MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I FLEKKEFJORD KOMMUNE

Transkript

1 MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I FLEKKEFJORD KOMMUNE

2

3 ADRESSE COWI AS Strandgaten Flekkefjord TLF WWW cowi.no MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I FLEKKEFJORD KOMMUNE OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 004 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Arve Misund, Silje Nag Ulla, Agnes Haker KONTROLLERT Oddmund Soldal GODKJENT Arve Misund

4

5 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 5 INNHOLD 1 Sammendrag 8 2 Innledning Tiltaksplan Miljømålsetting Rammebetingelser Kommunikasjon Finansieringsplan Identifiserte datamangler Detaljplanlegging og prosjektering 17 3 Tiltaksvurderinger Nullalternativet Isolere på stedet Mudring og disponering 23 4 Miljøvurdering 26 5 Tiltaksplan for Logakanalen Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering 36 6 Tiltaksplan for Grisefjorden Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering 45

6 6 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 7 Tiltaksplan for Slippen Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering 52 8 Tiltaksplan for Verven Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering 58 9 Tiltaksplan for Trellevika Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering Tiltaksplan for Tjørsvågstrand Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering Tiltaksplan for Simek nord Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering 78

7 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 7 12 Tiltaksplan for Simek sør Tiltaksområdet Historikken Problemformulering Tiltaksalternativer Miljøvurdering Anbefaling Kostnadsvurdering Referanser 86

8 8 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 1 Sammendrag Risikovurderingen som er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner og økotokstester viser at det foregår spredning fra sedimentene, og at det er en risiko for negative økologiske effekter på organismesamfunnet i de aktuelle delområdene, og i prinsippet store deler av Logakanalen, Grisefjorden og Tjørsvågbukta. Sedimentene i de kartlagte områdene er på samme forurensningsnivå som i undersøkelsene i Miljømyndighetene bruker generelt grenseverdien mellom tilstandsklasse (TKL) II og III i sedimentene som miljømål i områder der kilder er sanert. Sedimentprøver fra Logakanalen, Grisefjorden (unntatt prøvepunkt 54) og Tjørsvågbukta overstiger alle TKL III. Spredningsvurderingene viser at forurensningen er i omløp, noe som sammen med forurensningsnivået utløser behov for tiltak. Det finnes mange ulike tiltaksalternativer for forurensede sedimenter og forurenset jord, og hovedprinsippene for tiltak er: 1. Nullalternativet 2. Isolere på stedet 3. Behandle på stedet 4. Fjerne og isolere 5. Fjerne og behandle De forskjellige delområdene er vurdert mht. behov for tiltak. Formålet med å gjennomføre tiltak er å oppnå risikoreduksjon ved at den verste forurensningen fjernes. Vurdering av behov for tiltak bør være forankret i lokale miljømål slik at effekt og måloppnåelse kan vurderes. Vurdering av behov for tiltaksløsninger Nedenfor følger en foreløpig vurdering av behov for tiltak i de enkelte delområdene fordelt på aktuelle tiltaksmetoder. For å fatte gode beslutninger er det viktig å ha klare mål for arbeidet. For de fleste delområder er det trolig mange mulige veier frem til målet. Vi er nå i en fase der tiltaksplanen er under utvikling og de foreløpige forslagene til tiltaksløsninger gitt nedenfor er derfor et grunnlag for videre diskusjon for å komme frem de de beste kost-nytte baserte løsningene. Nullalternativet Generelt beskriver dette en situasjon hvor en i utgangspunktet ikke skal foreta noe videre med de forurensede sedimentene. Forurensningssituasjonen er kjent, men av ulike årsaker velges det å la sedimentene ligge urørt der de ligger.

9 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 9 Under Nullalternativet defineres en lang rekke aktiviteter og forhold som kan iverksettes uten å gjøre fysiske inngrep i sedimentene på sjøbunnen. Disse kan på kortere eller lengre sikt, hindre den uønskede eksponering overfor miljøgiftene i sedimentene og vannmassene. Dette kan være kildekontroll, naturlig nedbrytningsprosesser, naturlig sedimentasjon, ferdselsrestriksjoner, kostholdsråd og overvåking For vanndyp > 12 m i Grisefjorden og > 25 m i Tjørsvågbukta er det tilnærmet anoksiske forhold (lite oksygen) og derfor lite eller ingen biologisk aktivitet. For de dypere områdene i Grisefjorden og Tjørsvågbukta vil derfor overvåking være et aktuelt tiltak. Overvåkingen vil fokusere på måling av oksygennivå i vannsøylen, samt prøvetaking av sjøbunn for å beskrive forholdet mellom miljøgifter og bløtbunnsfauna. Nullalternativet med videre overvåking av miljøtilstanden kan være aktuelle løsninger for Logakanalen, Grisefjorden og Verven. Tildekking på stedet For at en overdekking skal etableres og fungere etter forutsetningene, bør tiltaket skje i forholdsvis beskyttede områder. Dette kan løses med tykksjikttildekking, ofte et cm mektig lag som fysisk skille forurensning fra bunndyrsfauna. Ved tynnsjikttildekking som er tynnere enn bioturbasjonslaget, kan det være nyttig med bioturbasjon for å fordele det aktive materialet mest mulig i den bioakive sonen. Overdekking av delområde Tjørsvågstrand, synes å være et aktuelt løsningsalternativ. Dette vil kunne kombineres med planlagt utfylling i området i forbindelse med bygging av ny småbåthavn. I delområde Slippen kan det være aktuelt med tildekking i de dypeste delene av tiltaksområdet, fra (25) m dyp. Dette vil kunne kombineres med mudring eller reaktive matter på grunnere dyp. I delområde Verven kan det i forbindelse med utfylling av masser for brufundament være aktuelt med tildekking fra 0-20m dyp. Delområde Simek sør kan være aktuell både mht. tildekking og mudring. Fjerning av forurensede masser Fjerning er ensbetydende med en eller annen form for mudring av de forurensede sedimentene. Fordelen med mudring er at de forurensede massene fysisk fjernes fra sjøbunnen, normalt kan man regne med at ca. 10 % av forurensningen ligger igjen. Mudring utføres tradisjonelt enten ved ulike typer sugemudring eller ved bruk av grabber. I delområde Øvre Hølen i Logakanalen kan det være aktuelt med mudring av et PCB-forurenset området med 1 2 m vanndyp.

