Eksponeringsvurdering
|
|
|
- Jøran Knutsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 25. april 2005: BIO 4530 Eksponeringsvurdering Modelleringsmetoder (Human toks) Generelt om inntaksberegninger Hvilke data er tilgjengelig? Data for stoffinnhold i mat Data for hvor mye vi spiser Beregningsmetode Eksempler Viktige ting å ta hensyn til Oppsummering Plan for timen Overvåking av inntak av fremmedstoffer Data for Data for konsum stoffinnhold Kildematvarer Matvarer som spises ofte og/eller i store mengder Kostberegningssystem Stoffinntak Matvarer som inneholder høye konsentrasjoner av det aktuelle fremmedstoffet Vurdering i forhold til referanseverdier (PTWI, ADI) HVA INNEHOLDER MATEN? HVA SPISER VI I NORGE? GRENSEVERDIER OPPLYSNINGER FRA PRODUSENTER (TILSETNINGSSTOFFER, AROMASTOFFER) ANALYSEDATA MATFORSYNINGSSTATISTIKK, DATA FRA FORBRUKSUNDERSØKELSER GJENNOMSNITT FOR BEFOLKNINGEN DATA FRA NASJONALE KOSTHOLDSUNDERSØKELSER NORKOST (VOKSNE) UNGKOST (BARN) SPEDKOST/SMÅBARNSKOST FISK- OG VILT UNDERSØKELSENE ANDRE KOSTHOLDSUNDERSØKELSE
2 NORKOST 1997 UNGKOST 2000 Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet Landsrepresentativ Alder år deltakere Matvarefrekvenser m/mengder Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet Landsrepresentativ Alder 4-, 9- og 13-åringer n=391 (4år), n=815 (9år), n=1005 (13år) 4-dager kostregistrering Beskriver det vanlige kostholdet Fisk- og viltundersøkelsen Folkehelsa og Mattilsynet, INNTAKSBEREGNINGER- TRINNVIS TILNÆRMINGSMÅTE Tre trinn: Landsrepresentativ (del A), kyst-og innlandsstrøk (del B), dybdeundersøkelse (del C) Del A og B, frekvensspørreskjema blant individer (60% repr. 55% deltok) 196 høykonsumenter i del B del C Blod- og urinprøve, hele kostholdet TRINN 1, ET GROVT ESTIMAT: DATA FOR KONSUM + MAX MENGDE I FLG. REGELVERK TRINN 2, BRUK AV MER DETALJERT DATA DATA FOR KONSUM + ANALYSERT INNHOLDT TRINN 3, BRUK AV MER DETALJERT DATA BRUK AV F EKS. MARKEDSDATA ESTIMERT INNTAK BASERT PÅ INDIVIDUELT KONSUM 1. FOR HVER MATVARE: HVER DELTAKERES KONSUM * INNHOLD 2. INNTAKET FRA HVER MATVARE SUMMERES FOR HVERT INDIVID 3. INNTAK / KROPPSVEKTEN ESTIMERT INNTAK BASERT PÅ INDIVIDUELT KONSUM (forts) Antall individer DISTRIBUSJON LAGES BASERT PÅ ALLE INDIVIDUELLE INNTAK Gjennomsnitt: 1,1 µg/kg bw/uke 95-persentil: 2,0 µg/kg bw/uke Inntak stoff X (mcg)/kg bw/uke
3 n PROBABILISTISK METODE Fordeling på analyseverdier mg/kg n g/dag Konsum av matvare EKSEMPEL 1: KADMIUM HVILKE MATVARER? KORNPRODUKTER (spesielt fra hvete) POTETER og ROTFRUKTER INNMAT (Fisk/kjøtt relativ lite, fra 0,1-2 µg Cd/100 g, men nyre fra reinsdyr fra µg Cd/100 g) SKALLDYR (ex. krabbe, 250g spiselig: Snitt 280 µg Cd, men kan inneholde betydelig høyere mengder) SKOGSOPP (variasjonen mellom typer) n Simuleringsresultat mg/dag (PTWI: ca 400 µg Cd person á 60 kg) Rimsopp Snitt 389 µg/l (n=13) ( µg/l) Steinsopp: 127 µg/l Traktkantarell: 91 µg/l Kantarell: 24 µg/l INNTAK AV KADMIUM DATA: FISK OG VILT A,B + NORKOST ANALYSEVERDIER (GJENNOMSNITT) A. Snitt: 1,4 µg/kg k.v./uke Høyt: 2,5µg/kg k.v./uke B, KYST. Snitt: 1.5µg/kg k.v./uke Høyt: 3.0µg/kg k.v./uke B, INNLAND. Snitt: 1.4 µg/kg k.v./uke Høyt 3,4µg/kg k.v./uke Snitt: Ca 20 % av PTWI Høyt: 36-49% av PTWI Andre faktorer som man bør ta hensyn til: Grad av absorpsjon varierer med ernæringsstatus: Lave jernlager økt absorpsjon Fertile kvinner en risikogruppe! Kalsium (andre næringsstoffer slik som kobber, sink?) Vitamin C? Andre kilder til eksponering? Røyking! 20 sigaretter/dag 3 µg minst 50% blir absorbert jfr. daglig inntak fra mat ca µg/kg k.v., hvorav 1-2µg blir absorbert Annen kilde: Luft
