MARIN EIENDOMSUTVIKLING AS TILTAKSPLAN FOR FORURENSET SJØBUNN I SØREVÅGEN, BERGEN

Transkript

1 MARIN EIENDOMSUTVIKLING AS TILTAKSPLAN FOR FORURENSET SJØBUNN I SØREVÅGEN, BERGEN

2 ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF WWW cowi.no MARIN EIENDOMSUTVIKLING AS RAP TILTAKSPLAN FOR FORURENSET SJØBUNN I SØREVÅGEN, BERGEN OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. A VERSJON 001 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Bjørn Kvisvik KONTROLLERT Oddmund Soldal GODKJENT Asbjørn Algrøy

3 3 Tittel: RAP-A Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sørevågen, Bergen Oppdrag nr: A Rapportnummer A Utgivelsesdato: Antall sider: 63 Tilgjengelighet: Åpen Antall vedlegg: 0 Utarbeidet: Bjørn Kvisvik Sign. Kontrollert: Oddmund Soldal Sign. Godkjent: Sign. Oppdragsgiver: Marin Eiendomsutvikling AS Oppdragsgivers kontaktperson: Asbjørn Otto Algrøy Stikkord: Tiltaksvurdering, Sørevågen, TBM-masser, tildekking, tiltaksplan Foto på forside: Bjørn Christian Kvisvik kartutsnitt av Sørevågen som viser karakterisering av PCB7

4 4 SAMMENDRAG Sjøområdet Sørevågen på Laksevåg i Bergen kommune eies av Marin Eiendomsutvikling AS. Sørevågen er sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter. Sjøsedimentene inneholder miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse V for PCB, PAH, TBT, bly, kobber, kvikksølv og tilstandsklasse IV for sink og nikkel. "Risikovurderingen av forurenset sjøbunn i Puddefjorden" (COWI, 2015) konkluderte med at delområdet Sørevågen har en uakseptabel risiko knyttet til spredning av forurensning, opptak av forurensning i biota og human helse primært knyttet til opptak gjennom sjømat. Det eksisterer kostholdsråd for sjømat i Bergen havn og Byfjorden. Sørevågen består av et indre område (0-20 m dyp, 57 daa) og et ytre område som dekker sjøområdet utenfor Sørevågen (100 daa), til sammen 157 daa. Tiltaksvurderingen vurderer aktuelle metoder for sanering av forurenset sjøbunn. Metodene er i hovedsak fjerning av sedimenter ved ulike metoder for mudring eller tildekking med rene masser som isolerer forurensningen på stedet. Anbefalt tiltaksløsning for forurenset sjøbunn i hele tiltaksområdet for Sørevågen er å bruke tildekking som metode, mens type masse vil avklares senere. Både TBM-masser, skjellsand og nedknust sprengstein kan være aktuelt som tildekkingsmateriale. For de indre, grunne områdene (57 daa) kan det være nødvendig å erosjonssikre eller å legge restriksjoner på bruk av området for å hindre erosjon av tildekkingslag. Tykkelsen på nødvendig tildekkingslag for å isolere forurensningen er estimert til å være i gjennomsnitt 50 cm, og tilsvarer et massebehov på ca lm 3. Tildekking av forurenset sjøbunn i Sørevågen vil på sikt bidra til å innfri miljømålene for Puddefjorden, og for prosjektet Renere Havn Bergen For Sørevågen er det foreslått følgende miljømål: Miljøgiftinnholdet i toppsedimentet (0-10 cm) skal ikke overstige tilstandsklasse III. Miljøgiftbudsjettet viser at kg bly, 6,3 kg kadmium, 634 kg kvikksølv, 2567 kg PAH, 25 kg PCB og 853 kg TBT vil isoleres ved å dekke til sedimentene i hele tiltaksområdet (157 daa). Beregningene er basert på de siste 20 sedimentprøvene som er tatt fra Sørevågen i 2014 (1), med tre hotspots utelatt og et gjennomsnittlig forurensningsdyp på 50 cm. Følgende tiltaksmål foreslås for tiltaksområdet Sørevågen: I de øverste 10 cm av sedimentene skal innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller være i tilstandsklasse II eller lavere i henhold TA-2229/2007 (2) målt maksimalt 6 måneder etter ferdig tiltak.

5 5 Dette målet brukes for å styre den praktiske gjennomføringen av tiltak og for å kontrollere entreprenør. Tiltaksmålet er lik det som er foreslått for Puddefjorden. Det skal utføres målinger av turbiditet i forkant av tiltak for å etablere bakgrunnsverdier. Turbiditetsverdier under tiltak er foreslått å være 10 NTU over bakgrunnsverdier målt i et 20 minutts intervall på utsiden av siltgardin eller opptil 100 m fra utleggingsstedet hvis siltgardin ikke benyttes. I tillegg bør det settes ut sedimentfeller i kombinasjon med strømmålere før, under og etter tiltak for å måle partikkelspredning og spredning av forurensning. Det må gjennomføres tiltaksforberedende tiltak så som fjerning av skrot og søppel, samt kontakt med eiendomshavere og informasjon for beboere i nærområdet. Kostnadene ved å dekke til forurenset sjøbunn i hele tiltaksområdet er estimert å være ca. 23 mill. kr. Det er uavklart om Miljødirektoratet vil bidra med støtte til miljøtiltaket. Inntil annet er avklart antas utgiftene til tiltaket dekket av Marin Eiendomsutvikling AS og eventuelt andre eiendomshavere rundt Sørevågen.

6 6 INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn Formål Rammebetingelser 13 2 Områdebeskrivelse Sørevågen Bunnforhold og installasjoner Strømforhold Forurensningstilstand og risikovurdering Naturforhold Geotekniske undersøkelser Kulturminner Planer eller aktiviteter i området Virksomheter, naboer eller interessegrupper 26 3 Miljømål Overordnede miljømål Renere Havn Bergen Miljømål Puddefjorden Tiltaksmål indre Puddefjord Miljømål Sørevågen Tiltaksmål Sørevågen Bruk og tilstand etter tiltak GAP forskjell mellom tilstand før- og etter tiltak 30 4 Tiltaksvurdering Sørevågen Null-alternativet Fjerning av forurensede masser - mudring Isolering av forurensning -tildekking Oppsummering tiltaksvurdering 41 5 Anbefalt tiltaksløsning for Sørevågen Tildekking med TBM-masser eller skjellsand (57 daa) Mudring, avvanning og deponering i lokalt deponi Miljøgevinst ved mudring og tildekking - miljøgiftbudsjett Disponeringsløsning tildekkingsmasser/muddermasser Dybde sjøbunn, før og etter tiltak 49

7 7 5.6 Risiko for nytilført forurensning (rekontaminering) etter tiltak Hensyn til naturmangfold 50 6 Tiltaksrettede undersøkelser Tiltaksrettede tiltak i Sørevågen Prioritert rekkefølge av tildekking i Sørevågen Prosjektering 52 7 Kontroll og overvåking av utførelse Kontroll av tildekkingsmasser Overvåking under tiltak Avbøtende tiltak Støv og støy i forbindelse med anleggsarbeidet 58 8 Kostnader og fremdriftsplan Kostnader knyttet til forberedelser og tiltak Finansiering av tiltakene 60 9 Totalvurdering og anbefaling - Sørevågen Referanser 62

