Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.
|
|
- Hege Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017
2 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer -> NCD s WHO: Global status report on noncommunicable diseases 2014
3 Kosthold viktigste risikofaktor i Norge
4 Positive trender - frukt, grønnsaker HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016
5 Positive trender - brus med sukker HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016
6 KOSTHOLDSDATA & METODER 1. Matforsyningsstatistikk 1953/55 2. Forbruksundersøkelser privathusholdninger Norske Spisefakta, Ipsos MMI 1985/87-4. Kostholdsundersøkelser i landsrepresentative utvalg: - Sped- og Småbarnskost 1998/99 og 2006/07 - Ungkost 1993, 2000/01 og 2015/ Norkost 1993/94, 1997 og Overvåkningsundersøkelse - Helsevaner blant skoleelever (HEVAS/HBSC), 6. Forskningsstudier (tverrsnitt, longitudinelle, RCT)
7 Spørsmål 1. Hvor mye bidrar sosiale forskjeller i kosthold til sykdom/dødelighet? 2. Er det sosiale forskjeller i kosthold i ulike aldersgrupper? 3. Er sosiale forskjeller i kosthold stabile over tid?
8 HVOR MYE BIDRAR SOSIALE FORSKJELLER I KOSTHOLD TIL SYKDOM/DØDELIGHET?
9 Sosial ulikhet i spisevaner som kan bidra til sosial ulikhet i overvekt/fedme Giskes et al 2010
10 Socioekonomiska skillnader i matvanor i Sverige Rapport 9, 2016 Nästan alla studierna var tvärsnittsstudier och de flesta hade endast gjort univariata analyser av associationen. Ingen svensk studie har värderat vilken effekt skillnaderna i matvanor har på risk för sjukdom Externa bortfallet är stort i de flesta studierna och detta kan påverka tolkningen. Det finns en positiv association mellan hälsosamma matvanor och SES som kan bidra till att förklara skillnaderna i sjukdomsförekomst och dödlighet mellan olika socioekonomiska grupper
11 Utdanningsforskjeller i røyking antas å være en viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Strand, 2010; Strand, 2013; Mackenbach, 2008). Folkehelserapporten 2014
12 ER DET SOSIALE FORSKJELLER I KOSTHOLD I ULIKE ALDERSGRUPPER?
13 Amming og spedbarns kosthold 1-åringer 2013 Det var høyere andeler som ble fullammet og ammet med lenger utdanning hos barnets mor. Det var lavere andel som ble introdusert til fast føde før 4 måneders alder med utdanningslengde hos barnets mor.
14 Spedkost 6 og 12 mnd, Oppgir ikke noen av dataene i forhold til mors og/eller fars utdanningsnivå..
15 Småbarnskost (24 måneder), 2007
16 Ungkost 2016, Næringsstoffer, 4. og 8.klasse Inntaket av energi og de aller fleste næringsstoffer var høyere blant høyt utdannede. Prosentandel energi fra energigivende næringsstoffer var like. Fiberinntaket (g/mj) var signifikant høyere blant 4. klassinger som hadde minst en forelder med høy utdanning.
17 Ungkost 2016, Matvarer 4.klasse Gutter Jenter Kornvarer + 0 Grønnsaker (friske, frosne) + 0 Frukt, frisk + 0 Syltetøy + 0 Sjokolade/søtsaker + 0 Drikkevann + 0
18 Ungkost 2016, Matvarer 8.klasse Gutter Jenter Ekstra lettmelk + 0 Saft/brus lett - 0
19 HEVAS 2014
20 HEVAS: Frukt ( 5 dager/uke) 2009/2010 Samdal m.fl. 2012
21 HEVAS: Brus ( 5 dager/uke) 2009/2010 Samdal m.fl. 2012
22 Norkost 3 Matvarer, Menn Kvinner Kornvarer + + Grønnsaker + + Frukt, bær + + Juice, most + + Lettmelk - 0 Skummet melk + 0 Te + + Saft/brus - -
23 Norkost 3 Makronæringsstoffer, Menn Kvinner Energi 0 + Protein 0 + Fett enumettede flerutmettede 0 + Kostfiber + + Tilsatt sukker, E% 0 - Kostfiber, E% + +
24 Norkost 3 Mikronæringsstoffer, Menn Kvinner Tiamin 0 + Riboflavin 0 + B6 + + Folat + + Vitamin C + + Vitamin E 0 + Jern 0 + Magnesium + + Natrium 0 + Kalium 0 +