10 10 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I delområde Sagåsen i Grisefjorden kan det være aktuelt med mudring av PCBforurenset området på 0 10 m dyp. I delområde Slippen kan det være aktuelt med mudring av de grunneste områdene på 5 15 m dyp. I delområde Trellevika er det anlagt et nærmiljøområde med badestrand. Kartleggingen viser at området er sterkt forurenset med kvikksølv, kobber, bly, PAH16 og PCB. Mest aktuelle tiltaket er mudring. I delområde Tjørsvågstrand er det mye småbåttrafikk, og det er planlagt et nytt stort småbåtanlegg. Kartleggingen viser at området også på m dyp er sterkt forurenset med kvikksølv, kobber, bly, PAH16 og PCB. Det er anbefalt å gjøre nærmere undersøkelser av "hot-spot" for kvikksølv ved stasjon 60 og 90 samt inne i båthusene for å vurdere om det er behov for fjerning av masser. I delområde Simek nord er det planlagt utfylling mot nord i forbindelse med etablering av større landareal ved Simek. I dette området er det særlig ved Sim1 påvist bløte sedimenter som inneholder konsentrasjoner av miljøgifter i tilstandsklasse IV mht. kobber, PAH16, TBT, og klasse III for PCB. I forbindelse med utfyllingen vil det være behov for å fjerne de forurensede muddermassene. Delområde Simek sør er sterkt forurenset med miljøgifter i tilstandsklasse V mht. kobber og tilstandsklasse IV mht. nikkel, sink og PAH16. På grunn av skipstrafikk og relativt grunne områder fremstår mudring som en aktuell metode. Overslagsberegning av kostnader Det er gjort overslagsberegninger av kostnader for de enkelte tiltaksområdene. Prisene oppgitt for det enkelte tiltaksområdet vil i stor grad være styrt av størrelsen på forespørselen, og om flere tiltak gjennomføres samtidig. Derfor er det vanskelig å gi gode kostnadsoverslag, særlig på mindre tiltak hvor riggkostnaden kan utgjøre en forholdsvis stor andel av kostnaden. Nedenfor følger et overslag for samlede kostnader i det enkelte tiltaksområdet. Kostnadene er totalt beregnet til i størrelsesorden millioner kroner. Område Størrelsesorden for tiltakskostnader Millioner kroner Øvre Hølen 1 2 Sagåsen 1 2 Slippen 5-7 Verven 1 1,5 Trellevika 2 3 Tjørsvågstrand 6 8 Simen Nord 0,7 1,5 Simek Sør 8-10

11 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 11 2 Innledning Risikovurderingen som er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner og økotokstester viser at det foregår spredning fra sedimentene og en risiko for negative økologiske effekter på organismesamfunnet i de aktuelle delområdene, og i prinsippet store deler av Logakanalen, Grisefjorden og Tjørsvågbukta. Sedimentene i de kartlagte områdene i Logakanalen, Grisefjorden og Tjørsvågbukta i 2013 /1/, /2/ og /3/ er på samme forurensningsnivå som tidligere funn /4/ og /5/. Miljømyndighetene bruker generelt grenseverdien mellom tilstandsklasse (TKL) II og III i sedimentene som miljømål i områder der kilder er sanert /6/ og /7/. Sedimentprøver fra Logakanalen, Grisefjorden (unntatt prøvepunkt 54) og Tjørsvågbukta overstiger alle TKL III. På grunnlag av dette er det vurdert 8 områder med hensyn til behov for tiltak. Områdene er vist i figur 1. Det er relativt høye overskridelser av TBT med hensyn til spredning og risiko for økologiske effekter, særlig ved Simek, Slippen og Eschebrygga. TBT i sedimenter krever egne miljømål. Selv om TBT er faset ut har man fortsatt ikke kontroll over kildene til TBT i det marine miljø. Det er derfor i mange tilfeller liten nytte i å gjennomføre sedimenttiltak kun på bakgrunn av TBT-konsentrasjoner /8/. 2.1 Tiltaksplan Før det iverksettes eventuelle detaljprosjektering av tiltak i Flekkefjord, er det nødvendig å få lukket evt. datahull. Det er også viktig i denne fasen å starte evaluering av aktuelle tiltaksalternativer. Videre arbeider bør følge en standardisert fremgangsmåte, som for eksempel vist i tabell 1. Skjemaet er en trinnvis modell for utvikling av en tiltaksplan med tanke på tiltaksgjennomføring. En detaljert forklaring av de ulike trinn og underaktiviteter i denne modellen er beskrevet nærmere i "Den grønne manualen" /9/. Logakanalen, Grisefjorden og Tjørsvågbukta befinner seg i henhold til modellen nå på overgangen mellom Trinn 2A ("Problemformulering") og Trinn 3 ("Miljøvurderingsfasen"), se tabell 1. De foregående Trinn 1A - 1E synes å være under god kontroll, med unntak av Trinn 1F ("Finansieringsplan"). Arbeidet med en finansieringsplan for gjennomføring av fremtidige tiltak forventes å være under utvikling. Fremdriften i en slik plan er sterkt avhengig av Trinn 1C ("Rammebetingelser") der tiltakshavere må identifiseres og samspillet med overordnede miljømyndigheter utvikles videre.

12 12 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 1 FLEKKEFJORD Aktuelle tiltaksområder 1: Øvre Hølen 2: Sagåsen 3: Slippen 4: Verven 5: Trellevika 6: Tjørsvågstrand 7: Simek nord 8: Simek sør Figur 1: Oversiktskart tiltaksområder i Flekkefjord

13 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 13 Tabell 1. Modell for utvikling av trinnvis tiltaksplan for miljøopprydding på landarealer og i sjøområder, COWI 2012 /13/. For å sikre effektiv utnyttelse av ressursene og størst mulig miljøgevinst av et fremtidig oppryddingstiltak, er det viktig med kunnskap om virkningene av forurensninger og effekten av tiltak. Enkelte faktorer er i praksis så avhengige av lokale forhold at sjablongverdiene i visse situasjoner kan være urealistisk konservative, slik at også beregningene blir svært strenge. Det er derfor gjennomført en risikovurdering Trinn 3 med nødvendige stedsspesifikke målinger. I trinn 3 er det gjort: Bestemmelse av sjøvannskonsentrasjon med passive prøvetakere Bestemmelse av redoksforhold og ph i sedimentet Undersøkelser av sulfidinnhold i sedimentet