8 8 1 Innledning 17 havneområder i Norge er prioritert med tanke på forurensningstilstand. Bakgrunnen for arbeidet med sjøsediment finnes i Stortingsmelding nr. 12 ( ) Rent og Rikt hav, Stortingsmelding nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid, og i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) (FOR ). Bergen havn er en av disse, og det har siden 1992 blitt utført kartlegging og utredning av forurensningssituasjonen (3; 4; 5; 6; 7; 1). Bergen Bystyre har vedtatt at Puddefjorden og Vågen må ryddes for å begrense og stanse spredning av miljøgifter i Bergen havn (8). Sørevågen er eid av Marin Eiendomsutvikling som i fremtiden ønsker å utvikle bruken av området fra dagens situasjon med skipsverft til et område med boliger og næringseiendommer (Figur 1). Risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden utført i 2015 inkluderte Sørevågen, og påviste at det behov for tiltak i sjøbunnen i Sørevågen (1). Tiltak i det indre området som består av selve Sørevågen er viktigst i og med at det er større risiko for spredning på grunn av propelloppvirvling enn i det ytre, dypere området. Tiltak på sjøbunnen i det ytre området vil være avhengig av om det blir vedtatt å utvikle området til boligformål. I forbindelse med at det ble bestemt å bruke tunnelboremaskin (TBM) for å lage dobbeltspor for jernbanetunnel gjennom Ulriken, ble det et alternativ å bruke TBM-masser for å dekke til forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann. Søknad til Fylkesmannen i Hordaland fra Jernbaneverket (9) om tildekking av forurenset sjøbunn ble godkjent i april 2014 etter forurensningsloven 11 jf. 16, og tillatelse for dumping av masser på det tildekkede laget ble gitt i medhold av forurensningsforskriften 22-6 (10; 11). Det ble utført analyser av steinprøver fra Ulriken som viser at de tilfredsstiller Trinn 1 av materialets generelle egnethet som tildekkingsmasse (kjemiske og fysisk basiskarakterisering) (12; 13; 14). Denne tiltaksvurderingen er laget på bakgrunn av informasjonen om at det kan være fordelaktig å også bruke TBM-masser fra Ulrikstunnelen for tildekking av forurenset sjøbunn i Sørevågen, men det er også gjort vurderinger av andre metoder som mudring eller bruk av andre tildekkingsmaterialer. Tildekkingsmassene må tilfredsstille kravene i tildekkingsveilederen TA- 2143/2005 (14). Tiltakshaver er Marin Eiendomsutvikling. Den generelle saksgangen for tiltakshaver ved tiltak i sedimenter er illustrert i Figur 2. Trinnene omtaler; problembeskrivelse, forundersøkelser og risikovurdering, tiltaksvurdering, søknad, tiltaksplan, tillatelse og pålegg, gjennomføring av tiltak og overvåking, sluttkontroll og sluttrapport og overvåking etter tiltak.

9 9 Mudring og dumping er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 22 og vil uansett forurensningsgrad utløse krav om tillatelse. En søknad om tiltak i Sørevågen vil bli sendt Fylkesmannen i Hordaland som har fått delegert ansvaret fra Miljødirektoratet. Søknaden vil blant annet inneholde tiltaksplan og rapport om naturforhold i Puddefjorden og Sørevågen (15). Søknaden om tiltak i forurenset sjøbunn vil gjelde for hele Sørevågen og inkluderer det ytre sjøområdet som er vurdert utviklet til boligformål gjennom å fylle opp med steinmasser, totalt 157 daa (Figur 3). Tiltak på sjøbunnen i det ytre området vil avhenge av om boligprosjektet blir realisert. Figur 1. Oversiktskart over Bergen mens området som definerer Renere Havn Bergen ligger innenfor rød markering. Sørevågen ligger på vestsiden i den ytre delen av Puddefjorden.

10 10 Figur 2. Generell saksgang for tiltakshaver og forurensningsmyndighet ved tiltak i sediment, med tiltakshavers og myndighetens oppgaver i henholdsvis blått og grønt (16) 1.1 Bakgrunn Sørevågen ved Laksevågneset i Puddefjorden (Figur 3) er vurdert utviklet til bolig- og næringsformål. I kommuneplanen for Bergen er området satt av til industri, kontor og lager, mens siste reguleringsplan (plan nr ) åpner opp for utvikling av området til nærings- og boligområde (Figur 4). Marin Eiendomsutvikling AS (org nr ) vurderer oppstart av ny planprosess for å utvikle området til boligområde enten gjennom ny reguleringsplan eller områdeplan. Området sør, vest og øst i Sørevågen benyttes i dag til skipsverftsindustri av Bergen Yards/Noryards BMV som leier lokalene av Marin Eiendomsutvikling AS. Eiendomsbesittere på nordsiden av Sørevågen inkluderer blant andre Norsk Stål, Unicon og Rolls Royce. Sedimentene i hele Bergen havn er sterkt forurenset av metaller og organiske miljøgifter, og det er utført risikovurdering av forurenset sjøbunn som har vist at det risiko for human helse, økologi og spredning av forurensning i Sørevågen (1). Skipsverftindustrien har tidligere vært en stor kilde til

11 11 forurensning, og en sedimentundersøkelse fra 2014 (1), viste at sjøbunnen i og utenfor Sørevågen var forurenset tilsvarende tilstandsklasse V for kobber, kvikksølv i samtlige 20 prøver. PAH og PCB var i tilstandsklasse V ved 2-3 prøvepunkter, mens bly var i tilstandsklasse IV ved samtlige punkt og sink var i tilstandsklasse IV i 14 av 20 stasjoner. Forurensningsmyndighetene har i tilfeller hvor sjøbunner er forurenset mulighet til å gi pålegg om tiltak for å bedre situasjonen. Marin Eiendomsutvikling AS ønsker å tildekke eller fjerne forurenset sjøbunn for å hindre spredning av forurensning og for å bedre den kjemiske og økologiske tilstanden i området. Tiltaksplanen inneholder en tiltaksvurdering av flere mulige løsninger, og spesifikt i forhold til muligheten av å bruke TBM masser som tildekking av forurenset sjøbunn. Tiltaksområdet dekker totalt 157 daa, av dette ligger 57 daa grunnere enn 20 m dyp (Figur 3). I løpet av ble det utfylt i sjøen i den indre delen av Sørevågen (ca. 4,6 daa i overflaten) og i den ytre delen av Sørevågen (ca. 0,4 daa). Ca. 7 daa forurenset sjøbunn ble tildekket med sand i forkant av utfylling for å unngå spredning av forurenset sjøbunn, men denne delen av sjøbunnen er også inkludert i dette tiltaksområdet. Beregninger av areal for utfylte områder er estimater basert på flyfoto og observasjoner på stedet og har noe usikkerhet. Figur 3. Sørevågen tiltaksområde (sort stiplet linje) og området som ligger grunnere enn 20 m dyp (grå stiplet linje). Avgrensningen av Sørevågen tiltaksområde tilsvarer nesten delområde "Sørevågen" i risikovurderingen (1), men er utvidet noe for å dekke områdene som påvirkes av fyllingsfoten til planlagt utfylling av området (se ellers kapittel 2.7). Legg ellers merke til at ca. 3,6 daa av fyllingsfoten i sør inkluderes i tiltaksområdet indre Puddefjord.

12 TILTAKSPLAN FORURENSET SJØBUNN SØREVÅGEN 12 Figur 4. Planområde Sørevågen med gjeldende reguleringsplan. Sjøområdet er vist i blått. 1.2 Formål Sedimentene på sjøbunnen i Sørevågen innebærer en risiko for spredning, økologi og human helse. Endret arealbruk kan føre til økt eksponering av miljøgifter gjennom økt kontakt med forurenset sjøvann- og/eller sedimenter. Gjeldende reguleringsplan og bruk av området er satt av til næringsbruk, men det er planer om endring av denne ved å bruke deler av området til boligformål. I medhold av forurensningsloven 7 fjerde ledd har forurensningsmyndighetene adgang til å gi direkte pålegg til den ansvarlige om å gjennomføre tiltak. Marin Eiendomsutvikling AS ønsker derfor å være i forkant av eventuelle pålegg og forberede og/eller utføre tiltak ved å fjerne eller dekke til de forurensede sedimentene. Dette skal bidra til at man på sikt når de overordnede miljømål for prosjektet Renere Havn Bergen. Formålet med tiltaksplanen er å: Gi en samlet problembeskrivelse Definere miljømål og tiltaksmål for Sørevågen Vurdere nødvendige hensyn til andre interesser Utrede alternative tiltak for å oppnå miljømålene Anbefale tiltaksløsninger

