_RIG_SKREDFAREVURDERING_A01

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT PROSJEKTLEDER DATO Mats A. Mastervik PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV REV. DATO Espen Eidsvåg Nesttunkollen AS UTARBEIDET AV NAVN KONTROLLERT AV NAVN SIGNATUR Digitalt signert av Espen Eidsvåg Dato: :43:13 +01'00' Espen Eidsvåg DISTRIBUSJON: FIRMA TIL: Nesttunkollen AS SIGNATUR Øystein S. Lohne Digitally signed by Øystein Lohne Date: :41:05 +01'00' NAVN KOPI TIL: Innledning I forbindelse med planarbeid på oppdrag for Nesttunkollen AS har Sweco Norge AS utført en skredfarevurdering av området Nesttunkollen (gnr./bnr. 42/47 mfl.) i Bergen kommune (Figur 1). Vurderingen er utført da det er flere deler av planområdet som har bratt terreng. Dette notatet supplerer og delvis erstatter tidligere utarbeidet notat fra Sweco datert vedrørende ingeniørgeologiske vurderinger av adkomstveien inn i området. Figur 1: Oversiktskart over planområdet (rød, stiplet linje) som er undersøkt med tanke på skredfare. memo01.docx (11) Sweco Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefon Sweco Norge AS Hovedkontor: Oslo Espen Eidsvåg Geolog Bygg - Anlegg Mobil espen.eidsvag@sweco.no

2 Grunnlag og metodikk Arbeidet er utført med hensikt å kartlegge faresoner for skred som tilsvarer største aksepterte skredfare for bygg i sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 i TEK [1]. Forskriften, samt relevante skredtyper er omtalt nærmere i vedlegg 1, og gir hvilke typer bygg som kan bygges innenfor de ulike faresonene. Notatet bygger på rapportmal utarbeidet av NVE for kartlegging av skredfare i bratt terreng og følger for øvrig NVE sin veileder for kartlegging av skredfare i bratt terreng [2]. Tidlig i arbeidet ble det gjennomført en analyse av tilgjengelige, digitale kartdata [3, 4], blant annet analyse av terrenghelning (vedlegg 2). Det er også utført en befaring i området av geolog Espen Eidsvåg den I etterkant av befaring er observasjoner som har relevans for skredfaren tegnet inn i registreringskart (vedlegg 3). Basert på omtalt informasjon og analyser er det gjort en faglig vurdering av skredfaren som resulterer i faresonene i vedlegg 4. Dette notatet omtaler skred fra naturlig terreng innenfor det kartlagte området. Murer, fyllinger, skjæringer og andre menneskeskapte elementer som kan medføre fare for utrasing er ikke vurdert basert på TEK17 7-3, da forskriften ikke omfatter slike elementer, og de vanskelig kan vurderes opp mot årlig nominell sannsynlighet. Kartlagte, potensielt problematiske konstruksjoner er likevel merket av i registreringskartet i vedlegg 3 med egne symbol. Områdebeskrivelse Området som er vurdert ligger rett vest for Nesttunvegen og avgrenses i nordvest av veien Nesttunhalsen. Området er allerede delvis bebygd og er totalt ca. 14,5 mål. Topografi og helning Som helningskartet i vedlegg 2 viser er det stedvis ganske bratte skråninger og skrenter i området. Enkelte av disse er brattere enn 50-60, og stedvis tilnærmet vertikale. Andre steder er skråningene ca Den totale høydeforskjellen i området er imidlertid bare ca. 30 m, fra om lag 12 moh. ved Litle Nesttunvatnet i sør, og opp til om lag 40 moh. i nordvest. En del av de bratte partiene i helningskartet utgjøres ikke av naturlig terreng, men av murer og fyllinger. Berggrunn Berggrunnen i området består ifølge NGU sine kart over området (med målestokk 1/50 000) av «øyegneis og båndgneis, omdannet migmatittgneis» [5]. Bergblotninger som er observert i området bærer for det meste preg av å være relativt massive, men det er likevel observert sprekker i berget. Berget er sterkt foldet, noe som gjør at sprekkeretninger varierer. Stedvis, og spesielt der hvor berget er sprengt er det en del sprekker i overflaten som gjør at det forekommer avløste bergblokker. En større bergblokk sentralt i området, som også er omtalt i Swecos forrige rapport, er potensielt avgrenset av et glideplan i bunn. 2 (11)