14 14 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA Bestemmelse av oksygeninnhold i vannsøylen Undersøkelse av miljøgiftinnhold i blåskjell og fisk Bestemmelse av metylkvikksølvdannelse i sediment, fisk og blåskjell Økotokstest i Logakanalen Helsedimenttest ved Simek og Logakanalen Kostholdsrådene i Logakanalen, Grisefjorden og Tjørsvågbukta er basert på innhold av dioksinlignende PCB i torskelever. Det er tidligere gjennomført kartlegging av torskefilet, blåskjell og krabbe. Disse undersøkelsene inngår i Trinn 3 risikovurderingen. 2.2 Miljømålsetting For gjennomføring av Trinn 3 risikovurdering er det viktig å ha definerte miljømål og tilhørende akseptkriterier for kystvannsområdene i Flekkefjord. "Rene Listerfjorder" har koordineringsansvar for kartlegging og opprydding i forurenset sjøbunn i Listerregionen. Forslaget til lokale miljømål er i 2011 utarbeidet av styringsgruppen for Rene Listerfjorder på bakgrunn av føringene i vannforskriften. Lokale miljømål for Flekkefjord. 1 Vannkvaliteten i fjordene ved Flekkefjord skal være god. Disponering av avfall og utslipp fra privat og kommunal virksomhet må ikke føre til skader på miljøet, eller føre til redusert trivsel for kommunens innbyggere. (Fra miljøplanen). 2 Kvaliteten på sedimentene i fjordene ved Flekkefjord skal være slik at de ikke medfører begrensinger i bruken av fjorden både med hensyn til rekreasjon og næring. Det er viktig med mest mulig presise miljømål mht. tiltaksvurdering. Dersom målene er for diffuse eller fraværende, vil det ikke mulig gjennomføre veloverveide oppryddingstiltak. Ambisjonsnivået for arbeidet som utføres i regi av Rene Listerfjorder er å gjennomføre tiltak i de mest forurensede områdene slik at risikoen for negative effekter på miljø og mennesker reduseres og at kostholdsrådene på sikt kan oppheves. Det er i dag kostholdsråd knyttet til konsum av lever fra fisk fanget i Flekkefjord innenfor Straumsundet ved Kjeøya og Torsøya. Flekkefjord er et av de prioriterte områdene i Norge mht. opprydding i sjøsedimenter og det er derfor fra Miljødirektoratets side stilt midler til rådighet for å kunne undersøke og gjennomføre tiltak for å kunne få et renere miljø i Flekkefjord. Behov for videre undersøkelser og tiltaksvurderinger er også vist til i Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter. Rapport fase 1 for fjordene ved Flekkefjord, utgitt i 2003 /10/.

15 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA Rammebetingelser Arbeidet med kartlegging av forurenset sjøbunn er regulert av en rekke lover og forskrifter. Forurensningsloven utgjør den overordnede rammebetingelse for alle miljøaspekter i Norge. Den er et miljøpolitisk virkemiddel som brukes for å hindre forurensende utslipp. Miljørelaterte plikter, ansvar og eierforhold er knyttet til denne loven. Videre reguleres miljøarbeid av en lang rekke forskrifter, hvor den viktigste vil være Forurensningsforskriften. Sentral for arbeid i sjø er Forurensningsforskriftens kapittel 22, som regulerer mudring og dumping i sjø og vassdrag. Alle tiltak som omfatter mudring eller dumping i sjø av en viss størrelse er søknadspliktig med Fylkesmannens miljøavdeling som forurensningsmyndighet. Deponering av mudringsmasser som sluttløsning, vil normalt forholde seg til deponiforskriften, samt plan og bygningsloven. Tiltaksplanarbeider i sjø, i strandsonen og på de tilstøtende landarealer, vil også tangere en rekke andre nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og avtaler. Miljømålene for arbeid med sjøsediment skal være knyttet nært opp til Vannforskriften. Formålet med vannforskriften er " å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene". Med vannforekomst menes det " En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann.eller en avgrenset mengde grunnvann ". Det generelle miljømålet iht. Vannforskriften er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand, dvs. tilstandsklasse II, i tråd med kriterier for biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer gitt i tabell i vannforskriften, innen en gitt tidsperiode. Til rammebetingelsene i tiltaksplanarbeidet hører også til en rekke veiledende dokumenter som inneholder retningslinjer, normverdier/klassifisering og risikovurderingsverktøy. Veilederen TA-2229/2007 er en revidert klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Den beskriver tilstandsklasser for sjøvann og sjøsedimenter. Den erstatter TA-1467/1997 som fremdeles brukes til å klassifisere biota mht. miljøgifter (i denne undersøkelsen brukt for klassifisering av blåskjell og torsk). Veilederen TA-2802/2011 for risikovurdering av forurensede sedimenter, er laget for å bedømme risiko for miljøskade el spredning av forurensning fra stoffer i sedimentene i deres nåværende tilstand. Dette er en viktig del av grunnlaget for beslutning om miljøtiltak i sedimentene. Veilederen er et viktig hjelpemiddel for å avgrense og differensiere mellom forurensede områder når det skal utarbeides konkrete planer før en eventuell opprydding. Veileder TA 2960/2012 for håndtering av sediment gir oversikt over saksgang og regelverk, hvordan tiltak i sedimenter bør planlegges med hensyn på undersøkelser

16 16 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA og overvåking, hvilke tiltaksmetoder som kan være aktuelle og hvordan forurensede sedimenter kan disponeres. Arbeidet i denne rapporten er basert på veilederne TA-1467/1997, TA-2229/2007, 2802/2011 og TA-2960/ Kommunikasjon Kommunikasjonen rundt arbeidet i regi av Rene Listerfjorder er ivaretatt av prosjektkoordinator Terje Aamot. Det er avholdt flere møter med styringsgruppe og referansegruppe for å orientere om prosjektets fremgang og invitere til involvering i diskusjon om fremtidige tiltaksløsninger for å sikre et bedre vannmiljø i fjordene i Flekkefjord. 2.5 Finansieringsplan Innenfor forurensningsområdet er det et prinsipp at forurenser skal betale. Dette prinsippet gjelder også for opprydding i forurensede sedimenter. I de fleste tilfeller vil bedrifter som har stått for utslippet bli definert som forurenser. Virksomheter som fører til at forurensede sedimenter virvles opp og spres kan imidlertid også bli definert som forurenser. Ofte kan det være vanskelig å avklare hvem som er ansvarlig for forurensningen. Bedrifter i området kan være lagt ned, eller flere bedrifter kan være uenige om hvem som er årsak til forurensningen. I tilfeller der det er umulig å avklare hvem som er ansvarlig, eller hvor det bare er avklart hvem som er ansvarlig for deler av de forurensede områdene, må staten være med og finansiere opprydningstiltak. 2.6 Identifiserte datamangler Det er gjennomført en lang rekke undersøkelser som samlet sett viser at de enkelte områdene er sterkt forurenset med miljøgifter. Undersøkelsen utført i 2013 har vært avklarende mht. prioritering av delområder og videre vurdering av tiltaksløsninger. Når en arbeider på Trinn 3 nivå mht. risikovurdering av sjøsedimenter er det en lang rekke undersøkelser som kan foretas mht. spredning (strømningsmodeller, sedimentfeller, passive prøvetakere osv.). COWIs vurdering er at gjennomførte undersøkelser er tilstrekkelig til å kunne sette opp en prioritering for hvilke områder det anbefales å gjennomføre tiltak og for hvilke områder overvåking vil være et tilstrekkelig tiltak. For de områdene hvor det vurderes som nødvendig å gjennomføre tiltak er det nedenfor gitt en beskrivelse av hva som trengs av videre informasjon før tiltaket kan detaljplanlegges. I delområde Øvre Hølen i Logakanalen er det påvist høye konsentrasjoner av PCB og det treng derfor mer informasjon om utbredelse i areal og dyp for å bedre avgrense tiltaksområdet. Det bør også gjøres en vurdering om alle landkilder er kartlagt og avklart.

