Normalt forhold til mat

Transkript

1 Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse Holde normal og stabil vekt

2 spiseforstyrrelse Starter nesten alltid med slanking. Oppleves positivt i starten. Gode tilbakemeldinger Etter hvert fast i negative mønster Opprettholdende faktorer

3 Opprettholdende faktorer Fortsatt slanking: påvirker også psykisk tilstand som depresjon, gir overopptatthet av mat, slitenhet, dårlig søvn, sprekk med overspising. Begrenset matvareutvalg: Sprekk med overspising, vanskelig å spise i sosiale sammenheng Hyppig veiing: Fokus på vekt øker kroppsmisnøye. Vekten kan styre dagen. Kroppssjekking Øker kroppsmisnøye Blogger, nettsider, blader mm

4 KOSTVEILEDNING Målsetting: Hjelpe personen å normalisere sitt spisemønster, adferd og oppfattelse om mat, vekt, og fysisk aktivitet Lære seg stole på kroppens fysiologiske signaler om sult og metthet Matglede. Kunne nyte mat.

5 Informasjon/opplæring om: Hva skjer ved vekttap og sult Hva skjer ved ulike former for renselse, oppkast, bruk av avføringsmidler Hva trenger vi av energi, næringsstoffer og væske Hva er normalt å spise Mat og fysisk aktivitet Myter om mat

6

7 Fett Karbohydrater, fiber, jern,sporstoffer og vit B Fett, karbohydrat, protein, kalsium og fettløselige vitaminer Protein, fett og fettløselige vitaminer og jern Ikke-fettløselige vitaminer, mineraler, salter, væske, karbohydrater, antioksidanter, litt proteiner og litt fett

8 Energibehov Basal energiomsetning BMR,bestemmes av kjønn, alder, kroppsvekt ( kcal) Totalt energibehov er basal energiomsetning + energiomsetning ved aktivitet Ved lav aktivitet : BMR x 1.4 =ca kcal Ved høy aktivitet: BMR x = ca kcal

9 Frokost, lunsj eller kveldsmåltid

10 Frokost, lunsj eller kveldsmåltid

11 Lunsjmåltid

12 Middagsmåltid

13 Middagsmåltid

14 Kostveiledning Anoreksi Kartlegging: Mat og aktivitet Tilskudd av vitaminer, mineraler, omega 3 fettsyrer, kalsium ( 1000 mg) Gradvis øking av matinntak Innføre flere matvarer Redusere bruk av light brus, pastiller, tyggegummi Tilpasset aktivitet Oppfølging med vekt (slutte veie seg hjemme) Oppfølging hos legen blodprøver, puls, BT,EKG

15 Vekt Anbefalt vektoppgang som er gjennomfør bar poliklinisk til 05 kg per uke. Tilsvarer ca 250 til 500 kcal ekstra hver dag. Eks. fra 1 Go`morgen yoghurt til en middagsporsjon

16 Pasient eks. Jente med AN. Innlagt flere ganger. Lavest vekt, BMI 14. Ved innkomst her mai 2011 BMI 17. Kostliste på ca 1500 kcal. Brød, kornblanding, yoghurt, frukt, næringsdrikker. Ikke varm mat. Veide all mat. Spiste alene. Veide seg daglig. Følte seg stor og ønsket å gå ned i vekt.

17 Pasient eks. Gradvis øking av kostlisten med ca 200 kcal til 2500 kcal. Hadde en kort periode med overspising uten oppkast. Normalisert. Begynte i måltidsrettet terapi med fokus på middagsmat. Var i starten vegetarianer. Kom med forslag på hva hun ville prøve. Laget liste på middagsforslag. Spiser nå kjøtt og fisk. Spiser sammen med andre også på restaurant. Fortsatt vanskelig is, dessert, søtsaker. Vekten nå BMI 22. Stabil vekt. Reduserte gradvis på veiing til 1 gang pr måned. Mer avslappet i forhold til vekt. Begynt å trene for glede. Prøvde mange ulike aktiviteter

18 Kostbehandling bulimi Matdagbok, med tanker, følelser Finne motivasjon, sette opp mål Bevisstgjøring av hvor, hvordan man spiser Regelmessige måltider, spise etter klokken Normale mengder mat: tallerkenmodel, kostliste ( før man klarer å slutte overspise) Introdusere flere matvarer, bort med ja og nei mat Trening for glede, helse

19 EDNOS Mange har vekslende perioder med restriktivt inntak og perioder med overspising med eller uten renselse. Overtrening eller ikke trening.trening i restriktive perioder. Ikke trening i overspisingsperioder vanlig. Kan variere fra dag til dag eller over lengre perioder.

20 Normalt forhold til mat Hva er det?

21 Vége