3 Figur 1: Bergskjæring sentralt i området. Et større sprekkesett går gjennom berget og gjør et større parti potensielt ustabilt. Foldingen i berget fremtrer også tydelig på bildet. Løsmasser NGU sine løsmassekart viser hele området som «bart fjell, tynt løsmassedekke» [6]. I felt er det stedvis observert et tynt løsmassedekke, men mange steder er det bearbeidede masser slik som hager, murer, fyllinger etc. Hele området ligger lavere enn marin grense. Byggene sørøst for området viser tegn på at det trolig har vært setninger i området. Drenering Det er ikke kartlagt noen bekker eller elver i området med permanent vannføring. Under befaring er det imidlertid observert et par drensløp i forbindelse med nedbør. Et av dem i den vestlige delen av området går i en gravd dreneringsgrøft, trolig for å lede vann forbi Lonevegen 6. Noe lenger øst er det observert vannføring i forbindelse med nedbør fra et rør under en vei. Begge disse løpene er tegnet inn i registreringskartet i vedlegg 3. 3 (11)

4 Figur 2: Drensgrøft i den vestlige delen av området som leder vann bort fra Lonevegen 6. Vegetasjon Området er for det meste tynt vegetert, men med noe busk- og trevekst, spesielt i mindre bearbeidede området. For øvrig er det preget av bebyggelse og hager. Klima Det er hentet klimadata fra Meteorologisk institutt for målestasjonen Bergen Florida [7]. For statistikk om vind er det brukt data fra stasjonen Bergen Flesland for å få mer representative data om de vindforholdene. Dataene viser at klimaet i Bergensområdet er relativt mildt og marint med en årsmiddeltemperatur på 7,6 C og en årsmiddelnedbør på 2250 mm i normalperioden [7]. Mye av nedbøren kommer i løpet av høstmånedene (Figur 2). I perioden var den mest ekstreme 1-døgns nedbørshendelsen den 14. september 2005 da det kom 156,5 mm nedbør. Dette var også den mest ekstreme 3-døgns nedbørshendelsen, da det i løpet av september 2005 kom 182,8 mm nedbør. Påregnelig, maksimal nedbør med returperioder 100 og 1000 år beregnet etter Gumbel-metoden er henholdsvis 154 og 197 mm i løpet av 1 døgn. Tilsvarende verdier for 3-døgnsnedbør er 189 og 226 mm. 4 (11)

5 Det dypeste snødekket som er målt mellom 1949 og 2017 var den 25. februar 2010, da det lå 61 cm snø. Dominerende vindretning ved målestasjonen Bergen Flesland er fra sør-sørøst (Figur 3). Figur 2: Middeltemperatur- og nedbør i Bergen i normalperioden [7]. 5 (11)

6 Figur 3: Dominerende vindretninger ved målestasjonen Bergen - Flesland. Historiske skredhendelser Det finnes ingen registrerte skredhendelser i NVE sin skreddatabase for det aktuelle området [8]. Sweco kjenner heller ikke til andre skredhendelser som har relevans for området. Eksisterende skredfarevurderinger Sweco utførte i 2016 en ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med daværende planer om å utvide adkomstveien som går gjennom området. Denne rapporten konkluderer med at det i overkant av eksisterende adkomstvei gjennom området er en skrent med et større, ustabilt bergparti som må sikres. Eksisterende skredsikringstiltak Ved befaring er det rett i overkant av asfaltplass lengst øst observert en bolt som stikker ut av berget. Denne har trolig ingen effekt som bergsikring. For øvrig er det ikke observert skredsikringstiltak i området, heller ikke der hvor det finnes bergskjæringer. 6 (11)

7 Skredfarevurdering Steinsprang/steinskred Innenfor planområdet er det flere bratte bergskrenter. I de fleste av disse er det en viss grad av oppsprekking. For skrenten/skjæringen over veien sentralt i området er det betydelig oppsprekking, samt et større sprekkesett som danner et potensielt glideplan for en blokk på mange kubikkmeter. På bakgrunn av dette vurderes det at det kan løsne blokker fra de fleste skrentene i området. Ved en mindre skrent i en hage nordvest i området er det observert massivt berg uten oppsprekking, så her vurderes det å ikke løsne blokker. For vurdering av utløpslengder er det brukt en statisk metode med siktevinkel fra topp til av løsneområdet til lengste utløp. Programmet ELine [9] er benyttet for å beregne den utbredelse av ulike siktevinkler for samtlige skrenter i området. I de fleste tilfeller er terrenget under de aktuelle skrentene ganske slakt, så blokker vil stoppe relativt raskt opp. På bakgrunn av dette er det gjort vurderinger av faresoner for steinsprang, som vist i vedlegg 4. Det er vurdert å være årlig nominell sannsynlighet for steinsprang større enn 1/1000 for de fleste aktuelle bergskrenter i området. Kun i den sentrale skrenten er skredfaren vurdert å være større enn 1/100. Sjeldnere steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/5000 vurderes å ikke ha signifikant større utstrekning enn steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Det er derfor ikke tegnet egne soner med skredfare større enn 1/5000, men disse er sammenfallende med sonene for 1/1000. For de stedene hvor det er tegnet faresoner i vedlegg 4 er kravet om sikkerhet mot skred ikke oppfylt for aktuelle sikkerhetsklasser i henhold til TEK Snøskred Basert på klimaet i Bergensområdet vurderer vi at snøforholdene som skal til for å løsne snøskred vil oppstå relativt sjeldent. Videre er det ikke identifisert noen skråninger som har tilstrekkelig størrelse eller helning til at det kan løsne snøskred der. På grunnlag av dette vurderer vi at den årlige sannsynligheten for snøskred er mindre enn 1/5000 for hele planområdet. Kravet om sikkerhet mot skred er dermed oppfylt for denne skredtypen. Sørpeskred Det er ikke identifisert drensløp eller topografiske trekk som trengs for å få dannet sørpeskred i selve området. Det er heller ikke observert drensløp hvor det kan løsne sørpeskred oppstrøms. På grunnlag av dette vurderer vi at den årlige sannsynligheten for sørpeskred er mindre enn 1/5000 for hele planområdet. Kravet om sikkerhet mot skred er dermed oppfylt for denne skredtypen. 7 (11)

8 Jord- og flomskred Værforholdene som skal til for å løsne jord- og flomskred vil opptre relativt hyppig i området. Likevel er det ikke observert skråninger med tilstrekkelig løsmasser i bratt nok terreng til at løsmasseskred vil oppstå. Det finnes heller ingen drensløp gjennom området med fare for dannelse av flomskred. På grunnlag av dette vurderer vi at den årlige sannsynligheten for sørpeskred er mindre enn 1/5000 for hele planområdet. Kravet om sikkerhet mot skred er dermed oppfylt for denne skredtypen. Stabilitet på murer, fyllinger ol. Det er mange eldre murer i området som vist på registreringskartet i vedlegg 3. Flesteparten av disse gir inntrykk av å være i relativt dårlig forfatning (Figur 3), og vil trolig trenge vedlikehold for å unngå setninger eller i verste fall utrasing av murene. TEK omfatter ikke menneskeskapte tiltak som murer og fyllinger, så det er ikke gjort vurdering av årlig sannsynlighet for utrasinger av disse. Det bemerkes likevel at det bør gjøres vurderinger av stabiliteten på disse murene og eventuelle tiltak iverksettes. Det finnes også enkelte fyllinger i området med relativt bratte helningsvinkler. Spesielt er det i underkant av en bolig (Nesttunhalsen 10) vest i området en relativt bratt grasbakke bestående av det som antas å være fyllmasser. Stabiliteten på fyllingene i området er ikke vurdert, men dette bør vurderes utført sammen med en eventuell vurdering av murer i området. 8 (11)