17 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 17 I delområde Sagåsen i Grisefjorden er det påvist høye konsentrasjoner av PCB, krom og kobber og det er derfor behov for mer informasjon om utbredelse av forurensning mht. areal og dyp. Også behov for å undersøke avrenning fra deponi på land. Ved Simek nord er det i sim1 påvist til dels høye konsentrasjoner av PAH, kobber og PCB. Her vil det være nødvendig å gjennomføre en mer detaljert sedimentundersøkelse med hensyn til horisontal og vertikal avgrensing, slikt at tiltaksomfanget kan nærmere beregnes. Ved Tjørsvågstrand er det ved stasjon 60 og 90 påvist en "hot-spot" med kvikksølv. Her vil det anbefales å gjennomføre en mer detaljert sedimentundersøkelse med hensyn til horisontal og vertikal avgrensing, slikt at et eventuelt kildeområde, evt. på land, kan finnes/avgrenses. I Trellevika er sedimentene sterkt forurenset av flere miljøgifter i hele den indre vika. Det må gjennomføre supplerende undersøkelser for mer presise areal- og volumberegninger med tanke på tiltak. Også undersøke evt. avrenning fra land. Ved Slippen er det et relativt godt datagrunnlag for å kunne vurdere tiltaksløsninger. Det er påvist til dels høye konsentrasjoner av kvikksølv, TBT, PAH og kobber. Det er også funnet PCB i unge blåskjell som indikerer aktive PCB-kilder i nærheten. En mer detaljert avgrensning synes ikke nødvendig, men dersom en velger en løsning med mudring vil en mer detaljert sedimentundersøkelse med hensyn til horisontal og vertikal avgrensing være hensiktsmessig, slikt at tiltaksomfanget kan nærmere avgrenses. Det bør også gjøres nærmere undersøkelser i strandsonen for å sjekke ut at det er aktive landkilder med utlekking av miljøgifter til resipienten. Ved Simek sør er det i sim6 og 8 påvist til dels svært høye konsentrasjoner av TBT, kobber samt nikkel, sink og PAH. Her vil det være nødvendig å gjennomføre en mer detaljert sedimentundersøkelse med hensyn til horisontal og vertikal avgrensing, slikt at tiltaksomfanget kan nærmere avgrenses. Det bør også gjøres en kildevurdering mht. tilførsel fra land. I Grisefjorden er forurensning i vannmassene dypere enn 12 m, i den anoksiske sonen (lite oksygen), vurdert til å utgjøre en liten risiko mht. spredning. Tilsvarende er de dypere vannmassene (>25 m) Tjørsvågbukta vurdert til å utgjøre en liten risiko. Disse områdene er derfor ikke prioritert for videre undersøkelser/tiltak. 2.7 Detaljplanlegging og prosjektering Nedenfor er det gitt en prioritering av 7 anbefalte oppfølginger av undersøkelsene i 2013, for å lukke eksisterende datahull i forbindelse med detaljplanlegging av tiltaksløsninger. Hensikten med de oppfølgende undersøkelsene anses viktig for å få bedre kontroll på tiltaksområdenes størrelse (areal og volum) samt kontrollere evt. landkilder for å sikre fremtidig miljøgevinst etter gjennomføring av tiltaket.

18 18 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA Det er alltid en fare for at det fortsatt vil være miljøgifter tilgjengelig i sekundære lagre og forekomme nye utslipp. 1. Supplerende sedimentundersøkelse for å avgrense "hot spot" ved stasjon 1 i Øvre Hølen i Logakanalen. Også vurdere avrenning fra land. 2. Supplerende sedimentundersøkelse for å avgrense "hot spot" ved stasjon 77 ved Sagåsen i Grisefjorden. Også vurdere avrening fra landdeponi 3. Supplerende sedimentundersøkelse for å avgrense "hot spot" ved stasjon 60 og 90 ved Tjørsvågstrand 4. Gjøre nærmere areal og volumberegninger av mengde forurensede sedimenter ved Sim 1 ved Simek nord basert på noen supplerende kjerneprøver. 5. Gjøre nærmere areal og volumberegninger av mengde forurensede sedimenter i Trellevika basert på noen supplerende kjerneprøver. 6. Gjøre nærmere areal og volumberegninger av mengde forurensede sedimenter i Slippen basert på noen supplerende kjerneprøver, samt sjekke om det er aktiv avrenning av miljøgifter fra strandsonen. 7. Supplerende sedimentundersøkelse for å avgrense tiltaksområdet ved Sim 6 og 8 ved Simek sør, samt vurdering av tilførsel av miljøgifter fra land

19 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 19 3 Tiltaksvurderinger Konkrete tiltaksalternativer og løsninger i denne fasen av tiltaksarbeidet, vil kun kunne utredes på et overordnet plan. Dette fremgår også av modellen som ble presentert i Tabell 1 (Trinn 2B). Miljømålene som er etablert for fjordsystemene i Flekkefjord er altomfattende, men fortsatt oppnåelige. Av kapitlene ovenfor fremgår det imidlertid at det fortsatt foreligger noen datamangler før avgjørende beslutninger om konkrete tiltak kan tas. I det følgende presenteres en generell gjennomgang av tiltaksprinsippene og hvordan disse kan tilpasses. Selv om det tilsynelatende finnes mange ulike tiltaksalternativer for forurensede sedimenter og forurenset jord, kan all kjent teknologi plasseres inn under 4 av de 5 hovedprinsipper: 1. Nullalternativet 2. Isolere på stedet 3. Behandle på stedet 4. Fjerne og isolere 5. Fjerne og behandle Under hvert av disse prinsippene, finnes det en lang rekke teknologier, hvor flere i utgangspunktet er løsningsalternativer under mer enn et prinsipp. Teknologien og metodene er hovedsakelig utviklet og tilpasset forholdene i andre land og langt fra alle kan sies å være praktisk anvendbare under forholdene i Flekkefjord. I det følgende beskrives et utvalg av tiltaksløsninger under de 5 prinsippene som kan være aktuelle for fremtidige tiltaksløsninger i Flekkefjord. Utvalget er ment som et innspill til det videre tiltaksarbeidet og må ikke betraktes som endelig. 3.1 Nullalternativet Innledningsvis må dette prinsippet omtales, da dette allerede er en del av tiltakene i Flekkefjord. Generelt beskriver dette en situasjon hvor en i utgangspunktet ikke skal foreta noe videre med de forurensede sedimentene. Forurensningssituasjonen er kjent, men av ulike årsaker velges det å la sedimentene ligge urørt der de ligger. Dette er i utgangspunktet ikke forenelig med miljømålene for Flekkefjord, men kan være aktuelt for de dypere områdene i Tjørsvågbukta og Grisefjorden hvor det er lite biologisk aktivitet på grunn av oksygenmangel, og i mindre forurensede delområder. Under Nullalternativet defineres en lang rekke aktiviteter og forhold som kan iverksettes uten å gjøre fysiske inngrep i sedimentene på sjøbunnen. Disse kan på kortere eller lengre sikt, hindre den uønskede eksponering overfor miljøgiftene i