13 Rammebetingelser TA-2960/2011 beskriver saksgang for tiltakshaver ved tiltak i sediment (Figur 2). Som første ledd i prosessen må tiltakshaver kontakte kommunen for å avklare forholdet til gjeldende planer og til planog bygningsloven. Tiltak som mudring og dumping er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 22 og vil uansett forurensningsgrad utløse krav om tillatelse. Forurensningsloven utgjør den overordnede rammebetingelse for alle miljøaspekter i Norge. Den er et miljøpolitisk virkemiddel som brukes for å hindre forurensende utslipp. Miljørelaterte plikter, ansvar og eierforhold er knyttet til denne loven. Søknad om tiltak i forurenset sjøbunn sendes lokale forurensningsmyndigheter (Fylkesmannen i Hordaland) som selv avgjør saken eller videresender søknaden til Miljødirektoratet. Alle tiltak som omfatter mudring eller dumping i sjø av en viss størrelse er søknadspliktig med Fylkesmannens miljøavdeling som forurensningsmyndighet. Deponering av mudringsmasser som sluttløsning, vil normalt forholde seg til deponiforskriften. Tiltaksplanarbeider i sjø, i strandsonen og på de tilstøtende landarealer, vil også tangere en rekke andre nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og avtaler. Miljømålene for arbeid med sjøsediment skal være knyttet nært opp til Vannforskriften. Formålet med Vannforskriften er "å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene". Det generelle miljømålet iht. Vannforskriften er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand, dvs. tilstandsklasse 2, i tråd med kriterier for biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer gitt i tabell i Vannforskriften, innen en gitt tidsperiode. Andre lover og forskrifter som kan komme til anvendelse ved søknad om tiltak er Havne- og farvannsloven, Naturmangfoldloven, Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. Tiltak som mudring og etablering av kunstig strand (tildekking) kan etter en konkret vurdering være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 20-1 k som gjelder "vesentlige terrenginngrep" (17). Til rammebetingelsene i tiltaksplanarbeidet hører også til en rekke veiledende dokumenter som inneholder retningslinjer, normverdier/klassifisering og risikovurderingsverktøy. Veilederen TA-2229/2007 er en revidert klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Den beskriver tilstandsklasser for sjøvann og sjøsedimenter. Veilederen TA-2802/2011 for risikovurdering av forurensede sedimenter, er laget for å bedømme risiko for miljøskade el spredning av forurensning fra stoffer i sedimentene i deres nåværende tilstand. Dette er en viktig del av grunnlaget for beslutning om miljøtiltak i sedimentene. Veilederen er et viktig hjelpemiddel for å avgrense og differensiere mellom forurensede områder når det skal utarbeides konkrete planer før en eventuell opprydding.

14 14 Veileder TA 2960/2012 for håndtering av sediment gir oversikt over saksgang og regelverk, hvordan tiltak i sedimenter bør planlegges med hensyn på undersøkelser og overvåking, hvilke tiltaksmetoder som kan være aktuelle og hvordan forurensede sedimenter kan disponeres. Veileder TA-1865/2002 for tildekking av sediment oppsummerer erfaringer fra gjennomføring av tildekkingsprosjekter og gir en oversikt over viktige forhold som må vurderes ved planlegging av tildekkingsarbeider. Veileder TA-2817/2011 gir retningslinjer for bruk av Miljødirektoratets beregningsverktøy for nøkkelindikatorer i opprydding av forurensede sedimenter. Veileder TA-2143/2005 "Tildekkingsveileder" angir testmetoder og generelle retningslinjer for egnethet av masser som planlegges brukt til tildekking av forurensede marine sedimenter. Arbeidet i denne rapporten er basert på veilederne TA-2229/2007, TA-2802/2011, TA-2960/2012, TA-2817/2011, TA-1865/2002 og TA-2143/2005.

15 15 2 Områdebeskrivelse Sørevågen Sørevågen avgrenses av Kirkebukten i sør og Laksevågneset og Nordrevågen i nord (Figur 3). Sørevågen har vært et aktivt skipsverft i over 100 år og opplevde både bombing og sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig. Vågen er i dag sterkt modifisert med kaianlegg eller utfyllinger langs land. Det har siden 2013 foregått utfylling av den indre- og ytre delen av Sørevågen for å utvide kaiområdet mot vest (Figur 5). Figur 5. Bilde fra flytedokken i Sørevågen sett mot vest inn i vågen. Høyre bak i bildet vises den indre utfyllingen (ca. 4,6 daa), mens utfylling i forgrunnen i venstre billedkant dekker et mindre område (ca. 0,4 daa). Ca. 7 daa av sjøbunnen i det indre området ble dekket til med sand i forkant av utfylling. 2.1 Bunnforhold og installasjoner Sjødybden i Sørevågen er dårlig kartlagt, men ut fra eksisterende 10-m kotekart levert fra Bergen kommune er det stort sett mellom 6-10 m vanndybde inne i vågen (Figur 3). Utenfor selve vågen går sjøbunnen forholdsvis jevnt (max ) ned mot ca. 60 m dyp sentralt i Puddefjorden. Sjøbunnen i Sørevågen er forholdsvis flat, mens det utenfor selve vågen er helning opp til 22 prosent helning (Figur 6). Det er ikke registrert rørledninger på sjøbunnen i Sørevågen, men det er 1 rørledning og 1 kabel som kan påvirkes av dersom boligprosjektet realiseres. Sjøbunnen er påvirket av tidligere havneaktivitet, avrenning fra sandlager på land etc. Sedimentundersøkelsen i 2014 viste at det var grove sedimenter ved utløpet av Sørevågen (1), og fordelingen av sedimenttype er vist i Figur 8.

16 16 Figur 6. Helningskart for Sørevågen basert på et 10-m kotekart som grunnlagsdata. En rørledning og en kabel kan bli påvirket av fyllingsfoten til det potensielle utfyllingsområdet. Legg merke til at ca. 3,6 daa av tiltaksområdet Indre Puddefjord inkluderer sjøbunn som blir en del av fyllingsfoten til en eventuell utfylling i Sørevågen. 2.2 Strømforhold Strømforholdene i Puddefjorden er påvirket av tidevannet og vind. NIVA utførte en modellering av strømforholdene i Kirkebukten rett sør for Sørevågen og Puddefjorden (18), og fant at de sterkeste strømmene var i de ytre delene av fjorden (opp til 1,5 ms -1 ), men at det er i kanalen (Damsgårdssundet, Solheimsviken) mellom Store Lungegårdsvann og indre Puddefjorden kan opptre strømhastigheter på 0,25 ms -1 (Figur 7). Strømmålinger utført i Nordrevågen i den ytre delen av Puddefjorden viser en maks hastighet på 0,18 ms -1 på 2 m vanndyp, og 0,13 ms -1 på 24 m dyp (19). Under målinger av turbiditet i forbindelse med overvåking av utfyllingene i Sørevågen, ble det ved flere tilfeller observert kraftig strøm inn i vågen. Strømmålinger for Sørevågen er foreløpig dårlig dokumentert, og det bør vurderes å foreta strømmålinger i forkant av tiltak.

17 17 Figur 7. Øyeblikksbilde av modellert sirkulasjonsmønster i Puddefjorden (Figur 8d) (18). Det er sterkest strøm gjennom Solheimsviken og Damsgårdsundet (0,25 ms -1 ), mens det for Sørevågen (sirkel) er få modelldata. Figur 8. Innhold av silt (0,002-0,063 mm) i Sørevågen. I de 20 prøvene fra 2014 varierer innholdet av silt mellom 4-42 %. Hoveddelen av sedimentet besto dermed av sand, grus og stein.

18 Forurensningstilstand og risikovurdering I forarbeidet med risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden (1) ble det klart at det eksisterende datagrunnlaget var mangelfullt. Det ble derfor planlagt og utført en supplerende sediment undersøkelse for Sørevågen. I løpet av to dager i juni 2014 ble det tatt 20 grabbprøver fra overflatesedimentene (0-10 cm) som ble analysert for metaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ni, Zn), organiske miljøgifter (PCB7, PAH16, TBT), organisk innhold (TOC) og kornfordeling. I tillegg ble det utført toksistetstester for porevann med Crassostrea gigas, Skeletonema costatum, Tisbe battagliai og DR CALUX, samt helsedimenttest med Corophium volutator. Bunndyr som ble funnet under undersøkelsen ble analysert for metaller og organiske miljøgifter i den grad det var mulig på grunn av begrenset mengde funn av bunndyr. Resultatene fra sediment undersøkelsen i 2014 gav sammen med resultater fra tidligere sedimentundersøkelser grunnlaget for risikovurderingen. Trinn 1 av risikovurderingen gav overskridelse for flere parametere (Tabell 1), og også av toksisitetstester av porevann Skeletonema og Crassostrea. Bioakkumuleringstesten påviste signifikant opptak av kobber og bly i børstemark eksponert for sedimenter fra Sørevågen. Sørevågen hadde høyest innhold av TBT i sedimentene av samtlige delområder i Puddefjorden, og nettsnegler eksponert for sedimenter fra Sørevågen hadde også høyest opptak av TBT. Analyser på bunndyr fra Sørevågen viste at de hadde et høyt innhold av PCB (1). Tabell 1. Antall overskridelser av grenseverdier Trinn 1 (tilstandsklasse II) i risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden (1). Overskridelser for Sørevågen er markert i rødt, og er det av delområdene med flest overskridelser av grenseverdier for bly, kobber, sink og TBT. Stoff Trinn 1 grenseverdi (mg/kg) Målt sedimentkonsentrasjon i forhold til trinn 1 grenseverdi (antall ganger): SV DS IPV IPØ SØ HN HN-hotspots PS YPV YPØ Bly Kobber Kvikksølv 0, Nikkel Sink Naftalen 0,29 1 Acenaftylen 0, Acenaften 0, Fluoren 0, Fenantren 0, Antracen 0, Fluoranten 0, Pyren 0, Benzo(a)antracen 0, Krysen 0, Benzo(b)fluoranten 0, Benzo(k)fluoranten 0, Benzo(a)pyren 0, Indeno(1,2,3-cd)pyren 0, Dibenzo(a,h)antracen 0, Benzo(ghi)perylen 0, Sum PCB7 0, Tributyltinn (TBT-ion) 0,

