Skredfarevurdering i bratt terreng

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Lofoten Fritidsbolig AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Vestvågøy, Offersøya Skredfarevurdering GBnr 23/8, 23/9 og del av 23/5 Nummer Utført av Andrea Taurisano Kontaktperson Trond Solem Oppdragsleder Andrea Taurisano Dato Kontrollert av Steinar Hustoft Skredfarevurdering i bratt terreng Sammendrag Et område tidligere regulert til fritidsboligformål, bestående av GBnr 23/8, 23/9 og del av 23/5 i Vestvågøy kommune, ønskes omregulert til næringsbygg og fritidsboliger. Deler av området er potensielt skredutsatte ifølge aktsomhetskart. Skred AS har utført en detaljert skredfarekartlegging for å avklare om området tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Snøskred er den dimensjonerende skredtypen for faresonene i det vurderte området. Med unntak av det nordlige hjørnet, tilfredsstiller det vurderte området sikkerhetskravet som gjelder for tiltak i sikkerhetsklasse S2 (hytter, rorbuer, boligbygg). For bygninger i denne sikkerhetsklassen skal årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. En litt større del av vurderingsområdet, mellom E10 og Offersøyvegen, tilfredsstiller ikke sikkerhetskravet som gjelder for tiltak i sikkerhetsklasse S3 (eks. hotell). For bygninger i denne sikkerhetsklassen skal årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/5000. Skogen ovenfor det vurderte området har en skredforebyggende funksjon i forhold til snøskred og i mindre grad steinsprang. Dersom skogen blir borte er det nødvendig med ny skredfarevurdering, og det kan også bli behov for sikringstiltak, trolig i form av en skredvoll bygget av løsmasser ovenfor veien. Sikringstiltak vil også behøves dersom bygg som faller i sikkerhetsklasse S3 (eks. hotell), skal plasseres innenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/5000. Eventuelle sikringstiltak må detaljprosjekteres. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet mot skred Lovverket Aktuelle krav Vurderte skredtyper Snøskred og sørpeskred Skred i fast fjell Jordskred og flomskred Skredfare og klimaendringer Beskrivelse av området Topografi Geologi Vegetasjon Registrerte skredhendelser Tidligere rapporter Aktsomhetsområder Eksisterende skredsikringstiltak Klimatiske trekk av betydning for skredfare Vurdering av skredfare Snøskred Sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Faresoner for skred Forutsetninger for faresonene Konklusjon Referanseliste Figurer Figur 1: Lokalisering av det vurderte området, på Offersøya, 4 km vest for Leknes. Kartet viser også de to meteorologiske stasjonene benyttet for klimaanalysen (lilla stjerner) Lofoten Fritidsbolig AS 2/21

3 Figur 2: Fjellsiden ovenfor det vurderte området i et flybilde fra Vurderingsområdet er markert i rødt. De gule stiplede linjene viser noen små rygger som går på tvers av fjellsiden Figur 3: Kart med beregnet terrenghelning i dalsiden over det vurderte området Figur 4: Månedsnormaler for nedbør. Data fra 12 Figur 5: Beregnet 3-døgnsnedbør med ulike gjentaksintervaller for vintermånedene desember til april. Dette antas å være snø, over moh. Data fra 13 Figur 6: Fremherskende vindretninger i vintermånedene desember til april, Leknes lufthavn. Figuren er fra 13 Figur 7: Den sørlige delen av fjellsiden ovenfor det vurderte området, med noen mulige løsneområder for snøskred markert i blå ellipser Figur 8: Den midtre delen av fjellsiden ovenfor det vurderte området, med noen mulige løsneområder for snøskred markert i blå ellipser Figur 9: Sørsiden av Offersøykammen, som vender mot det vurderte området, med noen mulige løsneområder for snøskred markert i blå ellipser. En liten fjellrygg er vist av den gule pilen Figur 10: Kart over det vurderte området med mulige løsneområder for snøskred i fjellryggen og eksempel på beregnet skredutbredelse, inkl. beregnet trykk fra skredmassene Figur 11: Kart over det vurderte området med mulige løsneområder for snøskred på sørsiden av Offersøykammen og eksempel på beregnet skredutbredelse, inkl. beregnet trykk fra skredmassene. De gule stiplede linjene viser to små fjellrygger, som terrengmodellen med 10 m oppløsning ikke fanger opp i tilstrekkelig grad til å påvirke modellresultatet Figur 12: Faresone for skred med årlig sannsynlighet 1/ Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Tabell 2: Oversikt over de benyttede meteorologiske stasjonene Lofoten Fritidsbolig AS 3/21