25 ER DE SOSIALE FORSKJELLENE I KOSTHOLD STABILE OVER TID?
26 Frukt/bær og grønnsaker daglig HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2014
27 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016
28 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Brus/saft med sukker og søtsaker/snacks (daglig)
29 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016
30 HDir: Utviklingen i norsk kosthold 2016
31 HEVAS: Frukt (fem ganger i uka eller mer) / / / Lav Middels Høy
32 80 HEVAS: Grønnsaker (fem dager i uka eller mer) / / / Lav Middels Høy
33 HEVAS: Brus/saft (fem dager i uka eller mer) / / / Lav Middels Høy
34 Jenter, 11 år, 2007 Frukt og grønnsaker (ganger/dag) 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 <=12 år år > 16 år 0,4 0,2 0 Frukt Rå grønnsaker Kokte grønnsaker Bjelland m.fl. 2012
35 Jenter, 11 år, 2007 Inntak av sukkerrike drikker dl 3 2,5 2 1,5 1 0, år eller mindre Mellom 13 og 16 år Foreldres utdanning Mer enn 16 år Saft og brus med sukker, dl/ukedag Saft og brus med sukker, dl/helgedag Bjelland m.fl. 2012
36 Saft, dl/uke 7 Effekt på saft (dl/uke) etter 20 måneder Low (p = 0.02) Medium (p = 0.02) High (p = 0.71) Foreldres utdanningsnivå Control (n = 813) Intervention (n = 450) Bjelland m.fl. 2015
37 Oppsummering Det er sosiale forskjeller i både sunne og usunne spisevaner i ulike aldersgrupper i befolkningen, men mulig at sosial ulikhet varierer med kjønn gjennom livsløpet. Det har skjedd positive endringer i spisevaner i alle sosiale grupper over tid, men forskjellene mellom gruppene består. Metodiske begrensinger som det bør jobbes med: spisevaner måles med ulike målemetoder i ulike studier og over tid hovedsakelig utdanning som brukes for å undersøke sosial ulikhet i kosthold flere høyt utdannede som deltar i undersøkelsene at det ikke finnes/er rapportert på nasjonalt representative data for de yngste, de eldste og de ikke-etnisk norske.
Utvalgte resultater fra 2007
Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i
Detaljer3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
DetaljerUngkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerCand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi
Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerKunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a
Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter 12. februar
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerOppsummering/konklusjon
Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerI 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn.
Forord I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. I denne rapporten presenteres resultater fra Spedkost 12 måneder 2007, samt en sammenligning
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerResultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn
«HEIA - mat og aktivitet for god helse» Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn Folkehelsesenteret 29.10.14 Mona Bjelland Post doktor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Hensikten
DetaljerJern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern
Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerHvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for
DetaljerJERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerNorkost 1997. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999. Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2
STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Norkost 1997 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999 Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2 1 Statens råd
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKosthold blant 2-åringer
IS-1299 Rapport Kosthold blant 2-åringer Landsomfattende kostholdsundersøkelse - Småbarnskost Forord Den første nasjonale kostholdsundersøkelsen blant sped- og småbarn i Norge ble gjennomført i 1998-99.
DetaljerUNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015.
UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015. UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015 Lisa Brooke Hansen
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerUtviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold 218 Rapport IS-2759 Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt
DetaljerIntensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner
DetaljerUNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016
UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016 UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016 Lisa Brooke Hansen Jannicke Borch Myhre Lene
DetaljerSmåbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn
Småbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn Småbarnskost 2007 IS-1731 Heftets tittel: Småbarnskost 2 år landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn Utgitt:
DetaljerBekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende?
Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende? Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Disposisjon Anbefalinger
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerRapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680
Rapport IS-2680 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utgitt: 12/2017 Bestillingsnummer: IS-2680 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerModell for vurdering av berikningssaker revidert versjon
Modell for vurdering av berikningssaker revidert versjon Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 25. februar 2009 INNLEDNING Faggruppen
DetaljerUttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.
Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
DetaljerOm effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3
RAPPORT Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer Basert på matvarer spist i Norkost 3 Av Helene Astrup Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen Avdeling
DetaljerForbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land
Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land Undersøkelse i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania Gjennomført av Kantar TNS på vegne av Stiftelsen Opplysningskontoret
DetaljerModell for vurdering av berikningssaker
Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Modell for vurdering av berikningssaker BAKGRUNN Mattilsynet mottar et
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerUten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak
Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerForebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme
Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 18.Mai 2015 Avd.direktør Henriette Øien Oppdraget til Hdir I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme
DetaljerAmming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013
Rapport IS-2239 Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013 Publikasjonens tittel: Amming og spedbarns kosthold. Landsomfattende undersøkelse 2013 Utgitt: 11/2014 Bestillingsnummer:
DetaljerIS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008
IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 28 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere
DetaljerErnæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom
Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne
DetaljerRapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036
Rapport Utviklingen i norsk kosthold 212 IS-236 2 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide
DetaljerHvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag?
Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Fagkonferanse, Høgskolen i Bergen 7. april 2016 Av: Katina Handeland, stipendiat Hva viser tidligere forskning om kostvaner til ungdom? Hvorfor er det
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerRapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382
Rapport Utviklingen i norsk kosthold 215 IS-2382 Utviklingen i norsk kosthold 215 Utgitt: 11/215 Bestillingsnummer: IS-2382 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7 St Olavs plass, 13 Oslo Besøksadresse:
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerFolkehelsemeldingen God helse- felles ansvar
Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerRapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255
Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255 Publikasjonens tittel: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Utgitt: Januar 2015 Bestillingsnummer: IS 2255 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000
DetaljerRapport Utviklingen i norsk kosthold 2016 IS-2558
Rapport IS-2558 Utviklingen i norsk kosthold 216 Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove korn - produkter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerHvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
DetaljerEt sunt kosthold for god helse
Et sunt kosthold for god helse Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalt råd for ernæring www.fhi.no www.fhi.no Mettede, trans og flerumettede
Detaljer6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner
6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerNy tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011
Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring
DetaljerMAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid
MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerEn satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
DetaljerEksponeringsvurdering
25. april 2005: BIO 4530 Eksponeringsvurdering Modelleringsmetoder (Human toks) Generelt om inntaksberegninger Hvilke data er tilgjengelig? Data for stoffinnhold i mat Data for hvor mye vi spiser Beregningsmetode
DetaljerHvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat
Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke
DetaljerERN104 1 Samfunnsernæring Candidate 6203
Forside E K S A M E N Emnekode: ERN 104 Emnenavn: Samfunnsernæring Dato: 27. mai 2016 Varighet: 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle delene av oppgaven skal besvares. Oppgavene vektes
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerSOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET, AVDELING FOR ERNÆRING UNGKOST-2000. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8.
UNGKOST-2000 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge Nina C. Øverby 1 Lene Frost Andersen 1 1 Institutt for ernæringsforskning, UiO 1 FORORD Kunnskap om endringer i
DetaljerSpising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
DetaljerOppfølging av overvektige gravide
Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning
DetaljerHva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser
Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 08: Supplerende analyser Innhold Introduksjon... Slik foregikk undersøkelsen... Deltakelse i 08... Datasett og manglende svar... Mat og drikke
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerSpedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse
Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle barn Spedkost 2006 2007 IS-1535 Heftets tittel: Spedkost 6 måneder landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle
DetaljerMøte i Folkehelsealliansen, 30. mars, 2017 Camilla Sandvik Børve, PhD, førsteamanuensis i ernæringsfysiologi, mat og helse ved Nord universitet (fra
* Møte i Folkehelsealliansen, 30. mars, 2017 Camilla Sandvik Børve, PhD, førsteamanuensis i ernæringsfysiologi, mat og helse ved Nord universitet (fra 1. april) * * 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerHvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?
BKLF Fagkonferanse 2017 Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021? Vibeke Bugge, Prosjektkoordinator Bedre kosthold 16. september 2017 Økt inntak av grove kornprodukter Hvorfor?
DetaljerMAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning
MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerHvem står bak Heia-prosjektet?
Hvem står bak Heia-prosjektet? HEIA-prosjektet er et forskningsprosjekt som er utviklet i samarbeid mellom Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Norges idrettshøgskole. Prosjektgruppen
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Detaljer5 om dagen. -hvilke? 5 om dagen. Hvor mye er 1 porsjon? Spiser vi 5 om dagen? Hvorfor 5 om dagen? Hvorfor 5 om dagen?
5 om dagen 5 om dagen -hvilke? Klinisk ernæringsfysiolog Elin Sørli Glomnes = 5 epler? = 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker - 3 porsjoner grønnsaker daglig - 2 porsjoner frukt/bær daglig Newstart, februar
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
Detaljer