Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7."

Transkript

1 Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017

2 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer -> NCD s WHO: Global status report on noncommunicable diseases 2014

3 Kosthold viktigste risikofaktor i Norge

4 Positive trender - frukt, grønnsaker HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016

5 Positive trender - brus med sukker HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016

6 KOSTHOLDSDATA & METODER 1. Matforsyningsstatistikk 1953/55 2. Forbruksundersøkelser privathusholdninger Norske Spisefakta, Ipsos MMI 1985/87-4. Kostholdsundersøkelser i landsrepresentative utvalg: - Sped- og Småbarnskost 1998/99 og 2006/07 - Ungkost 1993, 2000/01 og 2015/ Norkost 1993/94, 1997 og Overvåkningsundersøkelse - Helsevaner blant skoleelever (HEVAS/HBSC), 6. Forskningsstudier (tverrsnitt, longitudinelle, RCT)

7 Spørsmål 1. Hvor mye bidrar sosiale forskjeller i kosthold til sykdom/dødelighet? 2. Er det sosiale forskjeller i kosthold i ulike aldersgrupper? 3. Er sosiale forskjeller i kosthold stabile over tid?

8 HVOR MYE BIDRAR SOSIALE FORSKJELLER I KOSTHOLD TIL SYKDOM/DØDELIGHET?

9 Sosial ulikhet i spisevaner som kan bidra til sosial ulikhet i overvekt/fedme Giskes et al 2010

10 Socioekonomiska skillnader i matvanor i Sverige Rapport 9, 2016 Nästan alla studierna var tvärsnittsstudier och de flesta hade endast gjort univariata analyser av associationen. Ingen svensk studie har värderat vilken effekt skillnaderna i matvanor har på risk för sjukdom Externa bortfallet är stort i de flesta studierna och detta kan påverka tolkningen. Det finns en positiv association mellan hälsosamma matvanor och SES som kan bidra till att förklara skillnaderna i sjukdomsförekomst och dödlighet mellan olika socioekonomiska grupper

11 Utdanningsforskjeller i røyking antas å være en viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Strand, 2010; Strand, 2013; Mackenbach, 2008). Folkehelserapporten 2014

12 ER DET SOSIALE FORSKJELLER I KOSTHOLD I ULIKE ALDERSGRUPPER?

13 Amming og spedbarns kosthold 1-åringer 2013 Det var høyere andeler som ble fullammet og ammet med lenger utdanning hos barnets mor. Det var lavere andel som ble introdusert til fast føde før 4 måneders alder med utdanningslengde hos barnets mor.

14 Spedkost 6 og 12 mnd, Oppgir ikke noen av dataene i forhold til mors og/eller fars utdanningsnivå..

15 Småbarnskost (24 måneder), 2007

16 Ungkost 2016, Næringsstoffer, 4. og 8.klasse Inntaket av energi og de aller fleste næringsstoffer var høyere blant høyt utdannede. Prosentandel energi fra energigivende næringsstoffer var like. Fiberinntaket (g/mj) var signifikant høyere blant 4. klassinger som hadde minst en forelder med høy utdanning.

17 Ungkost 2016, Matvarer 4.klasse Gutter Jenter Kornvarer + 0 Grønnsaker (friske, frosne) + 0 Frukt, frisk + 0 Syltetøy + 0 Sjokolade/søtsaker + 0 Drikkevann + 0

18 Ungkost 2016, Matvarer 8.klasse Gutter Jenter Ekstra lettmelk + 0 Saft/brus lett - 0

19 HEVAS 2014

20 HEVAS: Frukt ( 5 dager/uke) 2009/2010 Samdal m.fl. 2012

21 HEVAS: Brus ( 5 dager/uke) 2009/2010 Samdal m.fl. 2012

22 Norkost 3 Matvarer, Menn Kvinner Kornvarer + + Grønnsaker + + Frukt, bær + + Juice, most + + Lettmelk - 0 Skummet melk + 0 Te + + Saft/brus - -

23 Norkost 3 Makronæringsstoffer, Menn Kvinner Energi 0 + Protein 0 + Fett enumettede flerutmettede 0 + Kostfiber + + Tilsatt sukker, E% 0 - Kostfiber, E% + +

24 Norkost 3 Mikronæringsstoffer, Menn Kvinner Tiamin 0 + Riboflavin 0 + B6 + + Folat + + Vitamin C + + Vitamin E 0 + Jern 0 + Magnesium + + Natrium 0 + Kalium 0 +

