Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Håkon Nordgaard Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse Vår dato: Vår referanse: 2010/ Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer Bakgrunn Det utarbeides for tiden reguleringsplan for utbedring av vegen på strekningen Opshus Svennevik på Fv 460 i Lindesnes kommune. Tiltaket vil omfatte inngrep i bergskjæringer flere steder i traséen og en ingeniørgeologisk vurdering av planlagte inngrep i berg er foretatt av Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen ved Ole Nesse og Morten Christiansen. Geoteknisk kategori Prosjektet inneholder skjæringer med prosjektert høyde over 10 m. Disse skal ihht. NArundskriv 2009/11 settes i Geoteknisk kategori 3, men kan nedklassifiseres om forholdene tilsier det. I dette prosjektet ansees forholdene som oversiktlige ved at nye skjæringer sprenges ut utenfor eksisterende skjæringer og at bergkvaliteten er godt kjent. Prosjektet settes derfor i geoteknisk kategori 2. Sidemanns er utført av Morten Christiansen. Prosjektert bergarbeid omtalt i notatet Prosjektet inneholder én skjæring med en planlagt høyde over 10 m; pr m med en maks høyde på 20 m (figur 1). I tillegg skal det sprenges ut ny skjæring mellom pr , ha en maks høyde på 8 m (figur 2). Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Langsævn 4 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 4846 ARENDAL Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Figur 1 viser omtrent starten på skjæringen mellom pr Figur 2 Ny veglinje vil skjære seg inn i fjell mellom pr I tillegg vil det kunne inngå i prosjektet mindre skjæringer med høyder lavere enn 5 m. Disse er ikke vurdert her. Registeringer/faktadel Geologi Bergarten i området er en grunnfjellsgneis som stedvis fremstår som båndet, dette er bergarter av prekambrisk alder, tilhørende Agderkomplekset (NGU bergrunnskart MANDAL 1: ). I tillegg er det også registrert noe amfibolitt lokalt. Bergartenes oppsprekking i området kjennetegnes ved 3-4 sprekkesett. I tillegg opptrer det sporadisk sprekker med andre orienteringer.

3 3 Skjæring pr : her opptrer 3 4 sprekkesett. Orienteringene angis med strøkretning/fallvinkel: - (1) /50 60 Ru, plane sprekker som er parallelle foliasjonen i gneisen. Sprekkene opptrer med en avstand på 1 2 m. Flere av disse sprekkeplanene er gjennomsettende og utholdende. - (2) /60 70 Ru, plane sprekker med varierende sprekkeavstand: 0,2 1 m. - (3) /70 75 Ru, plane sprekkeplan. Sprekkeavstand: 0,2 1 m. - (4) Subhorisontale sprekker. Opptrer ikke gjennomsettende, men registreres lokalt. Sprekkeavstand: 0,3 1,5 m. I tillegg registreres det relativt mange sprekker med andre orienteringer. Skjæring pr : her opptrer 3 sprekkesett. Orienteringene angis med strøkretning/fallvinkel: - (1) /50 60 Ru, plane sprekker. Avstand mellom sprekkene varierer. Ligger typisk mellom 1-2 m. Flere av disse sprekkeplanene er gjennomsettende og utholdende. - (2) /90 Ru, plane sprekker. Avstand varierer mellom 0,10 0,5 m, men opptrer gjerne med liten avstand i soner. - (3) /40 75 Sprekkeavstand 0,2 1 m. Foldede sprekkeplan. Lite utholdende, stoppes ofte av sprekkesett 2. Eksisterende skjæringer (tilstand, sikring) De eksisterende skjæringer og bergskråninger mot vegen står i dag usikret, men fremstår i partier med en del avløst berg. Størrelsen på blokkene varierer fra håndstykker til blokker på opptil 1-2 m³. Spesielt langs sprekkeplan tilhørende sprekkesett 1 står det større avløste blokker/flak med størrelse på opp til noen m³. Det er ikke registrert større vannsig langs eksisterende skråninger eller skjæringer. Sideterreng over skjæringstopp For den planlagte skjæringen mellom pr vil det være skrånende sideterreng over skjæringens utgående. Terrenget flater ut noe ca m over dagens veg, men blir brattere og stiger ytterliggere minst 25m over dette nivået igjen. Terrenget stiger over skjæringstoppen mellom pr også, men skråningen er relativ slak.