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det vurderte området, GBnr 23/8, 23/9 og del av 23/5 på Leknes i Vestvågøy kommune, er tidligere regulert til fritidsbebyggelse og består i dag av flere rorbuer og naust. Området ønskes omregulert til næringsbygg og fritidsboliger. I denne forbindelsen er grunneieren gjort oppmerksom på at området ligger potensielt utsatt for både snøskred- og jordskredfare ifølge de to aktuelle aktsomhetskartene. Området er også potensielt skredutsatt ifølge NGIs aktsomhetskart for stein- og snøskred. Området er vist i figur 1 og figur 2. Figur 1: Lokalisering av det vurderte området, på Offersøya, 4 km vest for Leknes. Kartet viser også de to meteorologiske stasjonene benyttet for klimaanalysen (lilla stjerner). 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for området vist i figur 1. Dagens krav til sikkerhet mot skred, definert i TEK10 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring i området ble gjennomført av Andrea Taurisano, Skred AS, den Det var grått vær, men bar mark og tilfredsstillende observasjonsforhold på befaringstidspunktet. Lofoten Fritidsbolig AS 4/21

5 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik de var på vurderingstidspunktet, på tilgjengelig bildemateriale, flyfoto, og kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Lofoten Fritidsbolig AS 5/21

6 2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Lofoten Fritidsbolig AS 6/21

7 Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.2 Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet. I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, nevnt ovenfor. I det vurderte området er det i første omgang aktuelt med fritidsboliger (rorbuer), og disse skal normalt tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2. På sikt kan det bli aktuelt med et litt større rorbuanlegg eller et rorbuhotell, og dette vil trolig falle innenfor sikkerhetsklasse S3. Vi har derfor vurdert skredfaren i forhold til alle tre sikkerhetsklasser i TEK Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Lofoten Fritidsbolig AS 7/21

8 2.3.3 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Skredfare og klimaendringer Spesielle værforhold er en dokumentert utløsende faktor for de fleste typer skred, og forekomsten av disse skredtypene vil naturlig bli påvirket dersom klimaet utvikler seg slik at ekstremt vær inntreffer oftere. Generelt vil et varmere og våtere klima kunne påvirke frekvensen av jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, men i hvilken grad skredaktiviteten vil endres i hver landsdel er uvisst. Det er ikke mulig å beregne et «klimapåslag» for skredsannsynlighet, skredstørrelse eller skredutløp og så bruke dette i skredfarekartlegging. Klimautviklingen inngår dermed i en rekke usikkerhetsmomenter som det ikke finnes verktøy for å kvantifisere, men som vurderes skjønnsmessig når en utreder eller kartlegger skredfare. Lofoten Fritidsbolig AS 8/21

9 3 Beskrivelse av området Det vurderte området (Figur 2) ligger i sjøkanten på Offersøya, 4 km vest for Leknes. Nord Offersøykammen Figur 2: Fjellsiden ovenfor det vurderte området i et flybilde fra Vurderingsområdet er markert i rødt. De gule stiplede linjene viser noen små rygger som går på tvers av fjellsiden. 3.1 Topografi Terrenganalysen er basert på den nasjonale terrengmodellen med horisontal oppløsning på 10 m x 10 m. For den nedre delen av fjellsiden har det også vært mulig å benytte en lokal terrengmodell med 1 x 1 m oppløsning fra laserscanning (LiDAR). Kart med terrenghelning beregnet fra de to terrengmodellene er vist i figur 3. Det vurderte området ligger i foten av en ca. 150 m høy fjellrygg som starter fra Offersøykammen, 434 moh., og går i sørlig retning (Figur 2). Områdets nordligste hjørne kommer nært, eller nesten under, foten av selve Offersøykammen. Terrenget i fjellryggen ovenfor vurderingsområdet er brattere enn 30 opptil ca. 90 moh. (Figur 3). Fra kote 90 til toppen av ryggen ( moh.) er det hovedsakelig slakere enn 30, med unntak av noen små og ikke sammenhengende brattheng, hvert med høydeforskjell under 15 m. Terrengmodellen fra LiDAR data, som har 1 m oppløsning, fanger også opp noen svært små partier brattere enn 45, som er fjellskrenter med høydeforskjell på 4 6 m. Ingen av disse vises på terrengmodellen med 10 m oppløsning. Lofoten Fritidsbolig AS 9/21