19 Forurensningsdyp Sedimentene i Sørevågen er forholdsvis grove med liten andel silt, <20 % i de indre områdene. TOC innholdet er stort sett mellom 1-5 %, men med 3 prøver mellom 5-7,5 %. Det var vanskelig å få opp sedimenter mange steder på grunn av skrot og grove sedimenter, og det var nødvendig å flytte posisjon for mange av prøvene. Det er ikke kjent hvor dypt forurensningen i sedimentene ligger i Sørevågen. Historisk går forurensningen langt tilbake i tid, og det estimeres på et dette grunnlaget at det er et gjennomsnittlig forurensningsdyp på 50 cm i Sørevågen. Figur 9. TOC (%) i sedimentprøver. Sedimentprøvene fra Sørevågen med høyest TOC var i området som nå er tildekket. Kun 3 prøver har TOC over 5 % som er grensen for levering av masser til godkjente deponi Aktive landkilder Skipsverftindustrien har tidligere bidratt til forurensning av vann og sedimenter ved utslipp av antibegroingsmidler (TBT), malingrester, kjemikalier med mere. Ved Fylkesmannen i Hordalands gjennomgang av skipsverft i Puddefjorden i oktober 2014, ble det gitt pålegg om blant annet oppfølging av utslippskontroll ved verftene Noryards BMV (20) og Skjøndal verft (21). Situasjonen er i dag bedre enn tidligere med hensyn til kildekontroll, og det er generelt få og små utslipp fra

20 20 verftsindustrien. Det er derfor viktig at sjøbunn i nærheten av verftsområdene saneres samtidig med andre områder i Puddefjorden for å hindre spredning av forurenset sjøbunn mellom områdene. I Tiltaksplan for Bergen Fase II, vedlegg J (4), ble det presentert data fra kartlegging av spredning av miljøgifter fra tette flater i Bergen. Her foreslås det at PCB7 i Bergen kan komme fra hovedsakelig tre områder; bygningsmaterialer, byjord og asfalt. Byjorda regnes også som en viktig kilde til Pb, Zn og Cd gjennom akkumulasjon av forurensning fra trafikk gjennom slitasje av bildekk, blybensin (frem til 1996) og innhold av bly i malingsprodukter. Skipsmaling, bunnstoff og impregneringsmiddel til nøter kan inneholde høye prosentandeler av kobber og tinn (4), og tinn forekommer også i den svært giftige, organiske formen TBT. Arsen er også vanlig i skipsmaling. Kvikksølv har blitt brukt i utallige formål, blant annet i elektriske komponenter, speil, maling, amalgam mm. Krom og nikkel er benyttet som fargestoff, rustbeskytter, i legeringer, i impregneringsmidler (eksempelvis CCA (Cr, Cu, As) impregnering i trevirke). PAH som en organisk gruppe miljøgifter kan dannes under ufullstendig forbrenning, og vil forekomme i områder hvor det har vært bybranner, gassverk og gjennom vedfyring. I sandfangskummer rundt Sørevågen ble det funnet forholdsvis mye arsen, kadmium, krom, kobber, nikkel, bly, tinn, sink, og PAH (22; 4). Figur 10. Kartet og tabellen er et utsnitt fra arbeidet med å kartlegge potensielle kilder til forurensning i Nordrevågen (19), og viser at enkelte bedrifter også kan ha eller har hatt avrenning til Sørevågen.

21 21 Figur 11. Karakterisering av PCB7 etter TA2229/2007 basert på alle tilgjengelige sedimentprøver i området. Kartet viser at det er forholdsvis mye PCB i sedimentene innenfor tiltaksområdet. Hver kvadrant (raster) er ca. 3,6 daa Kostholdsråd Mattilsynet fraråder alle å spise dypvannsfisk (brosme og lange) fanget i området vest for Askøybrua og i nord av en rett linje fra Bakarvågneset på Askøy til Helleneset. Man bør heller ikke spise brunmat fra krabbe fanget i samme område. Gravide og ammende bør også holde seg unna torsk og annen mager fisk fra fjorden. Kostholdsrådene er basert på resultatene fra en undersøkelse utført av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (23). 2.4 Naturforhold Prinsippene for vektlegging av hensynet til natur er slått fast i Naturmangfoldloven. Informasjon om naturforholdene i Puddefjorden er rapportert av Uni Miljø (15). Her er foreliggende kunnskap sammenstilt med data fra Byfjordsundersøkelsen (24) og tiltakets betydning for naturforholdene på stedet er vurdert, inklusiv vurderinger av rekolonisering av området etter utført tiltak. I Vedlegg IV Naturhensyn i TA-2960/2012 (16) anbefaler Miljødirektoratet som en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. Det kan likevel gjøres en spesifikk

22 22 vurdering i lys av naturforholdene på stedet. Forholdene i tiltaksområdet Sørevågen tilsier at det skal være få hinder for utførelse av tiltak i perioden 15. mai til 15. september Naturmangfold i Sørevågen Byfjordsundersøkelsen har blitt utført siden 1972 (24) og en har dermed et godt grunnlag for å se på endringer over tid. Kartlegging av naturtyper i Puddefjorden utført i april 2015 fant tre typer biologisk mangfold; 1) sterkt endret marin fastbunn; 2) oksygenfattig marin sedimentbunn; 3) sterkt endret marin sedimentbunn, hvor alle er karakterisert å ha liten verdi (15). Fjæresonen i Sørevågen var dominert av rur, blæretang og grønnalger. I littoralsonen generelt var det en normal fauna for kaier og brygger, mens artsmangfoldet for bunndyr er i tilstandsklasse IV Dårlig for Solheimsviken (So1), og tilstandsklasse III Moderat for Jekteviken (So2) (15). Sammenlignet med resultatet fra tilsvarende kartlegging utført i 1992, er det ingen endring. Dette tyder på at til tross for mange gode tiltak, blant annet med nye kommunale renseanlegg for kloakk, så har det medført små endringer på biomangfoldet. Av rødlistearter i nærheten av Sørevågen er det registrert en forekomst av ål (Anguilla anguilla) i Nygårdsparken og Store Lungegårdsvann. I tillegg er det registrerte flere arter av sårbare og nær truede fugler i Puddefjorden. Konsekvensene ved tiltak i sedimentene i Sørevågen er store for det eksisterende habitatet og vil i praksis bety at det ødelegges. Derimot vil en reetablering/etablering av bunnfauna skje forholdsvis raskt, og innen 2-5 år (15) Vannforskriften Et generelt miljømål i Vannforskriften ( 4) er at alle vannforekomster skal ha god økologisk- og kjemisk tilstand. Enkelte vannforekomster kan utpekes som sterkt modifiserte (SMVF) ( 5) og for disse er det satt krav om god kjemisk tilstand og godt økologisk potensiale. Forskriften gir også adgang til å utsette fristen for å nå miljømål ( 9) og stille mindre strenge miljømål i områder der vannforekomsten er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene ( 10). Forvaltningsplan for vannregion Hordaland omfatter vannområde Vest som omfatter ni kommuner, deriblant Bergen. "Forvaltningsplan for vannregion Hordaland" (25) har vært på høringsrunde med frist 31. desember 2014, men det er enda ikke etablert miljømål for vannområde Vest. For Byfjorden indre del (id C) er det oppgitt at påvirkningsgraden av de forurensede sedimentene i havneområdet er stor for vannforekomsten og at aktuelle tiltak i Bergen havn indre kan være redusert overløpsdrift av avløpsvann samt mudring og tildekking av forurenset sediment.

23 23 Bergen havn er en travel trafikkhavn med store fysiske inngrep. Området er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, og kaianlegg utgjør mer enn 50 % av kystlinjen i Puddefjorden og Vågen. For Sørevågen gjelder dette for hele kystlinjen. Sedimentene i Bergen havn er sterkt forurenset av flere miljøgifter, og den økologiske tilstanden i bunnfaunaen er i tilstandsklasse IV "Dårlig" i Solheimsviken (24). I nasjonale forslag benyttes forurensningsgrad i biota, vannmasser og sedimenter som indikator for godt økologisk potensial i kystforekomster. Gjennomføring av opprydningstiltak i Sørevågen som bedrer tilstanden i sedimentene, det være gjennom tildekking eller mudring, vil dermed være viktige bidrag til å nå Vannforskriftens mål om en bedre kjemisk tilstand. Alle eventuelle resultater fra statlig finansiert eller myndighetspålagt vannovervåking skal lagres i databasen Vannmiljø (17). 2.5 Geotekniske undersøkelser Den innerste, grunne delen av Sørevågen er forholdsvis flat med helning opp til 10º, mens det er noe brattere ved kaiområdet utenfor selve vågen (Figur 6). Det må påpekes at datagrunnlaget er noe begrenset, og at det ikke er kjent hvor nøyaktig dybdedataene er. De fleste steder i Puddefjorden ligger det "Bergensleire" som er et meget fast og velgradert morenelag over fast fjell. Videre antas det at det er forholdsvis lite sedimenter i Sørevågen (< 0,5 m). En eventuell tildekking av forurenset sjøbunn i de indre områdene ansees derfor ikke å gi store utfordringer i forhold til stabilitet og geotekniske vurderinger, men vil måtte vurderes dersom det skal utføres tildekking med tykkere sediment masser eller utfyllinger av det ytre sjøområdet. En helning opp til 26,5º regnes som stabilt for tynnere tildekkingssjikt (26). 2.6 Kulturminner Det er to registrerte kulturminner i Sørevågen. Det ene er en lekter fra før 2. verdenskrig (lokalitets ID ) hvor vernestatusen er uavklart, og det andre er en slipp som tilhørte verftet på Laksevåg og ble bygget tidligst i 1917 (lokalitets ID ) som er vernet. Et anker funnet mellom Sørevågen og Kirkebukten er automatisk fredet (Lokalitets ID: ). Det er utarbeidet marinarkeologiske rapporter for deler av tiltaksområdet (27; 28).

24 24 Figur 12. Kulturminner i Puddefjorden registrert i Askeladden. Få kulturminner ligger innenfor Sørevågen (markert med rødt), men det bør vurderes i samråd med Sjøfartsmuseet om enkeltfunn skal tas opp i forkant av tiltak. 2.7 Planer eller aktiviteter i området Det er utarbeidet en tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Puddefjorden som anbefalte at hele tiltaksområdet indre Puddefjord skal tildekkes med TBM-masser fra Ulrikstunnelen (29). Forsvarsbygg har fått utarbeidet en tiltaksplan for Nordrevågen, men det er ikke bestemt om og når det skal utføres tiltak. For Puddefjorden som helhet er det en fordel at miljøprosjekt koordineres i tid slik at risikoen for rekontaminering mellom områdene minimeres. Marin Eiendomsutvikling har fått utarbeidet tegninger for Sørevågen for å vise hvordan området kan se ut i fremtiden dersom området benyttes til en kombinasjon av bolig- og næringsbygg (Figur 13 og Figur 14). Laksevåg verftsområde (Gnr. 153 bnr. 1 mfl.) er i dag regulert til en kombinasjon mellom kontor, industri og lager (Bystyre vedtak datert ). Planområdet dekker totalt ca. 194 daa og i eksisterende plan ligger det inne en utvidelse av kaiarealet med økte sjøbybder, ny flytedokk mm. Det er lagt opp til m² nytt næringsareal (inkl. parkering). Antall ansatte forventes å øke fra ca. 600 til ca

25 25 Figur 13. Illustrasjon som viser hvordan utviklingen av Sørevågen kan bli i fremtiden. Figur 14. Plantegning som viser utbredelsen av illustrasjonen i Figur 13.

26 Virksomheter, naboer eller interessegrupper Marin Eiendomsutvikling AS er eier og tiltakshaver i Sørevågen. Ved eventuelle tiltak vil Marin Eiendomsutvikling AS ta kontakt med andre næringsaktører som grenser til Sørevågen. I 2013 ble det av Bergen og Omegn Havnevesen (BOH) registrert 79 båtanløp til BMV Laksevåg, 196 til Norsk Stål og 121 til Unicon. Det er dermed i dag et forholdvis stort antall båtanløp til Sørevågen. Ved eventuelle miljøtiltak vil det være nødvendig å gå gjennom utfordringer knyttet til påvirkning fra båtpropeller fra disse anløpene. Det er påkrevet med søknad til BOH etter kyst- og farvannsloven ved tiltak i havneområder.

27 27 3 Miljømål Miljømålet skal beskrive den miljø- og helsemessige tilstand en ønsker å oppnå i området (30). De overordnede miljømålene for Renere Havn Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre , sak Miljømålene for Puddefjorden ble vedtatt av Bergen Byråd (31). Miljømål for Sørevågen er foreslått i kapittel 3.4 og tiltaksmål for Sørevågen er foreslått i kapittel Overordnede miljømål Renere Havn Bergen Prosjektgruppen for Renere Havn Bergen foreslo oppdaterte miljømål for hele Bergen havn og Vågen, og disse ble vedtatt i Bergen bystyre (32; 33). Det ble også slått fast at miljøhensyn skulle prioriteres foran hensyn til havnedrift og kulturminner. De overordnede miljømålene for Renere Havn Bergen gjelder også for Puddefjorden. Bergen bystyre vedtok i 2013 at det må utføres tiltak i hele Vågen og Puddefjorden for å begrense spredning av forurensning av miljøgifter i Bergen havn (Bergen kommune. Bystyre sak ). De overordnede miljømålene for Renere Havn Bergen legger grunnlaget for miljømål og tiltaksmål som foreslås for Puddefjorden. Overordnede miljømål for Renere Havn Bergen: Tilstanden i sedimentene skal ikke være til hinder for bruk av sjø- og havneområdene til nærings- og fritidsaktiviteter. Tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden. 3.2 Miljømål Puddefjorden Miljømål for Puddefjorden bygger på det som er presentert for Bergen havn og Vågen, og er følgende: Spredning av forurensning fra forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal reduseres med 80 %. Forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal ikke utgjøre en helsefare for mennesker. Forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal ikke gi negativ påvirkning på økosystemet i resten av Byfjorden.

28 Tiltaksmål indre Puddefjord I "Håndteringsveilederen" TA-2960/2012 (16) gis denne definisjonen av tiltaksmål: "Et tiltaksmål er en konkret målsetting for gjennomføringen av et tiltak, og må kunne oppfylles ved gjennomføring av det tiltaket det er satt for. Tiltaksmålene må være i tråd med lokale forvaltningsmål (langsiktige miljømål) for området. Tiltaksmålene danner grunnlag for kontroll med tiltaksgjennomføringen (sluttkontroll)". På bakgrunn av denne informasjonen settes følgende tiltaksmål for indre Puddefjord: I de øverste 10 cm av sedimentene skal innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller være i tilstandsklasse II eller lavere i henhold TA-2229/2007. Dette tiltaksmålet er i tråd med anbefalingene i TA-2960/2012 hvor tilstandsklasse II i sedimentene gjelder i områder hvor kilder til forurensning er sanert, og hvor tilstandsklasse III representerer et lavere ambisjonsnivå i områder hvor landbaserte kilder ikke er stoppet. Samtidig er det ved tiltak i forurenset sjøbunn risiko for oppvirvling og spredning i større eller mindre grad, som kan medføre høyere konsentrasjoner i sedimentene enkelte steder i tiltaksområdet. Dette vil være særlig relevant for TBT, som til tross for at det ikke er registrert utslipp av TBT siden 2003 ( fortsatt finnes i store konsentrasjoner i Bergen havn som følge av tidligere utslipp fra skipsverk og småbåthavner. TBT er flyktig og spres lett, og kan dermed relativt raskt etter tiltak bidra til forhøyede verdier i sedimentene. Miljødirektoratet anser ikke TBT som tiltaksdrivende, men funn av TBT i sedimentene i tiltaksfasen vil kunne være en god indikator på spredning, og er dermed inkludert i tiltaksmålet. Ved funn av sedimenter i tilstandsklasse II eller høyere under anleggsarbeidet, kan en da gjøre tiltak med ekstra tildekking for å nå tiltaksmålet. 3.4 Miljømål Sørevågen Sørevågen ligger i et urbant og aktivt næringsområde med lang industrihistorie. Tidligere undersøkelser ved Laksevåg Verft og analyser av materiale fra sandfangskummer nær Sørevågen (4; 34), tilsier at en må forvente at det kan være diffuse forurensningskilder fra land mot sjø også i fremtiden. Dette må påregnes selv om det gjøres ytterligere tiltak for å spore og stanse kilder. Tidligere undersøkelser i Bergen havn har vist at det kan være stor variasjon i miljøgifters biotilgjengelighet, og at det i enkelte områder kan være større risiko for opptak i organismer der totalkonsentrasjonen er lav enn i andre områder der totalkonsentrasjonen er høy, men der stoffene samtidig er sterkt bundet i sedimentet (1). Biotilgjengeligheten av miljøgiftene i Sørevågen tyder på at miljøgiftene ikke er godt bundet, og at det er risiko for opptak i organismer. Risikovurderingen viste at det ikke er en enkelt spredningsmekanisme som dominerer, men at miljøgifter spres fra