4 4 Løsmasser Løsmassene i området er ikke nærmere undersøkt, men det antas å være et tynt løsmassedekke i skråningene over skjæringene. Lokalt i søkk/depresjoner er det registrert blokker/ur av ukjent mektighet. Vurderinger/anbefalinger/tolkning Forventet sikringsbehov Bergmassen hvor nye skjæringer skal sprenges ut fremstår som moderat oppsprukket, men med partier som kan karakteriseres som sterkt oppsprukket. Sprekkefordelingen i bergmassen vil kunne gi blokkutfall av varierende størrelse og permanent sikring med bruk av bolter og kanskje også steinsprangnett må påregnes. Sikringsomfanget vil også være knyttet til sprengningsutførelsen. Det kan også bli nødvendig å renske og sikre jomfruelig sideterreng over skjæringene. Boltene kan prises etter prosess Grovt anslått kan det forventes et behov for mellom bolter fordelt på de to skjæringene som er omtalt her. Boltelengder mellom 2,40 5 m kan bli aktuelt å bruke, hovedvekten vil antageligvis ligge på 3 og 4 m boltelengder (Ø20 mm). I utg. foretrekkes fullgyste bolter, men endeforankring med polyester kan benyttes. Steinsprangnett prises etter prosess 23.32, det er vanskelig å gi et mengdeanslag på steinsprangnett, men 300 m² kan benyttes. Prosesser, fullt innstøpte bolter: /23.213/23.214/ Prosesser, endeforankrede bolter: /23.223/23.224/ Prosessene for rensk, herunder maskin-, spyle- og spettrensk benyttes (prosess 23.1 med underprosesser). Geometri Den første skjæringen (pr ) har et sprekkesett med strøkretning rundt 210 og fall på ca. 55 mot NV. Dette sprekkeplanet kan i utg. punktet benyttes som endelig skjæringsvegg, men kartlegging av berget viser at sprekkesettet ikke nødvendigvis er så uttalt og utholdende i bergmassen at skjæringsveggen med sikkerhet kan legges mot sprekkeplan med denne orienteringen. Fordelen det gir å legge skjæringsveggen mot disse sprekkeplanene er god stabilitet på skjæringen og et redusert behov for permanent sikring. Imidlertid vurderes det som fullt mulig å sprenge ut skjæringen med brattere helningsvinkel, f.eks 10:1, men da med avtrapping av skjæringen. Usikkerheten omkring utholdenheten til disse sprekkeplanene samt den slake

5 helningsvinkelen skjæringen i så fall må legges med (ned mot 1,5:1), gjør at det vurderes som mer hensiktsmessig å sprenge ut skjæringen med 10:1. Den andre skjæringen (pr ) er også mulig å legge mot sprekkeplan med fall rundt 55, ut i veg, men også her anbefales det å sprenge ut med en større vinkel, f.eks. 10:1, med samme begrunnelse som for skjæringen mellom pr Valget av helningsvinkel på skjæringsveggene vil naturligvis ha betydning for fjellvolumet som må sprenges ut og massebalansen i prosjektet. Dette er ikke vurdert her. Det forutsettes i disse vurderingene at grøftene er dimensjonert etter Hb Sprengning og boring Det anbefales å benytte slettsprengning/kontursprengning inn mot skjæringsveggene. Hullavstand i kontur kan settes til 0,7 m og for øvrig kan prosess følges. Sømboring, tettere kontur enn 0,7 m og forbolting kan bli aktuelt i mindre utstrekning. Spesielt gjelder det forbolting i skjæringen mellom profil Det kan da bli aktuelt å benytte Ø32 mm 6 m kamstål. Det anbefales å avtrappe de høyeste skjæringene i paller med maksimal høyde på 8 m. Det sikrer god med stabiliteten, det letter arbeidet med å renske og sikre skjæringen og det reduserer borhullsavvik. Det anbefales å gjøre en ny befaring etter at vegetasjon er ryddet/løsmasser er gravd av, og linjen for topp skjæring er satt ut. 4 vedlegg

6 Geologisk rapport nr /3 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Vegteknisk seksjon/ole Nesse ole.nesse@vegve sen.no Digitalt signert av ole.nesse@vegvesen.no DN: cn=ole.nesse@vegvesen.no Dato: :53:25 +01'00' Oppdragsgiver Vegseksjonen/Vest-Agder fylkesavd/ Håkon Nordgaard haakon.nordgaar d@vegvesen.no Digitalt signert av haakon.nordgaard@vegvesen.no DN: cn=haakon.nordgaard@vegvesen.no Dato: :11:43 +01'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) Det planlagte uttaket av fjell skal gjøres ved utsprengning av eksisterende bergskjæringer og skråninger. Bergforholdene er derfor oversiktlige og godt kjent. Denne delen av prosjektet plasseres derfor i CC2/RC2, dvs. klasse N. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende Enhet/Navn Signatur Dato 26070/Ole Nesse ole.nesse@vegve sen.no Digitalt signert av ole.nesse@vegvesen.no DN: cn=ole.nesse@vegvesen.no Dato: :26:43 +01'00' Kollega 26070/Morten Christiansen morten.christians en@vegvesen.no Digitalt signert av morten.christiansen@vegvesen.no DN: cn=morten.christiansen@vegvesen.no Dato: :13:55 +01'00' Utvidet Uavhengig Godkjent Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollega Basis Uavhengig B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region sør- Ressursavdelingen - Vegteknisk Side 2

7

8

9 FV 460 Opshus - Svenevig Ingeniørgeologiske vurderinger ifm. reg.plan