10 Siden av Offersøykammen (434 moh.) som vender mot vurderingsområdet, men ikke ligger direkte ovenfor dette, er brattere enn 30 opp til ca. 270 moh. Det blir betydelig slakere lenger opp mot toppen (Figur 3). I tillegg til terrenghelningen kan også terrengformene være viktige for skredfarevurderingen. Fjellryggen ovenfor det vurderte området inneholder både små konkave partier, og små rygger som stryker nedover fjellsiden (Figur 2). De mest markerte av disse ryggene er den sørligste og den nordligste. Figur 3: Kart med beregnet terrenghelning i dalsiden over det vurderte området. Lofoten Fritidsbolig AS 10/21

11 3.2 Geologi Berggrunnen i fjellsiden er bare kartlagt i målestokk 1: og består ifølge NGUs berggrunnsdatabase av diorittisk til granittisk gneis, samt amfibolitt og glimmergneis (NGU, 2016a). Ifølge NGU løsmassekart (NGU, 2016b), er det bart fjell både i ryggen ovenfor det vurderte området og på Offersøykammen. 3.3 Vegetasjon Fjellryggen ovenfor planområdet er i stor grad dekket av plantet skog. Dette er i hovedsak voksen gran- og furuskog, med innslag av lerk. Ovenfor og rundt dette plantefeltet er det naturlig bjørkeskog, samt kratt i høyereliggende terrengpartier på Offersøykammen. Flyfoto av området tilbake til 2004 viser ingen endringer av betydning når det gjelder vegetasjon, utover at plantefeltet fremstår noe tettere og mer voksent i nyere bilder. Sammenligning av bilder av 2015 med bilder av 2004 og 2009 viser for øvrig hverken tegn på skred eller andre endringer i terreng i tidsvinduet mellom bildene. 3.4 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det registrert 3 steinspranghendelser som kom ned på veien (E10) ca m sørvest for det vurderte området. Det området er karakterisert av en veldig bratt fjellskrent og går under navnet «Skreda». Skrenten fortsetter ikke ovenfor det vurderte området. 3.5 Tidligere rapporter Vi har ikke kjennskap til tidligere skredfareutredninger i det aktuelle området. 3.6 Aktsomhetsområder Området er dekket av aktsomhetssoner for snøskred, samt jord- og flomskred ifølge aktsomhetskartene publisert av NVE (NVE, 2016). Området er også dekket av aktsomhetssone ifølge NGIs aktsomhetskart for stein- og snøskred. 3.7 Eksisterende skredsikringstiltak Ingen sikringstiltak er registrert i nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) eller observert på befaring. 3.8 Klimatiske trekk av betydning for skredfare Vi har utført en enkel analyse av områdets klimatiske trekk med størst betydning for snøskredfarevurderingen. Analysen er gjort på bakgrunn av data fra Meteorologisk institutt (eklima.no). En utfordring er at de fleste meteorologiske stasjonene i Lofoten ligger relativt langt unna vurderingsområdet. De fleste har dessuten for korte dataserier til å gi representative og robuste analyseresultater. Bare et par stasjoner, Leknes og Kvalnes, ligger nært nok vurderingsområdet at dataene derfra er verdt å bruke. Resultatene av analysen anses som usikre, men gir den mest objektive informasjon om klimaforholdene i området. Oversikt over stasjonene er gitt i tabell 2, og plasseringen av stasjonene er vist i figur 1. Lofoten Fritidsbolig AS 11/21

12 mm Oppdrag: Vestvågøy, Offersøya Skredfarevurdering GBnr 23/8, 23/9 og del av 23/5 Tabell 2: Oversikt over de benyttede meteorologiske stasjonene. St.nr Navn I drift fra I drift til Hoh. Kommune LEKNES I LOFOTEN aug Vestvågøy KVALNES I LOFOTEN nov.56 des Vestvågøy De to stasjonene har en normal årsnedbør på 1135 og 1224 mm, fordelt over årets 12 måneder som vist i figur 4. For snøskredfarevurderingen er det imidlertid mye viktigere å analysere ekstreme snøfall enn normale nedbørsverdier. Fokuset er spesielt på 3-døgns snøfall med store gjentaksintervaller. Nedbør som faller over moh. mellom desember og april, antas å komme i form av snø (selv om regn forekommer relativt ofte om vinteren i Lofoten). For vintermånedene, ved de benyttede stasjonene, varierer den beregnede 3-døgns nedbør med 1000 års gjentaksintervall mellom 136 mm og 170 mm (figur 5). Høyest verdi er fra Leknes. Figur 6 viser fremherskende vindretninger i de samme vintermånedene. Ingen åpenbart dominerende vindretning kommer fram, men vinder fra østlig sektor (NØ til SØ) virker hyppigere enn de vestlige. Frekvensfordelingen vist i figur 6 skiller ikke mellom perioder med og uten nedbør. Lokal kunnskap i denne landsdelen tilsier imidlertid at polare lavtrykk og vind fra NV, V og SV assosieres med kraftige snøfall. Oppdragsgiveren opplyser at den sørøstlige siden av Offersøykammen, som vender mot vurderingsområdet, akkumulerer lite snø. Dette kan forklares med at østlige vinder, i perioder mellom polare lavtrykk, delvis blåser fjellsiden ren for snø Månedsnormaler for nedbør (mm) 20 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Leknes Kvalnes Figur 4: Månedsnormaler for nedbør. Data fra Lofoten Fritidsbolig AS 12/21

13 mm Oppdrag: Vestvågøy, Offersøya Skredfarevurdering GBnr 23/8, 23/9 og del av 23/ Beregnet 3-døgns nedbør i perioden desember - april (antatt snø) Gjentaksintervall (år) Leknes Kvalnes Figur 5: Beregnet 3-døgnsnedbør med ulike gjentaksintervaller for vintermånedene desember til april. Dette antas å være snø, over moh. Data fra Figur 6: Fremherskende vindretninger i vintermånedene desember til april, Leknes lufthavn. Figuren er fra Lofoten Fritidsbolig AS 13/21

14 4 Vurdering av skredfare 4.1 Snøskred Fjellryggen rett ovenfor det vurderte området er bare m høy. Topografien mellom ca. 40 og 90 moh. definerer likevel flere potensielle løsneområder for snøskred, der terrenget er brattere enn 30. Den bratte delen av denne fjellsiden er imidlertid dekket av plantet barskog, samt litt naturlig bjørkeskog, som er tett nok til å hindre snøskredutløsning. Dette vil si at de fleste potensielle løsneområdene, under dagens vegetasjonsforhold, ikke vil gi snøskred. Dette gjelder også den nedre halvparten av Offersøykammen, som har helning over 30, men er dekket av relativt tett bjørkeskog. Både på ryggen ovenfor planområdet og på Offersøykammen finnes det likevel noen relativt små terrengpartier der utløsning av snøskred ikke kan utelukkes. Disse små partiene (Figurer 7, 8 og 9) ligger ovenfor den øvre grensen for den snøskredforebyggende vegetasjonen. Utløsning av flakskred fra disse terrengpartiene forutsetter at det legger seg nok snø og at snødekket har en lagdeling som gjør bruddforplanting mulig. De vurderte fjellsidene, ifølge opplysninger fra oppdragsgiveren, akkumulerer lite snø. Gjeldende sikkerhetskrav krever imidlertid at en tar hensyn til scenarioer med årlig sannsynlighet på 1/1000 (S2) og 1/5000 (S3). I et slikt perspektiv, og i lys av resultatet av klimaanalysen, kan ikke vær- og snøforhold som ligger til rette for snøskred, utelukkes i de aktuelle fjellsidene. Figur 7: Den sørlige delen av fjellsiden ovenfor det vurderte området, med noen mulige løsneområder for snøskred markert i blå ellipser. Lofoten Fritidsbolig AS 14/21

15 Figur 8: Den midtre delen av fjellsiden ovenfor det vurderte området, med noen mulige løsneområder for snøskred markert i blå ellipser. Figur 9: Sørsiden av Offersøykammen, som vender mot det vurderte området, med noen mulige løsneområder for snøskred markert i blå ellipser. En liten fjellrygg er vist av den gule pilen. Lofoten Fritidsbolig AS 15/21