20 20 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA sedimentene og vannmassene. Eksempler på hva som hører inn under Nullalternativet er bl.a.: Kildekontroll (bl.a. hindre utlekking til sjøresipient) Naturlig nedbrytningsprosesser Naturlig sedimentasjon Ferdselsrestriksjoner Kostholdsråd Overvåking Det fremgår at alle alternativene her er relatert til miljøvurdering av kilde, spredningsvei og mottaker, ved at et av risikoelementene kontrolleres eller på sikt elimineres, noe som hindrer eksponeringen. Et av disse alternativene er allerede implementert i Flekkefjord, jfr. kostholdsråd. Videre er alternativet kildekontroll nedfelt i miljømålene, mens naturlig sedimentasjon er vurdert som en fremtidig løsning for ett av delområdene, Verven. I Logakanalen og Grisefjorden er også nullalternativet aktuelt, men her er det også "hot-spot" hvor det bør vurderes tiltak. Naturlige nedbrytningsprosesser synes ikke å forkomme i særlig grad i den aktuelle resipienten. Dette skyldes at de aktuelle forurensningene er forholdsvis persistente. For vanndyp > 12 m i Grisefjorden og > 25 m i Tjørsvågbukta er det tilnærmet anoksiske forhold (lite oksygen) og derfor lite eller ingen biologisk aktivitet. Ved at det er lite eller ingen biologisk aktivitet pga. anoksiske forhold og lite skipsoppvirvling pga. dybden er det også lite spredning fra området. For de dypere områdene i Grisefjorden og Tjørsvågbukta vil derfor overvåking være et aktuelt tiltak. Overvåkingen vil fokusere på måling av oksygennivå i vannsøylen, samt prøvetaking av sjøbunn for å beskrive forholdet mellom miljøgifter og bløtbunnsfauna. Når områdene i Grisefjorden (vanndyp <12m) og Tjørsvågbukta (vanndyp <25m) vurderes så er alternativene som å innføre ferdselsrestriksjoner eller starte overvåking, i konflikt med de etablerte miljømålene. Svakheten ved denne type tilnærming er at alternativene kun er temporære og resultatene av undersøkelsen i Grisefjorden og Tjørsvågbukta tilsier at man på sikt neppe vil nå miljømålene. Det må derfor vurderes fysiske tiltak under de andre 4 kategoriene. Kildekontroll er samtidig utgangspunktet for et hvert oppryddingstiltak, da det er en forutsetning at man oppnår kontroll med alle kildene på land, før vi starter opprydding i forurensede sedimenter. Det må derfor vektlegges i det videre tiltaksarbeidet i Flekkefjord, å oppnå bedre kontroll på kildene. Dette gjelder både primære og sekundære kilder i selv om ikke alle er tilstrekkelig kjent per i dag. De aktuelle forurensningene har svært ulikt opphav, noe som gjør det fremtidige tiltaksarbeidet noe komplekst. Kompleksiteten ligger i de aktuelle forurensningenes (PAH, PCB, TBT, bly, kobber, krom, kvikksølv) ulike egenskaper, forekomst og fordeling. Det kan derfor bli aktuelt å utrede og gjennomføre differensierte tiltak. I det følgende er det vurdert alternative løsninger for hvert delområde, som deretter kostnytte-vurderes opp mot miljømålene.

21 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 21 Nullalternativet med videre overvåking av miljøtilstanden kan være aktuelle løsninger for Logakanalen, Grisefjorden og Verven (Tjørsvågbukta). Nedenfor er det gjort noen tentative vurderinger omkring de fysiske tiltaksprinsippenes egnethet ut fra det foreløpige kjennskapet til problemsedimentene, risikobildet, lokalisering, osv. 3.2 Isolere på stedet Prinsippet for overdekking av forurensningene der de ligger, er mangfoldig og godt utprøvd internasjonalt. Etter hvert er imidlertid erfaringene også økt her i Norge. For at en overdekking skal etableres og fungere etter forutsetningene, bør tiltaket skje i forholdsvis beskyttede områder. Det må tas hensyn til at tildekkingen skal gi permanente effekter og at dekklaget ikke skal perforeres av bioturbasjon eller andre fysiske effekter (geotekniske forhold) og forstyrrelser. Ved tynnsjikttildekking som er tynnere enn bioturbasjonslaget og bruk av aktive materialer, kan det være nyttig med bioturbasjon for å fordele det aktive materialet mest mulig i den bioakive sonen. I Grisefjorden ved Sagåsen er anbefales det mudring, men det bør også utredes om tildekking er et alternativ. I delområde Slippen kan det være aktuelt med tildekking i de dypeste delene av tiltaksområdet, fra (25) m dyp. Dette vil kunne kombineres med mudring av kildeområdet på 5 15 m dyp. I delområde Verven kan det i forbindelse med utfylling av masser for brufundament være aktuelt med tildekking fra 0-20m dyp. Overdekking av delområde Tjørsvågstrand, synes å være et aktuelt løsningsalternativ. Dette vil kunne kombineres med planlagt utfylling i området i forbindelse med bygging av ny småbåthavn. Delområde Simek sør kan være aktuell både mht. tildekking og mudring. Overdekning i delområde Trellevika, Simek nord er mindre aktuelt da dette er grunne områder med kraftig erosjonsforhold og båttrafikk. I Trellevika er det også stor risiko for human eksponering på grunn av badestranden. Tabell 2 Foreløpig beregning av samlet tildekkingsareal Område Areal (m²) dekklagtykkelse (m) Volum dekklag (m²) Sagåsen (usikkert behov) ,3 750 Slippen, (25) m dyp , Tjørsvågstrand, 0-20 (30) m dyp , Simek sør, m dyp , Samlet