9 Figur 3: En mur med tydelige skader langs veien som går gjennom den sentrale delen av området. I bakgrunnen skimtes fire blokker som er lagt opp langs veien som er undergravd av erosjon. På samme måte er det observert enkelte steinblokker som er lagt langs veien sentralt i området, trolig som veisikring (Figur 3). Disse er sterkt undergravd av erosjon i skråningen (Figur 4), og står i fare for å velte ut. Enkelte av blokkene kan nå ned på underliggende bygning i Lonevegen 4. Også disse blokkene er markert på registreringskartet i vedlegg 3. Det anbefales at det iverksettes tiltak for å sikre/fjerne disse. 9 (11)

10 Figur 4: Eksempel på en blokk som er lagt opp langs veien sentralt i området, som er undergravd av erosjon og står i fare for å rase ut. Oppsummering og anbefalte tiltak Vi vurderer at det i de bratteste bergskrentene i området er fare for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet større enn 1/1000, 1/5000 og stedvis også større enn 1/100. Det anbefales å sikre disse skrentene ved en kombinasjon av rensk, boltesikring og bruk av steinsprangnett. Sikring kan også skje i kombinasjon med eventuelle terrenginngrep. Alle slike sikringsarbeider må detaljprosjekteres av geolog. Vi vurderer at den årlige sannsynligheten for snøskred, sørpeskred eller jord- og flomskred er mindre enn 1/5000 for hele området. Det er observert en del murer, fyllinger og utplasserte blokker i området som trolig har dårlig stabilitet. Det anbefales at det gjøres videre vurderinger av stabiliteten konstruksjoner i området. 10 (11)

11 Referanser [1] DiBK, «Byggteknisk forskrift,» [Internett]. Available: [2] NVE, «8/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng - Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak,» [3] Kartverket, «Hoydedata,» [Internett]. Available: [4] Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS, «WMS-kart,» [Internett]. Available: [5] NGU, «Berggrunnskart,» [Internett]. Available: [6] NGU, «Løsmassekart,» [Internett]. Available: [7] Meteorologisk institutt, «eklima.no,» [Internett]. Available: [8] NVE, «NVE Atlas,» [Internett]. Available: [9] ecorisq, «ELine,» [10] L. Dorren, «Rockyfor3D (v5.2) revealed - Transparent description of the complete 3D rockfall model.,» EcorisQ, [11] SLF, «RAMMS::Debris Flow User manual v1.7.0,» [12] SLF, «RAMMS::Avalanche User manual v1.7.0,» Vedlegg 1. Skredtyper og sikkerhetsklasser 2. Helningskart 3. Registreringskart 4. Faresonekart 11 (11)

12 memo04.docx VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (> m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike parti er utfordrende. Det er blant annet nødvendig å analysere berget over tid med nøyaktige målinger for å avdekke eventuell bevegelse. Slike parti er ikke tatt hensyn til i foreliggende rapport. Steinsprang/steinskred Når steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover i en skråning kalles det steinsprang eller steinskred. Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghellingen er brattere enn Snøskred Snøskred blir gjerne delt inn i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred er utløsing av skred i løs snø med liten fasthet, som gjerne starter med ei lita lokal utgliding. Etterhvert mobiliseres ny snø og skredet utvider seg og får en pæreform. Flakskred oppstår når et større flak løsner over et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store skred løsner vanligvis der terrenget er mellom bratt. Der det er brattere glir snøen jevnlig ut slik at det ikke akkumuleres store snømasser. Snøskred kan skape skredgufs/fonnvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred Sørpeskred er strøm av vannmetta snø som oftest følger forsenkninger i terrenget. Skredene oppstår ved at vann ikke klarer å drenere ut av snøen for eksempel ved tele eller is. Sørpeskred kan gå i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Om våren kan sørpeskred bli utløst i fjellet når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og selv skred med lite volum kan gi stor skade. NVE har ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred. Jordskred Jordskred starter ved at vannmettede løsmasser mobiliseres på grunn av økt poretrykk, oftest fra skråninger brattere enn Jordskred kan grovt deles i kanaliserte og ikke-kanaliserte skred. Kanaliserte skred danner kanaler som fungere som skredbaner for senere skred. Det kan avsettes masser i langsgående rygger langs kanalene (levéer). Der terrenget flater ut vil massene avsettes i tungeformer. Ved gjentakende skredhendelser akkumuleres massene i 1 (3) S w e co No r g e AS