16 Utløpet av snøskred fra aktuelle løsneområder er derfor beregnet ved hjelp av den vel utprøvde dynamiske modellen RAMMS (Christen m.fl., 2010). Det forutsettes utløsning av flak med gjennomsnittlig dybde på 1,5 m, som omtrent tilsvarer 3-døgns snøfall med 1000 års gjentaksintervall. En gjennomsnittlig bruddkanthøyde på 1.5 m, i et reelt snøskred, betyr en bruddkant som i terrenget varierer fra null til tre meter eller mer. Valget av akkurat 3-døgns nedbør, og ikke ett eller flere døgns nedbør, er vilkårlig og basert på gjeldende retningslinjer i Sveits, i mangel på nasjonale norske standarder for slikt arbeid. Den bremsende effekten av skogen er tatt med som inngangsparameter for modellen. Resultatet av beregningene (figur 10) viser at snøskred fra løsneområdene på fjellryggen ovenfor planområdet vil gå ned mot E10, men ikke over veien og inn i planområdet. Enda større og sjeldnere snøskred, med årlig sannsynlighet 1/5000, vurderes å kunne gå over veien og få utløp i den øverste delen av planområdet. Dette har kun betydning for faresonen som gjelder for tiltak i sikkerhetsklasse S3. Løsneområdene på sørsiden av Offersøykammen er modellert i egne modellkjøringer (Figur 11). Skred fra disse løsneområdene ser ut å kunne nå inn i den nordlige delen av planområdet. Det påpekes at vi for modellering i denne delen av fjellsiden måtte benytte den grovere terrengmodellen med 10 x 10 m oppløsning, som i liten grad fanger opp de små fjellryggene vist i figurene 2, 9 og 11. Selv om modellering basert på den grovere terrengmodellen ikke viser dette, er det sannsynlig at fjellryggen markert i figur 9 og 11, delvis vil lede skred fra Offersøykammen mot øst, dvs. ut av planområdet. Tatt i betraktning terrenganalysen, modellresultatene samt at det ikke er informasjon om snøskred ned mot planområdet, mener vi at den årlige sannsynligheten for skader fra snøskred i mesteparten av det vurderte området er lavere enn 1/1000. Eneste unntak er tomtas nordligste hjørne, der beregningene tilsier mulig snøskredutløp. En litt større del av det vurderte områder har, etter vår vurdering, en årlig sannsynlighet for snøskred som er høyere enn 1/5000. Lofoten Fritidsbolig AS 16/21

17 Figur 10: Kart over det vurderte området med mulige løsneområder for snøskred i fjellryggen og eksempel på beregnet skredutbredelse, inkl. beregnet trykk fra skredmassene. Figur 11: Kart over det vurderte området med mulige løsneområder for snøskred på sørsiden av Offersøykammen og eksempel på beregnet skredutbredelse, inkl. beregnet trykk fra skredmassene. Den gule stiplede linjen viser en fjellrygg, som terrengmodellen med 10 m oppløsning ikke fanger opp i tilstrekkelig grad til å påvirke modellresultatet. Lofoten Fritidsbolig AS 17/21

18 4.2 Sørpeskred Sørpeskred kan oppstå under ulike terrengsettinger og hydrologiske forhold og utløses etter forskjellige mekanismer. I likhet med andre skred styrt av høyt vanninnhold (eks. flomskred) har sørpeskred tendens til å følge forsenkede terrengpartier som bekkeløp og raviner. Fjellryggen direkte over den vurderte tomta har noen små partier som er konkave og derfor teoretisk egnet til akkumulasjon av snø. Utløsning av sørpeskred krever imidlertid også at tilstrekkelig store vannmengder skal bygges opp i snødekket uten at vann finner en naturlig avrenning. De konkave terrengpartiene i fjellryggen drenerer svært begrensede arealer (dvs. at vanntilførselen ovenfra er liten), og bunnen av disse partiene er relativt bratt, noe som hjelper vannavrenningen. Det er derfor svært usannsynlig at sørpeskred blir utløst ovenfor planområdet. Sørpeskred er også lite sannsynlig grunnet områdets klima: Sørpeskred forekommer mye oftere i snø som fortsatt inneholder rester av kantkorn eller andre vedvarende svake lag, enn i snø som gjentatte sykluser med smelting og påfrysning (vanlige i maritime strøk) har omvandlet til mer stabile former. Alt tatt i betraktning, mener vi at sannsynligheten for at sørpeskred kommer inn i planområdet er lavere enn 1/ Løsmasseskred Noe forvitringsmateriale og et få centimeter tykt humuslag er praktisk talt eneste løsmasse i de bratte skråningene ovenfor tomta, som for øvrig består av blottet fjell. Det er heller ikke tegn på jordskred i fjellsidene eller historikk for det i området. Den årlige sannsynligheten for jordskred inn i planområdet vurderes derfor å være lavere enn 1/ Skred i fast fjell Utfall av steinblokker krever skrenter med blottet fjell og helning over I det aktuelle området viser terrengmodellen bare få og små partier med slik helning. Dette er fjellskrenter med høyde på 4 6 m som ligger flere steder i den skogsdekkede fjellryggen ovenfor planområdet. Utfall av steinblokker fra disse skrentene kan ikke utelukkes. Gitt at skrentene kun er noen få meter høye, at det er tett skog og en relativt bred veg nedenfor, samt at det ikke er historikk for steinsprang på vegstrekningen som avgrenser planområdet i vest, mener vi at den årlige sannsynligheten for at stein kommer inn i planområdet er lavere enn 1/ Faresoner for skred Snøskred er den dimensjonerende skredtypen i det vurderte området. Faresonene er presentert i figur 12. Lofoten Fritidsbolig AS 18/21

