Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Transkript

1 Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst og utvikling hos barn Ernæringsfysiolog ringsfysiolog Therese Knag forts. behandlingsmål Etablering av regelmessige spisevaner med sammensatt kosthold Spisemønster og matvaner skal ikke hemme sosial omgang og familieliv Slutte med slankekurer og dietter, samt overspising og renselse Konsultasjon Å etablere tillit er grunnlaget for å skape en arbeidsallianse. Kostveiledning av denne pasientgruppen er en tidkrevende prosess fordi følelsesmessige aspekter gjør r forandringer i forhold til mat- og vektbasert atferd veldig vanskelig. 1

2 Kostanamnese Det kan ta tid før f r pasienten er ærlig i forhold til hva som inntas og hvilke tanker og handlinger dette medfører. Det bør b r være v et tema hvordan det er for pasienten å blottlegge dette, - både matinntak og atferd. En grundig kostanamnese er viktig som ledd i å vurdere ernæringsstatus. ringsstatus. Kostanamnese Vær r oppmerksom på: p Måltidsrytme Matvarevalg Energiinntak Fettinntak Kalsium (melkeprodukter) Vitamin D (margarin, tran) Jerninntak (kjøtt) Karbohydrater Væskeinntak Tilskudd Aversjoner Myter Variasjoner Atferdsanamnese Kostveiledning Måter å spise påp Sprekker/overspising Renselse Faste Trening Diuretika Laksantia (Husk! Kunstig søtet s tyggegummi, brus, pastiller i større mengder kan være v en tømmingsmåte!) Motivere pasienten ved å gi informasjon og jobbe med å oppklare feiloppfatninger og ufarliggjøre re tabumat. Fettfobi Karbohydratfobi Normale porsjonsstørrelser rrelser Slankekurer Benskjørhet 2

3 Kostplan Første mål m l uansett diagnose: Regelmessige måltider, m minst 4 per dag. Multivitamin-/mineralpreparat, tran og evt. kalsium. Tran gir essensielle fettsyrer og fettl Tran gir essensielle fettsyrer og fettløselige vitaminer som vanskelig blir absorbert fra tarmen i en fettfattig kost. Bruk omtrentlige mengdeenheter, f. eks. antall skiver, en eggestor potet, et glass Anorexia nervosa Første trinn: GåG inn for å stabilisere tilstanden uten å fokusere påp vektøkning kning i utgangspunktet. Ta utgangspunkt i en kostplan som tilfører den energimengden som trengs for å opprettholde den vekten personen har nå, n, men med en normal forbrenning. Deretter gradvis opptrapping av energiinntaket. Ved redusert matinntak.. Reduseres forbrenningen (kroppen er påp sparebluss!) Ved normalisering av matinntaket tar det tid før f forbrenningen øker til et normalt nivå. Det kan føre f til at vekten går g r midlertidig opp (opptil et par kg) før f r forbrenningen øker og vekten går g r ned igjen og stabiliseres påp et lavere nivå. Dette er det viktig å informere om påp forhånd da det kan oppleves som svært skremmende for pasienten. Når r vekten er svært lav.. Kan det være v svært energikrevende, og ta tid å øke vekten. Energien går g r først f til å gjenopprette normal funksjon av indre organer og til normalisering av kroppstemperatur, - deretter til vektøkning. kning. Noen pasienter kan bli sås hypermetabole at de innledningsvis går g ned i vekt,, selv om matinntaket er økt! 3

4 Bulimia nervosa Viktig å innarbeide regelmessige måltider, m minst 4 per dag. Hvis dette lykkes, blir ofte trangen til å overspise mindre. Det samme gjelder ved overspising uten oppkast. Hvordan beregne en pasients energibehov? Harris-Benedicts formel for beregning av basalt energibehov: Menn: BMR = 66,5 + 13,7W + 5,0H 6,8A Kvinner: BMR = 655,1 + 9,6W + 1,7H 4,7 A Bør r legge til ca. 10 % for undervektige! BMR = Basalomsetning i kcal, W=vekt i kg, H=høyde i cm, A=alder i år Ganges med aktivitetsfaktor, PAL: Sengeliggende: 1.1 Oppegående: ende: 1.3 Stillesittende arbeide: 1.4 Lett arb., ingen fys. akt. påp fritiden: 1.6 Middels tungt arb., dagl.. fys. akt. påp fritiden: 1.8 Tungt kroppsarbeid/mye høy h y fys. akt. påp fritiden: Betydelig grad av sport eller annen hard fys. akt. påp fritiden: Beregne energibehov, - eksempel Kvinne, 25 år, 40 kg, 165 cm, lett arbeide, ingen fys. akt. påp fritiden BMR = 655,1 + 9,6 W + 1,7 H 4,7 A = 655,1 + (9,6x40) + (1,7x165) (4,7x25) = 655, ,5-117,5 = 1202,1 1202,1 x PAL 1,6 = 1923 kcal Undervektig (+ 10 %): kcal Hvordan får f r vi nok næringsstoffer? n 1 porsjon middag etter tallerkenmodellen (med poteter) 2-33 porsjoner frukt 1-22 porsjoner grønnsaker 2 glass melk/yoghurt 6 brødskiver med variert pålegg Tran Gir 1600 kcal og er et minimumskrav 4

5 Kostlister 1000 kcal Byttelister og oversikter over energiinnhold i matvarer Alternativ til brødskiver Påleggsporsjoner Normalporsjon middag, kcal Dessertporsjoner Energiinnhold i diverse matvarer Mat påp data Internettbasert kaloriberegningsprogram Allergier og intoleranser % av befolkningen har symptomer/plager som de selv mener har sammenheng med noe de spiser. Påvist forekomst av unormale reaksjoner påp mat: 1-22 % i en normalbefolkning når n r man ser bort fra pollenrelaterte matreaksjoner 5 % av alle voksne har reaksjoner påp mat i forbindelse med pollenallergi 5 % av barn mellom 0-30 år r har matreaksjoner Vanlige selvrapporterte, ikke- diagnostiserte matreaksjoner Melk, men Biola går r greit.. Hvete, men spelt går g r greit.. Og noen reagerer påp sukker.. 5

6 Pause.? 6