13 memo04.docx såkalte skredvifter. Ikke-kanaliserte jordskred brer seg nedover skåningene i en sone som gradvis blir bredere. Flomskred Flomskred oppstår vanligvis i forbindelse med kraftige regnværsperioder i terreng med helning ned mot 10. De vannmettede skredmassene beveger seg raskt nedover langs elve- og bekkeløp eller i raviner/gjel/skar uten permanent vannføring. Flomskred kan avsette levéer langs løpene og vifter der skredbanen går over i slakere terreng. Viftene vil oftest ha grovere materiale ved rota og finere materiale utover på viften. Flomskred oppstår oftest ved kraftig nedbør eller snøsmelting og kan initieres som jordskred, ved bekke- og elveerosjon eller i kombinasjon med sørpeskred. Leirskred Leirskred oppstår utrasing i meget finkornete avsetninger. Skredene forekommer i tidligere marine avsetninger og faren for leirskred er lokalisert under marin grense. Faren for leirskred er utfordrende å bestemme og det krever ofte omfattende sensitivitetsundersøkelser. Vurderinger av leirskred er ikke omhandlet i foreliggende rapport. Skredfare og klimaendringer I deler av landet vil klimautviklingen kunne øke hyppigheten av skred som knyttet til regn, snø og flom. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigheten av ekstreme nedbørshendelser vil også kunne gi økt frekvens av steinsprang og steinskred. Det er likevel ikke grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller komme oftere. Ved kartlegging av faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av forespeilede endinger i klima. Sikkerhetsklasser for skred Akseptkriterium for skredfare er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK17) 7-3. Sikkerhetskravene er skildret og tolket i rettledningen til forskriften ( Sikkerhetskravene i TEK17 gjelder for nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utbygginger og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig stor skal plasseres utenfor skredfarlig område. Dette gjelder for eksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskriften. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i forhold til de 3 sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 (tabell 1). 2 (3) VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

14 memo04.docx Tabell 1: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boliger med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempel skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK17 åpner for at kommunen kan vurdere kravet til sikkerhet basert på eksponeringstiden for personer. TEK17 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. 3 (3) VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

15 Kartverket, Geovekst og kommuner Geodata AS Vedlegg 2 - Helningskart Tegnforklaring Planområde Terrenghelning < >60 Oppdrag: Nesttunkollen Ü Koordinatsystem: WGS 1984 UTM Zone 32N 0 12,5 25 meter Utarbeidet av: NOEIDS Kontrollert av: NOLOHN Skala (A3): 1:1 000 Dato:

16 Kartverket, Geovekst og kommuner Geodata AS Vedlegg 3 - Registreringskart Tegnforklaring Planområde E GPS-spor Berg i dagen / " Fylling av masser " Potensielt ustabil eller avgrenset blokk Drensløp Mur Oppdrag: Nesttunkollen Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Ü Koordinatsystem: WGS 1984 UTM Zone 32N 0 12,5 25 meter Utarbeidet av: NOEIDS Kontrollert av: NOLOHN Skala (A3): 1:1 000 Dato:

17 Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Vedlegg 4 - Faresonekart Tegnforklaring Planområde Dimensjonerende skredtype " Steinsprang Faresoner for skred S1 - Større enn1/100 S2 - Større enn 1/1000 S3 - Større enn 1/5000 Ü 0 Oppdrag: Nesttunkollen Koordinatsystem: WGS 1984 UTM Zone 32N 12, meter Utarbeidet av: NOEIDS Skala (A3): 1:1 000 Kontrollert av: NOLOHN Dato: