare i bratt terreng iht. TEK Leirskred og fjellskred vil ikke kunne vurderes på samme måte ut i fra årlige, nominelle sannsynligheter, og er ikke vurdert i oppdraget. Steinsprang og steinskred Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning, bruker vi begrepene steinsprang eller steinskred. Steinsprang brukes om hendelser der steinmassene (én eller et fåtall steinblokker) til sammen har et relativt lite volum, inntil noen hundre kubikkmeter (m 3 ). Når steinmassene til sammen oppnår et volum fra noen hundre til flere hundre tusen m 3, snakker vi om steinskred. Steinblokkene beveger seg nedover stort sett uavhengig av hverandre. I et steinskred splitter blokkene ofte i mindre deler på vei nedover skråningen, mens steinene ofte forblir intakte i et steinsprang. Der hvor det over lang tid har gått mange steinsprang og steinskred, vil det dannes en ur (ofte kjegleformet) med de groveste steinmaterialene i foten av skråningen. Større steinskred river ofte med seg løsmasser underveis, og skredmassene kan blokkere trange daler og føre til lokal oppdemming av bekker og elveløp. Hvis slike skred går ut i en fjord eller en innsjø, kan det oppstå flodbølger. Jordskred Jordskred starter ofte med en plutselig utglidning, men også med et gradvis økende sig, i vannmettede løsmasser og utløses som regel i skråninger brattere enn ca. 25 graders helning, men kan også løsne i slakere terreng enn dette. Jordskred i denne type bratt terreng kan ganske grovt omtales som kanaliserte og ikke-kanaliserte jordskred. Førstnevnte opptrer i tykke løsmasseavsetninger, mens sistnevnte forekommer gjerne der løsmassedekket er tynt. Et kanalisert jordskred løsner i et punkt eller en bruddsone, før det skjærer en kanal i løsmassene som fungerer som skredbane (utløpsområde) for senere skred. Skredmasser kan også gå over kantene av kanalen og avsettes som langsgående rygger parallelt med kanalen (leveer). Der hvor terrenget flater ut, blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid bygger flere slike skred fra samme løp en vifte av skredavsetninger. De ikke-kanaliserte jordskredene løsner 1 Teksten om de ulike skredtypene er hentet fra NVE sin rapportmal for skredfarekartlegging i bratt terreng. 2 (4) VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER

13 memo04.docx gjerne i et punkt eller en bruddsone, som en utglidning, og massene beveger seg nedover langs en sone som kan bli gradvis bredere og bredere. Noen slike skred har en trekantform, mens de vanligvis er uregelmessige i formen. De groveste massene avsettes nederst som en tungeformet rygg. Mindre jordskred oppstår også i slakere terreng med finkornet, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrket mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. De er særlig vanlige om våren, når jord eller leire kan gli oppå telen. Slike skred er sjelden særlig dype, og de omtales derfor ofte som grunne jordskred. Flomskred Flomskred er et hurtig, vannrikt, flomlignende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp og raviner, gjel eller skar der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet. Skredmassene kan avsettes med langsgående rygger på siden av skredløpet (leveer) og oftest i en stor vifte. På slike vifter vil de groveste massene legges ved viftas rot og gradvis finere masser deponeres utover i vifta og fortsette enda lenger. Massene som transporteres i et flomskred kan komme fra store og små jordskred langsetter flomløpet, undergraving av tilgrensende skråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred. Løpet kan også demmes opp av skredmasser, våt snø og vegetasjon. Når dammen bryter kan man få en bølge av vann, løsmasser og vegetasjon som beveger seg raskt nedover i løpet. Det høye vanninnholdet gjør at flomskred kan ha svært stor rekkevidde. Sørpeskred Når snømassene er vannmettet, slik som under intens snøsmelting eller kraftig regnvær, kan det oppstå sørpeskred. Disse løsner ofte i avrenningsområder og bekkedaler, også i områder med liten gradient og de oppstår når det er dårlig drenering i grunnen f.eks. på grunn av tele og is. Sørpeskred kan også løsne som følge av snødemte sjøer eller vassdrag. De beveger seg vanligvis langs forsenkninger i terrenget og skredmassene i et sørpeskred beveger seg som en flytende masse og har langt høyere tetthet enn snøskred. Sørpeskred kan i noen tilfeller erodere med seg løsmasser, noe som kan øke tettheten ytterligere. Sørpeskred kan nå langt selv i slakt terreng, og uten kanalisert terreng vil de kunne bre seg utover store områder. Snøskred Snøskredene deles gjerne inn i to hovedtyper: Løssnøskred og flakskred. Både løssnøskred og flakskred kan deles basert på vanninnholdet; tørrsnøskred og våtsnøskred. Ved helt vannmettet snø oppstår det sørpeskred. Løssnøskred oppstår normalt i bratte fjellsider, og det starter gjerne med en liten lokal utglidning. Etter hvert som snøen beveger seg nedover, blir nye snøkorn revet med og skredbanen utvider seg slik at skredet får en pæreform. I noen tilfeller kan et løssnøskred oppnå hastigheter på inntil 120 km/t. Skred med høy hastighet vil mobilisere luftmassene slik at det oppstår et skredgufs (også kalt skredvind/fonnvind) med kraft nok til å knekke trær og stolper, samt skade vinduer og lette byggverk. Et flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Dette glideplanet kan være et svakt sjikt i 3 (4) VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER

14 memo04.docx snødekket, en grenseflate mellom to snølag med forskjellig fasthet eller i overgangen mot bakken. Flakskred kan bli flere kilometer brede og involvere enorme snømengder som ofte rekker helt ned i dalbunnen. Skredfare og klimaendringer I deler av landet vil klimautviklingen kunne øke hyppigheten av skred som knyttet til regn, snø og flom. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigheten av ekstreme nedbørshendelser vil også kunne gi økt frekvens av steinsprang og steinskred. Det er likevel ikke grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller komme oftere. Ved kartlegging av faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av forespeilede endinger i klima. 4 (4) VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER

15 Kartverket, Geovekst og kommuner Geodata AS Vedlegg 2 - Helningskart Tegnforklaring Kartleggingsområde Terrenghelning < >60 Prosjekt: Eitrheimsvågen, Odda Ü Koordinatsystem: ETRS 1989 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: NOEIDS Kontrollert av: NOLOHN Skala (A3): 1: Dato: 520

16 Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Vedlegg 3 - Registreringskart Tegnforklaring Kartleggingsområde GPS-spor befaring " Historisk steinspranghendelse Topp bergskrent - løsneområde stein Raviner-Bekker-Kanaler Vifte Ur Ü Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS 0 Prosjekt: Eitrheimsvågen, Odda Koordinatsystem: ETRS 1989 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: NOEIDS Skala (A3): 1:5 000 Kontrollert av: NOLOHN Dato:

17 Kartverket, Geovekst og kommuner Geodata AS Vedlegg 4 - Faresonekart Tegnforklaring Kartleggingsområde Skog med mulig beskyttende effekt mot skred Skredtype Jord- og flomskred k Snøskred " Steinsprang Sørpeskred Skredfaresoner Årlig nominell sannsynlighet > 1/100 Årlig nominell sannsynlighet > 1/1000 Årlig nominell sannsynlighet > 1/5000 Prosjekt: Eitrheimsvågen, Odda Ü Koordinatsystem: ETRS 1989 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: NOEIDS Kontrollert av: NOLOHN Skala (A3): 1:5 000 Dato: 260