22 22 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA Et dekklag av rene masser med en tykkelse på minimum cm vil normalt være tilstrekkelig for å hindre at bunnlevende organismer kommer i kontakt med sedimentet og dermed redusere utlekking av miljøgifter. For å hindre utlekking av forurenset porevann kan det være nødvendig å benytte masser med absorberende egenskaper. I tildekkingsveilederen påpekes det at naturlige forekomster av silt, sand og grusige masser har vært benyttet som tildekkingsmaterialer avhengig av de lokale egenskapene i sjøsedimentet. Ved tildekking på grunt vann bør det vurderes alternative tildekkingsmateriale som for eksempel olivin eller skjellsand. Olivin har høy egenvekt og kan derfor nyttes til en kostnadseffektiv erosjonssikring. Skjellsand vil være mindre stabilt/egnet i området utsatt for bølger, strøm og båttrafikk. Sammenlignet med feltspat vil tildekking med olivin kunne resultere i opptil 30 % reduksjon i volum og 15 % reduksjon i vekt. Skjellsand har lav egenvekt og kan nyttes til oppbygging av lette lag over det forurensede sedimentet. Både olivin og skjellsand har gunstige overflatekjemiske egenskaper som binder og immobiliserer tungmetaller. Nedenfor følger eksempel på noen materialtyper som kan være aktuelle til bruk ved tildekking. Tykksjikttildekking Eksempelberegninger fra Oslo Havn gir en anbefalt tykkelse på tildekking på ca. 30 cm. For å unngå omrøring av sedimentene som kan gi transport av forurensning oppover i tildekningsmassene anbefales det å legge ut de 30 cm i 3 lag á 10 cm. Videre arbeider vil avklare om dette er en egnet tildekningsløsning også for delområder i Flekkefjord. Skjellsand Skjellsand er ansett som et egnet tiltaksmiddel ved tildekking av forurenset grunn på land og forurensede sedimenter i vassdrag og hav. Dette er et billig alternativ til andre tildekkingsmetoder. Tildekkingen vil gi en fysisk barriere mellom forurenset sediment og bunnlevende organismer, men skjellsand har begrenset egenskap mht. binding av miljøgifter, slik at det mest sannsynlig ikke vil stoppe utlekking av miljøgifter via pore-vannet. Slagg fra ENK AS Vanlig silikomanganslagg er i flere år benyttet som utfyllingsmasse i elver og sjø og til ulike utfyllingsformål til lands. Utfra løselighetsegenskaper er det godt egnet til bruk i tildekking av forurenset sjøbunn. Slagget vil fungere som en fysisk sperre for kontakt mellom organismer og underliggende forurensede sedimenter, men i liten eller ingen grad bidra til binding av miljøgifter. Det er utført utlekkingstest på massene som viser at det er innenfor kravet til dekklagsmateriale. Avgangsmasser fra Titania

23 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 23 Titania har store mengder med finkornete avgangsmasser. Massene er testet i forhold til tildekkingsveilederen. Test viser av avgangsmassene er over kravet mht. totalinnhold av metaller, men utlekkingstest viser at det er innenfor kravet til dekklagsmateriale. Olivinsand med eller uten aktivt kull I tillegg til høy egenvekt, har olivin gunstige overflatekjemiske egenskaper. Her er det spesielt evnen til å binde og immobilisere tungmetaller som er interessant. Særlig olivinsand i kombinasjon med aktivt kull har gode egenskaper for binding av både tungmetaller og organiske miljøgifter. Tykkelsen av dekklaget kan variere fra 30 cm med ren olivinsand til 15 cm når det blandes med aktivt kull. Tynnsjiktildekking I de senere årene har det blitt forsket mye på tildekking med et ca. 5 cm tynt lag aktivt materiale som ved bioturbasjon blandes inn i det øvre sedimentlaget. Tildekkingen kan for eksempel gjøres ved bruk av leire/biokalk og aktivt kull (AC). OPTICAP er et forskningsprosjekt som har sett på bruk av tynnsjikttildekking. Fordelen med bruk av aktivt kull er at det har meget høy bindingsevne i forhold til organiske miljøgifter. Innblanding av aktivt kull i tildekkingsmaterialet vil dermed gi redusert utlekking av organiske miljøgifter. Laboratoriestudier har også vist at aktivt kull har meget god bindingsevne til TBT. Tildekking med reaktive matter Reaktive matter kan lages av forskjellige typer av organiske leire og spesielt tilpasses forurensningsforholdene i det aktuelle tiltaksområdet. Selve mattene leveres som store tepper eller på rull. Over mattene legges det et beskyttelseslag av sand eller grovere materiale avhengig av strømforhold eller annen eroderende aktivitet. Bruk av reaktive matter er særlig aktuelt der sedimentene er betydelig forurenset og det ikke er behov for mudring på grunn av seilingsdyp. 3.3 Mudring og disponering Fjerning er ensbetydende med en eller annen form for mudring av de forurensede sedimentene. Fordelen med mudring er at de forurensede massene fysisk fjernes fra sjøbunnen (kanskje oppnå 90 % -løsning da det er vanskelig å fjerne alt). Mudring utføres tradisjonelt enten ved ulike typer sugemudring eller ved bruk av grabber. Det finnes en såkalt miljøgrabb som skal være godt egnet til dette formålet, ved at den er lukket og gir dermed lite spredning av forurensede masser under gjennomføring av tiltaket. Ulempen med mudring er at en sitter igjen med masser som må sluttdeponeres. Det mest aktuelle kan være enten å legge sedimentene i et strandkantdeponi (CDF) eller et avgrenset undervannsdeponi (CAD). I begge tilfeller isoleres de forurensede massene på en måte som hindrer videre spredning vesentlig. Et strandkantdeponi kan hensiktsmessig etableres i forbindelse med forlenging av kommunens kai ved Slippen. Her er det beregnet at det kan isoleres et volum på ca m³ med forurensede sedimenter.

