Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene?

Transkript

1 Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU Geologiske data er bl.a. viktig for: næringsutvikling vannforsyning planlegging av nye boligområder og fjellanlegg mineralressursforvaltning sårbarhetsanalyser. Dataene er tilgjengelig, men undersøkelser har vist at kommunesektoren ikke utnytter den geologiske informasjonen godt nok. Hovedutfordringen for NGU er derfor å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen enda bedre slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene (både lokalt og regionalt).

2 Et NGU-prosjekt Geologien i min kommune ble derfor startet i 2010 og avsluttet i 2013 Dette var en oppfølging av en brukerundersøkelse Bruk av geologisk kompetanse i kommunene utført av Asplan Viak i En ny nettjeneste er nå utviklet i samarbeid med 7 utvalgte pilotkommuner: Bergen Trondheim Ringerike Rana Leka Ibestad Sør-Varanger

3 Den nye web innsynsløsningen finner du på Vi har kalt den Geologien i min kommune

4 Temadataene er delt inn etter saksområder som er kjent i planarbeidsammenheng

5 Landskap Berggrunn N250

6 Nytt datasett fra NGU Berggrunn N50 Du kan laste ned kopi av datasett eller koble opp WMS-tjenesten i egen løsning

7 NGU Nedlasting

8 NGU nedlasting Download-applikasjon Lagre informasjon om bestilling(er) i egne filer Produsere statistikk for rapportering vha python-script

9 Landskap Løsmasser, løsmassetyper

10 Ressurser - Grus og pukk verdivurdering

11 Produktark Brukerveiledning

12 2 treff i databasen for grus og pukk Løsningen gir direkte oppslag i NGUs databaser kun for din kommune

13

14

15 Ressurser - Mineralressurser

16

17

18 Det er viktig å forstå hva dataene/kartene betyr. Fjellgrunnen er ofte dekket av ulike løsmassetyper. Hvilke typer løsmasser leser vi ut av et løsmassekart. Men slike kart viser bare løsmassetypen i de øverste metrene Så hvordan ser det ut under overflata? Her må vi forstå de geologiske prosessene og støtte oss til grunnboringer

19 Mye mer av landet har tidligere vært dekket av havvann enn det er i dag. Dette er områder som vi kaller arealer under marin grense (de blå områdene) Dette er områder som kan inneholde kvikkleiresoner. Kartet marin grense er derfor å betrakte som et aktsomhetskart for kvikkleire.

20 Dette tema vises her med lyseblå farge (områder som ligger under marin grense)

21 Områder over og under marin grense i kombinasjon med løsmassekart

22 Vi får vite mer om løsmassene ved å kombidere disse med - grunnvannsbrønner kombinert med avledet tema løsmassemektigheter

23 Løsmassebrønner - med avledet tema grunnvannspotensialet i løsmassene

24 Sikkerhet Skreddata Her speiles WMS-tjenestene fra NVE i løsningen

25 Sikkerhet Aktsomhet - Radon Dagens tjeneste vil snart bli erstattet av et nytt landsdekkende datasett som viser sannsynlighet for radonfare basert på geologi og innendørsmålinger i hus (nye tiltaksgrenser). Publiseres i 2014

26 Ny utfordring for kommunene: Økt konkurranse om arealbruken i undergrunnen gjør at vi må vite mer om forholdene i 3 dimensjoner

27 En ny nasjonal database for ulike typer boringer i undergrunnen Geoteknisk boring Kjerneboring NADAG er derfor under utvikling Brønnboring

28 Utviklingen er basert på SOSI-standardene Målet: å samle alle grunnundersøkelser i Norge på ett sted Først: Geotekniske undersøkelser Etterhvert: Andre typer grunnundersøkelser

29 NADAG-prosjektet samler flere store offentlige aktører. Samarbeid med ressurspersoner hos NIFS-etatene (NVE, JBV og SVV) gjennom flere arbeidsmøter Norkart ble valgt som utvikler (off. utlysning i mai 2013 ) Oslo kommune og Statsbygg har stilt testdata til rådighet En styringsgruppe ble konstituert 12. september 2013

30 Mandatet er forankret i samarbeidspartenes egne behov og styrende dokumenter fra regjeringen f.eks. i St.m. 15/ om flom og skred St.meld.15 hvordan leve med farene

31 Noen kommuner har oversikt (en database) over sine utførte boringer Trondheim kommune Registrerte opplysninger kan være: - De hvor fleste det kommuner, sondert statlige etater - og type konsulentselskaper sondering/prøvetaking har lite eller - Ingen utførende oversikt over egne boringer. - rapport nr. og tittel - antall meter sondert - Ingen kvikkleire har en - samlet JA/NEI oversikt! - fjellkontakt - JA/NEI - torvdybde

32 Fremdriftsplan ( ) I dag Aktiviteter Versjon Versjon

33 Når du fyrer opp NADAG første gang må du godta noen tilgangsrestriksjoner

34 Testområde i Oslo

35 Løsmassekart fra ngu.no Testområdet er et leirdominert område i Oslo, med stor utbygging av infrastruktur

36 Innsynsklienten Starter som et grid for å gi mening i en landsdekkende målestokk

37 Innsynsklienten.. hvor griddet endrer seg ettersom du skroller (zoomer) deg innover i området

38 Innsynsklienten Griddet går over i en sirkel presentasjon hvor sirklene representerer ulike samlinger (klustere)av borehull

39 Innsynsklienten.. og ender opp med de enkelte borehull, f.eks. symbolisert etter undersøkelsesmetode

40 Innsynsklienten Klikk på borehullet, og du får info om hver enkelt borehullsundersøkelse

41 Innsynsklienten Du kan også sortere på leverandør/oppdragstaker Mer avansert styring av hver temalag hver for seg

42 kvikkleire faregrad fra NVE Det er viktig å kunne sammenstille med andre temadata

43 Berggrunnen i testområdet Berggrunn i området har også meget forskjellige kjemiske og mekaniske egenskaper Granitt Kalksteiner Gneis og skifre

44 Videre arbeid Utvidelse av funksjonaliteten i versjon 2.0, med flere temalag i innsynsklienten og mer brukertesting Arbeide videre med dataflyt mellom NADAG og ulike store dataeiere Ferdigstillelse av versjon 2.0 i desember 2014 Planlegge versjon 3.0 Ta i bruk geosynkronisering NADAG vil senere også være tilgjengelig gjennom nettjenesten Geologien i min kommune Mer informasjon om NADAG blir gitt på Geoforum 2014, Rica Stjørdal 1-3 april.