29 29 Sørevågen både via opptak i næringskjeden, skipsoppvirvling og diffusjon. Fastsetting av miljømål for Sørevågen tar derfor utgangspunkt i de generelle anbefalingene i gjeldende veileder for håndtering av sedimenter (17). Miljødirektoratet anbefaler at grenseverdi mellom tilstandsklasse III og IV i sedimentene kan benyttes som miljømål dersom ikke tilførsler fra landbaserte kilder er stoppet (17). Anbefalt miljømål for sedimentene i Sørevågen er: Miljøgiftinnholdet i toppsedimentet (0-10 cm) skal ikke overstige tilstandsklasse III. 3.5 Tiltaksmål Sørevågen Sørevågen er i dag et aktivt havne- og industri område med en lang industrihistorie, og hvor det blant annet har blitt kartlagt forurensning av PCB og tungmetaller i sandfangskummer nær industriområdet (4). Sjøbunnen har i dag punktforurensning tilsvarende tilstandsklasse V for kvikksølv, kobber, bly, TBT, PCB7, PAH16 og tilstandsklasse IV for nikkel. Det ansees som en fordel at betingelser ved tiltak i Puddefjorden i størst mulig grad sammenfaller, og det anbefales derfor at tiltaksmålet for Puddefjorden også gjelder for Sørevågen. På bakgrunn av dette settes følgende tiltaksmål for Sørevågen: I de øverste 10 cm av sedimentene skal innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller være i tilstandsklasse II eller lavere i henhold TA-2229/2007, målt maksimalt 6 måneder etter ferdig tiltak. 3.6 Bruk og tilstand etter tiltak Dersom det dokumenteres at tiltaksmålene for Sørevågen er oppnådd med en forbedret miljøtilstand som resultat, legges det til rette for at området i større grad kan benyttes til bading og rekreasjon. Per i dag er dette ikke aktuelt på grunn av områdets bruk. En opprydding i sjøbunnen vil dermed kunne bidra til at det i fremtidige planer legges til rette for en bedre utvikling av arealene mot sjøen langs tiltaksområdet som da kan brukes til rekreasjon og bading. Ved etablering/reetablering av ny bunnfauna vil innholdet av miljøgifter i fisk og bunndyr i Puddefjorden også reduseres, slik at en på sikt kan nå målene om fjerning av kostholdsråd mot fiskemat i Byfjorden og Bergen havn.

30 GAP forskjell mellom tilstand før- og etter tiltak Forskjellene mellom dagens tilstand og foreslåtte miljømål er store, og naturlig sedimentasjon er ikke tilstrekkelig for å oppnå foreslåtte miljømål i nær fremtid. Gjennom foreslåtte tiltak skissert i kapittel 5 vil det på sikt være mulig å oppnå foreslåtte miljømål for Puddefjorden. En oppnåelse av miljømål for Puddefjorden vil i kombinasjon med andre miljøtiltak i Bergen havn bidra til at det vil være mulig å nå de langsiktige miljømålene for Bergen havn.

31 31 4 Tiltaksvurdering Sørevågen Det gjøres en generell vurdering av tiltak som kan være aktuelle for sjøbunn grunnere enn 20 m i tiltaksområdet Sørevågen (ca. 57 daa), samt for den delen som ligger dypere enn 20 m (ca. 100 daa) og som i fremtiden tenkes utviklet til bolig- og næringsformål gjennom utfylling av sjøområdet. Totalt dekker tiltaksområdet 157 daa. Et tiltaksområde på denne størrelsen kommer inn under kategorien "Store tiltak" i TA-2960/2012 (16) da arealet overstiger 30 dekar. Store tiltak utløser normalt undersøkelser som kildekartlegging, sedimentundersøkelser, risikovurdering og naturkartlegging for både mudrings- og tildekkingsalternativer. Disse undersøkelsene er utført for Sørevågen (1; 15) Alternativene for tiltak i forurensede sedimenter kan grovt inndeles i to kategorier; mudring for å fjerne de forurensede massene og isolering av sedimentene på stedet gjennom tildekking (16). Ved mudring har en flere alternativer for disponering/deponering av massene, mens tildekking kan gjøres ved bruk av flere ulike typer masser som kan ha ulike egenskaper og tykkelse (35). De ulike metodene for mudring, tildekking og deponering vil bli vurdert opp mot konkrete forhold i Sørevågen, miljømål og kostnader knyttet til tiltakene. De forurensede sedimentene i Sørevågen representerer en miljørisiko knyttet til spredning, human helse og opptak i organismer, og det er en fordel at det utføres tiltak i hele tiltaksområdet for å unngå rekontaminering. Normalt vil miljøtiltak være mest aktuelt i områder grunnere enn 20 m dyp. De presenterte metodene har som formål å fjerne forurensede sedimenter fra det naturlige kretsløpet gjennom at de mudres eller isoleres ved tildekking. Ved alle metoder er det fordeler og ulemper som avhenger av eksisterende og planlagt arealbruk, sedimenttype og miljømål. 4.1 Null-alternativet Nullalternativet innebærer at det ikke utføres noen fysiske inngrep i sedimentene på sjøbunnen for å bedre miljøtilstanden. Det er mulig å iverksette tiltak på land for å bedre miljøtilstanden i sjøen ved å for eksempel forbedre kildekontrollen eller minske oppvirvling ved å endre arealbruken i et område, eksempelvis ved å gi restriksjoner på båttrafikk. Dersom en naturlig forbedring av forurensningstilstanden skjer gjennom tilførsel av rene sedimenter, kan et null-alternativ være akseptabelt. På grunn av at det er få store elver og liten tilførsel av rene sedimenter i nedbørsfeltet til Sørevågen er det sannsynlig at det ta lang tid før en vil oppnå en tilfredsstillende kjemisk og økologisk tilstand (1). Endret arealbruk med en økt andel boliger som

32 32 erstatter industri bidrar til at risikoen for påvirkning på mennesker også øker. Politiske beslutninger om opprydding og foreslåtte miljømål gir heller ikke rom for nullalternativet. Konklusjon: Nullalternativet ansees derfor som et uakseptabelt alternativ for Sørevågen. 4.2 Fjerning av forurensede masser - mudring Fjerning av forurensede masser betyr at en må benytte en aller annen form for mudring. Tradisjonelt utføres dette gjennom mekanisk mudring ved bruk av grabb, gravemaskiner o.l. eller gjennom hydraulisk sugemudring som foregår ved at sedimentene suges opp fra bunnen (slamsuging). I tillegg er det mulig med en kombinasjon av disse to metodene hvor massene først løses opp mekanisk for så å suges/pumpes opp hydraulisk fra sjøbunnen (mekanisk/hydraulisk mudring). Restforurensning etter mudring varierer mellom 1-9 % avhengig av mudringsmetode og masser som mudres (36). Kostnadene ved mudring er sterkt knyttet til deponering av de mudrede masser, og gjennomgås i kapittel Mekanisk mudring med grabb eller bakgraver Mudring av sedimenter med grabb eller bakgraver til lekter er en av de vanligste metodene for å fjerne sedimenter fra et område. Metoden fungerer på alle typer sedimenter, noe som er en fordel sammenlignet med hydraulisk sugemudring. Mekanisk mudring tilfører mindre ekstra vann enn ved andre mudringsmetoder (10-20 % i tillegg til in-situ volum), og krever oftest ikke avvanning. Det ligger en begrensning i vanndyp på ca. 20 m, og det vil være en del spredning i selve gravefasen, noe som tilsier at det er nødvendig å bruke en graveskuffe som kan lukkes før den løftes gjennom vannsøylen. I et delvis lukket sjøområde som Sørevågen kan det derimot være mulig å etablere spredningshindrende tiltak som for eksempel en partikkelsperre mot resten av Puddefjorden. I områder som grenser til bombemål under 2. Verdenskrig (ubåtbunkeren/nordrevågen), bør det vurderes å ta særlige hensyn til eventuelle funn av flybomber fra 1944/45. Det bør utarbeides SHAplan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) og gjennomføres SJA (sikker- jobb-analyse) for tilfeller av funn av eksplosiver før tiltakene tar til. I tillegg bør Forsvaret kontaktes i forkant av tiltak slik at rutiner ved funn av eksplosiver er avklart. Det antas at det er generelt større risiko for detonasjon av sprenglegemer som følge av mudring enn tildekking. Potensialet for detonasjon av sprenglegemer utgjør en udefinert risiko. Konklusjon: Mekanisk mudring kan være et aktuelt tiltak i Sørevågen dersom det gjøres avbøtende tiltak.

33 Sugemudring Med hydraulisk sugemudring kan en fjerne/suge forurensede sedimenter fra sjøbunnen via en eller flere pumper. En blanding av vann og sedimenter pumpes da direkte til et landdeponi, lekter eller annet fartøy. Hydraulisk sugemudring gir et høyt vanninnhold i mudringsmassene (90-95 %) som oftest gir behov for avvanning av sedimentene før de kan deponeres. Andre muligheter ligger i stabilisering og solidifisering (STS) av massene slik at de kan brukes i forbindelse med strandkantdeponi eller i annen landvinning. Metoden gir generelt god kontroll på masser og minimerer risiko for spredning. Det er utviklet egne arbeidsplattformer som gir et tilnærmet vakuum mellom munnstykket og sjøbunnen, og som dermed kan bidra til å senke risikoen for spredning av forurensning i vannsøylen ytterligere ( Metoden er derimot mindre god på steder hvor det er grovere masser med steiner eller andre fremmedelementer som kan blokkere sugehodet. Strømforholdene i ytre del av Sørevågen kan gjøre det vanskelig å kontrollere spredning av partikler gjennom bruk av partikkelsperre, og det er derfor en fordel med et mest mulig lukket mudringssystem. Siltgardiner kan generelt tåle strømhastigheter på 0,4-0,6 m/s (35), men vil være vanskelig å kontrollere i områder med tidevannsstrøm. Søppel og gjenstander i sjøen bør fjernes før tiltak med sugemudring. I de indre delene av Sørevågen er det en forholdsvis lav andel av silt og høy andel grovere masser (Figur 8), noe som kan vanskeliggjøre sugemudring. I de ytre, dypere delene (< 20 m dyp) er det derimot mer silt og mindre skrot som gjør sugemudring mer aktuelt. Konklusjon: Sugemudring i kombinasjon med (lokal) avvanning kan være et aktuelt tiltak i den ytre, dypere delen av Sørevågen Mekanisk-hydrauliske mudring Mekanisk-hydraulisk mudring defineres her som metoder hvor massene løses opp mekanisk før de suges opp fra sjøbunnen til land. Sedimentene i den indre delen av Sørevågen er grovere og potensielt harde, og det kan være nødvendig å bruke mekanisk-hydraulisk mudring enkelte steder. Nærheten til Ubåtbunkeren "Bruno" og Nordrevågen tilsier at det er en økt sannsynlighet for at det kan påtreffes udetonerte bomber etter de allierte bombetoktene i 1944 og De største flybombene som ble brukt under bombetoktene var av type "tallboy" og hadde ca kg Torpex eksplosiver for å penetrere gjennom tykk, armert betong. Skadene ved en ufrivillig detonasjon vil være enorme, men det anses som svært usannsynlig at dette vil skje. Denne metoden vil kunne ødelegge eventuelle funn av kulturminner, men ut ifra rådende kunnskap er funn mindre sannsynlig (se kapittel 2.6). Konklusjon: Bruk av mekanisk-hydraulisk mudring i den indre delen av Sørevågen kan være aktuelt.

34 Avvanning Det er ofte både nødvendig og hensiktsmessig å avvanne sedimenter før deponering. Det eksisterer flere aktuelle metoder for avvanning og disse kan grovt deles inn i: Avvanningsanlegg (mekanisk sedimentasjon/avvanning) Avvanning med geotekstilposer (ved bruk av lekter) Avrenning via filter til sjø (strandkantdeponi) Muligheten til å avvanne mudrede sedimenter er en viktig problemstilling siden det kan være begrensninger i tilgjengelig areal for å utføre avvanningen. Mudrede sedimenter kan ha et vanninnhold på 10-95% avhengig av mudringsmetode. Mudring med grabb gir generelt lavere vanninnhold mens hydraulisk sugemudring gir et høyt vanninnhold. Når det mudres med grabb kan massene derfor oppbevares og avvannes lokalt på lekter, mens det med sugemudring er nødvendig med et større tilgjengelig landområde for avvanning. Sugemudret masse kan derimot transporteres i rørledninger til et tilgjengelig område for avvanning, men om metoden faktisk kan benyttes avhenger blant annet av dybdeforhold Disponeringsløsninger for mudrede masser Et grovt volum overslag for det grunne (0-20 m dyp) tiltaksområdet i Sørevågen tilsier at det kan være ca m³ masse som må fjernes ved en eventuell mudring. Sjøbunn dypere enn 20 m er vanskelig tilgjengelig for mekanisk mudring med grabb, men hydraulisk mudring er mulig. Det finnes flere ulike metoder for lokal deponering av masser i tillegg til deponering av forurensede masser i godkjente deponier (Figur 15). Figur 15. Ulike typer av deponier for mudrede masser (35). 1 Et grovt anslag basert på 57 dekar og gjennomsnittlig 50 cm forurensningsdyp.

35 35 Mudring, tildekking og deponering i godkjent deponi Deponering av de forurensede massene i et godkjent deponi, vil prinsipielt være en god løsning ved at sedimentene er fjernet fra sjøbunnen og lagres slik at de ikke medfører risiko for miljøet. Dersom massene er fjernet ved mudring vil det være nødvendig å avvanne sedimentene før de kan leveres siden sedimentene kan ha mellom 10-90% vanninnhold. Dette krever oftest tilgjengelig landområder og kan være krevende tids- og kostnadsmessig. Ved mudring vil det stort sett være nødvendig å tildekke etterpå for å nå miljømålene (jmf. Renere Trondheim havn). Kostnadsmessig for deponering opereres det med 500 kr/tonn eks. mva, noe som tilsvarer ca. 875 kr/m³ (1100 kr/m³ inkl mva) (36), og da er utgifter til transport og avvanning utelatt. Dette tilsvarer utgifter i størrelsesorden 18 millioner NOK inkl. mva. for deponering i godkjent deponi for masser fra Sørevågen 2. I tillegg kommer utgifter knyttet til selve mudringen, transport av masser og avvanning, og kostnader knyttet til tildekking av områdene etter mudring. Konklusjon: Mudring, tildekking og deponering i godkjent deponi ansees som godt miljømessig, men har høye kostnader. Lokalt strandkantdeponi i Sørevågen (fyllingsfront) En annet alternativ er å benytte hulrommet som ligger innenfor den eksisterende indre utfyllingen i Sørevågen som strandkantdeponi. Innenfor utfyllingen er det i dag et kaiområde med betongdekke som er ca. 15 m bred og 180 m langt. Med et antatt dyp på 5 m gir dette et deponivolum på ca m³. Med et tørrstoff innhold i sedimentene på gjennomsnittlig 55 % (1), tilsvarer mudringsmassene for indre del av Sørevågen ca m³ faste masser 3. Massene kan eventuelt stabiliserer eller solidifiseres på stedet, og senere dekkes til for å isolere sedimentene. Det kan dermed være mulig å bruke dette området som deponering av mudringsmasser lokalt, noe som gir positive økonomiske effekter på et tiltak. Siden de fysiske barrierene i stor grad allerede eksisterer, er det antakelig mindre tiltak som må til for å sikre mot utlekking før strandkantdeponiet eventuelt kunne tas i bruk. For etablering av mindre deponier er det skissert kr/m³ pluss kostnader knyttet til eventuelle bindemidler ( kr/m³) (37). For Sørevågen legges det til grunn at mye av strandkantdeponiet allerede er klart, og det kun trengs å etablere sandfilter og duk for å sikre området mot utlekking. Det antas kostnader på 100 kr/m³ i tillegg til eventuelle bindemidler. Totale kostnader for deponering uten bindemidler vil da være ca. 2,4-4,8 millioner kr for det indre området i Sørevågen, mens kostnader til bindemidler vil utgjøre 4-8 millioner kr. I tillegg kommer kostnader til selve mudringsarbeidet og tildekking (se over). For et liknende men større prosjekt utført ved Håkonsvern i Bergen, kom sluttkostnadene på 460 NOK/m² i I dette tilfellet ble det ikke utført tildekking etter mudring. 2 Beregnet på grunnlag av m³ løse sedimenter og 55 % tørrstoff innhold som gir m³ masse. 3 Fast masse innebærer at alt vannet er fjernet, men vanninnhold i sedimentene etter avvanning vil variere etter hvilken metode som er brukt. Her beregnes det at alt vann er fjernet.