24 24 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA Det forutsettes at grunnvannstrømmen og lekkasjer mot sjøen kontrolleres og at deponiet har tett front mot sjøen. Deponiet vil inngå som en integrert del av kommunens kaianlegg slik det fremgår av figur 2. Figur 2. Forslag til etablering av strandkantdeponi ved Slippen. Alternativt eller som eget tiltak kan det etableres strandkantdeponi ift. utfyllingen for småbåthavn ved Tjørsvågstrand og i forbindelse med planlagt utfylling ved Verven. Det kan imidlertid også være aktuelt å transportere massene til et land-deponi etter mudring. Det finnes i dette tilfelle flere alternativer for mottak med ulike kostnadsrammer, men løsninger må utredes og kostnytte-vurderes på et senere tidspunkt. Forurensede masser kan også legges i dypvannsdeponi. Opprettelse av et dypvannsdeponi kan være et rimelig alternativ, men krever langvarig overvåkning og kontroll og synes ikke som et umiddelbart alternativ for de mulige tiltaksområdene i Flekkefjord. I delområde Øvre Hølen i Logakanalen kan det være aktuelt med mudring av kildeområdet på 1 2 m dyp. Tiltaksarealet er beregnet til ca m². Dersom en antar mudringsdyp til 0,5 m utgjør dette et volum på ca m³ med forurensende masser. I delområde Sagåsen i Grisefjorden kan det være aktuelt med mudring av kildeområdet på 0 10 m dyp. Tiltaksarealet er beregnet til ca m². Dersom en antar mudringsdyp til 0,3 m (antatt lite løsmasser over fjell) utgjør dette et volum på ca. 750 m³ med forurensende masser.

25 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 25 I delområde Slippen kan det være aktuelt med mudring av kildeområdet på 5 15 m dyp. Tiltaksarealet er i tidligere rapport beregnet til ca m² /5/. Dersom en antar mudringsdyp til 0,5 m utgjør dette et volum på ca m³ med forurensende masser. I delområde Trellevika er det anlagt et nærmiljøområde med badestrand. Tiltaksarealet er i tidligere rapport beregnet til ca m² /2/. Dersom en antar mudringsdyp til 0,5 m utgjør dette et volum på ca m³ med forurensede mudringsmasser. I delområde Tjørsvågstrand er det mye småbåttrafikk, og det er planlagt et nytt stort småbåtanlegg. Det er anbefalt å gjøre nærmere undersøkelser av "hot-spot" for kvikksølv ved stasjon 60 og 90. Basert på resultater fra denne tiltaksundersøkelsen kan det være nødvendig å mudre deler av området for å hindre fremtidig utlekking av kvikksølv til vannforekomsten. Det kan også være aktuelt å vurdere mudring av den delen av tiltaksområdet som har vanndyp < 10m. I delområde Simek nord er det planlagt utfylling mot nord i forbindelse med etablering av større landareal ved Simek. Det er beregnet at arealet med forurensede sedimenter er på ca m². Dersom en antar mudringsdyp til 0,5 m utgjør dette et volum på ca. 850 m³ med forurensede mudringsmasser. I delområde Simek sør er det ikke planlagt utfylling. Det er foreløpig beregnet et tiltaksområde på ca m². Dersom en antar mudringsdyp til 0,5 m utgjør dette et volum på ca m³ med faste masser eller ca m³ oppgravde mudringsmasser. Tabell 3: Foreløpig beregning av samlet mudringsvolum av faste masser. Oppgravd volum blir ca. 1,3 gang større. Område Areal (m²) Dyp (m) Volum (m³) Øvre Hølen , Sagåsen ,3 750 Slippen , Trellevika , (Tjørsvågstrand, Hg kilde) , Simek nord ,5 850 (Simek sør) , Samlet Mudringsmetoder, transport og utforming av deponier, behandling av masser, mm., må utredes særskilt, når tiltaksvolumer og areal er beregnet mer spesifikt.

26 Risiko 26 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 4 Miljøvurdering Innledningsvis i tiltaksplanens miljøvurderinger, bør alltid følgende 3 elementer vurderes: Forurensningskilde Spredningsvei Mottakere Når alle 3 elementer er tilstede, har man også en miljørisiko i tiltaksområdet. Elimineres en av dem, dvs. kilden fjernes eller spredningsveien avskjæres ved gjennomføring av tiltak, fjernes også risikoen. Dersom det ikke finnes mottakere for den aktuelle miljøgifteksponeringen (alt er dødt) må dette vurderes opp mot miljømålet for området, og om mangel på liv har naturlige eller menneskeskapte årsaker. Kilde I det siste tilfelle kan det strengt vurderes om oppryddingstiltak er nødvendig. Følgende elementer skal i tillegg gjennomgås, dog i varierende grad, under modellens miljøvurderinger Trinn 3: Risiko og effekter Side-effekter Gjenbruksalternativer Kost-nyttevurdering Det er utarbeidet et nasjonalt risikoverktøy for forurensede sedimenter, kort omtalt ovenfor, under Trinn 1C Rammebetingelsene for tiltaksarbeider. Denne analysen bør gjennomføres på dette trinnet i prosessen og resultatene vurderes opp mot behovet for å gjennomføre f. eks. ytterligere biologiske effektstudier.

27 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 27 I utgangspunktet er selve risikovurderingen og helsedimenttester i seg selv delstudier av effekter, men behovet kan i praksis være mer omfattende. Slike studier kan omfatte forsøk med opptak og utskillelse av miljøgifter, akutt og kronisk giftighet, biomarkører, osv. Mer fysiske faktor som skal vurderes i tiltakssammenheng er graden av side-effekter. Side-effekter er alle forhold som har en negativ påvirkning av omgivelsene til tiltaksområdet under gjennomføringen. Dette kan være tiltakets varighet, støy, ferdselshindringer, luktproblemer, støv og avrenning på landarealer, transporttekniske faktorer, osv. Et klassisk eksempel på en negativ side-effekt, er at man kjører ikke m³ forurensede sedimenter ved hjelp av 1000 lastebiler gjennom et by-sentrum, dersom dette løses med 20 lektere sjøveien. I den positive retning skal det også vurderes gjenbruksverdier for de forurensede sedimentene. Forurensede sedimenter som gjennomgår en eller annen form for kjemisk, biologisk og eller fysisk/mekanisk behandling kan være en ressurs. Løsningsalternativer som fremmer gjenbruksverdier er å foretrekke og kan være avgjørende for endelig valg av tiltaksmetode. De foreløpige tiltaksalternativene skal til slutt vurderes med hensyn til kostnadseffektivitet og miljøgevinst. En enkel kost-nytteanalyse omfatter vurdering av om en tiltaksløsning er allment akseptabel, miljømessig akseptabel og økonomisk forsvarlig. Utslagsgivende for rangering og valg av metode vil være miljøgevinsten ved å gjennomføre tiltaket, men også grad av side-effekter og gjenbruksverdier. Eksempel på en teoretisk kost-nytteanalyser er vist nedenfor i tabell 3. Tabell 3. En teoretisk kost-nytteanalyse og rangering av 4 potensielle tiltaksalternativer for implementering. Tiltaksløsning Nullalternativet, la ligge og overvåke, naturlig overdekking over tid Tildekke der sedimentene ligger, transport overdekkingsmasse, overvåking Mudring, transport sjø, dypdeponering i sjø, overdekking, overvåking Mudring, transport sjø og land, pumping og avvanning, deponi, mm. Allment Miljømessig Økonomisk Miljøgevinst aksept aksept forsvarlig %-løsning Side- Gjenbruksverdi Rang effekter Usikker Usikker Ja 0 % Ingen Ingen 4 Ja Ja Usikker 80 % Få Ingen 1 Ja Usikker Usikker 90 % Moderat Ingen 2 Ja Ja Nei 100 % Mange Ja 3