4 EKSEMPEL 2. AKRYLAMID AKTUELLE MATVARER: - POTETGULL - FRENCH FRIES/STEKTE POTETER - BRØD/KNEKKEBRØD/SMÅKAKER - KAFFE DATA FRA NORKOST MEN SIER IKKE NOE OM TILLAGINGSMÅTER I HJEMMET! AKRYLAMID GENOTOKSISK MANGLER ADI/PTWI (MODELLER: EKSPONERING 0,36 µg/kg k.v./dag KAN GI 30 NYE KREFTTILFELLE/ÅR - KONSERVATIVT ESTIMAT) EKSEMPEL 3. INNTAK AV BENZOSYRE AKTUELLE MATVARER: MANGE MATVARER SOM INNGÅR I NORSK KOSTHOLD RISIKOGRUPPER BARN/UNGDOM PGA BRUS-/SAFTDRIKKING + LAVERE KROPPSVEKT ENN VOKSNE RESULTATET FRA 1997: INNTAKET HOS 13-ÅRINGER DOBBELT SÅ HØYT SOM INNTAKET HOS VOKSNE GJENNOMSNITT: 1,8 MG/KG K.V./DAG 95-PERSENTILEN: 4,7 MG/KG K.V./DAG ADI: 5 MG/KG K.V./DAG EKSEMPEL 4. INNTAK AV KUNSTIGE SØTSTOFFER EXEMPEL 5. INNTAK AV BLY AKTUELLE MATVARER: ULIKE MERKER AV BRUS/SAFT BORDSØTNINGSMIDLER DESSERTER PASTILLER/DROPS Viktigste kilder Inntaket av bly via kostholdet lavt i forhold til PTWI, men ANALYSEDATA PÅ MERKENIVÅ SPESIAL UNDERSØKELSE PÅ KONSUM AV KUNSTIG SØTETE PRODUKTER RISIKOGRUPPER: DIABETIKER, BARN OG UNGE Grenseverdi for utlekking: 4 mg bly/liter Oppsummering Grenseverdi for utlekking: 4 mg bly/liter Men om en person drikker 1 liter/dag 400 mg/k.v./uke (70 kg) PTWI: 25 mg/k.v./uke NB! Utlandsk keramikk (tilfelle i Sverige importert keramikk med utlekking på 500mg/liter Kildematvarer? Grenseverdier for innhold? Analyseverdier? Data for konsum? Risikogrupper i befolkningen? Gjennomsnittlig og høyt inntak? (alle og konsumenter)
5 Oppsummering (forts.) Grenseverdier for inntak (ADI, TDI, PTWI)? Andre kilder for inntak enn mat? Andre ernæringsmessige hensyn å ta?
Risikovurdering av bly og kadmium i skjell
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil
Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg
Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg Vurdert og behandlet av: Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje, og
Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN
Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN
TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland
TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1 FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen
Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering
3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år
Hjortevilt og blyundersøkelsen
Hjortevilt og blyrisiko-undersøkelsen Hjortevilt og blyundersøkelsen Helle Margrete Meltzer Hamar 19. april 2012 Hjortevilt og blyrisiko-undersøkelsen Hvorfor være bekymret for bly? Bly kan forårsake Hjerne
Vurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 11. juli 2005 Vurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa SAMMENDRAG Mjøsa er
Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.
Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer ->
KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN
Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.
Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike
Helseskadelige metaller i miljøet:
BLY I HJORTEVILT Er det en helserisiko? Aase vigerust Mattilsynet avd salten Helseskadelige metaller i miljøet: * Bly * Kadmium * Kvikksølv Tungmetaller, grunnstoffer med egenvekt > 5g/cm3 De tre nevnte
70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold
Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse
Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse Fagtreff i vannforeningen 29.10.2012 Line Småstuen Haug, Folkehelseinstituttet ng/ml ng/ml PFOS PFAS i blod i Norge gjennom
RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi
Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner
Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
Kosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?
Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
Ernæring Ernæringsstatus
Hvert 4. barn i u-land sulter Vurdering av ernæringsstatus Matmangel og feilernæring er årsak til over halvparten av alle barnedødsfall i verden. Lite er skjedd siden 1990, heter det i UNICEFs rapport
Osteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI)
Osteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI) 1 Osteoporose En skjelettsykdom karakterisert av lav beinmasse og forringet
Vanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern
Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
ERN104 1 Samfunnsernæring Candidate 6203
Forside E K S A M E N Emnekode: ERN 104 Emnenavn: Samfunnsernæring Dato: 27. mai 2016 Varighet: 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle delene av oppgaven skal besvares. Oppgavene vektes
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
Norsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev
Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst
VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: 2015/107499 Dato: 18.01.2016 Org.nr: 985 399 077 Attn. Gro Angeltveit VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 På anmodning
Er det forskjell på hva barn spiser på hverdager og i helgen?
%DUQ nr. 2-3 2003:89-98, ISSN 0800-1669 2003 Norsk senter for barneforskning Er det forskjell på hva barn spiser på hverdager og i helgen? Lene Frost Andersen, Nina Øverby og Inger Therese L. Lillegaard
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor
Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
OVE SANNA POLYMERER BRUKEN AV POLYMERER TIL DRIKKEVANNSBEHANDLING NORSK VANNFORENING 18 MARS 2019
OVE SANNA POLYMERER BRUKEN AV POLYMERER TIL DRIKKEVANNSBEHANDLING NORSK VANNFORENING 18 MARS 2019 Hva menes med polymerer for rensing av drikkevann? Flokkulanter organiske/syntetiske produkter med meget
Utfordringer fra et forbrukerperspektiv
Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende
Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd
Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets
Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
Oppgave. Registrering i Mat på Data. 1. Åpne programmet ved å dobbeltklikke på ikon for Mat på Data 5.0.
Oppgave Kostregistrering Registrer det du spiser i løpet av en eller flere dager, bruk kostregistreringsskjemaet på siste side og fyll ut så godt du klarer. Alternativt kan du bruke skjemaet til å intervjue
Kommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
Utvalgte resultater fra 2007
Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i
SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET, AVDELING FOR ERNÆRING UNGKOST-2000. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8.
UNGKOST-2000 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge Nina C. Øverby 1 Lene Frost Andersen 1 1 Institutt for ernæringsforskning, UiO 1 FORORD Kunnskap om endringer i
Interaksjoner mellom mat og legemidler
Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100
Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100 17. februar 2017 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 På laboratoriekurs Under arbeidsfysiologikurset du deltok på tidligere i år registrerte du bl.a. forandringer i hjertesyklus
Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 12.05.05 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima SAMMENDRAG
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune
ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Postboks 8034 Postterminalen, 4068 Stavanger Tlf. 51 87 44 90 Fax. 51 87 43 81 www.smigruppen.no Org.nr. NO 992 152 265 Risikovurdering Slora, søndre del
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer
Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
EQ EVERYDAY det du trenger hver dag
It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin
Kjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks
Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
Systematisk ernæringsarbeid
Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende
Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.
Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
Storfekjøtt og melk bedre enn sitt rykte
Storfekjøtt og melk bedre enn sitt rykte Anna Haug November 2016 SVAR: JA DET ER DET!!! Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt, egg, melk Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold,
Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland
Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Forurenset jord? Hva trenger du for å finne ut om jord er forurenset? Når kan vi bruke
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver [email protected] Agenda Om Opplysningskontoret for
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no
TRYGG MAT Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no Hva er trygghet? Trygghet omfatter sikkerhet + tillit, dvs. har både en objektiv risikokomponent og en subjektiv: tillit til
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold
VKM Report 2016: 46 Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold Oppsummering fra VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2005 2015 Rapport fra Hovedkomiteen, Vitenskapskomiteen