36 36 Konklusjon: Basert på eksisterende muligheter for strandkantdeponi, kan mudring og deponering lokalt være en miljømessig og kostnadsmessig god løsning. Deponering i geotekstilposer Håndtering av de mudrede forurensede massene i geotekstilposer som deponeres i sjø har vært fremgangsmåten flere steder. I Norge er dette utført blant annet i Kristiansand og Sandefjord (16; 35). Geotekstilposer kan fylles på lekter og kan når de ferdig avvannet legges ut på dypt vann og senere sikres mot å bli ødelagt og utlekking ved at de dekkes til med sandige eller reaktive tildekkingsmasser. I Oslo havn ble mudrede sedimenter pumpet ned til et dypvannsdeponi og senere dekket til med rene sedimenter. I noen tilfeller hvor massene var grove ble massene fra Oslo havn sluppet direkte ned fra lekter, noe som har medført mye debatt, kritikk av prosjektet og rettsaker i ettertid. Sugemudret masse kan også avvannes direkte i geotekstilposer på i dypere nivåer på sjøbunnen og senere tildekkes slik at de isoleres fra omgivelsene. Dette er avhengig av at det er tilgjengelige områder ikke langt vekk fra tiltaksområdet, og at dette er en akseptabel løsning for myndigheter og allmennheten. Denne fremgangsmåten setter også krav til overvåking av deponeringsstedet. Kostnadsmessig kan dette være en gunstig metode (Tabell 4), men det er lite brukt metode i Norge og det medfører en større grad av usikkerhet. Konklusjon: Det antas at metoden er praktisk gjennomførbar, men at det er knyttet usikkerhet til om det er miljø-, kostnads- og omdømmemessig akseptabelt. 4.3 Isolering av forurensning -tildekking Tildekking er en permanent løsning med langtidseffekt. Tildekkingsmasser isolerer forurensning og reduserer transporten av miljøgifter ut av sedimentet og hindrer kontakt med bunnlevende organismer (38). Valg av tildekkingsmaterialer avhenger av strømforhold, behov for seilingsdyp og potensialet for erosjon. Reaktive materialer som f.eks. aktivt karbon har vist at de har gode egenskaper til å binde organiske miljøgifter med kun 1-2 cm tykke dekklag (39; 40), mens de mest vanlige dekkmaterialene har vært sand, grus og stein i større tykkelse. Eek et al. (2008) (38) målte en >99 % reduksjon i diffusjon av PCB og PAH ved bruk av et mineralsk tildekkingsmateriale på 10 cm tykkelse bestående av kalkstein og gneis. Ved byggeprosjekter i sjø kan det være aktuelt å legge på en geotekstilduk med tildekkingsmasser over for å unngå oppvirvling og spredning av forurensning når det skal peles eller spuntes. Tynnsjikttildekking (tildekking <15 cm tykkelse) er særlig velegnet i områder hvor det er avgjørende at seilingsdypet opprettholdes, men det kan være sårbart for erosjon dersom det er båttrafikk eller strøm i området. Filterduk har blitt benyttet for å holde opprinnelig sjøbunn adskilt fra tildekkingslag og i kombinasjon med sand/stein-masser for å forhindre erosjon. Det er også mulig å bruke

37 37 kombinasjoner av reaktive materialer og erosjonssikring (gabioner; nettingvolum fylt med stein i ulik kornstørrelser eller madrasser som består av reaktive materialer og grovere masser). Formålet med tildekking er at den skal hindre: Diffusjon av forurensning gjennom tildekkingen Partikulær transport av forurensning gjennom tildekkingslaget Oppvirvling av forurenset sediment og av tildekkingsmasse Kontakt med gravende organismer og spredning til næringskjeden Tildekkingsmassenes egnethet Tildekkingsmassenes egnethet må vurderes i forhold til mange forhold som er beskrevet i TA- 2143/2005 (14). I dette ligger det vurderinger av massenes permeabilitet, filteregenskaper, egenvekt, konsolideringsegenskaper mm. Det bør unngås at det bygges opp et for stort porevannstrykk i det forurensede sedimentlaget idet dette kan føre til at det dannes gassbobler under tildekkingslaget. Teoretisk bør tildekkingsmassene være >2 x 4 d15sediment (sikrer tilstrekkelig permeabilitet) og <5 x d85 sediment (hindrer utvasking av finstoff). For noen typer tynnsjikttildekking med reaktive materialer vil bioturbasjon bidra til å frakte de reaktive materialene dypere og dermed binde mer forurensning. Tester med bruk av aktivt kull i tynnsjikttildekking har vist at det kan ha negative effekter på bunnfauna (39). I tilfeller hvor en ikke benytter seg av reaktive materialer bør tildekkingslaget være så tykt at bunnlevende dyr ikke graver seg ned til det forurensede laget (>15 cm). Tildekkingsveilederen (TA-2143/2005) gir anbefalinger til stedspesifikke vurderinger med hensyn til egnethet av tildekkingsmaterialet. For Sørevågen varierer innholdet av silt (0,063-0,002 mm) fra 4-42 % i sedimentene, mens det resterende er sand og grovere masser (Figur 8). I følge veilederen bør tildekkingsmaterialet i Sørevågen da bestå av kornstørrelse d15 0,08-30 mm (middels sand til grov grus) til d15 0,012-0,5 mm (grov silt til middels sand) (Tabell 2). I praksis betyr det at en ikke bør dekke til massene med finere materiale enn det som allerede ligger på sjøbunnen. Et tildekkingsmateriale bestående av sand/grus vil fungere som en fysisk barriere og hindre bioturbasjon og opptak av miljøgifter i organismer. Tildekking kan føre til at noe porevann presses ut av sedimentene og dermed øke forurensning i vannmassene under tiltak. For tilfellet i Sørevågen hvor det ikke er grunnvann som trenger inn i sedimentene, vil utpressing av porevann kun være relatert til selve utleggingsprosessen. Dersom det legges på unødig store tykkelser av tildekkingsmaterialer kan en få unødvendig stor utpressing av forurenset porevann fra eksisterende sjøbunn. 4 dx sediment gir % av massen som har gått gjennom en sikt med en viss åpning. d 15sediment viser kornstørrelsen hvor 15 % av massen gikk gjennom sikten.

38 38 Tabell 2. Typiske kornstørrelser for aktuelle materialer i forbindelse med tildekking av forurenset sediment (Tabell 4 i TA-2143/2005). Strømmålinger og modellering av strømhastighet i Puddefjorden skisserer strømhastigheter på opptil 25 cm/s (se kapittel 2.2), men disse dataene er antakelig lite relevant for Sørevågen. I Sørevågen vil erosjon hovedsakelig skje som følge av propelloppvirvling, og medfører størst risiko for tildekkingsmassene. De store forskjellene i kornstørrelse i Sørevågen kommer antakelig av det har vært erosjon i sedimentene som følge av havneaktiviteter, eksempelvis propelloppvirvling eller tiltak ved kaiene. De groveste sedimentene er i overgangen mellom den indre vågen og Puddefjorden (Figur 8). Tildekkingsmaterialets barriereegenskaper og beregning av diffusjon av forurensning og nødvendig tildekkingsmektighet kan utføres i forbindelse med detaljprosjektering av tiltaket (14). Dimensjonering av total tykkelse og antall utleggingslag kan også gjøres samtidig med en vurdering av sedimentets bæreevne under detaljprosjekteringen. Massene må også ha dokumentasjon på at det har vært testet etter testprogram for masser til bruk i tildekking av forurensede sedimenter (TA-2143/2005) (14). I den nåværende situasjon er det lite småbåttrafikk i Sørevågen, men det legges til grunn at fremtidig arealbruk av området kan være til rekreasjon eller bading. Derfor anbefales det å være konservativ i valg av tildekkingsmateriale og tykkelse med hensyn til sikring mot diffusjon og erosjon. Ved tildekking på grunt vann (<15 m) kan det være en fordel å fordele massene kontrollert i ønsket mektighet ved å bruke en horisontal massefordeler. På dypere vann (>15 m) er det også mulig å bruke splittlekter, utpumpingsutstyr, eller fallbunnslekter. Disse metodene vil kunne bidra til mer oppvirvling av sedimentene og dårligere fordeling. Tildekking av reaktivt materiale med 2-3 cm tykkelse på dypt vann har vist seg effektivt (41; 40). Ofte vil 30 cm tildekking med sand være tilstrekkelig for å hindre utlekking og bioturbasjon (38).