28 28 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I det teoretiske tilfellet som her er kost-nytte analysert, kommer en tildekking i sjø der de forurensede sedimentene ligger, best ut av analysen og bør velges. Dog er ikke alle forutsetninger i selve gjennomføringen vurdert, dvs. entreprisene, ressursbruk, utstyrskostnader, osv. Tiltaksløsninger som gis en eller flere nei i analysen vil normalt ikke anbefales.

29 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA 29 5 Tiltaksplan for Logakanalen 5.1 Tiltaksområdet Hele Logakanalen med innringet tiltaksområde er vist på kart i Figur 3. Et mer detaljert kart av tiltaksområdet i Øvre Hølen er vist i Figur 4. Som det fremgår av Figur 4 kan det være flere gnr/bnr som blir berørt av et evt. tiltak Figur 3: Oversiktskart Logakanalen med tiltaksområdet innringet (ref. Norgeskartet, Kartverket). Tiltaksområdet innenfor tykk blå strek

30 30 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA Figur 4: Kart som viser omtrentlig størrelse på tiltaksområdet ved Øvre Hølen i Loga (ref. Norgeskartet, Kartverket). Tiltaksområdet innenfor tykk blå strek Loga kanalen er den grunne kanalen mellom det brakkvannspregete indre bassenget Loja og Grisefjorden. Kanalen er ca. 1,9 km lang og består av 3 høler med kanal i mellom (se Figur 3). Det er et fredet våtmarksreservat samtidig som det er bolig- og fritidsbebyggelse og jordbruk langs store deler av kanalen. Sivkrattet langs kantene er et hekkeområde for fugler (bl.a. svaner) og oppholdssted for bever. Kanalen er generelt ikke dypere enn ca. 2,5 m og på bunnen er det mye gress, kvister og blåskjellrester. For øvrig består sedimentet av brunt slam, litt sand og stein. Bunnen i kanalene er mer steinete, mens det er mer slam i hølene. Vanndyp i det forurensede området varier fra 0m 2 m. Arealet av tiltaksområdet er beregnet til ca m². 5.2 Historikken I forbindelse med at handelsforholdene med Sverige var i endring ble garverivirksomhetene ved Loga i 1893 omstilt til en ny aktivitet, A/S Flekkefjords Ullvarefabrikk. Frem til 1967 besto driften med spinneri og veveri. Heretter ble fabrikklokalene overtatt av Draco AS som produserte plastbåter. Fabrikken var på 80-tallet den tredje største båtfabrikk i Europa med en produksjon på opp til 800 båter i året. Virksomheter i fabrikken ble nedlagt etter at firmaet gikk konkurs i

31 FORURENSET SJØBUNN TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA Bygningen står fortsatt og har siden den 1993 blitt benyttet av forskjellige typer småbedrifter (bl.a. glassfiber- og plastbåtprodusenter). På tomta er det en registrert avfallsfylling i database Grunnforurensning (lokalitetsnr ) som stammer fra aktiviteten ved Draco. I tillegg til industrivirksomheter ved "Draco fabrikken" kan det være noen andre mulige kilder til forurensning langs kanalen. På sørsiden av Øvre Hølen er det en liten båtslipp som fortsatt er i bruk. For øvrig har det tidligere vært betydelig trafikk av småbåter gjennom den grunne kanalen. I garveriperioden ble det for eksempel brukt en flatbunnet pram for å transportere huder og eikebark. Dette kan ha ført til spredning av miljøgifter som PAH (kreosotimpregnering av prammen?) samt utslipp av TBT og PCB som tidligere ble benyttet i bunnstoff og maling på båter. Tidligere ble garveriavfall ofte benyttet til oppfylling av bl.a. boligområder. Det er opplysninger om at kromforurenset hudavfall fra Aarenes Lærfabrikk er benyttet til oppfylling av byggegrunn i boligområdet på Logaåsen, direkte vest for den sørlige delen av Loga kanalen. En kan heller ikke se bort fra at det kan være lagt kromforurenset hudavfall på flere eiendommer langs Loga kanalen. 5.3 Problemformulering I Logakanalen er det påvist et mulig kildeområde for PAH og PCB sør for den gamle Dracofabrikken i den øvre hølen i Logakanalen (Figur 4). I tillegg til den gamle fabrikken er det en liten bekk som renner ut i kanalen i dette området og en gammel avfallsfylling på sørsiden av fabrikken. Området er generelt forurenset av kobber og TBT. Forurensning av kobber og TBT er sannsynligvis direkte relatert til små slipper langs kanalen og generell båttrafikk (brukt i bunnstoff). Det er trolig en kilde til kobberforurensning (kan skyldes bunnstoff) ved stasjon 71 som ligger nord for fabrikken. Forurensningen kan stamme fra en liten båtslipp som fortsatt er i bruk i den øvre hølen. Konsentrasjonene ved 2011 stasjonene 67 og 68 er generelt høyere enn ved stasjonene som ble prøvetatt i Det er uklart om dette kun reflekterer lokale variasjoner i forurensningsgrad eller andre variabler (prøvetaking og analyser). Det er ikke tatt kjerneprøver i Logakanalen for å undersøke forurensningsutbredelse i vertikalprofilet. Prøver av sjøvann med passive prøvetakere indikerer at det kan være en eller flere aktive kilder til PCB i Logakanalen. Sammenlignet med resten av målingene i Flekkefjord er de høyeste konsentrasjonene av PCB i vann påvist i Logakanalen. Konsentrasjonen er høyest i Øvre og Midtre Hølen. Sammenlignet med beregnet konsentrasjon av PCB i vann på bakgrunn av sedimentenes bidrag er målt konsentrasjon i vann høyere enn estimert. Dette tyder på at det er tilførsler av PCB fra andre kilder enn sedimentene. Målinger av mengde tilgjengelig sulfid i sedimentet sammenlignet med metaller bundet til sulfider indikerer at tungmetallene bly, kobber, kadmium, nikkel, kvikksølv og sink kan være immobilisert på grunn av sterke sulfidbindinger.