Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Transkript

1 Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon Utvidet prosjektgruppe: Fylkesmannen & Fylkeskommunen i Rogaland Jevnlige møter: Utvidet prosjektgruppe og Miljødirektoratet Dialog med Mattilsynet Prosjektleder: Arnfinn Skadsheim, Miljøseksjonen

2 Arbeid og risikovurderinger etter Miljødirektoratets veiledere

3 Tilstandsklasser Klassifisering av sjøbunn for statusbeskrivelse Forgiftningseffekter, miljøkvalitetsstandarder, risikovurderinger av kjemikalier

4 Mye av forurensningen som bidrar mest til miljørisiko følger partikler til sjøbunnen. Analogi: Sjøbunnstopografien kan ses som et landskap med vannløp

5 Miljømål: En historisk utvikling Før: Miljømål for delområder i Stavanger ble laget av Fylkesmannen i Rogaland: Rapporter i 2004, 2006 Oppsummert i 2009 Nå styrer Norge etter EUs "Vanndirektiv", omarbeidet til norske forhold i "Vannforskriften" Utfordring: metoder & mål er under utvikling Hovedmålet: God kjemisk og økologisk tilstand i 2021

6 Grabbprøver av sjøbunn

7 Kjetil Moen Første interkommunale resipientundersøkelse vi bruker data fra.

8

9 I tillegg er en rekke lokale undersøkelser gjennomført. Alt bidrar til følgende hovedinntrykk:

10 Dusavika Prøvetakingen i 2011 viste at forurensningen i øvre 3-4 cm sediment fortsatt er mye lik de grabbprøvene "Moen" tok over 10 år tidligere. Byfjorden & vågene Inntrykket støttes av andre interkommunale resipientundersøkelse, (IRIS 2012) og de mer lokale undersøkelsene. Hillevågsvannet

11 ? Tilstandsklasse 4 og 5 med TBT = båtbunnstoff? = mangler data Generelt for Stavanger???

12 ?? Tilstandsklasse 4 og 5 utentbt Generelt for Stavanger???

13 Fig.11

14 cm ned i sedimentet Forurensningen er likt fordelt i øvre sedimentlag. Metode: XRF elementanalyser. Vertikale streker er naturlig bakgrunn. Tall nederst er fra vanlige våtkjemianalyser.

15 Områder med prøvetaking i sandfangkummer

16 Eidem & Ottesen: Byggvegger målt for metallinnhold i maling og fasadeflater vha håndholdt XRF

17 Eidem (2012) Mest miljøgifter i sandfangkummer i: Verftsområdene Oljebasen i Dusavika Kilder spredt rundt i byen Småbåthavnene Bidrag fra husrenovering og riving Prof. Ottesen (NGU/NTNU): Stavanger har dessuten mest PCB i murbygg i Norge Husvegg med mye bly i malingen

18

19 NGU områdeinndeling for jordprøver: ca prøver & flest i Stavanger Forurensningsbidrag ved diffus avrenning fra land til sjø Ann-Mari Pettersen; 2012

20 Pettersen 2012 (tungmetaller, ¼ av stedene PAH & PCB også) Generelt lavere miljøgiftkonsentrasjoner enn forventet ut fra tidligere undersøkelser, aktivitet og industri 55 av 508 prøver overskred tilstandsklasse II for en eller flere miljøgifter, 2 prøver var spesialavfall Bly, kobber og sink: Mest forurensning der folk har bodd lengst Arsen, kadmium, krom, kvikksølv og nikkel: Ikke så klar trend, men tegn til forurensning i byområdene For PAH og PCB: Ingen klare tendenser, få punkter og mange lave verdier

21 Pettersen 2012 forts. Fem mulige forurensningskilder og hvor tiltak bør prioriteres Båthavner og tilknyttet aktivitet ( bør måle TBT også) CCA impregnert tremateriale Industri Maling Ukontrollert forflytting av byjord Bør videreutvikle aktsomhetskart og for bedre regulering av flytting av byjord Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og PCB: Mest fra folks aktivitet Kadmium, krom og nikkel: Mest fra underliggende berggrunn Arsen: Fra både folk og berggrunn

22 Behov for oppfølging med mer detaljert modellering: Mer samarbeid mellom "havnen" & forurenset sjøbunn prosjektet

23 Kaiområder til store skip (Stavanger havn IKS)

24 Vågen: Propelloppvirvling kan rive opp forsøk på å lage dekke på sjøbunnen. Nytt finsediment som kommer til blåses ut av båtene grunnere enn et visst dyp.

25 Politisk 2015: Flytte cruiseskip lenger ut? Status: Er jo allerede blåst rent. Hva betyr på sikt nytt tilsig fra aktive landkilder og fra sjøstrømmer på sikt? Fra DNV 2011: Undersøkelser risiko- og Tiltaksvurdering av Vågen og Mekjarvika Supenderte partikler går til slutt til Pinå og Byfjorden.

26 Småbåthavner utgjør en utfordring. Forurenset sjøbunn og forurenset på tilstøtende landområder også (> 1000 båter her)

27 Fritidsbåter: Trenger bedre forskrifter og veiledere for avfall og vedlikehold på land og i sjø. Jobber med mer samlet kommunal plan. Kanskje > 200 båter her

28 Kanskje båter her

29

30 6 områder ble redusert til 4 etter dette arbeidet

31 Fra Cowi sitt arbeid i 2013 Må utføre ytterligere avklarende undersøkelser (trinn 3 risikovurdering) Påvist forurensning over tilstandsklasse III for èn eller flere parametere i alle områder. Risikovurderinger trinn 1 & 2 viser at flere parametere overskrider grenseverdier for økologisk risiko, human risiko og spredningsrisiko. Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT ga de høyeste overskridelsene. Overskridelser av grenseverdier i toksisitetstester. Ingen av områdene kan friskmeldes. Metylkvikksølvmengder like andre meget sterkt Hg forurensede steder. Mest metylkvikksølv i sedimentoverflaten. mest tilgjengelig for opptak i sjødyr. Mye svovel funnet. Det kan låse metaller i anoksisk sediment

32 Målet med arbeidet: Skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter i sjøbunnen utgjør en så stor miljørisiko at det offentlige kan avgjøre om det er behov for å gå videre med tiltak for å redusere miljørisikoen

33 Miljømål Det skal ikke pågå spredning til andre områder som medfører kostholdsråd eller hindrer oppheving av kostholdsråd. Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at det medfører kostholdsråd. Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt kunne bedres. Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke utgjøre en risiko for helse ved områdets arealbruk. Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke medføre konsentrasjoner i overflatevann over tilstandsklasse (TK) III for sjøvann. Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke være så høy at arter som naturlig skal finnes i området ikke kan leve der. Cowi (2015) konklusjon: Anbefaling om tiltak i alle 4 undersøkte delområder.

34 Feltarbeid Resultater: Miljøgiftene går fra sjøbunnen til vann, partikler og sjødyr. Resuspensjon fra båtaktivitet bidrar til omfordeling av forurensningen. Hva har vi så parallelt av aktive forurensningskilder på land? 18. Februar

35 Indre Bangarvågen PCB, og i mindre grad TBT, kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning. Kobber, sink, benso(ghi)perylen, PCB og TBT anses å utgjøre en økologisk risiko med hensyn på sedimentlevende organismer. Opptak av PCB og til dels kvikksølv i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på helse. Konklusjon: Tiltak anbefales

36 Indre Galeivågen Bly, kobber, kvikksølv, sink, PCB og TBT kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer Kobber, sink og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for vannlevende organismer. Opptak av bly, kvikksølv, PAH og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på human helse. Konklusjon: Tiltak anbefales

37 Ytre Galeivågen Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko. Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer. Bly, kobber, sink, PAH og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for vannlevende organismer. Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området utgjør en uakseptabel risiko for human helse. Konklusjon: Tiltak anbefales

38 Jadarholm Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko. Bly, kobber, kvikksølv, nikkel, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer. Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko for human helse. Konklusjon: Tiltak anbefales Tiltaksområder, prioritert rekkefølge: 1. Indre Galeivågen 2. Ytre Galeivågen 3. Jadarholm 4. Indre Bangarvågen

39 0,50 mg/kg (Distribusjon EU) 0,20 mg/kg (Gravide/ammende) 0,020 mg/kg (Vannforskriften) Det meste av totalen utgjøres av metylkvikksølv. Kostholdsråd til et multikulturelt & multietnisk samfunn? I lokalt meget stekt forurensede områder miljøgiftinnhold i fisk over grenseverdier. Litt lenger ut har Mattilsynet målt mindre miljøgiftinnhold i et større materiale.

40 0,50 mg/kg (Distribusjon EU) 0,020 mg/kg (Vannforskriften) Nær halvparten av hummerne nær eller over distribusjonsgrensen

41 PCB mg/kg våtvekt torsk lever x mer i lever enn i filet PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 IB_cod_liver YG_cod_liver J_cod_liver PCB mg/kg våtvekt torsk filet 0,009 0,008 0,007 0,006 0,005 0,004 0,003 0,002 0,001 0 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 IB_cod_filet Biota YG_cod_filet Biota J_cod_filet Biota

42 Veien videre for indre Bangarvågen, Galeivågen & Jadarholm Grundig gjennomgang av miljømål Etablere konkrete og realistiske tiltaksmål Avgrensende undersøkelser på bakgrunn av tiltaksmål Fjerne aktive forurensningskilder (land) Valg av tiltaksmetode (kost-nytte) Fremskaffe referansegrunnlag som tilgrensende renere sjøbunn, vannparametere som miljøgifter, suspendert stoff Miljøgiftbudsjett

43 Et eksempel Utslippsmengdene er sterkt avhengige av arealet med tette flater i resipienten Sentrumsområder, industri og eneboliger bidrar mest I sentrum: Slitasje- og forbrenningsprodukter fra veitrafikk Tiltak er beskrevet Beregninger gjort ut fra databasen StormTac Fra Stavanger: Det ble målt forurensningstilførsler i overvann som går til Indre Bangar- og Galeivågen. Gjenstår å klarlegge hvor omfattende forurensningskilde dette utgjør.