19 Figur 12: Faresone for skred med årlig sannsynlighet 1/ Forutsetninger for faresonene Skogen i fjellsiden ovenfor planområdet virker forebyggende for utløsning av snøskred over større, bratte deler av fjellsiden. Skogen virker også bremsende for eventuelle mindre snøskred fra høyereliggende løsneområder, samt eventuelle steinsprang fra små skrenter ovenfor planområdet. Dersom skogen hogges ned eller forsvinner av andre årsaker vil skredfaren i planområdet kunne øke. En ny skredfarevurdering, og trolig sikringstiltak i form av en voll ovenfor veien, kan i så fall bli nødvendig. Eventuelle sikringstiltak må detaljprosjekteres. Lofoten Fritidsbolig AS 19/21

20 5 Konklusjon Et område tidligere regulert til fritidsboligformål, bestående av GBnr 23/8, 23/9 og del av 23/5 i Vestvågøy kommune, ønskes omregulert til næringsbygg og fritidsboliger. Deler av området er potensielt skredutsatte ifølge aktsomhetskart. Skred AS har utført en detaljert skredfarekartlegging for å avklare om området tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Snøskred er den dimensjonerende skredtypen for faresonene i det vurderte området. Med unntak av det nordlige hjørnet, tilfredsstiller det vurderte området sikkerhetskravet som gjelder for tiltak i sikkerhetsklasse S2 (hytter, rorbuer, boligbygg). For bygninger i denne sikkerhetsklassen skal årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. En litt større del av vurderingsområdet, mellom E10 og Offersøyvegen, tilfredsstiller ikke sikkerhetskravet som gjelder for tiltak i sikkerhetsklasse S3 (eks. hotell). For bygninger i denne sikkerhetsklassen skal årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/5000. Skogen ovenfor det vurderte området har en skredforebyggende funksjon i forhold til snøskred og i mindre grad steinsprang. Dersom skogen blir borte er det nødvendig med ny skredfarevurdering, og det kan også bli behov for sikringstiltak, trolig i form av en løsmassevoll ovenfor veien. Sikringstiltak vil også behøves dersom bygg som faller i sikkerhetsklasse S3 (eks. hotell), skal plasseres innenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/5000. Eventuelle sikringstiltak må detaljprosjekteres. Lofoten Fritidsbolig AS 20/21

21 6 Referanseliste Christen, M., Kowalski, J., Bartelt, P., RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Reg. Sci. Technol. 63, doi: /j.coldregions DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL NGU, 2016a. Nasjonal berggrunnsdatabase [WWW Document]. URL NGU, 2016b. Nasjonal løsmassedatabase [WWW Document]. URL NVE, Skredatlas [WWW Document]. URL NVE, Skredfarekartlegging i Ørsta kommune (No ), NVE Rapport. NVE. Sandersen, F., Bakkehøi, S., Hestnes, E., Lied, K. (1996). The influence of meteorological factors on the initiation of debris flows, rockfalls, rockslides and rockmass stability. In: Landslides. Senneset K (ed). Balkema, Rotterdam. pp Lofoten Fritidsbolig AS 21/21