25 ER DE SOSIALE FORSKJELLENE I KOSTHOLD STABILE OVER TID?

26 Frukt/bær og grønnsaker daglig HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2014

27 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016

28 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Brus/saft med sukker og søtsaker/snacks (daglig)

29 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016

30 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016

31 HEVAS: Frukt (fem ganger i uka eller mer) / / / Lav Middels Høy

32 80 HEVAS: Grønnsaker (fem dager i uka eller mer) / / / Lav Middels Høy

33 HEVAS: Brus/saft (fem dager i uka eller mer) / / / Lav Middels Høy

34 Jenter, 11 år, 2007 Frukt og grønnsaker (ganger/dag) 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 <=12 år år > 16 år 0,4 0,2 0 Frukt Rå grønnsaker Kokte grønnsaker Bjelland m.fl. 2012

35 Jenter, 11 år, 2007 Inntak av sukkerrike drikker dl 3 2,5 2 1,5 1 0, år eller mindre Mellom 13 og 16 år Foreldres utdanning Mer enn 16 år Saft og brus med sukker, dl/ukedag Saft og brus med sukker, dl/helgedag Bjelland m.fl. 2012

36 Saft, dl/uke 7 Effekt på saft (dl/uke) etter 20 måneder Low (p = 0.02) Medium (p = 0.02) High (p = 0.71) Foreldres utdanningsnivå Control (n = 813) Intervention (n = 450) Bjelland m.fl. 2015

37 Oppsummering Det er sosiale forskjeller i både sunne og usunne spisevaner i ulike aldersgrupper i befolkningen, men mulig at sosial ulikhet varierer med kjønn gjennom livsløpet. Det har skjedd positive endringer i spisevaner i alle sosiale grupper over tid, men forskjellene mellom gruppene består. Metodiske begrensinger som det bør jobbes med: spisevaner måles med ulike målemetoder i ulike studier og over tid hovedsakelig utdanning som brukes for å undersøke sosial ulikhet i kosthold flere høyt utdannede som deltar i undersøkelsene at det ikke finnes/er rapportert på nasjonalt representative data for de yngste, de eldste og de ikke-etnisk norske.

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»

Detaljer

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a

Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter 12. februar

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Oppsummering/konklusjon

Oppsummering/konklusjon Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn.

I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. Forord I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. I denne rapporten presenteres resultater fra Spedkost 12 måneder 2007, samt en sammenligning

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn «HEIA - mat og aktivitet for god helse» Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn Folkehelsesenteret 29.10.14 Mona Bjelland Post doktor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Hensikten

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Norkost 1997. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999. Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2

Norkost 1997. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999. Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2 STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Norkost 1997 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999 Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2 1 Statens råd

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kosthold blant 2-åringer

Kosthold blant 2-åringer IS-1299 Rapport Kosthold blant 2-åringer Landsomfattende kostholdsundersøkelse - Småbarnskost Forord Den første nasjonale kostholdsundersøkelsen blant sped- og småbarn i Norge ble gjennomført i 1998-99.

Detaljer

UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015.

UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015. UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015. UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015 Lisa Brooke Hansen

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold 218 Rapport IS-2759 Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt

Detaljer

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016

UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016 UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016 UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016 Lisa Brooke Hansen Jannicke Borch Myhre Lene

Detaljer

Småbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn

Småbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn Småbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn Småbarnskost 2007 IS-1731 Heftets tittel: Småbarnskost 2 år landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn Utgitt:

Detaljer

Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende?

Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende? Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende? Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Disposisjon Anbefalinger

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680 Rapport IS-2680 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utgitt: 12/2017 Bestillingsnummer: IS-2680 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Modell for vurdering av berikningssaker revidert versjon

Modell for vurdering av berikningssaker revidert versjon Modell for vurdering av berikningssaker revidert versjon Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 25. februar 2009 INNLEDNING Faggruppen

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3 RAPPORT Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer Basert på matvarer spist i Norkost 3 Av Helene Astrup Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen Avdeling

Detaljer

Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land

Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land Undersøkelse i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania Gjennomført av Kantar TNS på vegne av Stiftelsen Opplysningskontoret

Detaljer

Modell for vurdering av berikningssaker

Modell for vurdering av berikningssaker Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Modell for vurdering av berikningssaker BAKGRUNN Mattilsynet mottar et

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 18.Mai 2015 Avd.direktør Henriette Øien Oppdraget til Hdir I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme

Detaljer

Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013

Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013 Rapport IS-2239 Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013 Publikasjonens tittel: Amming og spedbarns kosthold. Landsomfattende undersøkelse 2013 Utgitt: 11/2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008 IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 28 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 212 IS-236 2 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide

Detaljer

Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag?

Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Fagkonferanse, Høgskolen i Bergen 7. april 2016 Av: Katina Handeland, stipendiat Hva viser tidligere forskning om kostvaner til ungdom? Hvorfor er det

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 215 IS-2382 Utviklingen i norsk kosthold 215 Utgitt: 11/215 Bestillingsnummer: IS-2382 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7 St Olavs plass, 13 Oslo Besøksadresse:

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255 Publikasjonens tittel: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Utgitt: Januar 2015 Bestillingsnummer: IS 2255 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000

Detaljer

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2016 IS-2558

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2016 IS-2558 Rapport IS-2558 Utviklingen i norsk kosthold 216 Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove korn - produkter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

Et sunt kosthold for god helse

Et sunt kosthold for god helse Et sunt kosthold for god helse Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalt råd for ernæring www.fhi.no www.fhi.no Mettede, trans og flerumettede

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

Eksponeringsvurdering

Eksponeringsvurdering 25. april 2005: BIO 4530 Eksponeringsvurdering Modelleringsmetoder (Human toks) Generelt om inntaksberegninger Hvilke data er tilgjengelig? Data for stoffinnhold i mat Data for hvor mye vi spiser Beregningsmetode

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

ERN104 1 Samfunnsernæring Candidate 6203

ERN104 1 Samfunnsernæring Candidate 6203 Forside E K S A M E N Emnekode: ERN 104 Emnenavn: Samfunnsernæring Dato: 27. mai 2016 Varighet: 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle delene av oppgaven skal besvares. Oppgavene vektes

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET, AVDELING FOR ERNÆRING UNGKOST-2000. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8.

SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET, AVDELING FOR ERNÆRING UNGKOST-2000. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. UNGKOST-2000 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge Nina C. Øverby 1 Lene Frost Andersen 1 1 Institutt for ernæringsforskning, UiO 1 FORORD Kunnskap om endringer i

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

Oppfølging av overvektige gravide

Oppfølging av overvektige gravide Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 08: Supplerende analyser Innhold Introduksjon... Slik foregikk undersøkelsen... Deltakelse i 08... Datasett og manglende svar... Mat og drikke

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse

Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle barn Spedkost 2006 2007 IS-1535 Heftets tittel: Spedkost 6 måneder landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle

Detaljer

Møte i Folkehelsealliansen, 30. mars, 2017 Camilla Sandvik Børve, PhD, førsteamanuensis i ernæringsfysiologi, mat og helse ved Nord universitet (fra

Møte i Folkehelsealliansen, 30. mars, 2017 Camilla Sandvik Børve, PhD, førsteamanuensis i ernæringsfysiologi, mat og helse ved Nord universitet (fra * Møte i Folkehelsealliansen, 30. mars, 2017 Camilla Sandvik Børve, PhD, førsteamanuensis i ernæringsfysiologi, mat og helse ved Nord universitet (fra 1. april) * * 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021? BKLF Fagkonferanse 2017 Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021? Vibeke Bugge, Prosjektkoordinator Bedre kosthold 16. september 2017 Økt inntak av grove kornprodukter Hvorfor?

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Hvem står bak Heia-prosjektet?

Hvem står bak Heia-prosjektet? Hvem står bak Heia-prosjektet? HEIA-prosjektet er et forskningsprosjekt som er utviklet i samarbeid mellom Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Norges idrettshøgskole. Prosjektgruppen

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

5 om dagen. -hvilke? 5 om dagen. Hvor mye er 1 porsjon? Spiser vi 5 om dagen? Hvorfor 5 om dagen? Hvorfor 5 om dagen?

5 om dagen. -hvilke? 5 om dagen. Hvor mye er 1 porsjon? Spiser vi 5 om dagen? Hvorfor 5 om dagen? Hvorfor 5 om dagen? 5 om dagen 5 om dagen -hvilke? Klinisk ernæringsfysiolog Elin Sørli Glomnes = 5 epler? = 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker - 3 porsjoner grønnsaker daglig - 2 porsjoner frukt/bær daglig Newstart, februar

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer