Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Transkript

1 Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

2 Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø

3 Bodø

4 Stikkord dreier det seg primært om mat? er vi flinke til gjenkjenne symptomer? begrepsopprydning Bodø

5 De viktigste spiseforstyrrelser ved diabetes Anorexia nervosa Bulimia nervosa Overspisingslidelse Underdosering av insulin Bodø

6 De viktigste spiseforstyrrelser ved diabetes Anorexia nervosa Bulimia nervosa Overspisingslidelse Underdosering av insulin Bodø

7 Anorexia nervosa Avmagring: BMI < 17,5. For barn og unge før pubertet gjelder andre verdier Frykt for å legge på seg Føler seg tykk Fravær av tre påfølgende menstruasjoner Bodø

8 Bulimia nervosa Opptatt av vekt og utseende Overspising minst to ganger per uke siste 3 måneder Tap av kontroll av matinntaket ved overspising Renselse : oppkast, vanndrivende, avføringstabletter, trening eller insulinseponering Bodø

9 Underdosering av insulin (insulinseponering, insulin purging) Underdoserer eller unnlater å sette insulin for å slanke seg Høyt blodsukker gir nedsatt appetitt, tap av sukker i urinen og væsketap Bodø

10 Gevinst ved underdosering taper kalorier (glukose) i urinen endrer metabolismen (økt nedbrytning av fett) taper væske redusert appetitt Bodø

11 Hva hvis man setter nok insulin? (etter en periode med underdosering) væskeopphopning som kan vare i flere uker bl.a. p.g.a. forbigående økt Na-retensjon Bodø

12 Overspisingslidelse Overspising med følelse av tap av kontroll med inntaket av mat, kaster ikke opp eller gjør andre handlinger for å unngå vektøkning. Bodø

13 Forekomst av spiseforstyrrelser ved diabetes 10 % 15% M.a.o. Tvangsspising og insulinunderdosering Subklinisk spiseforstyrrelse (anstrengt forhold til mat) ca 1 av 4 har en spiseforstyrrelse % av tenåringsjenter angir at de av og til overspiser 15 % jenter før tenårene angir slanking, binge-eating, insulinseponering, intens fysisk aktivitet Bodø

14 Hva med diabetes og vekt? Jenter (18 20 år) med diabetes 7 kg > jenter uten diabetes Gutter Ingen dokumentert relativ vektøkning Bodø

15 Pubertet Overvekt Insulinbehov Høy HbA1c Insulinresistens **Mat** Bodø

16 CNS m.m. Neuropeptider Corticoreleasing hormone (CRH) Opioider Neuropeptid- Y (NPY) Peptid YY Vasopressin Oxytocin Leptin Serotonin, dopamin, noradrenalin Bodø

17 Hvordan forebygge og forhindre overvekt uten å skape spiseforstyrrelser? Ikke veie ved (hver) kontroll? Skille mellom vektreduksjon på medisinsk indikasjon og et subjektive ønske om lavere vekt Ikke anbefale slankekurer Hvis slanking : ikke raskt vekttap!! (jo-joslanking) Betydningen av fysisk aktivitet Bodø

18 Hva kan spiseforstyrrelsene føre til? Dårlig blodsukkerregulering (høy HbA1c) Tidlig innsettende senkomplikasjoner (nevropati + retinopati) Hypoglykemisk unawareness Bodø

19 Forebygging av spiseforstyrrelser (nyoppdaget diabetes) Fra første stund få pasienten og foreldrene til å se den klare sammenhengen det er mellom inntak av mat, fysisk aktivitet og insulin Beholde et naturlig forhold til mat! Vi må erkjenne at diabetesen kun er en mindre del av hverdagen Bodø

20 .likevel. 35 % av unge jenter underdoserer insulin i perioder

21 Den gode hjelper? konfronterer, dirigerer, advarer, viser bekymring, tilråder den som skal hjelpes eller reformulere, støtte, vise omsorg. Den som får hjelp skal ha kontrollen Bodø

22 Best utgangspunkt for forandring: Reformulere, støtte, vise omsorg. Den som får hjelp skal ha kontrollen Bodø

23 Kost Kunnskap! Bodø

24 . hva bør vi se etter? høy HbA1c hyppige ketoacidoser (syreforgiftning) foreldre nektes å se på injeksjoner innrømmelse av å droppe enkelte eller flere insulindoser for å gå ned i vekt. Bodø

25 tegn på problematisk forhold til kropp og mat: innrømmer slanking og episoder med storspising nekter å veie seg i andres påsyn blir engstelige eller skremt ved snakk om veiing hyppige klager over vekt og figur tegn på at de er misfornøyd med egen kropp opptatthet av kost (lavt fett- og kaloriinnhold) stort karbohydratinntak uten samtidig bruk av insulin Bodø

26 familieforhold: familie konflikter, dårlig samhold og struktur mors opptatthet av vekt og figur Bodø

27 andre tegn: dårlig fremmøte på poliklinikken hyppige innleggelser utbredt non-compliance tegn på senkomplikasjoner tidligere enn forventet røyking og annet misbruk Bodø

28 Hvor alvorlig er situasjonen? Hva kan teamet gjøre selv? Hvem bør henvises videre? Høy HbA1c er spiseforstyrrelse inntil det motsatte er bevist! Bodø

29 Hva kan et dia-team gjøre? relasjonsbygging skap tillit vis respekt vær åpen (ikke gå rundt grøten) ikke stille for store krav til en pasient i faresonen Bodø

30 .forts.. hva kan dia-teamet gjøre? diskuter alternativer: trekke inn familie samtalegrupper hva er et realistisk måltidsopplegg? er insulinpumpe et alternativ? skal antall injeksjoner/blodsukkermålinger for en periode reduseres (ikke insulinmengden)? Bodø

31 Hva når dia-teamet ikke er nok? Ved klart definerte spiseforstyrrelser må pasienten henvises til kompetent hold, ideelt sett et tverrfaglig team bestående av psykolog/psykiater og ernæringsfysiolog som alle har kunnskap om diabetes. Bodø

32 Prognosen?

33 Compliance og ulik virkelighetsoppfatning Bodø

34 Bodø

35 Bodø